32. Andre forslag og merknader fra komiteen
- 32.1 Endring av renteberegningsmetode ved utskriving av eiendomsskatt på kraftanlegg
- 32.2 Oppheve arveavgiftsloven
- 32.3 Økte avskrivningssatser
- 32.4 Øke frikortgrensen
- 32.5 Økning i satsen for minstefradraget
- 32.6 Avkortningsreglene for pensjonister fjernes
- 32.7 Økning av særfradraget for eldre og uføre
- 32.8 Gjeninnføring av standardfradrag for personer med store sykdomsutgifter
- 32.9 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
- 32.10 Skattefradrag – individuell livrente
- 32.11 Skattefradrag for individuell pensjonssparing
- 32.12 Arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter til ansatte under sykdom og dekning av behandlingsforsikringer
- 32.13 Aksjerabatt – medeierskap i egen bedrift
- 32.14 Aksjerabatt – verdsettelsesregler
- 32.15 Direkte skattefradrag for alle mellom 62 og 67 år som er i arbeid
- 32.16 Fritak for merverdiavgift ved batteriskifte og utleie av batteri til el-biler
- 32.17 Indeksering av omsorgs- og pleiepenger
- 32.18 "KapitalFUNN"
- 32.19 SkatteFUNN
- 32.20 Bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende
- 32.21 "Herreløs arv"
- 32.22 Økt trygdeavgift, AFP-pensjonister
- 32.23 Likebehandling statspensjonister
- 32.24 Ventelønn i staten
- 32.25 Nytt kap. Redusert arbeidsgiveravgift for frivillig sektor
- 32.26 Rett til næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende
Komiteen er ved brev fra Finansdepartementet av 11. november 2008, jf. vedlegg 2, blitt gjort oppmerksom på at beregningsgrunnlaget for den normerte risikofrie renten i grunnrenteskatten for kraftverk er blitt endret fra "gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de to foregående inntektsårene" til "årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007".
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fordi kapitaliseringsrenten fastsettes med utgangspunkt i denne risikofrie renten, og kapitaliseringsrenten benyttes ved fastsettelse av kraftanleggenes ligningsmessige formuesverdi, som ligger til grunn for utskriving av eiendomsskatt, fører den nye metoden også til endringer i eiendomsskattegrunnlaget. Den nye metoden gir mer kortsiktige variasjoner i kapitaliseringsrenten fra år til år, og dermed større kortsiktige variasjoner i eiendomsskatteinntektene for kommunene. Over tid skal ikke den nye renteberegningsmetoden ha betydning for kommunens inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk.
Flertallet ønsker å forhindre en nedgang i kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftanlegg for skatteåret 2009.
Flertallet foreslår å endre metoden for beregning av kapitaliseringsrenten for å redusere de fremtidige årlige svingningene i eiendomsskatteinntektene for kommunene. En ny renteberegningsmetode kan få virkning for formuesverdsettelse av kraftanlegg fra og med inntektsåret 2008 og for eiendomsskatten fra og med skatteåret 2010.
Flertallet foreslår å gå tilbake til en gjennomsnittlig rente over 3 år, men at en benytter samme rentegrunnlag som ellers i grunnrenteskatten for kraftverk. Dette innebærer at kapitaliseringsrenten tar utgangspunkt i gjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid over tre år. Rentene avrundes etter en tilsvarende metode som ble benyttet forut for forskriftsendringen av 31. januar 2008.
En endring av renten med virkning for eiendomsskatteåret 2009 innebærer at formuesverdiene for inntektsåret 2007 må justeres. Det er ikke mulig å vedta slike skatteskjerpende tiltak (økning av formuesverdiene) med tilbakevirkende kraft for inntektsåret 2007. For at en ny renteberegningsmetode skal få virkning for eiendomsskatteåret 2009, foreslår flertallet en midlertidig tilleggslov til eigedomsskattelova for skatteåret 2009 som fraviker prinsippet i eigedomsskattelova om at anleggenes fastsatte formuesverdi skal legges til grunn ved eiendomsskatteutskrivingen.
Flertallet ber Finansdepartementet endre forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. §§ 18-8-4 og 18-8-5 i tråd med lovforslaget.
Flertallet viser til at gjennomsnittet over tre år av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid gir en rente på 4,9 prosent for inntektsåret 2007 som ligger til grunn for eiendomsskatten i 2009. Til sammenligning ville tidligere metode, der en benyttet gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid over en treårsperiode, gitt en kapitaliseringsrente på 5,2 prosent. En kapitaliseringsrente på 4,9 prosent gir et anslag på eiendomsskatten fra kraftverk i 2009 på om lag 1 890 mill. kroner. Til sammenligning kan eiendomsskatten i 2009 med gjeldende grunnlag, inkludert en kapitaliseringsrente på 7,1 prosent, anslås til om lag 1 700 mill. kroner.
Flertallet fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag til lov:
"I
Mellombels lov om tillegg til lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane.
For skatteåret 2009 skal eigedomsskatten på anlegg som nemnd i skatteloven § 18-5 første leden reknast ut etter verdet (taksten) som vert sett ved likninga året før skatteåret, med følgjande korrigering:
Ved utskrivinga skal verdet endrast såleis at rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niande leden andre punktum skal vere gjennomsnittet av renta på statskassevekslar med 12 månaders gjenståande løpetid, rekna på grunnlag av inntektsåret og dei to førre inntektsåra pluss 3 prosentpoeng, korrigert for gjennomsnittet av årleg inflasjon for dei same tre inntektsåra, målt etter endringa i den gjennomsnittlege konsumprisindeksen frå året før.
Renta etter den føregåande leden skal avrundast til næraste tidels prosentpoeng. Gjennomsnittet av renta over tre år på statskassevekslar med 12 månaders gjenståande løpetid og gjennomsnittet over tre år av årleg inflasjon skal avrundast til næraste hundredels prosentpoeng.
II
Reglane under I tek til å gjelde straks, og får verknad for skatteåret 2009. Lova fell bort 1. januar 2010 med verknad frå og med skatteåret 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter endringen i metoden for beregning av kapitaliseringsrenten slik at de store svingninger i eiendomsskatteinntektene for kommunen unngås, men vil bemerke at denne saken ble tatt opp med finansministeren i skriftlig spørsmål nr. 89 av 15. oktober 2008. Svaret fra statsråden 23. oktober 2008 var negativt i forhold til å gjøre endringer i den retning som nå vil få et flertall bak seg i Stortinget. Disse medlemmer er tilfreds med at finansministeren og regjeringspartiene nå er kommet til et annet og bedre standpunkt i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot eiendomsskatt og har tidligere ved flere anledninger fremmet forslag om at lov om eiendomsskatt blir opphevet i sin helhet. Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til å gå inn i vurderinger av om eiendomsskatteloven bør endres eller ikke. Disse medlemmer stemmer derfor imot den foreslåtte midlertidige lov om tillegg til eiendomsskatteloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til sine merknader og forslag under kap. 5 i denne innstillingen. Disse medlemmer mener at arveavgiften aldri kan bli rettferdig og foreslår derfor en fullstendig fjerning av denne avgiften.
Disse medlemmer foreslår følgende:
"I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves.
II
Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i de nedgangstider vi står foran er nødvendig med tiltak for å sikre eksisterende og stimulere til etablering av nye arbeidsplasser. Forbedring av avskrivningssatsen for maskiner vil kunne være et bidrag som slår raskt inn i økonomien ved å øke lønnsomheten og samtidig gi bedrifter og samfunn miljøgevinster og energieffektivitetsforbedringer.
Disse medlemmer viser til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 prosent. Dette er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes til 25 prosent.
Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) og foreslår følgende endring i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til begrunnelsen i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) om særskilte tiltak i nåværende økonomiske situasjon for å stimulere til investeringsvilje i næringslivet. Oppdaterte prognoser peker alle på et betydelig fall i investeringer i næringslivet i Fastlands-Norge i 2009. Dette medlem mener at økte avskrivningssatser er et målrettet virkemiddel som kan motvirke dette i noen utstrekning, og derfor også bidra til å dempe stigningen i ledigheten utover i 2009. Dette medlem mener at avskrivningssatsene i gruppe c, d og e bør økes med 2 prosentpoeng, og videre at driftsbygninger i landbruket må skilles ut som egen gruppe med en økt avskrivningssats fra 4 til 6 prosentpoeng.
Dette medlem vil derfor fremsette følgende forslag til endringer i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstavene c-e skal lyde:
c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede – 22 pst.
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 22 pst.
e. skip, fartøyer, rigger mv. – 16 pst.
§ 14-43 annet ledd skal lyde:
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for
a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent.
b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 prosent.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag til omlegging og endringer i avskrivningsregelverket med innføring av en egen saldogruppe for tekniske installasjoner, nærmere omtalt i kapittel 13 i denne innstilling, men mener at dette bare er et forsiktig første skritt. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett fremmes forslag om å øke avskrivingssatsene for saldogruppe d) til 23 prosent og at fiskefartøy skilles ut av saldogruppe e) og får en egen sats på 20 prosent, mot 14 prosent i dag.
Dette medlem mener videre at skattepolitikken er et viktig redskap for å snu adferdsmønster i en mer miljø- og helsemessig retning, og viser i den forbindelse til at Venstre foreslår et skatteskifte i denne retning på om lag 3 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2009. Dette medlem mener at avskrivningsreglene også bør kunne benyttes mer aktivt i denne retning. Spesielt i en tid der byggebransjen sliter, burde det være mulig å stimulere til for eksempel endringer i eksisterende bygg knyttet til universell utforming og miljøriktige løsninger.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til endringer i skatteloven:
"I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. ‑23 prosent.
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Forhøyet avskrivingssats gjelder for fiskefartøyer. Saldo for slikt fartøy kan avskrives med inntil 20 prosent.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at spesielt de med lav inntekt blir skattet uforholdsmessig hardt i Norge. Disse medlemmer foreslår derfor at grensen for skatteplikt gradvis heves til den definerte fattigdomsgrenen på ca. 100 000 kroner er nådd. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er dobbeltmoral når Regjeringen definerer alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige samtidig som Regjeringen krever ca. 15 000 kroner i skatt fra en som tjener 100 000 kroner. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av frikortgrensen til 70 000 kroner i 2008-budsjettet. En økning av denne grensen vil også gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter. Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har svært liten eller ingen inntekt.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) og foreslår følgende endring i folketrygdloven:
"I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at økning av frikortgrensen fra 40 000 til 50 000 kroner er et godt virkemiddel for å øke inntektene til lavinntektsgrupper, i særlig grad skoleungdom og studenter som arbeider i ferien, og fremmer følgende forslag til endring i folketrygdloven:
"I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at pensjonistene betaler altfor mye skatt og foreslår derfor at minstefradraget blir hevet til 72 000 kroner og at satsen økes til 36 prosent.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) og foreslår følgende endring i skatteloven:
"I
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 36 prosent av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at Regjeringen foreslår å fjerne taket for hvor mye den enkelte pensjonist mellom 67 og 69 år kan tjene før pensjonen blir redusert. Med dagens regler kan pensjonister over 68 år bare tjene 2 G før pensjonen blir avkortet. For hver krone den enkelte pensjonist tjener utover dette beløpet, blir pensjonen avkortet med 40 øre. Dette betyr at den effektive skatt på inntekter over 2 G kan bli opp mot 80–90 prosent. Det sier seg selv at med slike skattesatser vil mange som i utgangspunktet kunne tenkt seg å jobbe noen år til, likevel velge å tre ut av arbeidslivet fordi man vil ha svært lite økonomisk utbytte av å jobbe noen år ekstra. Disse medlemmer er imidlertid forundret over at Regjeringen ikke samtidig fjerner avkortningen for pensjonister mellom 69 og 70 år.
Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) og foreslår følgende endring i folketrygdloven:
"I
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6 Alderspensjon mellom 68 og 70 år
Før alderspensjonisten har fylt 68 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 67 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 67 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 67 år først når han eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres pga. pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Med dagens arbeidsmarked tror komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at en fullstendig fjerning av taket på 2 G vil bety at langt flere pensjonister over 68 år ønsker å jobbe mer, slik at økte skatteinntekter vil overstige provenytapet som oppstår på grunn av redusert trekk i pensjon. Disse medlemmer legger likevel inn fjerningen av taket på 2 G med det provenyanslaget som departementet har beregnet på 315 mill. kroner i økte pensjonsutgifter, og 92 mill. kroner i økte skatteinntekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) kapittel 2, og foreslår følgende endring i skatteloven:
"I
§ 6-81 skal lyde:
§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet mv.
(1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler:
a. Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.
c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første ledd a første punktum.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gjeninnføre standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter. Dette fradraget ble fjernet i statsbudsjettet 2005 og medførte at kravet til utgifter ble hevet fra 6 120 kroner til 9 180 kroner, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Denne endringen har medført store problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav skaper merarbeid for både skattyter og ligningskontor.
Disse medlemmer går derfor inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger 6 120 kroner, kan velge mellom et standardfradrag på 9 180 kroner eller fradrag etter dokumenterte faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sjablonregel vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 6-83 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varlig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 6 120 kroner. Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes I eller II, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre skattyter dokumenterer høyere kostnader.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer gang på gang har foreslått en økning av fradraget for gaver til frivillige organisasjoner uten å få gjennomslag. Disse medlemmer viser for øvrig til sin skattepakke, der disse medlemmer foreslår ekstraordinære og betydelige lettelser i personbeskatningen. Disse medlemmer har i år valgt å konsentrere skatteletteforslagene om inntektsbeskatningen, fremfor å smøre tynt utover på en rekke tiltak. Dette betyr på ingen måte at disse medlemmer har endret standpunkt i forhold til tidligere om fradragsordninger som bør styrkes og avgifter som bør reduseres. Disse medlemmer vil også vurdere den samfunnsøkonomiske situasjonen løpende, og forbeholder seg rett til å komme med ytterligere forslag på skatte- og avgiftsområdet dersom disse medlemmer vurderer dette som nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har utvilsomt utløst vekst i gavene til disse organisasjonene, og denne gode samfunnsånden bør stimuleres ytterligere.
Disse medlemmer mener fradraget bør økes til 15 000 kroner pr. år og fremmer derfor følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator for mer frivillighet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen nå fremmer sitt fjerde statsbudsjett på rad uten å øke fradragsgrensen med en eneste krone. Dette medlem vil øke fradragsgrensen med 50 prosent til 18 000 kroner per år, og fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at sparingen i Norge er svært lav sammenlignet med andre europeiske land. Stimulering til sparing er viktig fordi folk på den måten selv kan bidra til å ta ansvar for eget liv og fremtid, og sikrer seg frihet til å gjøre flere egne valg. Disse medlemmer ønsker at det tidligere regelverket for individuell livrentesparing gjeninnføres og fremmer derfor følgende forslag til endringer i skatteloven:
"I
§ 4-2 annet ledd oppheves.
Tredje ledd blir annet ledd.
§ 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskriften skal lyde:
§ 4-16 Livsforsikringspolise
§ 4-16 første ledd første punktum skal lyde:
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
II
I lov 15. desember 2006 nr. 81, del VII oppheves overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing i denne perioden er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil øke beløpet tilbake til den ordning som var under regjeringen Bondevik II, for slik å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2009.
Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer gang på gang har foreslått en slik endring uten å få gjennomslag. Disse medlemmer viser for øvrig til sin skattepakke, der disse medlemmer foreslår ekstraordinære og betydelige lettelser i personbeskatningen. Disse medlemmer har i år valgt å konsentrere skatteletteforslagene om inntektsbeskatningen, fremfor å smøre tynt utover på en rekke tiltak. Dette betyr på ingen måte at disse medlemmer har endret standpunkt i forhold til tidligere om fradragsordninger som bør styrkes og avgifter som bør reduseres. Disse medlemmer vil også vurdere den samfunnsøkonomiske situasjonen løpende, og forbeholder seg rett til å komme med ytterligere forslag på skatte- og avgiftsområdet dersom disse medlemmer vurderer dette som nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen tidligere har fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. I en tid med fortsatt altfor høyt sykefravær og fortsatt mangel på medarbeidere i mange bedrifter, fremtrer dette som lite vel fundert. Disse medlemmer mener det uansett situasjon i arbeidsmarkedet må være viktig å få ansatte hurtigst mulig tilbake i jobb.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer gang på gang har foreslått en slik endring uten å få gjennomslag. Disse medlemmer viser for øvrig til sin skattepakke, der disse medlemmer foreslår ekstraordinære og betydelige lettelser i personbeskatningen. Disse medlemmer har i år valgt å konsentrere skatteletteforslagene om inntektsbeskatningen, fremfor å smøre tynt utover på en rekke tiltak. Dette betyr på ingen måte at disse medlemmer har endret standpunkt i forhold til tidligere om fradragsordninger som bør styrkes og avgifter som bør reduseres. Disse medlemmer vil også vurdere den samfunnsøkonomiske situasjonen løpende, og forbeholder seg rett til å komme med ytterligere forslag på skatte- og avgiftsområdet dersom disse medlemmer vurderer dette som nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at flest mulige deltagere i samfunnet skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeide, men også medeier. Disse medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft. Disse medlemmer mener at et viktig incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer derfor følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 8 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i dette budsjettet fortsetter linjen med skatteskjerpelser på verdiskaping, arbeidsplasser og eierskap. I en situasjon hvor vi står foran oppbremsing og nedgang i den økonomiske veksten, er dette en politikk som vil gi svært negative utslag i næringsliv og skape usikkerhet for mange arbeidsplasser. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre aksjerabatt ved formuesverdsettelsen av de tilsvarende formuesobjekter som det ble gitt rabatt for ved inntektsåret 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en rabatt på 10 prosent, og fremmer derfor følgende forslag til endringer i skatteloven:
"I
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 90 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 prosent av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet, burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, særlig innenfor områder som klima- og miljøteknologi, og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå en ordning med 5 prosent rabatt i formuesverdsettelsen av aksjer mv., og fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 95 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 95 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 95 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 95 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 95 prosent av den antatte salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 95 prosent av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 95 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at altfor mange forsvinner ut av arbeidslivet etter fylte 62 år, og at Regjeringen har gjort svært lite for å stimulere disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Disse medlemmer viser til at dette ofte er høykompetent, erfaren arbeidskraft som bedriftene trenger, og mener det er nødvendig med stimuleringstiltak for å få disse til å stå i jobb. Disse medlemmer mener at direkte skattefradrag vil være virkningsfullt, og understreker at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig mottar pensjon eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil fremme følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 5 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil foreslå at utleie av batteri til el-biler og batteriskifte fritas for merverdiavgift som et tiltak for å øke attraktiviteten til disse bilene i forbruksmarkedet. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
I
§ 16 første ledd nr. 14 nytt annet punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også batteriskifte i og leasing av kjøretøy som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at foreldre som i dag er avhengig av omsorgs- og pleiepenger over lengre tid for å utøve omsorgsansvar for egne pleietrengende barn, opplever at inntekten står nominelt stille. Dette er en forskjellsbehandling sammenlignet med de aller fleste andre trygdeytelsene som indekseres med endringen i folketrygdens grunnbeløp årlig. Dette medlem vil avvikle denne diskrimineringen, jf. omtalen i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) kapittel 3.2.7.2.4, og fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 9-16 nytt tredje ledd skal lyde:
Når pleiepenger er utbetalt sammenhengende i over 12 måneder, skal grunnlaget for ytelsen økes prosentvis lik vedtatt endring i folketrygdlovens grunnbeløp.
II
Endringen under I gjøres gjeldende umiddelbart, med virkning fra 1. januar 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, særlig innenfor områder som klima- og miljøteknologi, og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
En av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og gründere er å få på plass risikovillig kapital. Mange land, bl.a. Storbritannia og USA, har egne skatteregler som gir skattemessig stimulans for langsiktige investeringer i ny næringsvirksomhet, såkalt "angel capital". Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at det innføres en tilsvarende ordning i Norge kalt "KapitalFUNN" hvor det gis mulighet til 20 prosent skattefradrag for investeringer i selskap gitt at investeringen holdes i minimum 3 år, og at man ikke er tilknyttet selskapet. Maksimal fradragssum er 500 000 kroner og maksimal ramme er 2,5 mrd kroner pr. år. Samlet vil et slikt forslag ha en provenyeffekt på om lag 240 mill. kroner bokført, og 300 mill. kroner påløpt.
Dette medlem viser til at Regjeringen oppgir at det vil kreve en omfattende utredning som det ikke er mulig å gjennomføre innenfor den tidsrammen som er til rådighet for å fremme nødvendige lovendringer knyttet til forslaget. Innhenting av en detaljert oversikt over tilsvarende ordninger i andre land vil også være en tidkrevende oppgave som det ikke er mulig å få gjennomført nå.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme lovforslag om 20 prosent fradrag i skatt for personlige, varige investeringer i selskap inntil 500 000 kroner."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til en rekke forslag om å styrke SkatteFUNN-ordningen nærmere omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009), kapittel 4.4.2. Enkelte av disse forslagene krever endringer i skatteloven, mens andre krever at forskrift under skatteloven endres.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 10 millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at SkatteFUNN-ordningen bør styrkes for å stimulere næringslivet til økt egeninitiert forskningsinnsats. Dette medlem mener at dette er særlig viktig i lys av konjunktursituasjonen som finanskrisen har skapt. Dette medlem mener beløpsgrensene i ordningen bør økes med 25 prosent, og fremmer derfor følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 5 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 10 millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like sosiale rettigheter. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter, spesielt knyttet til sykdom hos egne barn. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 prosent ved omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse medlemmer viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 prosent dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom økt trygdeavgift for den samme gruppen. Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk imot denne økte trygdepremien i sitt alternative statsbudsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår økte bevilgninger med 23,4 mill kroner for å bedre sosiale rettigheter under kap. 2650 postene 71 og 72 i Innst. S. I (2008–2009).
Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende, i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. januar 2009, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 prosent dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 prosent dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)
c) 100 prosent dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen. I mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller frivillige og/eller ideelle organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder arv etter arveloven § 46.
Nåværende annet til fjerde punktum blir tredje til femte punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2009 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er glade for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringen vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener disse medlemmer at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister.
Disse medlemmer foreslår derfor i sine alternative budsjetter en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år, slik at det vil bli betydelig færre AFP-pensjonister, flere i arbeid og en reduksjon av de statlige bidragene. Disse medlemmer henviser til sine respektive merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) og fremmer følgende forslag til endringer i folketrygdloven:
"I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Høyesterett 23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren 2000 gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens Pensjonskasse som har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får 51 prosent pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen etter med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 prosent. Disse medlemmer viser videre til at denne saken har vært behandlet av flere ulike rettsinstanser hvor bl.a. Oslo tingrett 25. oktober 2005 gav saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2008) bygde på en lovteknisk feil.
Disse medlemmer påpeker at antallet personer dette dreier seg om nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ikke er grunnlag for å gi kompensasjon, eller endre vedtaket med tilbakevirkende kraft, men at lov om Statens Pensjonskasse endres slik at alle likebehandles uavhengig av pensjonsdato. Disse medlemmer viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) kapittel 8.2.
Komiteens medlem fra Venstre mener ikke at det er grunnlag for å gi kompensasjon, eller endre vedtaket med tilbakevirkende kraft, men at lov om Statens Pensjonskasse endres med virkning fra 1. januar 2009 slik at alle likebehandles uavhengig av pensjonsdato. En slik lovendring vil ha en provenyeffekt i 2009 på 122 mill. kroner og gradvis reduseres ettersom tallet av gjenlevende av denne gruppen statspensjonister blir mindre.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endring:
§ 14 nytt tredje ledd skal lyde:
For pensjoner som var løpende før 1. mai 2000, hvor inntekt som overstiger åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden ble regnet med en tredel, gjelder første ledd med virkning fra 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om endring av lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"1. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2009.
III
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
2. I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2009.
III
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. Paragraf 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke frivillig sektors og frivillige organisasjoners store betydning for norsk samfunnsliv. For å gjøre det lettere for disse organisasjoner å rekruttere og beholde medarbeidere, vil disse medlemmer øke beløpsgrensene for betaling av arbeidsgiveravgift til hhv. 500 000 kroner pr. organisasjon og 50 000 kroner pr. ansatt. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekståret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget.
Dette medlem viser til at det ikke har vært mulig for Finansdepartementet å beregne de økonomiske konsekvensene av forslaget. Sjablonmessig foreslår Venstre derfor å øke bevilgninger med 50 mill. kroner for å innføre en rett til et slikt fradrag.
Dette medlem fremmer følgende forslag til endring i skatteloven:
"I
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009."