Vedlegg 6
Det vises til brev av 21. mai 2008 med svar på spørsmål fra Fremskrittspartiets Stortingsgruppe vedrørende Ot.prp. nr. 44 (2007-2008). Jeg ser i ettertid behov for å utdype mitt svar på anmodningen om lovteknisk assistanse.
Som sagt i brevet av 21. mai 2008 vil departementet så langt mulig yte bistand overfor Stortinget. Dette gjelder også lovteknisk bistand. For å vurdere omfanget av en slik bistand er det viktig at oppdraget er mest mulig presist utformet. Dersom den lovtekniske bistanden viser seg å bli omfattende vil ikke departementet ha kapasitet til å yte ønsket bistand innenfor et begrenset tidsrom. I tråd med tidligere praksis ved behandling av forslag som ikke antas å ha støtte fra et flertall i Stortinget tilrår jeg at forslaget fremmes i formen "Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om …". Dersom forslaget oppnår flertall vil regjeringen snarest legge fram forslag til konkret lovtekst.
Når det gjelder de konkrete spørsmålene fra Fremskrittspartiets Stortingsgruppe jf. brev av 8. mai 2008, vil det i tråd med det som er sagt overfor, innebære et omfattende arbeid å gi grundige svar på spørsmålene. Generelt vil jeg knytte følgende foreløpige kommentarer til spørsmålene.
Det er selvsagt mulig å innta frister i plan- og bygningsloven som foreslått, men lite heldig å legge tidsfrister inn i en lov. Tidsfristene det her er snakk om vil bli fremmet i forskriftsform. Gjennom at tidsfrister knyttet til enkelte bygningskategorier fastsettes i forskrift, vil kravene kunne settes i verk raskere enn ved nye lovendringer.
Når det gjelder spørsmålet om "Green card"-ordning for individuell tilrettlegging ber jeg om at spørsmålet blir utdypet slik at det blir klarere hvilke forutsetninger som legges til grunn for en slik ordning, slik at det blir lettere å besvare spørsmålet knyttet til § 12 femte ledd.
Bevisbyrden i lovforslaget § 13 er delt, da det i saker om diskriminering ofte vil fremtre som uklart hva som har vært avgjørende for den handlingen som er foretatt og om det har skjedd diskriminering. I slike saker vil styrkeforholdet mellom partene ofte være skjevt, i den diskriminertes disfavør. Det vil ofte være vanskelig å bedømme om det har skjedd diskriminering ettersom de reelle grunnene for handlingen kan være uklare eller skjulte. Et eksempel som synliggjør ulikt styrkeforhold mellom partene er en ansettelsessituasjon, der det kun er arbeidsgiver som vet hvilke hensyn som var avgjørende for valget av en arbeidssøker. Av disse hensyn er en regel om delt bevisbyrde ansett nødvendig for å effektivisere diskrimineringsvernet.
I tillegg kan nevnes at delt bevisbyrde følger av EUs rådsdirektiv 2000/78/EF om likebehandling i arbeidslivet, der diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er omfattet. Direktivet er ikke formelt omfattet av EØS-avtalen, men Norge har likevel deltatt i EUs handlingsprogram om bekjempelse av diskriminering fra januar 2004. Det ble da fra norsk side erklært at det er ønskelig at norsk lovgivning er i overensstemmelse med blant annet EUs rådsdirektiv 2000/78/EF (St.prp. nr. 11 (2003-2004)).
Dersom det skulle være ønskelig å falle tilbake på de alminnelige bevisbyrdereglene for sivile saker, vil bestemmelsen i § 13 enten kunne sløyfes helt, eller det kan eventuelt tas inn en henvisning til alminnelige at bevisregler gjelder, for eksempel slik:
"I saker etter denne lov gjelder vanlige bevisbyrderegler."
Jeg tar imidlertid forbehold om dette tekstforslaget siden det ikke har vært tid til nødvendig kvalitetssikring, herunder avklaring med Lovavdelingen i Justisdepartementet.