Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om lov om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

Departementet foreslår at det innføres en hovedregel om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, flyktningstatus eller opphold gjennom regelverket om familieinnvandring, må ha fire års arbeid eller utdanning i Norge for at det skal kunne innvilges familieetablering. Formålet er å redusere ankomsten av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, og å virke som et incentiv til å ta arbeid og utdanning.

Forslaget er en oppfølging av at Regjeringen 3. september 2008 fremmet 13 tiltak for å stramme inn asylpolitikken. Bakgrunnen var at Norge, ved siden av Nederland, på det tidspunktet hadde hatt den største økningen av asylankomster i Europa i 2008. Det var per september 2008 kommet mer enn dobbelt så mange asylsøkere som på samme tid i 2007. 60 pst. av søkerne fikk avslag. En av forklaringene på de høye ankomsttallene, er utviklingen i asylsøkernes hjemland. En annen forklaring som synes å ha stor betydning for fordelingen av asylsøkere mellom ulike europeiske land, er hvordan norsk asylpolitikk oppfattes utad.

Tiltaket er av en slik art at det må sendes på alminnelig høring og gjennomføres ved lov. Når det gjelder familieetablering, ble et lignende forslag sendt på høring 12. oktober 2006. Departementet anser derfor at det ikke er behov for å sende denne delen av forslaget på høring på nytt. Forslaget om familieetablering fremmes derfor i herværende proposisjon på bakgrunn av høringen fra 2006. Når det gjelder forslaget om familiegjenforening, vil dette sendes på høring og deretter fremmes for Stortinget i et eget lovforslag på et senere tidspunkt.

Forslaget i proposisjonen bygger på forslag nr. 3 i høringsbrevet av 12. oktober 2006 (heretter: 2006-forslaget), men kriteriene er mindre skjønnspreget og mer forutsigbare, samt enklere å praktisere og kontrollere. Det er videre foretatt noen endringer som følge av at formålet med forslaget er endret (herværende forslag er ikke begrunnet med bekjempelse av tvangsekteskap). Endringene innebærer hovedsakelig oppmykninger av 2006-forslaget:

• målgruppen snevres inn fra å gjelde alle referansepersoner til bare å gjelde referansepersoner med opphold på visse grunnlag

• beregningen av fireårsperioden er mer fleksibel (det stilles ikke krav om at arbeidet/utdanningen må ha pågått sammenhengende og umiddelbart før søknaden om familieetablering behandles).

På den annen side, vil herværende forslag også innebære noen innstramninger for de som faller innenfor målgruppen, sammenlignet med 2006-forslaget:

• vilkåret oppheves ikke ved 26–28-års alder, slik 2006-forslaget la opp til

• vilkåret vil også omfatte familieetablering med barn, mens 2006-forslaget bare omfattet familieetablering med ektefelle eller samboer.

Fireårskravet vil som regel bare få betydning i forhold til barn, når en herboende utenlandsk mann får barn med en utenlandsk kvinne som ikke er bosatt i Norge, etter at han ankom Norge.

Endringene er utdypet nærmere i proposisjonen.

Kravet om fire års arbeid/utdanning vil komme i tillegg til underholdskravet. Når fireårskravet er oppfylt, må altså også underholdskravet oppfylles før familieetablering kan innvilges. Når det skjerpede underholdskravet trer i kraft, vil dette blant annet innebære at referansepersonen må ha hatt en årsinntekt på kr 215 000 det siste året, samt kunne sannsynliggjøre å ha en slik inntekt også fremover i tid (som regel i ett år). Referansepersonen kan heller ikke ha mottatt sosialhjelp det siste året.