2.1 Om opprettelse av Barnesakkyndig kommisjon

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, fungerende leder Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at det foretas mye godt barnevernarbeid i kommunene preget av høy faglig kompetanse og godt skjønn. Flere saker knyttet til konkrete saker og spesielle temaer krever imidlertid spesiell kompetanse ut over det barneverntjenesten selv besitter. Komiteen viser til at det de siste årene har vært mye fokus på å sikre kvaliteten på de sakkyndiges arbeid og støtter i så måte det arbeidet som har vært gjort.

Komiteen er imidlertid enig med departementet om at dagens kvalitetssikringstiltak ikke er tilstrekkelig og støtter derfor forslaget om at det bør opprettes en Barnesakkyndig kommisjon som skal kvalitetssikre alle rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker.

Komiteen understreker betydningen av at både de rapporter som danner grunnlag for bestemmelser om barneverntiltak og de rapporter som danner grunnlag for henleggelser eller beslutninger om ikke å iverksette tiltak, skal gjennomgås av en barnevernkyndig kommisjon.

Komiteen støtter også forslaget om at en Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetssikre rapporter innhentet av fylkesnemnda, domstolene og private parter i barnevernsaker.

2.2 Modell for Barnesakkyndig kommisjon

Komiteen støtter forslaget om en sentral Barnesakkyndig kommisjon med forankring i barnevernsakene. Komiteen legger vekt på at en sentral kommisjon vil kunne sikre tilnærmet lik behandling over hele landet, bl.a. ved at det ikke får utvikle seg ulike kulturer i forskjellig kommisjoner.

Komiteen har merket seg at det er ulikt syn på hvor Barnesakkyndig kommisjon bør plasseres. Komiteen deler departementets syn om at den mest hensiktsmessige lokaliseringen vil være i Justissekretariatene. Det vil bl.a. medføre at Barnesakkyndig kommisjon samlokaliseres med sekretariatet for den rettsmedisinske kommisjon og dermed styrker et nødvendig kompetansenettverk.

Komiteen har merket seg at parallelt med arbeidet med lovforslaget er det igangsatt et arbeid med sikte på utarbeidelse av retningslinjer for sakkyndig arbeid og rapportering i barnevernsaker. Komiteen ser behovet for slike retningslinjer slik at Barnesakkyndig kommisjons medlemmer skal ha noen grunnkriterier for vurdering av de sakkyndige rapportene.

2.3 Saksbehandlingstid

Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene har uttrykt bekymring for at innføringen av en Barnesakkyndig kommisjon kan medføre forsinkelser i saksbehandlingstiden – særlig når det gjelder barnverntjenestens frister for undersøkelser.

Komiteen deler departementets syn om at kvalitetssikring og partenes rettssikkerhet må veie tyngre enn en risiko for uheldig forlengelse av saksbehandlingstiden.

Komiteen har imidlertid merket seg at departementet ved utarbeidelse av retningslinjer vil finne frem til rutiner som bidrar til at saksbehandlingstiden ikke blir for lang.

2.4 Kommisjonens sammensetning og oppgaver

Komiteen ser det som viktig at kommisjonen består av medlemmer med høy faglig kompetanse og sterk personlig integritet. Mange barnevernutredninger reiser problemstillinger som krever spesialkompetanse, noe som bør gjenspeiles blant de som oppnevnes. Komiteen deler departementets syn om at nærmere regler for kommisjonens oppnevning og arbeidsform fastsettes i forskrifts form. Komiteen har i den forbindelse merket seg at departementet i det videre arbeid vil vurdere om det skal tas inn krav om selvdeklarasjon fra rapportskriver.

Komiteen støtter forslaget om at det i barnevernloven § 4-3 nytt fjerde ledd fastsettes at den sakkyndige rapport skal være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon før den kan legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kap. 4. Dette skal også gjelde i forbindelse med henleggelse av barnevernsaker. Komiteen støtter også forslaget om at det i barnevernloven tas inn bestemmelser om at sakkyndighetsbevis bare kan legges til grunn av retten, dersom sakkyndighetsrapporten først har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon. Komiteen støtter dette.

2.5 Økonomiske konsekvenser

Komiteen har merket seg at det anslås at kommisjonen vil behandle ca. 500 saker pr. år og at kostnadene, som er ment dekket innenfor Barne- og likestillingsdepartementets budsjettramme, vil utgjøre om lag 3 400 000 kroner.