Departementet er enig med utvalget i at det er behov for å forbedre
og skjerpe reglene om oppfølging av ulovligheter, og følger i all
hovedsak utvalgets forslag. Reglene må innrettes slik at de gir
en mest mulig effektiv ulovlighetsoppfølging samtidig som rettssikkerheten
ivaretas.
Departementet foreslår å videreføre utvalgets forslag om å lovfeste
en plikt til å følge opp ulovlige forhold, jf. også forslaget om
en tilsvarende plikt til å føre tilsyn. En slik plikt vil komme
i tillegg til en alminnelig plikt til å påse at plan- og bygningsloven overholdes
i kommunen, som foreslås videreført fra gjeldende lov § 10-1. For
de tilfellene der kommunen likevel ikke følger opp ulovligheter,
skal sentrale plan- og bygningsmyndigheter etter lovens kapittel 32
kunne gå inn og forfølge ulovligheter. Dette bør i første rekke
skje der kommunen viser manglende vilje til selv å følge opp forholdene.
Sentrale myndigheter bør imidlertid først og fremst sette i verk
tiltak som setter kommunene bedre i stand til å følge opp ulovligheter,
for eksempel ved å opprette støttefunksjoner, utgi veiledningsmateriale
eller liknende. Departementet foreslår at kommunen får anledning
til å unnlate å forfølge overtredelser av mindre betydning.
Det foreslås at det åpnes for bruk av ett felles forhåndsvarsel
til den ansvarlige for pålegg, forelegg eller tvangsmulkt. Etter
forslaget skal det i varselet gis en frist som ikke skal være kortere
enn tre uker til å rette det ulovlige forholdet, før varselet eventuelt
følges opp med pålegg om retting og forelegg eller tvangsmulkt,
samt overtredelsesgebyr.
Utvalgets forslag om å innføre en anledning for kommunen til
å gi pålegg om øyeblikkelig stans av tiltak videreføres av departementet
som en egen bestemmelse. Departementet ser ikke behov for materielle
endringer i reglene om forelegg og viderefører utvalgets forslag.
Departementet er enig med utvalget i at anledningen til å kreve
erstatning ved uriktig pålegg om retting eller fjerning etter gjeldende
lov § 116, er unødvendig. Der et pålegg er uberettiget som følge
av feil kommunen svarer for, kan det uansett kreves erstatning etter
alminnelige erstatningsregler. Regelen foreslås derfor ikke videreført.
Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets vurderinger
og konklusjoner vedrørende overtredelsesgebyr og straff ved brudd
på plan- og bygningsloven. Straff bør forbeholdes alvorlige og/eller
gjentatte overtredelser, og strafferammen økes. Departementet foreslår,
som utvalget, å innføre en ny bestemmelse som gir kommunen anledning
til å ilegge et overtredelsesgebyr for overtredelser som er mindre
alvorlige enn de straffbare. Overtredelsesgebyr kan i hovedsak benyttes
ved de samme typene overtredelser som rammes av straff, med unntak
av regler som håndheves av staten. Handlingsnormene som kan rammes
av overtredelsesgebyr, er listet opp i forslaget til § 32-8 første
ledd.
Departementet har i all hovedsak fulgt utvalgets forslag om overtredelsesgebyr.
Forholdene som rammes, er i det alt vesentlige en videreføring av
gjeldende lov §§ 110–112, men språklig forenklet og modernisert.
Departementet viderefører også anledningen til å forfølge unnlatelse
av kontroll eller gjennomføring av kontroll i strid med reglene
i loven. Overtredelsesgebyret skal kunne ilegges av plan- og bygningsmyndighetene
– fylkesmenn og departement – i tillegg til kommunen. Overtredelsesgebyr
ilegges den ansvarlige. Departementet skal gi forskrifter med nærmere
regler om utstedelse av overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr kan
således ikke utstedes før forskrift er gitt. Forskriften skal blant
annet gi regler for utmåling av gebyrene.
Straffebestemmelsen foreslås endret slik at straff kan ilegges
for vesentlige overtredelser av de samme handlingsnormer som for
overtredelsesgebyr. Strafferammen økes fra dagens nivå med bøter
til "bøter eller fengsel i inntil ett år". Ved særlig skjerpede
omstendigheter kan fengsel inntil to år anvendes. Økte strafferammer
begrunnes med at plan- og bygningsloven er en sentral miljø- og
vernelov.
Departementet viderefører dagens regel om rimelighet og samordning
av sanksjoner. Det innføres en samordningsregel for overtredelsesgebyr
og straff.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som høyst problematisk å skulle knesette straffehjemler for
overtredelse av plan- og bygningsloven som er strengere enn en rekke
straffehjemler som er ment anvendt på til dels grov kriminalitet.
Å legge til grunn fengselsstraff på inntil to år som det her legges
opp til, anses av disse medlemmer som å være i strid
med godtfolks rettsoppfatning når man ser på strafferammene for voldskriminalitet
og lignende her til lands. Videre mener disse medlemmer at
de grove overtredelsene allerede er forbundet med straffeansvar
i annen særlovgivning, eksempelvis beskadigelse av kulturminner
eller såkalt miljøkriminalitet.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 32-9 Straff skal lyde:
Overtredelser av § 32-8 første ledd som er vesentlige og forsettlige
eller grovt uaktsomme, straffes med bøter. Det samme gjelder ved
overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av loven når det i forskrift
er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar.
Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig, skal det særlig
legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist
skyld. Dersom personen eller foretaket tidligere er ilagt sanksjon
for overtredelse av denne lov eller forskrift gitt i medhold av
loven, kan straff anvendes selv om overtredelsen ikke er vesentlig.
Med bøter straffes også den som forsettlig eller uaktsomt:
a) gir uriktige eller villedende
opplysninger til den sentrale godkjenningsordningen, eller
b) setter CE-merke på produkt uten at forutsetningene er
til stede, eller omsetter slikt produkt, eller for øvrig ikke gir
de opplysninger eller unnlater å gi tilsynsmyndigheten tilgang til
produkt, rom, areal eller annet område som anses nødvendig for å
kunne føre tilsynet, jf. § 29-7. Medvirkning til omsetning av et
slikt produkt sanksjoneres på samme måte."