Vedlegg
1) Jeg viser til brev fra Justiskomiteen 16. oktober 2008 med spørsmål til behandlingen av Ot.prp. nr. 71 (2007-2008) Om lov om endringer i personopplysningsloven mv. (forskriftshjemmel, overtredelsesgebyr og innkreving av tvangsmulkt).
I Ot.prp. nr. 71 (2007-2008) foreslår regjeringen at det i personopplysningsloven § 3fjerde ledd tas inn en hjemmel til å gi forskrifter om særskilte former for behandling av personopplysninger. Bestemmelsen er generelt utformet for å kunne møte reguleringsbehov som følger av den teknologiske utviklingen. Forskriftshjemmelen åpner således for å gi ulike typer bestemmelser som presiserer personopplysningslovens alminnelige regler, forutsatt at disse er knyttet til særskilte former for behandling. Det fremgår imidlertid i proposisjonen at departementet i første omgang tar sikte på å bruke hjemmelen til å gi forskrifter om arbeidsgiveres rett til innsyn i ansattes e-post mv. På dette punktet vil forskriftsbestemmelsene bli en presisering og klargjøring av reglene i personopplysningsloven § 8 om vilkår for å behandle personopplysinger. De mest berørte departementene – Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet – holder for tiden på å utarbeide egne forskriftsbestemmelser som vil kunne tre i kraft når den nødvendige lovhjemmelen er på plass.
2) Komiteen ønsker departementets forslag til utforming og plassering av en alternativ forskriftshjemmel dersom den inntas i arbeidsmiljøloven i stedet for i personopplysningsloven, slik departementet foreslo i Ot.prp. nr. 71 (2007-2008).
Dersom komiteen ønsker en slik plassering, kan en bestemmelse i arbeidsmiljøloven overveies utformet slik:
"Innsyn i arbeidstakers e-postkasse m.v.
Departementet kan gi forskrift om arbeidsgiverens rett til innsyn i arbeidstakers e-postkasse, personlige område i virksomhetens datanettverk og andre elektroniske kommunikasjonsmedier eller elektronisk utstyr som arbeidsgiveren har stilt til arbeidstakerens disposisjon."
3) Komiteen ønsker videre departementets utfyllende synspunkter på en slik (alternativ) plassering av forskriftshjemmelen, ut over det som fremgår av Ot.prp. nr. 71 (2007-2008).
Arbeidsgiverens innsyn i ansattes e-post er å anse som en behandling av personopplysninger, og slikt innsyn går derfor saklig sett inn under personopplysningslovens anvendelsesområde. Arbeidsmiljøloven inneholder på sin side særlige regler om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., herunder et kapittel 9 om kontrolltiltak i virksomheten. Saklig sett er det mulig å forankre særlige regler om arbeidsgiverens innsyn i e-post her. En slik plassering ville knytte spørsmålet mer direkte til forholdene på arbeidsplassen.
Den klare fordelen med en plassering i personopplysningsloven er imidlertid etter mitt syn at personvernaspektet fremheves tydeligere. Datatilsynet har da også gitt uttrykk for at det av hensyn til ansattes personvern på arbeidsplassen ønsker at bestemmelser om arbeidsgivers rett innsyn i e-post skal forankres i personopplysningsloven. Jeg kan legge til at regjeringen legger opp til at forskriften, så langt den passer, også skal gjelde for universiteters og høyskolers innsyn i studenters e-postkasse og for organisasjoners og foreningers innsyn i frivilliges og tillitsvalgtes e-postkasse. En slik utvidet anvendelse er neppe like naturlig dersom man velger en forankring i arbeidsmiljøloven. Alt i alt mener jeg de beste grunner taler for den løsningen som er anbefalt i Ot.prp. nr. 71.
4) Avslutningsvis ber komiteen også om departementets forslag til og synspunkter på hvordan en klageadgang på overtredelsesgebyr ilagt av Datatilsynet kan synliggjøres i loven.
Som det fremgår av Ot.prp. nr. 71 (2007-2008) side 10) følger en slik klageadgang av personopplysningsloven § 42 fjerde ledd. Dette er den bestemmelsen som generelt angir den adgangen det etter loven er til å påklage avgjørelser fra Datatilsynet videre til Personvernnemnda. Klageadgangen omfatter både avgjørelser etter § 46 (hvor overtredelsesgebyret er foreslått inntatt) og andre avgjørelser som Datatilsynet fatter med hjemmel i de bestemmelsene som er særskilt oppregnet i § 42 fjerde ledd. Det er overhodet ikke tvilsomt at det eksisterer en slik klageadgang. Jeg oppfatter derfor at komiteens spørsmål retter seg mot den lovtekniske løsningen som er valgt i personopplysningsloven og ikke mot selve innholdet. Når personopplysningsloven har en felles bestemmelse i § 42 fjerde ledd om hvilke avgjørelser som kan påklages til Personvernnemnda, og denne bestemmelsen omfatter bl.a. pålegg om opphør og vedtak om tvangsmulkt i tillegg til overtredelsesgebyr som foreslått, vil det etter min mening være lite lovteknisk heldig å innføre en særskilt bestemmelse om klageadgangen for overtredelsesgebyr.