Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til Helse- og omsorgsdepartementets forslag om endring i abortloven, og støtter forslaget om at avslag på søknad om svangerskapsavbrudd etter abortloven § 7, dvs. der inngrepet foretas etter utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal behandles av én sentral klagenemnd i stedet for fem regionale nemnder som i dag.

Komiteen viser til Helsetilsynets "Oppsummeringsrapport fra tilsyn med abortnemnder i 2004". Der var konklusjonen at det verken i primærnemndene eller i de regionale klagenemndene ble avdekket avvik fra gjeldende regelverk. Imidlertid var det funn som tydet på forskjellsbehandling mellom nemndene som kunne svekke den abortsøkendes rettssikkerhet. Daværende Sosial- og helsedirektoratet foreslo i februar 2006 at det skulle etableres en sentral klagenemnd.

Komiteen fremholder at det ved begjæring om svangerskapsavbrudd etter tolvte svangerskapsuke er en primærnemnd sammensatt av to leger som fatter vedtak om abortinngrep kan foretas. Ved eventuelt avslag i primærnemnda skal saken automatisk oversendes fylkesmannen som i samråd med kvinnen skal legge saken frem for en annen nemnd (klagenemnda) til ny vurdering, med mindre kvinnen trekker begjæringen tilbake.

Komiteen mener det er essensielt at kvinnens rettssikkerhet ivaretas på en best mulig måte i disse sakene, og at det skjer en likebehandling av abortbegjæringene. Helsetilsynets rapport tilsier at det er behov for tiltak/endringer i dagens lovverk, og komiteen er tilfreds med at departementet nå legger frem forslag til endringer for å sikre dette på en bedre måte enn i dag. Komiteen er enig med departementet i at en sentral klagenemnd vil være bedre egnet til å ivareta kravet om likebehandling og rettssikkerhet.

Komiteen støtter at antall medlemmer i nemnda utvides fra tre til fem medlemmer for å oppnå at nemnda har den brede kompetansen som anbefales av flere høringsinstanser.

Departementet har foreslått at det bør være minst to leger og én jurist i nemnda, og at det vil være særlig aktuelt med kompetanse på det sosialfaglige felt og på psykisk helse. Videre har departementet ment at det bør søkes å oppnå et kvinneflertall blant medlemmene, og komiteen sier seg enig i disse vurderingene.

Departementet har påpekt at saksdokumentene bør oversendes fra primærnemnda til klagenemnda umiddelbart etter avgjørelsen i primærnemnda og ikke etter tre dager slik som i dag. Komiteen mener dette er en hensiktsmessig presisering. Komiteen viser til at disse forslagene ikke medfører noen endring i kvinnens mulighet til å trekke sin begjæring, og fremholder at kvinnen alltid skal ha mulighet til å trekke sin begjæring tilbake – uavhengig av hvor langt i søknadsprosessen saken har kommet. Komiteen mener de endringer som ligger i dette lovforslaget, vil føre til bedre likebehandling og økt ivaretakelse av menneskeverdet i behandlingen av mennesker som befinner seg i en ytterst vanskelig situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at man har en lik praksis i behandlingen av søknader om abort. Disse medlemmer stiller seg derfor i utgangspunktet positiv til de endringer som foreslås i proposisjonen. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at en utvidelse av klagenemnda, bestående av ett eller flere medlemmer med sosialfaglig kompetanse, ikke må medføre en liberalisering av praksisen knyttet til innvilgelse av abort. Det er viktig at det bare gis adgang til abort i spesielle tilfeller, og at abort ikke blir benyttet som et prevensjonsmiddel.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskeretter. Kristelig Folkeparti gikk i sin tid imot gjeldende abortlov og mener fortsatt at loven ikke ivaretar det ufødte barnets rett til liv.

Dette medlem viser til at det foreliggende forslag til endring av loven gjelder hvorvidt kvinner som søker om abort sent i svangerskapet, skal få en lik vurdering av søknaden sin, uavhengig av hvor hun bor i landet. Gitt dagens lovgivning finner dette medlem å kunne støtte en slik likebehandling.

Dette medlem vil understreke at opprettelse av én nemnd ikke må medføre en liberalisering av praksisen knyttet til innvilgelse av abort.