Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg 5

Det vises til brev av 8. mai 2008 fra Fremskrittspartiets Stortingsgruppe der det anmodes om lovteknisk bistand til flere spørsmål i forbindelse med forslag Fremskrittspartiet vurderer i forbindelse med sin behandling av proposisjonen. Innledningsvis vil jeg bemerke at departementet vil så langt mulig yte bistand overfor Stortinget, herunder lovteknisk bistand. Departementet har imidlertid ikke mulighet til å yte lovteknisk bistand til de enkelte partigruppene slik det her etterspørres.

Jeg vil imidlertid gjerne knytte noen generelle kommentarer til noen av de spørsmålene som reises i brevet.

I proposisjonen har regjeringen lagt til grunn at nærmere krav om universell utforming av nye og eksisterende bygninger skal komme i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Å endre denne innretningen definerer jeg ellers som et spørsmål av lovteknisk karakter.

Jeg anser dette spørsmålet å være av lovteknisk karakter, og viser til mine generelle merknader innledningsvis.

Jeg anser dettes spørsmål å være av lovteknisk karakter, og igjen viser jeg til mine generelle kommentarer om bistand.

Å innføre et fond for å dekke kostnader til oppgraderinger og tilpasninger av eksisterende bygg er i tilfelle en løsning som bør utredes nærmere, før en kan ta stilling til hensiktsmessigheten av en eventuell lovfesting.

Jeg ber også om å få beregnet provenyvirkningene av å endre fristen for universell utforming av eksisterende IKT-løsninger fra 1. januar 2021 til h.h.v. 2018, 2017, 2016 eller 2015 samt provenyvirkningen av å innføre en frist for å gi eksisterende bygg, som er beregnet på allmenn tilgang, universell utforming innen 2025.

Det foreligger ikke beregninger av provenyvirkninger av å endre fristen for eksisterende IKT-løsninger frem i tid. Fra tidligere analyser vet vi at det å gjøre eksisterende IKT-løsninger universelt utformet medfører store kostnader, i motsetning til å stille tilsvarende krav til ny IKT. IKT-løsninger med en beregnet levetid som strekker seg lengre enn til 2015-2021 (avhengig av innslagstidspunkt) vil dermed bli påvirket og få store utgifter t forbindelse med endringer/kjøp av nye løsninger lenge før det som er forutsatt som følge av nye krav.

Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) på oppdrag fra kommunal- og regionaldepartementet har kartlagt standarden på et utvalg bygninger, anlegg og uteområder for å vurdere kostnadene knyttet til oppgraderingen. NIBR anslår at universell utforming av eksisterende publikumsbygg vil ha en kostnadsramme på 14,3 til 23,4 milliarder kroner. I tillegg anslås 1,3 milliarder kroner å tilkomme som kostnader ved arealtap. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene ettersom utvalgsmaterialet for undersøkelsen var begrenset.

I stor grad vil kostnaden være den samme uavhengig av hvilken frist som settes for oppgradering, men med noe reduksjon i forhold til nybygging og ombyggingsarbeider. Den årlige fornyelsen av bygningsmassen er anslått til ca. 2 %, dette vil ha en viss betydning for kostnaden sett i forhold til hvor lang tidsfrist som settes for gjennomføring. I tillegg er det anslått at det gjøres ombyggings- og rehabiliteringsarbeider for 60 til 70 milliarder kroner årlig. Med ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny plan- og bygningslov vil en på en bedre måte kvinne sikre at universell utforming blir ivaretatt i ombyggings- og rehabiliteringsarbeider. Også dette kan ha en viss betydning i forhold til lengden på tidsfristen.

På grunn av den store økonomiske belastningen er det foreslått en skrittvis og prioritert tilnærming. Det foreslås derfor en hjemmel til å gi forskrifter om oppgradering av bestående bygg, anlegg og uteområder til en standard tilsvarende universell utforming. Over tid kan så krav til enkelte bygningskategorier (skoler, postkontor, rådhus, sykehus, kinoer, restauranter, forretninger med videre) fastsettes i egne forskrifter. Det foreslås at hver forskrift fastsetter en egen frist for oppgradering av hver enkelt bygningskategori. Fordi det knytter seg stor usikkerhet til beregningene av kostnadene, er det nødvendig å kartlegge konsekvensene nærmere i arbeidet med forskriftene. Kommunal- og regionaldepartementet forbereder nå nye utredninger for å innhente et bedre grunnlag for å beregne samfunnsøkonomiske konsekvenser.