Sammendrag

Kultur- og kirkedepartementet har lagt frem forslag til endring i § 23 i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Forslaget innebærer at det etableres en generell formulering i kulturminneloven om at det ikke uten tillatelse må føres ut av landet kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring, forskning eller formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge. Gjennomføringen av reglene og hvilke typer materiale og gjenstander det gjelder vil bli nærmere regulert i forskrift.

Det legges også frem forslag til endring i § 28 om rette myndighet etter loven. Sametinget er delegert forvaltningsmyndighet tilsvarende fylkeskommunen. På bakgrunn av Sametingets egenart som folkevalgt politisk organ er det naturlig å presisere adgangen til å delegere myndighet til Sametinget i kulturminneloven ved å innta Sametinget i opplistingen i kulturminneloven § 28 om rette myndighet etter loven.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til proposisjonen.

Komiteen har merket seg at en arbeidsgruppe oppnevnt av departementet har vurdert behovet for endringer i kulturminneloven § 23, og at arbeidsgruppens forslag har vært på høring. Ingen av høringsinstansene hadde merknader til arbeidsgruppens forslag om å etablere en mer generell formulering om at det ikke uten tillatelse må føres ut av landet kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring, forskning eller formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge. Høringsinstansene støttet også at den nærmere definisjonen av hvilke gjenstander som skal omfattes av utførselsforbudet reguleres i forskrift, noe som er naturlig med tanke på at det til tider vil være aktuelt å revidere definisjonen av hvilke gjenstander forbudet skal omfatte. Komiteen er tilfreds med at departementet legger frem forslag i tråd med dette.

Komiteen vil i denne forbindelse understreke at ulovlig handel med kulturminner er et stadig økende problem, og at det er viktig at man har et oppdatert nasjonalt regelverk knyttet til bl.a. utførsel av gjenstander. Internasjonal kulturkriminalitet er verdensomspennende og krever et tett samarbeid mellom landene. Komiteen legger til grunn at Regjeringen vil tilrettelegge for økt samhandling mellom nasjonale etater i forbindelse med ulovlig utførsel av og handel med kulturgjenstander.

Videre merker komiteen seg at Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har uttalt at det i påvente av naturmangfoldloven er ønskelig at definisjonen i kulturminneloven også eksplisitt omhandler naturhistorisk materiale, men at departementet er av den oppfatning at utførsel av naturhistorisk materiale bør løses etter annet regelverk enn kulturminneloven § 23.

Komiteen merker seg for øvrig departementets vurderinger, samt Sametingets merknader etter konsultasjon, i forbindelse med endring i kulturminneloven § 28 om rette myndighet.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til sine merknader og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner

I

§ 23 skal lyde:

§ 23 Utførselsforbud

Kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring, forskning eller formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge, må ikke føres ut av landet uten tillatelse fra rette myndighet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke gjenstander som omfattes av utførselsforbudet i første ledd.

§ 28 skal lyde:

§ 28 Rette myndighet etter loven

Kongen fastsetter hvem det er som er rette myndighet i medhold av §§ 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11, 13, 14, 15, 15a, 16, 17, 18, 21, 23, 23 c og 25.

Kongen kan også bestemme at kommuner, fylkeskommuner og Sametinget skal være rette myndighet etter nevnte bestemmelser. Departementet kan bestemme at kommuner, fylkeskommuner og Sametinget så langt det er mulig skal yte faglig bistand i saker etter loven her.

Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av loven.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 29. mai 2008