1.1 Innledning

Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til lov om skattefavoriserte individuelle pensjonsordninger. Det foreslås at alle personer over 18 år skal kunne få fradrag i skattepliktig inntekt for innbetaling på inntil 15 000 kroner pr. år til individuell pensjonsavtale som tilfredsstiller nærmere angitte vilkår. Vilkårene for slike avtaler er utarbeidet på bakgrunn av tilsvarende vilkår i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Forslaget følger opp Stortingets vedtak 23. april 2007. Departementets forslag til skattefavorisert individuell pensjonsordning er utarbeidet på grunnlag av forslaget i Banklovkommisjonens utredning NOU 2007:17 Individuell pensjonsordning.

1.2 Oversikt over lovforslagene og innholdet i proposisjonen

Årlige innbetalinger til skattefavorisert individuell pensjonsordning foreslås begrenset oppad til 15 000 kroner pr. person. Dette svarer til den foreslåtte øvre grensen på 15 000 kroner for inntektsfradrag for årlig innbetaling til individuell pensjonsavtale. På samme måte som den skattemessige behandlingen av IPA-avtaler vil det ikke være formuesskatt på midler i ordningen, og heller ikke inntektsskatt på løpende avkastning av midler i ordningen. Når midlene i ordningen kommer til utbetaling, skal de beskattes som alminnelig inntekt og personinntekt.

Etter Banklovkommisjonens lovutkast kan kunden velge å inngå skattefavorisert individuell pensjonsordning som pensjonsforsikringsavtale eller innskuddspensjonsavtale. Departementet vil benytte begrepet "pensjonsspareavtale" i stedet for "innskuddspensjonsavtale" for slike spareavtaler for å unngå eventuelle uklarheter mht. om begrepet "innskuddspensjonsavtale" gjelder kollektiv eller individuell innskuddspensjonsavtale.

Individuelle pensjonsforsikringsavtaler kan bare tilbys av livsforsikringsselskaper. Individuelle pensjonsspareavtaler kan i utgangspunktet tilbys av banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond, men livsforsikringsselskap vil kunne tilby pensjonsspareavtaler som har tilstrekkelig forsikringselement. Det foreslås at også pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak skal kunne tilby individuell pensjonsordning. De alminnelige virksomhetsreglene vil gi rammene for hvordan den enkelte type institusjon kan utforme produktet de ønsker å tilby, herunder hvilke ytelser institusjonen kan tilby. Videre vil konsesjonen for den enkelte institusjon være avgjørende for utformingen av det produkt institusjonen kan tilby.

Pensjonsavtalen må etter forslaget gi kunden rett til alderspensjon, men kan i tillegg omfatte forsikringer som dekker innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet, rett til uførepensjon eller andre uføreytelser, etterlattepensjon og barnepensjon. Dersom institusjonen selv ikke har adgang til å tilby slike forsikringer, kan disse tegnes særskilt ved avtale med et livsforsikringsselskap. Innskuddsfritak kan også tegnes ved særskilt avtale med et skadeforsikringsselskap.

I samsvar med det som gjelder i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, foreslås pensjonsalderen satt til 67 år med mindre høyere pensjonsalder avtales. For en del stillinger og yrker er det i regelverket for skattefavoriserte kollektive tjenestepensjonsordninger fastsatt særaldersgrenser. For å sikre tilsvarende fleksibilitet i de individuelle pensjonsavtalene, forslås det åpnet for at den samme særaldersgrense som et medlem har i en tjenestepensjonsordning kan avtales brukt i den individuelle pensjonsavtalen. Det åpnes også for at det kan avtales at kunden kan kreve utbetaling av alderspensjon før nådd pensjonsalder i en del situasjoner. Departementet foreslår videre regler som gir kunden mulighet til å utsette utbetalingen av alderspensjonen helt eller delvis ved nådd pensjonsalder.

De foreslåtte reglene gjelder skattefavorisert individuell pensjonsordning, og regulerer ikke andre spare-, pensjons- eller forsikringsavtaler.

1.3 Bakgrunn for lovforslaget

I proposisjonens kapittel 2 redegjøres det for bakgrunnen for forslaget. Det vises til proposisjonen.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i proposisjonens kapittel 5. Det vises til proposisjonen.

1.5 Merknader til de enkelte bestemmelser

Proposisjonens kapittel 6 inneholder merknader til de enkelte bestemmelsene i Regjeringens forslag. Det vises til proposisjonen.

1.6 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Tom Rune Thorvaldsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Morten Drægni, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Hilde Grønhovd, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 50 (2007–2008) Om lov om individuell pensjonsordning.

Komiteen viser ellers til at det generelt bare er sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag som er referert under de enkelte punkt. Bakgrunnen for lovforlagene, gjeldende rett, Banklovkommisjonens forslag, høringsutkast, høringsuttalelser mv. knyttet til de enkelte vurderingene og forslagene, er nærmere omtalt i nevnte odelstingsproposisjon.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader nedenfor under de enkelte punkt.