Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Audun Rødningsby, gir sin tilslutning til forslaget om å lovfeste rett til barnehageplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener innføring av rett til barnehageplass er en historisk viktig milepæl i norsk barnehagepolitikk. En slik rett er viktig fordi den svarer på norske barnefamiliers behov for trygge rammer rundt omsorg og opplæring for barna, i en tid der mange barn har to yrkesaktive foreldre og/eller lever sammen med bare en av foreldrene mesteparten av eller hele tiden.

Komiteen vil understreke at en offensiv politikk for å sikre et best mulig barnehagetilbud for alle som ønsker det, imøtekommer et stort antall norske foreldre som ønsker at barna skal gå i barnehagen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Regjeringens barnehagepolitikk bidrar til å gi familier som ønsker at deres barn skal gå i barnehage, et godt tilbud og til likestilling i samfunnet.

Flertallet merker seg at retten til barnehageplass skal gjelde fra august for alle barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, og at kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Dette vil føre til at det blir fastsatt en maksimal ventetid for barnehageplass og en økt forutsigbarhet for foreldre som søker plass. Det vil også sikre at ventetiden på plass ikke blir urimelig lang. Flertallet mener også det er viktig at barnet, ifølge lovforslaget, har rett til et barnehagetilbud i den kommunen det er bosatt, men at dette ikke innebærer en lovmessig sperre for interkommunalt samarbeid om barnehagetilbud.

Flertallet gir kvaliteten og innholdet i barnehagen høy prioritet. Flertallet viser i den forbindelse til de to tiltaksplanene; Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007–2011) og Kompetanse i barnehagen – Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007–2010). Det vil benyttes om lag 66 mill. kroner til tiltak i forbindelse med disse strategiene i 2008. I 2006 ble det lagt inn friske midler til totalt 80 nye studieplasser til førskolelærerutdanningen. I 2008 er kapasiteten i førskolelærerutdanningen økt med 125 studieplasser i forhold til 2007. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å øke rekrutteringen av fagpersonell og dermed øke kvaliteten i barnehagen.

Flertallet er glad for at full barnehagedekning er Regjeringens hovedprioritering for 2008 på barnehagefeltet. Samtidig med at full barnehagedekning gjennomføres skal høy kvalitet og lav pris i sektoren prioriteres. Flertallet viser til at 90 pst. av kommunene var i mål med full barnehagedekning i 2007. Ved årsskiftet var det 3 916 barn som hadde søkt om plass ved hovedopptaket, som ikke hadde plass. Det var 249 479 barn som gikk i barnehage ved årets slutt. Ventelistene er lengst i fem bykommuner: 77 pst. av barna som sto på venteliste ved årsskiftet er bosatt enten i Oslo, Bergen, Bærum, Sandnes eller Ålesund. Disse fem kommunene har alle ventelister med mer enn 250 barn, med Oslo og Bergen i en særstilling. Innføringen av rett til barnehageplass gjør at disse kommunene må øke innsatsen for å oppfylle retten.

Flertallet viser til at Regjeringen har styrket barnehagesektoren økonomisk og gjort kommunene bedre i stand til å oppfylle sine forpliktelser. Fra 2006 til 2008 er barnehagesektoren i nasjonalbudsjettet (kap. 231) styrket med om lag 7 mrd. kroner. Flertallet er stolt av Regjeringens satsing på barnehager og barnehageutbygging og har stor tro på at målet om at alle skal få tilbud om plass, er innen rekkevidde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at loven om rett til barnehageplass ikke trer i kraft før full barnehagedekning er nådd og viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 164 (2006–2007) hvor det heter:

"Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er samd i at når ein har nådd fram til målet om full barnehagedekning, skal det innførast ein rett til barnehageplass.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er en forutsetning at arbeidet med å skaffe full barnehagedekning ikke skal gå på bekostning av barnehagens kvalitet, og påpeker at arbeidet med å styrke barnehagens kvalitative innhold trappes opp.

Disse medlemmer mener kommunen har plikt til å dekke etterspørselen etter barnehager. Spørsmålet om en eventuell rett på foreldrenes hånd må vurderes i overgangen til full barnehagedekning".

Disse medlemmer viser til at det dermed var et samlet storting som gikk inn for at det skulle være full barnehagedekning før innføring av lovfestet rett.

Disse medlemmer er imidlertid bekymret for kvaliteten og innholdet i barnehagetilbudet og vil understreke at en lovfestet rett til barnehageplass må følges av en offensiv satsing på både rekruttering av førskolelærere og kompetanseheving av personalet. I dag mangler vi allerede 4 000 førskolelærere, og tallet er økende i takt med utbyggingen av nye barnehager.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at barnehagen skal ha høy kvalitet med kvalifisert personale. Allerede i dag har vi en stor mangel på førskolelærere, noe som svekker tilbudet barnehagene skal gi.

Disse medlemmer er opptatt av at barn som går i private barnehager skal få et like godt tilbud som de som går i kommunale barnehager. Disse medlemmer mener at vi derfor må ha et finansieringssystem som sikrer reell økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager.

Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene sørger for et mangfold i barnehagetilbudet, både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil og åpningstider.

Disse medlemmer viser til at det har vært en massiv utbygging av barnehager for å sikre barnehageplass til alle som ønsker det. I større byer og tettsteder har det vært særlig krevende å bygge ut plasser i takt med den tilflytting av småbarnsfamilier og den høye fødselsrate som har preget disse stedene. Særlig gjelder dette byene Oslo og Bergen. Tilgang på tomter og tomtekostnadene varierer sterkt i vårt land. Oslo og Bergen er blant de kommuner som har hatt store utfordringer med å skaffe egnede byggetomter. Det har også vært en stor utfordring å skaffe byggherrer som har kunnet gjennomføre byggeprosjekter under sterkt tidspress i en tid med mangel på arbeidskraft. Siden Regjeringen har bevilget tilskudd til hver ny barnhageplass med samme beløp uansett hvor i landet barnehagen blir bygget, har Oslo kommune selv måttet bidra økonomisk for hver plass som har vært bygget for å nå målet om full barnehagedekning.

Disse medlemmer viser til at når først retten til barnehageplass blir innført, er det urimelig at rett til plass, slik det er skissert i Regjeringens opplegg, ikke sikres fra barnet fyller ett år. Retten til barnehageplass må sees i sammenheng med Regjeringens politikk om avvikling av kontantstøtten og i lys av de foreldrepermisjonsordninger vi har i dag. Flere vil med Regjeringens forslag, være avhengig av når barnet er født på året, oppleve at de verken blir tilbudt barnehageplass eller har stønadsordninger som gjør at de kan betale for andre omsorgsløsninger eller selv ta ut ulønnet permisjon i påvente av plass.

Disse medlemmer mener at kommunene må foreta løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag om ny lovtekst i barnehagelovens § 12a:

"I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) skal Ny § 12a lyde:

§ 12a Rett til plass i barnehage

Barn har rett til barnehageplass fra fylte ett år. For å være sikret plass, må søknad om barnehageplass fremmes senest fire måneder før plassen skal benyttes. Kommunen er pliktig til å skaffe slik plass innen utløpet av denne perioden."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg i prinsippet til forslag om lov om rett til barnehageplass, men frykter at denne rettighet lett kan bli et slag i luften. Dette syn er tuftet på en rekke forhold ved Regjeringens barnehagepolitikk. Denne politikken har fjernet seg stadig mer fra barnehageavtalen som i sin tid ble fremforhandlet av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet – og de løfter Regjeringen har gitt med hensyn til barnehager.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i revidert statsbudsjett forsøker å gi inntrykk av at full barnehagedekning er innen rekkevidde. Fakta er at full dekning er utsatt i hvert fall til 2009 – to år etter løftet fra Sosialistisk Venstrepartis leder Kristin Halvorsen. I revidert statsbudsjett oppjusterer Regjeringen anslaget for nye barnehageplasser i 2008, fra 7 700 til 18 000. Disse medlemmer mener en slik oppjustering kan ansees som nærmest virkelighetsfjern. Da det i fjor ble bygget 4 700 færre plasser enn anslått, er det svært spesielt å late som om utbyggingstakten vil øke dramatisk i år.

Disse medlemmer merker seg at i revidert statsbudsjett økes tilskuddet til nye plasser i midlertidige barnehagelokaler opp til 20 000 kroner. Disse medlemmer mener Regjeringen ville gjøre klokt i å ta inn over seg at det ikke er tilfeldige økninger i måltall og pengestøtte som skaper nye plasser, men forutsigbare og likeverdige rammevilkår som sørger for utbygging. Uten forutsigbarhet blir det få nye plasser – fordi private utbyggere vil føle stor usikkerhet ved å satse i markedet. Denne usikkerheten blir større når Regjeringen bryter barnehageforliket idet den foreslår at kommuner skal kunne nekte å finansiere nye private barnehager etter 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandling av forslag til finansieringsordning for barnehagesektoren, Ot. prp. nr. 57 (2007-208) Om lov om endringer i barnehageloven (finansiering av ikke-kommunale barnehager). Flertallet understreker også i den forbindelse viktigheten av at det arbeides for en økonomisk likeverdig behandling mellom offentlige og private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser her til at Regjeringen 9. mai 2008 la frem et forslag i statsråd om at de offentlige barnehagetilskuddene fra 1. januar 2011 skal samles i de kommunale rammeoverføringene (Ot.prp. nr. 57 (2007–2008). Samtidig skal plikten til å finansiere nye private barnehager bortfalle. Dermed åpnes det opp for en mulig forskjellsbehandling mellom private og offentlige barnehager.

Disse medlemmer vil fremholde sitt syn om at det ville vært en mer fornuftig rekkefølge å først sikre full barnehagedekning, før en innfører maksimumspris og en eventuell lovfestet rettighet til barnehageplass. Disse medlemmer vil derfor ytterligere understreke at det må være et premiss for ikrafttredelse av en lovfesting av retten til barnehageplass at man har full barnehagedekning.

Disse medlemmer vil understreke at så lenge det er mangel på barnehageplasser, vil lovfesting av en slik rett ikke være reell for svært mange foreldre – særlig i pressområdene i byene – slik at man i realiteten vil sitte igjen med en symbolsk lovbestemmelse, dersom loven trer i kraft før vi har full barnehagedekning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også vise til de store utfordringene barnehagesektoren står overfor bl.a. i forhold til rekruttering av førskolelærere og kompetanseheving. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud til barn og ikke et oppbevaringssted. Dette krever mange nok og kompetente førskolelærere. Etter disse medlemmers mening burde Regjeringen vært langt mer offensiv med hensyn til disse utfordringene.