Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Skattefrådrag for tilbakeføring av underskot

Finansdepartementet foreslår å innføre en midlertidig adgang for aksjeselskaper og lignende innretninger til å tilbakeføre underskudd for inntektsårene 2008 og 2009 til fradrag i inntekten for de to foregående år. Underskudd for inntektsåret 2008 kan dermed tilbakeføres til fradrag i inntektsårene 2006 og 2007, mens underskudd for inntektsåret 2009 kan tilbakeføres til fradrag i inntektsårene 2007 og 2008. I praksis gjennomføres tilbakeføringen ved at selskapene får et skattefradrag ved ligningen for underskuddsåret.

Det skal gjelde en beløpsgrense for tilbakeførbart underskudd på 5 mill. kroner per selskap for hvert underskuddsår. Tilbakeføringsadgangen vil supplere gjeldende regler om fremføring av underskudd.

Departementet foreslår at det i forbindelse med ligningen for inntektsåret 2008 gis et skattefradrag for selskaper mv. som har gått med underskudd i 2008, men som har hatt overskudd i 2006 og/eller 2007. Tilsvarende gjelder selskaper mv. som har gått med underskudd i 2009, men som har hatt overskudd i 2007 og/eller 2008. Hensikten med forslaget er å styrke levedyktige selskaper som i den aktuelle konjunktursituasjonen midlertidig ikke er i stand til å gå med overskudd. For selskaper som ikke har hatt overskudd de siste to år gjør dette hensynet seg ikke gjeldende i like stor grad. Tidsbegrensningen er også administrativt begrunnet.

Samlet beløp for tilbakeføring i årene 2008 og 2009 kan ikke overstige samlet inntekt for perioden 2006 til 2008. Tilbakeføring fra inntektsåret 2008 skal først skje i inntekt for 2006, deretter eventuelt i inntekt for 2007. Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-62 første ledd.

En beløpsmessig ubegrenset adgang til tilbakeføring av underskudd gjør det vanskelig å overskue omfanget av ordningen, og incentivene til tilpasninger ved en midlertidig ordning kunne bli store. Kontrollhensynet tilsier derfor en beløpsmessig begrensning i tilbakeføringsadgangen. Departementet foreslår en beløpsgrense på 5 mill. kroner for underskudd som kan tilbakeføres. Beløpsgrensen skal gjelde isolert for hvert av inntektsårene 2008 og 2009. Ifølge inntektsstatistikk for selskaper fra 2006 hadde godt over 95 prosent av selskapene med underskudd et underskudd som var lavere enn 5 mill. kroner. For selskaper som har fisjonert i underskuddsåret, skal det skje en fordeling av beløpsgrensen mellom overdragende og overtakende selskaper i fisjonen, jf. avsnitt 1.3.7 i proposisjonen.

Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-62 annet ledd.

Innføring av en tilbakeføringsregel for personlig næringsdrivende ville medføre avgrensningsproblemer som både er ressurskrevende for skattemyndighetene og som kan åpne for tilpasningsmuligheter. Personlig næringsdrivende har også langt større muligheter enn selskaper til å utnytte næringsunderskuddene i annen alminnelig inntekt. Departementet foreslår på denne bakgrunn å begrense den midlertidige adgangen til å tilbakeføre underskudd til aksjeselskaper og andre selskaper og selskapslignende innretninger, jf. skatteloven § 2-2 første ledd.

Tilbakeføringsadgangen foreslås også å gjelde for selskaper mv. som ikke er hjemmehørende i riket, men som er skattepliktig hit etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b fordi selskapet utøver eller deltar i virksomhet her, eller etter petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1.

Etter gjeldende regler er det ikke anledning til å tilbakeføre underskudd i selskaper som er stiftet i underskuddsåret etter reglene om skattefri omdanning. Slike selskaper skal heller ikke omfattes av den midlertidige adgangen til tilbakeføring av underskudd.

Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-60.

Ordningen gjelder underskudd oppstått i 2008 og 2009. Også underskudd knyttet til passiv kapitalforvaltning omfattes av forslaget. Tilbakeføringsadgangen skal gjelde tilbakeføring i all alminnelig inntekt i selskapet (med unntak for eventuell korreksjonsinntekt, jf. skatteloven § 10-15). Tilbakeføring kun i virksomhetsinntekt ville innebære en mer komplisert og ressurskrevende ordning. Tilbakeføringsadgangen gjelder ikke i særinntekter som for eksempel grunnrenteinntekt for kraftforetak, jf. skatteloven kapittel 18.

I tilfeller der skattyter i forbindelse med offentlig akkordforhandling eller underhåndsakkord får ettergitt gjeld, er det underskudd redusert med gjeldsettergivelsen som skal kunne tilbakeføres.

Etter skatteloven gjelder særskilte regler om skattlegging av eiere av norskkontrollerte selskaper mv. i lavskattland (NOKUS). Av administrative hensyn skal tilbakeføringsadgangen ikke gjelde for underskudd fra NOKUS-selskaper. Heller ikke inntekt av skogbruk som gjennomsnittslignes etter skatteloven § 14-81 skal omfattes av tilbakeføringsadgangen.

Det vises til forslag til nye skatteloven § 16-61 annet, tredje og femte ledd samt § 16-62 første ledd.

Av tekniske og administrative grunner er det ikke mulig å etablere en generell adgang for tilbakeføring av underskudd i 2008 og 2009 basert på en ordning med endring av ligning. Det foreslås derfor å gjennomføre tilbakeføringsadgangen etter en modell med skattefradrag. Forslaget går ut på at det beregnes et skattefradrag på 28 prosent på grunnlag av årets underskudd, begrenset til inntekten for de to foregående årene. Fradraget gis automatisk, uten noe krav fra skattyter. Skattefradraget utbetales selskapet i forbindelse med avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven. Dette innebærer at det skal beregnes renter på beløpet etter ordinære satser.

Underskudd til fremføring fra 2008 og 2009 til senere år reduseres med et beløp tilsvarende det beløpet som ligger til grunn for skattefradraget.

Ordningen med skattefradrag for tilbakeføring av underskudd må baseres på skattyters opplysninger i selvangivelsen. Skattekontoret kan iht. skattebetalingsloven § 9-5 ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder avgjørelse under ligningen. Tekniske og administrative hensyn tilsier at endringsadgangen avskjæres i tilfeller der skattyter som følge av endring av ligning for tilbakeføringsårene får endret inntekt.

Det vises til forslag til nye skatteloven § 16-61 første ledd og § 16-63 første og tredje ledd.

Forslaget skal ikke komme til anvendelse for selskaper som i underskuddsåret oppløses ved fusjoner og fisjoner. I slike tilfeller kommer bestemmelsene om tilbakeføring av underskudd i skatteloven § 14-7 annet ledd til anvendelse dersom fusjonen eller fisjonen er skattepliktig. Er fusjonen eller fisjonen skattefri, vil en eventuell underskuddsposisjon videreføres i det overtakende/overdragende selskapet, og omfattes av den midlertidige adgangen til tilbakeføring for det selskapet.

De nærmere regler om tilbakeføring i fusjons- og fisjonstilfeller er omtalt i proposisjonen pkt. 1.3.7. Det vises til forslag til ny § 16-62 tredje til femte ledd.

Departementet foreslår at den midlertidige tilbakeføringsadgangen ikke skal gjelde for selskaper mv. som er oppløst i underskuddsåret, eller for udekket underskudd som er oppstått året før opphør av næring, siden disse vil være omfattet av reglene om tilbakeføring av underskudd i skatteloven § 14-7. Dersom et slikt selskap har underskudd fra andre kilder i samme inntektsår, vil imidlertid dette underskuddet omfattes. Det vises til forslag til nye skatteloven § 16-60 fjerde ledd og § 16-61 fjerde ledd.

Underskudd som gir grunnlag for skattefradrag for tilbakeføring kan ikke gi grunnlag for fremføring i inntekt for et senere år. Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-63 annet ledd.

Departementet legger til grunn at det tilbakeførte underskuddet ikke skal få konsekvenser for beregning av grunnlaget for kreditfradrag i tilbakeføringsåret iht. skatteloven kap. 16. Forslaget kan innebære at et selskap over tid får effektivt fradrag for en større del av skatt betalt til utlandet enn selskapet ellers ville fått, men administrative hensyn tilsier at den enkle løsningen velges. Departementet vil likevel vurdere om det er behov for en nærmere avgrensing av kreditfradraget i tilfeller som nevnt.

Fradrag for tilbakeføring av underskudd skal ikke påvirke beregningen av FoU-fradrag for tilbakeføringsåret.

Den midlertidige tilbakeføringsadgangen skal også omfatte særskattepliktig petroleumsvirksomhet og inntekter fra kraftproduksjon.

For selskaper innenfor den særskilte rederiskatteordningen, jf. skatteloven §§ 8-10 flg., vil den midlertidige adgangen til å tilbakeføre underskudd bare få betydning for finansunderskudd og -inntekt. Underskudd på det skattefrie rederiområdet gir ingen fradragsrett.

Med den foreslåtte midlertidige tilbakeføringsadgangen vil det oppstå en økt skattemotivasjon til å realisere latente tap. Også incentivene til å kjøpe opp og innfusjonere underskuddselskaper og andre former for skattetilpasninger vil øke. De nevnte forholdene vil innebære et større kontrollbehov. For øvrig vil departementet vurdere løpende om det er behov for særlige tiltak for å motvirke tilpasninger som nevnt.

Det foreslås at departementet gis hjemmel til å gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om skattefradrag for tilbakeføring av underskudd. Det vises til forslag til ny skatteloven § 16-64.

Det er svært vanskelig å anslå utviklingen i underskuddene framover, men det er grunn til å anta at samlede underskudd vil bli minst i samme størrelsesorden i 2009 som i 2008. Samlet omfang av ordningen for næringslivet antas å beløpe seg til minst 7 mrd. kroner over de to årene.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks, med virkningene for inntektsårene 2008 og 2009.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om nye reglar i §§ 16-60 til 16-64 i skattelova med dei endringane som går fram av merknadene nedanfor.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går inn for at beløpsgrensa for tilbakeføring blir sett til 20 mill. kroner årleg for underskot oppstått i høvesvis 2008 og 2009. Dette er berekna å auke det bokførte provenytapet i 2009 med 1 1/4 mrd. kroner samanlikna med Regjeringa sitt forslag. Ordninga vil dermed bli vesentleg styrkt, og vil kunne verke positivt for fleire mellomstore og nokre store selskap. Fleirtalet viser til den nærare grunngivinga for dette forslaget i Innst. S. nr. 139 (2008–2009) pkt. 4.1.

Fleirtalet foreslår endringar i forhold til proposisjonen i § 16-62 andre og fjerde ledd i skattelova i samsvar med forslaget om å auke beløpsgrensa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 139 (2008–2009), og går inn for at det ikke settes noen beløpsgrense for tilbakeføring av underskudd. Disse medlemmer viser til at ved ikke å sette noe tak for adgangen til underskuddstilbakeføring, så vil den virke for alle bedrifter med underskudd i 2008 og 2009 som samtidig har overskudd i de to siste år.

Disse medlemmer vil understreke at tilbakeføringsordningen er å betrakte som en låneordning til bedriftene og en periodisering av statens inntekter for å bedre bedriftenes likviditet. Kostnaden for staten og virkningen for økonomien er derfor i det vesentlige begrenset til rentetapet, noe som gjør at den reelle kostnaden ved å fjerne taket ligger på 750 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser til at denne ordningen, uansett tak på tilbakeføringsadgangen eller ikke, kan åpne for tilpasninger og forutsetter derfor at Regjeringen i den nærmere regelutforming sørger for at uønsket tilpasning ikke kan skje.

Disse medlemmer vil etter dette gå imot forslaget til maksimalt fradragsbeløp i skattelovens § 16-62 annet ledd og § 16-62 fjerde ledd tredje punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til forslaget om at selskaper som får underskudd skal få tilbakebetalt skattekreditten uten å måtte vente til selskapet igjen kommer i skatteposisjon.

Disse medlemmer er imidlertid negative til flere av de begrensningene som er foreslått. Dette gjelder blant annet begrensningen om at selskapet må ha hatt overskudd i minst ett av de to foregående årene før underskuddsåret, og begrensningen på 5 mill. kroner slik Regjeringen foreslår i proposisjonen. Disse medlemmer konstaterer at f.eks. nyoppstartede bedrifter dermed ikke får nyte godt av denne ordningen, til tross for at disse selskapene får minst like store utfordringer fremover på grunn av "finanskrisen" som etablerte selskaper får. Disse medlemmer ser heller ingen fornuftig grunn til at ikke også større bedrifter med større underskudd enn 5 mill. kroner, eller 20 mill. kroner slik flertallet nå foreslår, skal komme inn under denne ordningen. Disse medlemmer mener derfor at ordningen bør utvides slik at alle selskaper med underskudd i 2008 og/eller 2009 får nyte godt av ordningen uavhengig av om selskapet har hatt overskudd eller ikke de to foregående årene, og at ordningen også må omfatte underskudd over 20 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2009 legge frem forslag om å utvide skattefradragsordningen for tilbakeføring av underskudd slik at også selskaper som ikke har hatt overskudd de to foregående årene før underskuddsåret, samt bedrifter med større underskudd enn 20 mill. kroner, også blir omfattet av ordningen."

Den auka beløpsgrensa for tilbakeføring, jf. pkt. 1.2.1, sett i samband med Regjeringa sitt forslag, gjer det etter komiteen si oppfatning nødvendig med ei avgrensing av kreditfrådraget i tilfelle der den mellombelse ordninga med tilbakeføring av underskot har vore nytta.

Komiteen viser til proposisjonen avsnitt 1.3.8.4 der det er gitt ei omtale av forslaget i forhold til reglane i skattelova §§ 16-20 flg. om kreditfrådrag for skatt betalt til utlandet. Finansdepartementet har i proposisjonen lagt til grunn at det tilbakeførte underskotet ikkje skal få konsekvensar for berekning av grunnlaget for kreditfrådrag i tilbakeføringsåret. Dermed kan den enklare metoden for gjennomføring av tilbakeføringa nyttast også i tilfelle der det er innvilga kreditfrådrag i tilbakeføringsåret/-åra. Men forslaget kan føre til at eit selskap over tid får effektivt frådrag for ein større del av skatt betalt til utlandet enn selskapet elles ville fått. Departementet varslar derfor ei vurdering av om det er behov for ei nærare avgrensing av kreditfrådraget i tilfellet som nemnt.

Som det går fram av proposisjonen avsnitt 1.3.8.4, bør det av administrative grunnar ikkje bli gitt høve til endring av likning for tilbakeføringsåret med verknad for innvilga kreditfrådrag. Komiteen går derfor inn for at det blir etablert ein eigen regel for underskot som kan framførast, og som skal nyttast ved berekning av maksimalt kreditfrådrag for seinare år, slik at ein ved berekning av maksimalt kreditfrådrag skal sjå bort frå reduksjon av underskot til framføring som følgje av tilbakeføring av underskot etter den mellombelse regelen.

Justering av framførbart underskot ved berekning av maksimalt kreditfrådrag bør etter komiteen sitt syn gjelde alle skattytarar som tilbakefører underskot, ikkje berre skattytarar som har fått kreditfrådrag i tilbakeføringsåret. Grunngivinga for slik justering er sterkare i tilfelle der skattytar har fått kreditfrådrag i tilbakeføringsåret. Men også skattytarar som ikkje har fått kreditfrådrag i tilbakeføringsåret, vil kunne få auka grunnlag for berekning av maksimalt kreditfrådrag som følgje av redusert framførbart underskot ved bruk av den mellombelse tilbakeføringsretten. Ein ser det dessutan som nødvendig at regelen omfattar alle skattytarar, dersom den skal kunne gjennomførast for inntektsåret 2008. Skattytarar som ikkje har fått kreditfrådrag i tilbakeføringsåret vil ikkje i noko tilfelle komme dårlegare ut med omsyn til maksimalt kreditfrådrag som følgje av tilbakeføringsordninga.

Administrative omsyn taler for at denne særlege justeringsregelen gjeld for ein avgrensa periode. Komiteen foreslår at regelen skal gjelde ved berekning av maksimalt kreditfrådrag for inntektsåra frå og med 2009 til og med 2012.

Komiteen viser til endra forslag til ny § 16-63 tredje ledd i skattelova i forhold til proposisjonen:

"(3) Ved beregning av maksimalt kreditfradrag, jf. § 16-21, for inntektsårene fra og med 2009 til og med 2012, skal det ses bort fra reduksjon av underskudd til fremføring etter annet ledd."

Tredje ledd slik det er foreslått i proposisjonen, blir nytt fjerde ledd.

Neste kapittel