Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt ovenfor i denne innstilling og i Ot.prp. nr. 20 (2008–2009) Om lov om endringar i skatteloven mv. (kjeldeskatt på pensjonar mv.)

Komiteen viser ellers til at det generelt bare er et sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag som er referert ovenfor i innstillingen. Bakgrunnen for lovforslagene, gjeldende norsk rett, forholdet til utenlandsk rett, forholdet til EØS-avtalen, høringsinstansenes merknader mv. knyttet til de enkelte vurderinger og forslag, er nærmere redegjort for i nevnte odelstingsproposisjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er flere grunner til å innføre kildeskatt. For det første legger kildeskatt til rette for en rimelig fordeling av skattefundamentene mellom ulike stater gjennom skatteavtaler. For det andre sikrer dette at det norske skattefundamentet ikke blir uthulet. Dessuten vil det bidra til å hindre skattetilpasninger i et arbeidsmarked som stadig internasjonaliseres.

Det er finnes få gode begrunnelser for at en person som velger å flytte fra et land med et høyt inntekts- og kostnadsnivå skal ha skattefritak for pensjonsinntekten. Prinsipielt er derfor denne endringen av skatteloven viktig. I mange tilfeller vil dessuten endringene i reglene for kildeskatt ikke påvirke skatten den enkelte pensjonist skal betale.

Flertallet viser til det faktum at ingen pensjonister som kommer innenfor skattebegrensningsregelen vil få skatteskjerpelse dersom de bor i et EØS-land. Tvert imot vil disse få skattelettelse. Når det gjelder minstepensjonister som har flyttet utenfor EØS, vil de få skatteskjerpelse dersom de ikke betaler skatt i sitt nye hjemland. Dersom de betaler skatt til bostedslandet, skal de trekke fra den norske kildeskatten slik at skatten til bostedslandet reduseres tilsvarende.

Flertallet peker dessuten på at en kildeskatt på 15 prosent i utgangspunktet ikke er urimelig hard, og ligger lavere enn den mange andre land har.

Flertallet har merket seg at prinsippet om å ha kildeskatt støttes av Skattebetalerforeningen. De påpeker i sitt høringsnotat at om Norge ikke har hjemmel til kildeskatt, betyr det en klar uthuling av det norske skattefundamentet.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til nye regler om kildeskatt, jf. forslag til endringer i skatteloven §§ 2-3 og 17-1 og skattebetalingsloven §§ 5-5 og 5-6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de foreslåtte endringer angår vel 40 000 pensjonister bosatt i utlandet, og at provenyet for staten etter nedjusteringer fremholdes av departementet å ligge på ca. 230 mill. kroner. Begrunnelsen for lovforslaget er å sikre at det norske skattefundamentet ikke uthules på en urimelig måte av manglende adgang til å skattlegge pensjoner opptjent og utbetalt fra Norge, at det skal hindre skattetilpasninger i et arbeidsmarked som stadig mer internasjonaliseres, og at loven skal være hjemmel for at kildestat og bostedsstat kan fordele skattefundamentet seg imellom gjennom skatteavtaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er av den oppfatning at det store antall mennesker dette kan angå, og det beskjedne provenyet det er snakk om, tilsier at lovgiver er ekstra aktsom, og har et særskilt ansvar i forhold til virkningene for skattyterne både som enkeltpersoner og som en gruppe som må anses som mindre ressurssterk enn mange andre skattytergrupper.

Disse medlemmer viser i den anledning til en rekke spørsmål som er sendt fra komiteen til departementet under behandlingen, og hvor de fleste angår skattyternes stilling i forbindelse med innføringen av kildeskatt på pensjoner.

Disse medlemmer mener at hensynet til skattyterne i en sak med forholdsvis lite proveny bør veie tungt, og vil anføre følgende forhold som i henhold til svar på komiteens spørsmål til departementet fremtrer som for lite eller for dårlig utredet, og hvor konsekvensene for skattyterne er ditto usikre:

• Departementet opplyser at man ikke har oversikt over hvert enkelt lands skatteregler eller antall utenlandspensjonister i de aktuelle land som mottar folketrygdytelser/offentlige pensjoner, og som samtidig regnes som skattemessig emigrert.

• Departementet opplyser at norske pensjonister bosatt i andre nordiske land vil måtte forholde seg til to stater. De vil da kunne komme i en mer komplisert og uavklart skatteposisjon enn i dag, og dette gjelder et betydelig antall pensjonister.

• Departementet opplyser at det finnes mer enn 100 FN-anerkjente stater som Norge ikke har skatteavtale med og hvor skattyteren selv, basert på intern rett i vedkommende stat, må ta de nødvendige skritt for å unngå dobbeltbeskatning.

• Det fremgår videre at alle pensjonister som i dag betaler skatt av pensjonen til bostedslandet, vil bli utsatt for dobbeltbeskatning inntil pensjonisten selv lykkes i å få bostedslandet til å hindre dobbeltbeskatning. Dette bekrefter den generelle forutsetning for proposisjonen og senere gjennomføring, nemlig at pensjonisten selv vil måtte ta opp sine saker med skattemyndighetene for å avverge dobbeltbeskatning. Noe som betyr at den svært uoversiktlige situasjon som på dette området allerede eksisterer ikke bare vil bli opprettholdt, men vil eskalere og kunne ramme flere tusen nye, relativt ressurssvake skattytere. Selv det å få avgjort hvilken stat man egentlig er skattemessig bosatt i vil kunne by på lange prosedyrer for den enkelte.

• Det fremgår videre at det ikke har vært foretatt noen vurdering av om de pensjonister som tidligere har vært fritatt for norsk beskatning, skal ha noen sosiale rettigheter som motytelse når kildeskatt ilegges, noe som selvsagt er et helt sentralt tema for pensjonister i en ny skattesituasjon i forhold til Norge.

• Det fremgår av svar på spørsmål at om lag halvparten av AFP og alderspensjonister i dag har et gjennomsnitt på ca. 7 prosent skatt. En overgang til kildeskatt vil derfor tilsynelatende nær fordoble deres skattebelastning.

• Finansdepartementet har i brev av 29. januar 2009 bl.a. opplyst følgende som svar på spørsmål 21 i brev av 19. januar 2009 fra Høyres stortingsgruppe:

"Forskuddstrekk blir behandlet i avsnitt 10.6 i proposisjonen. Departementet legger der opp til en ordning som er parallell med den som gjelder for bosatte. Det vil si at loven angir en sats for trekket. Denne satsen gjelder dersom skattyteren ikke framskaffer dokumentasjon på at trekket skal være lavere, enten i form av skattekort med lavere trekk, frikort eller erklæring om fritak for forskuddstrekk. Akkurat som for andre skattytere vil skattekort og annen dokumentasjon på annet trekk enn lovens sats, måtte fastsettes årlig, og skattyter vil måtte be om endret trekk dersom det fastsatte ikke passer."

Departementet synes å forutsette i svaret at forskuddstrekket kan bli lavere enn lovens sats ved at man utskriver skattekort med lavere trekkprosent, noe som ikke synes å være i overensstemmelse med lovutkastet, jf. forslagets § 5-5 nytt femte ledd, hvor det fremgår at det skal være 15 prosent eller fritak for forskuddstrekk.

Disse medlemmer viser til at forutsetningen om at bare pensjonister bosatt i EØS-stater Norge har avtale om utveksling av kontrollopplysninger med skal kunne kreve vanlig ligning, også fremtrer som en uakseptabel forskjellsbehandling.

Disse medlemmer vil understreke at muligheten for overgangsordninger ikke er utredet. Under proposisjonens omtale av den danske ordningen er det ikke opplyst om overgangsordningen som gjør at ved dansk innføring av kildeskatt for pensjonister i Spania og Frankrike, blir alle som har flyttet dit før forslaget ble tatt opp, fritatt for skatt mens de bor der. En slik utredning kunne også nærmere vurdert tiltak som tettet eventuelle skattehull i enkelte land for pensjonister med for eksempel offentlig tjenestepensjon på en enklere måte enn potensielt å bringe over 40 000 skattytere i en uoversiktlig skattesituasjon.

Disse medlemmer viser til at den praktiske gjennomføringen av kildebeskatningen er svært lite omtalt og konsekvensene er ikke, eller mangelfullt, utredet. 41 000 utenlandsboende pensjonister får samlet årlig ytelse på 3,5 mrd. kroner, dvs. et gjennomsnitt på 85 000 kroner, noe som skal beskattes med kildeskatt på 15 prosent, mens pensjonister i Norge kan ha en inntekt på 148 000 kroner som enslige uten skatt, og 268 000 kroner som ektepar uten beskatning.

Disse medlemmer mener det er godtgjort gjennom korrespondansen med departementet og i proposisjonen for øvrig at kildeskatten vil ramme forskjellig, avhengig av bostedsland og skatteavtale. Norge har en rekke skatteavtaler, men har opp mot 20 forskjellige løsninger for hvordan pensjoner håndteres mellom landene. Noen skattytere kan bli fritatt for skatt ved kildeskattinnføring, andre vil bli dobbeltbeskattet, tilfeldighetene vil råde.

Disse medlemmer mener at å innføre kildeskatt uten at det vesentlige av de problemene som er pekt på i merknaden over er utredet og løst på en tilfredsstillende måte, vil være å kaste tusenvis av skattytere med svake ressurser ut i en skattemessig situasjon de ikke vil kunne greie å håndtere, og det er heller ikke godtgjort at Skatteetaten vil kunne yte den bistand som er nødvendig. Det fremgår både av de svært lave administrasjonskostnader som er lagt til grunn, og av at det fremgår klart i proposisjonen og korrespondanse med komiteen at det er skattyternes eget ansvar å finne ut av sine nye situasjoner.

Disse medlemmer finner ikke å kunne ta ansvaret for at skattelover behandles på en slik måte i forhold til et antatt stort antall skattytere, og fremmer forslag om at proposisjonen sendes tilbake til Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt uenige i forslaget om å innføre kildeskatt. Disse medlemmer mener at innføring av kildeskatt allerede fra 2010 er fullstendig uakseptabelt. Når forslaget om tilbakesendelse blir nedstemt vil disse medlemmer derfor stemme mot forslaget om innføring av kildeskatt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at det kan være grunner for å innføre kildeskatt på pensjonsutbetalinger fra Norge, i likhet med hva mange andre land allerede har gjort. Dette medlem understreker at det må være et mål å forhindre utilsiktet skattefrihet som oppstår i tilfeller hvor Norge gjennom skatteavtaler har frasagt seg retten til skattlegging av pensjon, samtidig som bostedslandet ikke skattlegger pensjonsytelsen. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det vil være uakseptabelt dersom innføring av kildeskatt fører til en dobbeltbeskatning av pensjonister, eller til at mange pensjonister får et betydelig merarbeid i forhold til ligningsmyndighetene i land de er bosatt i for å forhindre en dobbeltbeskatning. Dette medlem mener at Regjeringen i Ot.prp. nr. 20 (2008–2009) ikke har utredet i tilstrekkelig grad tiltak for å forhindre dette, eller vurdert overgangsregler for eksempel etter mønster fra den danske ordningen. Dette medlem kan ikke se at det foreligger hastemoment som gjør det nødvendig å vedta innføring av kildeskatt nå, og mener at det med fordel kunne brukes mer tid på utredning av de praktiske utfordringene for skattytere som er tatt opp i denne merknad. På dette grunnlag støtter dette medlem forslaget om tilbakesendelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"Ot.prp. nr. 20 (2008–2009) Om lov om endringar i skatteloven mv. (kjeldeskatt på pensjonar mv.) tilbakesendes Regjeringen."