11. Andre forslag og merknader frå komiteen
- 11.1 Bustadsparing med skattefrådrag for ungdom (BSU)
- 11.2 Fritak for formuesskatt for forskningsinstitutt som mottek statleg basisløyving – tilbakeverkande kraft
- 11.3 Skattefritak for forskingsinstitutt
- 11.4 Arbeidsgjevar si dekning av behandlingsutgifter til tilsette under sjukdom og til dekning av behandlingsforsikringar
- 11.5 Arveavgift av næringsformue
- 11.6 Arveavgift av familieeigedommar og auka botnfrådrag
- 11.7 Skattefrådrag – Individuell livrente
- 11.8 Fritak for meirverdiavgift for el-bilar
- 11.9 Arbeidsgjevar si dekning av kollektivreiser
- 11.10 Betre sosiale ordningar for sjølvstendig næringsdrivande
- 11.11 Rett til næringsfrådrag for sjølvstendig næringsdrivande
- 11.12 Auka saldoavskriving i saldogruppe c
- 11.13 Halv arbeidsgjevaravgift for lærlingar
- 11.14 Frådrag for gåver til frivillige organisasjonar
- 11.15 Frådrag i skatt for arbeidstakarar som er 62 eller 63 år
- 11.16 Avkorting av alderspensjon mot inntekt
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens manglende satsing på sparing, illustrert ved at vi nå har en negativ sparerate i Norge. Særlig er disse medlemmer kritiske til at man i så gode tider som nå ikke klarer å prioritere sparetiltak for ungdom til boligformål. Disse medlemmer mener at situasjonen på boligmarkedet for ungdom med begrenset økonomi burde være vel kjent for Regjeringen, og at spareviljen blant unge burde vært stimulert. Det ville også vært et bidrag til å dempe personlig forbruk og dermed dempe presset i økonomien og på renten. Disse medlemmer mener det årlige sparebeløpet bør økes til 20 000 kroner og at det maksimale beløp bør dobles slik at øverste grense blir 200 000 kroner.
Disse medlemmer viser til sine forslag om økte bevilgninger med 75 mill. kroner for å øke sparebeløpene i BSU-ordningen under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo å øke satsene for BSU uten å få flertall for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forskningsinstitutter organisert som stiftelser og som mottar statlig basisbevilgning, ble fritatt for formuesskatt fra og med inntektsåret 2008, jf. Innst. O. nr. 1 (2007–2008). Disse medlemmer støttet dette forslaget. Disse medlemmer mener at fritaket bør gis med tilbakevirkende kraft fra og med inntektsåret 2001, og viser til begrunnelse for dette i Dokument nr. 8:64 (2007–2008) og Innst. S. nr. 257 (2007–2008).
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-36 femte, sjette og syvende ledd gis tilbakevirkende kraft fom. inntektsåret 2001."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Dokument nr. 8:64 (2007–2008), om fritak for skatt for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten, nylig ble behandlet i Stortinget. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet under behandlingen av denne sak argumenterte for og støttet forslag om skattefritak for forskningsinstitutter. Siden dette forslaget ble nedstemt, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at skattefritak bare gjelder formuesskatt fra og med 2008 og ikke er et generelt skattefritak. Disse medlemmer er av den oppfatning at skatteloven må endres slik at forskningsaktivitet heller ikke skal inntektsbeskattes slik praksis har vært de siste 50 årene og viser til begrunnelse for dette i Dokument nr. 8:64 (2007–2008) og Innst. S. nr. 257 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2001."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen tidligere har fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. I et meget stramt arbeidsmarked hvor det samtidig er høyt sykefravær, fremtrer dette som lite gjennomtenkt, da en slik ordning vil kunne bidra til å få ansatte raskere tilbake i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det var Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for at skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer ble innført. Disse medlemmer vil arbeide for at denne ordningen blir gjeninnført. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag om økte bevilgninger med 10 mill. kroner for å gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine forslag om økte bevilgninger med 20 mill. kroner for å gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter under kap. 5501 post 72 i Inst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange familieeide små og mellomstore bedrifter står foran generasjonsskifter i årene som kommer. Disse medlemmer mener det er viktig at neste generasjon stimuleres til å videreføre og videreutvikle familiebedriftene, til beste for ansatte, lokalsamfunn og for verdiskapingen i samfunnet. Arveavgiften oppleves av mange som en belastning i denne fasen. Disse medlemmer mener derfor at betaling av arveavgift må utsettes og kunne nedskrives over en periode på 10 år dersom neste generasjon velger å drive videre. Etter disse medlemmers oppfatning er dette god næringspolitikk, men også god distriktspolitikk, da svært mange familieeide bedrifter befinner seg i distrikts-Norge.
Disse medlemmer mener at familieeide bedrifter bør få en utsettelse med å betale arveavgift i inntil 10 år og samtidig få en nedsettelse av arveavgiften med en tiendedel for hvert år bedriften drives videre og fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endringer:
Ny § 4 A skal lyde:
§ 4 A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og
b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A, legges verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave til en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20 A oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2008 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at arveavgiften bør skjerme de eiendommer som har vært i familiens eie i generasjoner, og som arvingene ønsker å videreføre. Videre mener disse medlemmer at bunnfradraget må settes slik at det skjermer relativt små formuer og gaver fra arv. Disse medlemmer viser til at man de siste årene stadig har sett oppslag om prisrekorder på omsetning av både boliger og fritidsboliger i attraktive områder mange steder i landet. Disse medlemmer viser til at det sterkt økte prisnivå rammer vanlige mennesker med vanlige inntekter hardt når man arver en familieeiendom som man ønsker å beholde, men kanskje ikke greier det på grunn av avgiftsbelastningen.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:
"I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endring:
Ny § 20 B skal lyde:
§ 20 B. Betalingsutsettelse ved arv og gave av boligeiendom og fritidsbolig
(1) Ved arv og gave av boligeiendom eller fritidsbolig som nevnt i henholdsvis skatteloven § 9-3 annet ledd og skatteloven § 9-3 tredje ledd, kan arving etter gavemottaker kreve utsettelse med betaling av avgift, når arving etter gavemottaker:
a) er giverens eller arvelaterens livsarving, eller barn av giverens etter arvelaterens livsarving; og
b) tar boligeiendommen eller fritidsboligen i bruk som egen bolig eller fritidsbolig uten ugrunnet opphold etter ervervet.
(2) Hvor arving eller gavemottaker også mottar verdier som ikke faller inn under reglen i første ledd, skal betalingsutsettelsen gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på boligeiendommen eller fritidsboligen. Nettoverdiene som omfattes av regelen i første ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingen eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første ledd og bruttoverdiene som faller utenfor.
(3) Betalingsutsettelse for avgift etter denne paragraf, gjelder inntil arving etter gavemottaker dør, gir bort eller realiserer hele eller deler av boligeiendommen eller fritidsboligen. Overføres eiendommen ved dødsfall og en arving som selv har rett til betalingsutsettelse etter denne paragraf, overtar ansvaret for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkommende arving overta avdødes rettigheter og plikter knyttet til betalingsutsettelsen. Når betalingsutsettelsen opphører, skal avgiftsbeløpet betales innen tre måneder.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2008 eller senere."
Disse medlemmer mener generelt at bunnfradragene i arveavgiftsberegningen har stått uregulert alt for lenge, og ikke har fulgt verdiutviklingen ellers i samfunnet. Disse medlemmer mener at en økning av bunnfradraget fra det nåværende 250 000 kroner til 500 000 kroner vil redusere noe av etterslepet i regulering. Det vises til merknad og forslag i Innst. S. nr. 270 (2007–2008) pkt. 2.5.18.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo å øke bunnfradraget for arveavgift fra 250 000 kroner til 500 000 kroner uten å få gjennomslag for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:34 (2006–2007) hvor disse medlemmer foreslår å en ny individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) inntil 1 G og gjeninnføring av regelverket som gjaldt før 1. januar 2007, når det gjaldt livrente. Disse medlemmer mener at sparingen er for lav i Norge og vil derfor i fremtidige budsjettbehandlinger arbeide for at sparestimulerende ordninger blir styrket. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at sparingen i Norge er lav sammenlignet med andre europeiske land. Stimulering til sparing generelt og pensjonssparing spesielt, er viktig fordi folk på den måten bidrar til å ta ansvar for eget liv og fremtid og sikrer seg frihet til å gjøre flere egne valg. Disse medlemmer mener at Regjeringen går i feil retning ved å fjerne sparestimulerende tiltak hvor økt sparing kunne bidratt til dempet press i det private forbruk og gjennom det bidratt til å dempe presset på renten. Disse medlemmer ønsker at regelverket for individuell livrentesparing gjeninnføres.
Disse medlemmer viser til sine forslag om økte bevilgninger med 40 mill. kroner for å gjeninnføre skattefritak for individuell livrente under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd.
§ 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 4-16. Livsforsikringspolise.
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil foreslå at utleie av batteri til el-biler fritas for merverdiavgift som et tiltak for å øke attraktiviteten til disse bilene i forbrukermarkedet. For å stimulere til økt bruk av el-biler foreslår disse medlemmer at det blir fritak for merverdiavgift for batteriskifte i og leasing av el-biler.
Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår økte bevilgninger med 2 mill. kroner for å finansiere slike fritak under kap. 5521 post 70 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 16 første ledd nr. 14 nytt annet punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også utleie av batteri til kjøretøy, og batteriskifte i og leasing av kjøretøy som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst. S. nr. 270 (2007–2008) om å snu om på dagens praksis hvor gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrale byområder ikke fordelsbeskattes, mens arbeidsgivers dekning av kollektivreiser for sine arbeidstakere til/fra jobb ikke blir det. Det er en praksis som ikke kan forsvares verken fra et miljømessig eller fordelingspolitisk ståsted. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative reviderte budsjett har lagt inn midler til å kunne ta bort fordelsbeskatning av arbeidsgivers dekning av arbeidsreiser med kollektivtrafikk når årskostnaden ved dette overstiger reisefradraget. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnad til barnehave for ansattes barn og dekning av kostnad til kollektivtransport på arbeidsreise.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at selvstendige næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert av økt trygdeavgift for den samme gruppen. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer gikk imot denne økte trygdepremien i sine alternative statsbudsjett for 2008
Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter når det gjelder omsorg for egne barn og sykdom under svangerskap. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved sykdom under svangerskap og omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at selvstendig næringsdrivende i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. juli 2008, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G).
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G).
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra 1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2008."
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår økte bevilgninger med 48 mill. kroner for å reversere økte trygdeavgifter for selvstendig næringsdrivende under kap. 5700 post 71 og samlet 10,8 mill kroner for å bedre sosiale rettigheter under kap. 2650 postene 71 og 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra 1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. oktober 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget nylig har behandlet Dokument 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende, og disse medlemmer der gikk inn for å pålegge Regjeringen å utrede et slikt fradrag. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer, og mener at antallet fradrag må begrenses og at fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunnfradrag eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes en rekke utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreiser dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget.
Dette medlem viser til at det ikke har vært mulig for Finansdepartementet å beregne de økonomiske konsekvensene av forslaget. Sjablonmessig foreslår Venstre derfor å øke bevilgninger med 50 mill. kroner for å innføre en rett til et slikt fradrag under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Dokument nr. 8:122 (2007–2008), representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Ketil Solvik-Olsen om gjennomgang av skattemessige avskrivningssatser, nylig er fremmet og skal behandles endelig høsten 2008. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme forslag om forbedrede avskrivningssatser i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe c (vogntog, varebil mv.) avskrives med inntil 20 pst. Disse medlemmer viser til at det nå generelt er gode tider i norsk næringsliv, og at det da er viktig å stimulere næringslivet og særlig de transportavhengige bransjer til nyinvesteringer som kan gi bedrifter økt lønnsomhet og samfunnet miljøgevinster.
Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssatsen i saldogruppe c økes til 25 pst. og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav c skal lyde:
c. Vogntog, varebiler m.v. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er stor mangel på arbeidskraft i mange bransjer, samtidig som frafallet i videregående skole er for stort og en del ungdom også har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det vil stimulere bedriftenes interesse for å ta inn ungdom til opplæring hvis man reduserer arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-2 sjette ledd skal lyde:
Det skal betales arbeidsgiveravgift med halv sats av lønn og annen godtgjørelse til lærlinger, jf. opplæringslova § 4-1 første ledd første punktum.
Nåværende § 23-2 sjette til trettende ledd blir syvende til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo å øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner uten å få gjennomslag for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator for mer frivillighet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen siden den tiltrådte, ikke har funnet råd til å øke fradraget med en eneste krone. Dette medlem foreslår at dette fradraget skal økes fra 12 000 til 18 000 kroner.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig med stimuleringstiltak for å få flere i denne aldersgruppen til å jobbe. Dette medlem mener at et direkte skattefradrag for arbeidstakere i disse aldersgrupper vil være et virkningsfullt tiltak. Dette medlem vil peke på at en ordning med direkte skattefradrag for personer i aldersgruppen 62 til 63 år under forutsetning av at man ikke mottar pensjon eller trygd i tillegg til lønnsinntekt, vil være et virkningsfullt tiltak for å få flere fra denne aldersgruppen i arbeid.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere som er 62 eller 63 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år.
Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen fjernet taket på hvor mye den enkelte pensjonist mellom 67 og 68 år kan tjene før pensjonen blir redusert i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Disse medlemmer er imidlertid forundret over at Regjeringen ikke samtidig fjernet avkortingen for pensjonister mellom 68 og 70 år.
Med dagens regler kan pensjonister over 68 år bare tjene 2 G før pensjonen blir avkortet. For hver krone den enkelte pensjonist tjener utover dette beløpet blir pensjonen avkortet med 40 øre. Dette betyr at den effektive skatt på inntekter over 2 G kan bli opp mot 80–90 pst. Det sier seg selv at med slike skattesatser vil mange som i utgangspunktet kunne tenkt seg å jobbe noen år til, likevel velge å tre ut av arbeidslivet pga. at man vil ha svært lite økonomisk utbytte av å jobbe noen år ekstra. Med dagens arbeidsmarked tror disse medlemmer at en fullstendig fjerning av taket på 2 G vil bety at langt flere pensjonister over 68 år ønsker å jobbe mer, slik at økte skatteinntekter vil overstige provenytapet som oppstår på grunn av redusert trekk i pensjon, men registrerer at Regjeringen er av en annen oppfatning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endring:
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6. Alderspensjon mellom 67 og 70 år
Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres pga. pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet både i sitt alternative budsjett for 2008 og i Dokument nr. 8:68 (2007–2008) foreslo å også fjerne avkortningen for pensjonister mellom 68 og 70 år uten å få gjennomslag for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at løftene om å fjerne avkortingen bør oppfylles i inneværende budsjettår. Samtidig legges til grunn at NAV vil måtte trenge noen tid for å kunne gjennomføre dette på en forsvarlig måte. Dette medlem foreslår derfor at virkningsdatoen for en slik fjerning av avkortingen for 68- og 69-åringene settes til 1. oktober 2008.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:
§ 19-4 annet og tredje ledd oppheves.
§ 19-6 annet, tredje og fjerde ledd oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med 1. oktober 2008."