Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til proposisjonen, med framlegg om endringer i lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranselova).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det skal være en streng konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet som forvalter regelverket skal ha forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til konkurranselovens § 1 der det fremkommer at konkurranselovgivningen særlig er til for å beskytte forbrukeren.

På bakgrunn av dette mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at det er uholdbart at vareområder som er av stor betydning for forbrukerne er unntatt Konkurransetilsynets kontroll. Disse medlemmer mener at hele matvarekjeden bør omfattes av konkurranseloven slik at Konkurransetilsynet kan føre kontroll med forbrukernes interesser. Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet skal ha frihet til å gjøre sin kontroll og påpeke uholdbare forhold uten politisk innblanding og mener derfor at Konkurransetilsynet bør gis en friere stilling enn det dagens lovgivning legger opp til.

2.1 Konkurranseloven § 21 første ledd, klagebehandling

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslaget inneber at eit vedtak av Kongen i statsråd om å tillate ei føretakssamanslutning i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, ikkje treng å vente på departementet si klagehandsaming, slik lova er i dag.

Fleirtalet har merka seg at forslaget opnar for å vente på utfallet av klagebehandlinga i departementet før løyve til samanslutning gis. Dette kan for eksempel være aktuelt i saker der Konkurransetilsynets vedtak reiser vanskelege konkurransefaglege spørsmål. Fleirtalet understrekar at forslaget derfor ikkje utelukker ei konkurransefagleg klagehandsaming om det er ønskeleg.

Fleirtalet viser til at det har vore vanskeleg for omverda å forstå framgangsmåten etter dagens bestemmelse i § 21 fyrste ledd, og særleg har det vore forvirring når Konkurransetilsynet sitt vedtak vert oppretthalde på konkurransefagleg grunnlag, men likevel omgjort fordi det vert lagt større vekt på andre politiske omsyn enn omsynet til effektiv konkurranse. Fleirtalet syner til at forlaget såleis vil bidra til å ein meir tydeleg fusjonspolitikk, samstundes som ein effektiviserer og forenklar klagehandsaminga i saker om føretakssamanslutning, noko fleirtalet støtter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget medfører at Regjeringen kan overprøve Konkurransetilsynets vedtak i saker om foretakssammenslutning på politisk grunnlag uten en forutgående konkurransefaglig ankebehandling. Regjeringen angir som bakgrunn for forslaget et ønske om å effektivisere og forenkle klagebehandlingen i saker om foretakssammenslutninger etter konkurranseloven kapittel 4, samt at Regjeringen mener at dagens prosedyrer for klagebehandling har vært vanskelig å forstå for omverdenen. Disse medlemmer mener at konsekvensen av forslaget er at Regjeringen senker terskelen betraktelig for å overprøve saker om foretakssammenslutning på politisk grunnlag.

Disse medlemmer mener at det er viktig med en forutsigbar og pålitelig konkurransepolitikk, og at det er sentralt at aktørene i næringslivet har tillit til måten konkurransepolitikken utøves på. Tilliten til ankebehandlingen er helt sentralt for respekten for bestemmelsene i konkurranseloven og for Konkurransetilsynet som tilsynsorgan. Hvis ankebehandlingen bærer preg av politisk vilkårlighet vil næringslivets aktører i større grad orientere seg mot politisk påvirkning i stedet for å velge strategier som ligger innenfor rammene av konkurranselovens formål.

Disse medlemmer viser til at fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har besvart spørsmål fra næringskomiteens medlemmer fra henholdsvis Fremskrittspartiet og Høyre og Høyre alene, ved to brev av 7. mai 2008 (vedlagt). I svarbrevene fremgår det at ingen av våre naboland Finland, Danmark eller Sverige har tilsvarende ordninger som den norske med mulighet for politisk overprøving i konkurransesaker. Disse medlemmer merker seg at Konkurransetilsynet mener det finnes alternative løsninger, for eksempel innføring av en uavhengig klagenemnd som foreslått av Konkurranselovutvalget i NOU 2003:12 Ny konkurranselov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en slik løsning ble fremmet i Stortinget av Høyre ved Dokument nr. 8:8 (2006–2007), hvor det ble foreslått at Regjeringen i løpet av våren 2007 skulle fremme forslag om endringer i konkurranseloven slik at det blir etablert en uavhengig konkurransenemnd i tråd med anbefalingene til Konkurranselovutvalget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:8 (2006–2007), ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende regler og systematikk med hensyn til klagebehandling på konkurranseområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg, i likhet med flere høringsinstanser, undrende til Regjeringens begrunnelse for å forenkle prosedyrene for overprøvingen av Konkurransetilsynets vedtak. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig å gå gjennom de konkurransepolitiske konsekvensene i saker hvor andre hensyn kan bli vektlagt i en eventuell politisk vurdering. Uten en slik gjennomgang vil Regjeringen ikke ha et godt nok beslutningsgrunnlag i den politiske behandlingen. Disse medlemmer vil påpeke at dette ofte gjelder saker hvor partene bestrider Konkurransetilsynets faglige konklusjoner og bestrider at sammenslåingen har negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. Regjeringen har ikke dokumentert at forenklingen vil føre til særlig ressursbesparelse i departementet. Regjeringen har ikke begrunnet hvorfor det akkurat i disse sakene er viktig at de involverte parter skal spare tid og ressurser mens alle øvrige endringer i proposisjonen medfører økt ressursbruk for bedriftene.

Disse medlemmer viser til Regjeringens påstand om at dagens prosedyrer for ankebehandling, hvor det først er faglig vurdering, deretter eventuell politisk vurdering, har vært vanskelig for omverdenen å forstå. Disse medlemmer stiller seg i likhet med flere høringsinstanser undrende til denne begrunnelsen. I svarbrev til komiteen oppgir statsråd Heidi Grande Røys at et eksempel på dette var Regjeringens overprøving av Konkurransetilsynets forbud mot Prior Norge BA's oppkjøp av Nordgården AS. Disse medlemmer vil minne om at det var Regjeringens begrunnelse for politisk overprøving som var vanskelig å forstå, ikke rekkefølgen i saksbehandlingen.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at forslaget fremstår som svakt begrunnet. Disse medlemmer frykter at forslaget vil svekke respekten for konkurranselovens bestemmelser om konkurranseskadelige fusjoner, og kunne føre til at flere slike fusjoner blir akseptert ut fra en politisk begrunnelse. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget til endring av § 21.

2.2 Konkurranseloven § 18, meldinger om foretakssammenslutning

Komiteen viser til at konkurranseloven § 18 andre ledd bokstav e er foreslått endret. Konkurranseloven § 18 pålegger partene i en fusjon å informere Konkurransetilsynet om foretakssammenslutningen ved en alminnelig melding, i tillegg til å gi regler om hva meldingen skal inneholde. Endringsforslaget innebærer at kravet om at meldingen skal inneholde navnet på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører i markedene for de involverte foretakene, ikke lenger skal være begrenset til markeder hvor de involverte foretakene eller foretak i samme konsern har en markedsandel på over 20 pst. som følge av foretakssammenslutningen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslaget vil gi betre informasjon og dermed gi tilsynet betre grunnlag for å vurdere situasjonen på marknaden, noko fleirtalet ser som positivt. Fleirtalet har merka seg at avgrensinga til ein marknadsandel på 20 pst. betyr at Konkurransetilsynet ikkje alltid får dei opplysningane dei treng, noko som bl.a. fører til meir arbeid for tilsynet og lenger sakshandsamingstid. Fleirtalet stør derfor forslaget om at partane i ei føretakssamanslutning uoppfordra skal informere Konkurransetilsynet i form av ei såkalla alminneleg melding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget dermed vil øke informasjonsmengden i mange meldinger som leveres inn.

Disse medlemmer viser til fornyings- og administrasjonsministerens brev av 7. mai 2008, der det på spørsmål fra Høyre fremkommer at de fleste firmaene anslo at kostnaden i bedriftene for å levere inn en melding var i gjennomsnitt på 10 000 kroner til 30 000 kroner per melding i 2004, men med en stor variasjon fra 2 til 20 timer per melding. Disse medlemmer vil anta at disse utgiftene ligger på et høyere nivå i dag også med dagens krav til meldingsinnhold, og at utarbeidelse av slike meldinger også medfører arbeidsinnsats internt i bedriftene.

Disse medlemmer er enig i at avgrensningen til en markedsandel på 20 pst. betyr at Konkurransetilsynet ikke alltid får opplysninger om hvem fusjonspartene vurderer som sine nærmeste konkurrenter i noen delmarkeder, og ser at det kan føre til noe merarbeid for tilsynet å be om slik informasjon i etterkant. Disse medlemmer er likevel betenkt over at dette skal føre til økt rapporteringsplikt for alle som leverer inn slike meldinger. Forslaget står i motstrid til målet om forenkling og mindre skjemavelde for næringslivet. Disse medlemmer kan ikke se at behovet for flere opplysninger står i forhold til byråkratiseringen det medfører for bedriftene, og vil peke på det kritikkverdige i at Regjeringen ikke har utredet kostnadene dette vil ha for næringslivet sett opp mot de kostnader tilsynet har ved å be om mer informasjon i enkeltsaker. Disse medlemmer viser også til at det ikke ofte er et problem for konkurransen i saker med konsentrasjoner med mindre markedsandel enn 20 pst. Disse medlemmer vil derfor gå mot denne delen av forslaget og heller peke på muligheten for å styrke saksbehandlingskapasiteten i Konkurransetilsynet.

Komiteen viser også til at konkurranseloven § 18 andre ledd bokstav c er foreslått endret slik at det i bestemmelsen om "beskrivelse av de involverte foretak og foretak i samme konsern," legges til "herunder foretakenes virksomhetsområder". Komiteen merker seg at tilføyelsen er i samsvar med praktiseringen av regelen i dag, jf. omtalen av bokstav c i Konkurransetilsynets "Retningslinjer for alminnelig melding av foretakssammenslutninger, Del 3 – Meldingens innhold."

2.3 Konkurranseloven § 19, gjennomføringsforbudet

Komiteen viser til at konkurranseloven § 19 første ledd er foreslått endret slik at gjennomføringsforbudet skal gjelde automatisk for alle meldepliktige foretakssammenslutninger og frem til det samme tidspunktet som de gjeldende reglene, det vil si til Konkurransetilsynet varsler om inngrep. Ifølge § 19 første ledd er det nå slik at foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 18 tredje eller fjerde ledd, ikke kan gjennomføres så lenge Konkurransetilsynet behandler saken etter § 20 andre ledd første punktum. Konkurranseloven § 20 andre ledd første punktum fastslår at Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager fra den fullstendige meldingen er mottatt, varsle at inngrep kan bli aktuelt.

Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene er enige i prinsippet om å innføre et automatisk gjennomføringsforbud for meldepliktige fusjoner, men at terskelverdiene for meldepliktige fusjoner fremdeles er for lave til å rettferdiggjøre de byrdene et automatisk gjennomføringsforbud fører med seg. Komiteen har også merket seg at det i høringen er påpekt at endringen utvider sanksjonsomfanget til konkurranseloven, uten at dette er vurdert.

Komiteen viser til statsråd Heidi Grande Røys’ svar av 7. mai 2008 på spørsmål fra næringskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre, hvor det fremgår at:

"Som nevnt er terskelverdiene for meldeplikten satt slik at en skal kunne oppdage konkurranseskadelige foretakssammenslutninger i lokale, smale og markeder for innsatsfaktorer. Gjennomføringsforbudet skal også hindre at disse sammenslutningene blir gjennomført. Det er således lite logisk å ha forskjellig terskel for meldeplikten og for gjennomføringsforbudet."

Komiteen registrerer næringslivets innvendinger mot en ensidig innføring av et automatisk gjennomføringsforbud for alle meldepliktige fusjoner, fordi de samlede kostnadene for næringslivet kan bli store med den norske terskelverdien. Komiteen støtter likevel forslaget fordi det er hensiktsmessig med et prinsipp om automatisk gjennomføringsforbud for meldepliktige fusjoner. Komiteen registrerer at terskelverdiene ble endret så sent som i januar 2007, og viser til at konkurransemyndighetene vil følge med på erfaringene knyttet til terskelverdiene og eventuelt vurdere behovet for en revisjon på nytt på et senere tidspunkt.

2.4 Andre bestemmelser i konkurranseloven

Komiteen viser til at konkurranseloven § 20 tredje ledd fjerde punktum foreslås endret slik at fristen for å fatte vedtak i saken kan forlenges dersom det fremsettes avhjelpende tiltak, uavhengig av om det er parten som har fremmet krav om dette, slik regelen er i dag.

Komiteen viser til forslaget om redaksjonelle og språklige endringer i konkurranseloven §§ 26 og 27, og er enig i dette.

2.5 Økonomiske og administrative effekter

Komiteen merker seg departementets vurdering av at forslagene ikke vil ha særlige økonomiske konsekvenser, eller påvirke gjeldende administrative og økonomiske rammer.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at det under høyringa vart uttrykt bekymring for at endringane vil påføre næringslivet auka administrative byrder, noko departementet òg har omtalt i proposisjonen. Fleirtalet er samd i at næringslivet ikkje bør få plikter som det ikkje er ei god grunn for, og viser til Regjeringa si store satsing på forenkling og elektronisk innrapportering frå næringslivet, noko som gir store samfunnsøkonomiske gevinstar.

Men fleirtalet har merka seg at Konkurransetilsynet ser det som naudsynt å få den informasjonen det her blir bedt om, og at dette er informasjon føretaka normalt har eller lett kan skaffe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill fra flere høringsinstanser om at forslagene påfører næringslivet økte administrative byrder og mener på denne bakgrunn at forslaget til endringer av § 21 første ledd, § 18 andre ledd bokstav e, § 19 første ledd og § 20 tredje ledd trolig vil ha større konsekvenser for næringslivet enn det som er lagt til grunn av departementet. Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementet skriver i en pressemelding den 28. januar 2008 at utgiftene næringslivet har til rapportering og dokumentasjon skal "betydelig ned", men konstaterer at dette er nok en sak hvor konsekvensen er det motsatte.