Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, er tilfreds med at det er oppnådd bred enighet om endringer i sameloven for å styrke Sametingets legitimitet og oppslutningen om sametingsvalget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Selle-utvalgets utredning og departementets forslag til ny inndeling av valgkretser. Dette flertallet mener forslagene vil gi en bedre representasjon og gi Sametinget større legitimitet. Dette flertallet legger særlig vekt på at Sametinget selv har gått inn for den foreslåtte valgkretsinndelingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, ser at endringsforslagene som fremmes i Ot.prp. nr. 43 (2007–2008) er ment å gjøre Sametinget mer demokratisk og representativt, men mener at dette er umulig når Sametinget er bygd på et grunnleggende udemokratisk fundament. Disse medlemmer påpeker at praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet ikke kan forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat. Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter.

Disse medlemmer er verken imot samer eller samisk kultur, og mener at samene faktisk er en av de minoritetene som fungerer best i det norske samfunnet. Det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter, skaper imidlertid en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som over tid kan gjøre krav på de samme rettighetene Stortinget på feil grunnlag har gitt samene, hvis denne politikken blir videreført i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980, som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner. Disse medlemmer registrerer at verken Sverige, Finland eller Russland har knyttet seg til ILOs konvensjon nr. 169 som i dag legges til grunn for samiske særrettigheter. Pr. 29. mai 2008 er denne konvensjonen kun ratifisert av 19 land, hvorav de fleste i Sør- eller Mellom-Amerika for å sikre indianeres rettigheter slik konvensjonen i utgangspunktet var ment. Disse medlemmer er for øvrig motstandere av at Norge tar del i denne ILO-konvensjonen, og viser til sitt forslag om dette i Dokument nr. 8:106 (2006–2007). Uavhengig av hvorvidt Norge tar del i konvensjonen eller ikke, er disse medlemmer uansett i tvil om samene i det hele tatt kan regnes som urfolk etter konvensjonens definisjon, og ønsker at denne urfolkstatusen revurderes på vitenskapelig grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre slutter seg i all hovedsak til Selle-utvalgets utredning og departementets forslag om å redusere antallet valgkretser, etablere en matematisk fordelingsmetode av mandatene i valgkretsene ut over de to garanterte i hver krets, og at ordningen med utjevningsmandater opphører slik at antallet representanter i Sametinget reduseres til 39. Disse medlemmer vil imidlertid foreslå endringer i inndeling av to av valgkretsene, krets 2 og 3. Disse medlemmer mener det er viktig å ha en balanse mellom kyst og innland i de enkelte valgkretser. Dette er godt ivaretatt i de fleste valgkretser. Men å samle indre Finnmark, med de største bosettingsområdene i én valgkrets, vil kunne forsterke en polarisering mellom kyst og innland heller enn å forene og utvikle. Disse medlemmer vil derfor foreslå at krets 2 skal bestå av Karasjok, Porsanger, Nordkapp, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest, mens krets 3 skal bestå av Kautokeino, Alta, Hasvik, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 2-4 første ledd nr. 2 og 3 skal lyde:

• 2. Ávjovári valgkrets/Ávjovári válgabiire: kommunene Karasjok, Porsanger, Nordkapp, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest i Finnmark fylke

• 3. Nordre valgkrets/Davveguovllu válgabiire: kommunene Kautokeino, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og kommunene Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke."