3. Andre forslag og merknader frå komiteen
- 3.1 Formuesskatt og arveavgift
- 3.2 Avskrivingssatsar
- 3.2.1 Avskrivingssats på personbilar, maskinar og inventar mv. (saldogruppe d)
- 3.2.2 Avskrivingssats på skip, fartøy, riggar (saldogruppe e)
- 3.2.3 Grøne investeringar
- 3.2.4 Ny post – Auka avskrivingssats – tekniske installasjonar
- 3.2.5 Auka avskrivingssats på driftsbygningar i landbruket
- 3.2.6 Auka avskrivingssatsar for fiskefartøy
- 3.3 Utsettelse med innbetaling av utskrevet forskuddsskatt for selskaper
- 3.4 Arbeidsgivaravgift
- 3.5 Frådrag fra oppussing/ENØK-tiltak i heimen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen valgte å fremme flere forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) som betydde en økt skattebyrde for næringslivet. Mange bedrifter vil få økt formuesskatt som følge av de økte ligningsverdiene for næringseiendom og avskaffelse av 80-prosentregelen. Mange familieeide bedrifter vil måtte betale økt arveavgift ved generasjonsskifte på grunn av de isolerte avgiftsskjerpelsene som inngikk i Regjeringens samlede forslag om endringer i arveavgiftssystemet.
Disse medlemmer viser til de respektive partiers merknader om disse forslagene i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og Innst. S. nr. 1 (2008–2009). Forslagene fra Regjeringen var feilaktige virkemidler, benyttet på et særdeles ugunstig tidspunkt for næringslivet. I en tid da næringslivet opplever betydelige utfordringer på grunn av finanskrisen, forsterker Regjeringen problemene gjennom disse skatte- og avgiftsskjerpelsene. Disse medlemmer mener at Regjeringen i tiltakspakken burde utsatt eller reversert disse delene av det vedtatte skatte- og avgiftsopplegget.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-10 tredje ledd med tilhørende overgangsregel oppheves.
§ 17-10 skal lyde:
§ 17-10 Begrensning i samlede skatter
1. Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke nedsettes under 0,8 prosent av den overskytende formue.
2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven kan ikke nedsettes.
3. Samlede skatter etter første ledd omfatter:
a. Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt
b. Inntekts- og formuesskatt til kommunen
c. Inntektsskatt til fylkeskommunen.
4 Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen av §§ 17-10 og 17-11:
a. Inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11-22 første ledd og skatt av slik inntekt
b. Særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5
c. Tillegg etter ligningsloven kapittel 10.
5. Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til personfradrag etter § 15-4 og for slik skattyters dødsbo.
§ 17-11 skal lyde:
§ 17-11 Særlig om begrensning i samlede skatter for ektefeller
Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 11A skal lyde:
§ 11A Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap
Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 annet og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.
Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.
Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i det år rådigheten erverves.
III
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.
Endringen under II trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves av arve- og gavemottaker 1. januar eller senere.
IV
Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel A og B til § 11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver."
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår at det blir innført ein rett til startavskrivingar for driftsmiddel i saldogruppe d erverva i 2009. Ein viser til Innst. S. nr. 139 (2008–2009) pkt. 4.2 for bakgrunnen for forslaget.
Etter fleirtalet si oppfatning bør startavskrivingane gjelde for driftsmiddel i saldogruppe d (personbilar, traktorar, maskinar, reiskap, instrument, inventar mv.) som blir erverva i 2009. Fleirtalet meiner at kostpris for slike driftsmiddel med eingongsverknad for inntektsåret 2009 bør kunne startavskrivast med inntil 10 prosent i tillegg til den ordinære avskrivingssatsen på 20 prosent. Det same gjeld påkosting på eldre driftsmiddel i saldogruppe d som blir gjort i 2009, og som etter dei alminnelege reglane skal førast på saldo (skattemessig påkosting).
Dei samla avskrivingane for 2009 vil på vanleg måte (og utan særskilde lovmessige tiltak) komme til frådrag i saldogrunnlaget for driftsmiddel i saldogruppe d for etterfølgjande inntektsår. Framtidige avskrivingar vil dermed bli redusert tilsvarande.
Fleirtalet legg til grunn at startavskrivingane vil medføre ein del meirarbeid for likningsvesenet, men at dette kan handterast for ein tidsperiode som er avgrensa til eitt inntektsår. Fleirtalet legg til grunn at det må gjerast visse tilpassingar til dei alminnelege rutinane og skjema mv. for avskrivingar.
Fleirtalet vil understreke at startavskrivingane berre skal gjelde for avskriving i saldogruppe d for inntektsåret 2009. Denne tidsmessige avgrensinga meiner fleirtalet bør komme til uttrykk i lovteksten ved at regelen berre omfattar driftsmiddel som blir erverva, eller som det blir gjort påkosting på, i 2009. Ervervs- og påkostingstidspunktet må ein forstå i samsvar med dei alminnelege avskrivings- og tidfestingsreglane i skattelova elles. Som hovudregel er dette ved levering av driftsmidlet, jf. skattelova § 14-30.
Fleirtalet peiker på at det blir fastsett i regelen om iverksetjing at endringa i skattelova § 14-43 tredje ledd berre gjeld for inntektsåret 2009, og at endringa blir oppheva frå og med inntektsåret 2010. Etter fleirtalet si vurdering vil det derfor ikkje vere nødvendig med ei formell oppheving av denne regelen.
Fleirtalet viser til følgjande forslag til § 14-43 nytt tredje ledd og regel om iverksetjing i skattelova:
"I
Skattelova § 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2009, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2009, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er viktig med tiltak for næringslivet som gjør at bedriftene kommer styrket ut av nedgangstidene. Forbedring av avskrivningssatsene for maskiner vil være et slikt bidrag som slår raskt inn i økonomien ved at det påvirker investeringsbeslutningene i bedriftene, øker lønnsomheten og gir miljøgevinster og energieffektivitetsforbedringer. Disse medlemmer viser til at uttalelsen fra Fellesforbundets leder Arve Bakke, om at "økte avskrivningssatser ville gitt bedriftene økte muligheter til å investere i nytt produksjonsutstyr i nedgangstidene", viser at det er en samstemt oppfatning om viktigheten av et slikt tiltak i industrien.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 139 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.: -25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 prosent. Dette er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i konkurransen, og at arbeidsplasser kan beholdes i Norge.
Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes til 30 prosent og fremmer følgende forslag:
"I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.: -30 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) avskrives med inntil 14 prosent. Disse medlemmer fremmer forslag om at avskrivning i denne gruppen økes til 20 prosent. Disse medlemmer mener en slik økning vil bedre rammevilkårene og dermed legge forholdene bedre til rette for at denne typen virksomhet fortsatt kan drives lønnsomt fra Norge.
Disse medlemmer foreslår følgende endringer i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
e. skip, fartøyer, rigger mv.: -20 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
e. skip, fartøyer, rigger mv.: -16 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det som en del av tiltakspakken bør tas i bruk mer offensive virkemidler i skattesystemet for å få til en raskere overgang til en "grønn økonomi". Disse medlemmer viser til innspillet fra Energibedriftenes landsforening om å øke avskrivningssatsene for nye investeringer i fornybar energi med 7,5 prosent over en fireårsperiode. Ifølge EBL vil dette kunne utløse 4–6 TwH i ny, miljøvennlig energiproduksjon, og vil også ha en positiv sysselsettingseffekt.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 18-6 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon av fornybar energi kan i tillegg til å avskrives etter § 14-43 og § 18-6 første til femte ledd avskrives med inntil 7,5 prosent av grunnlaget årlig i de fire første årene etter at driftsmiddelet er ervervet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av disse, herunder hvilke driftsmidler som omfattes.
II
Endringene under I trer i kraft straks, og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avskrivningsreglene for tekniske installasjoner i bygg er av vesentlig betydning for at det velges de mest miljøriktige og mest energieffektive løsninger i forbindelse med nybygg og vedlikehold av bygg. For å stimulere til ytterligere investeringer mener derfor disse medlemmer at avskrivningssatsen i saldogruppe j bør økes.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstav j skal lyde:
j. fast teknisk installasjon i bygninger: -12 prosent
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent
b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til at også fiskerisektoren er hardt rammet av finanskrise og nedgangskonjunktur. Dette medlem foreslår derfor at fiskefartøy skilles ut av saldogruppe e og får en egen sats på 20 prosent, mot 14 prosent i dag.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag i skatteloven:
"I
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Forhøyet avskrivingssats gjelder for fiskefartøyer. Saldo for slikt fartøy kan avskrives med inntil 20 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økt likviditet nå er helt sentralt for at næringslivet skal fungere bedre. I tillegg til det forslag om et "bedriftenes konjunkturfond" som disse medlemmer har fremmet i Innst. S. nr. 139 (2008–2009) pkt. 4.2, er det nødvendig med også andre raskt virkende tiltak.
Disse medlemmer viser til at en utsatt frist for innbetaling av selskapsskatt for inntektsåret 2008 fra våren 2009 og til 1. august 2009, vil kunne skape en betydelig økt likviditet og en redusert usikkerhet i den kritiske tiden vi går inn i.
Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 139 (2008–2009), og fremmer følgende forslag til endring i skattebetalingsloven:
"I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 10-20 tredje ledd første punktum skal lyde:
Forskuddsskatt for upersonlige skattytere forfaller til betaling 1. august i året etter inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ledigheten er forventet å øke sterkt i år og at dette i mange tilfeller vil gå ut over de eldste og de yngste arbeidstakerne. Disse medlemmer mener derfor at arbeidsgiveravgiften må reduseres både for lærlinger og seniorer over 62 år.
Disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 139 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at håndverkerne går usikre tider i møte. For å avhjelpe dette noe vil disse medlemmer foreslå at Regjeringen utreder og legger frem forslag om å innføre skattefradrag for opppussing/ENØK-tiltak i hjemmet. Dette vil medføre at færre blir gående ledig samt at fornuftige investeringer i de tusen hjem blir gjennomført.
Disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 139 (2008–2009).