15. Markedsføring og salg av utenlandske fondsandeler i Norge
Det følger av verdipapirfondloven (vpfl.) § 6-13 at "utenlandske verdipapirfond" kan markedsføres i Norge etter tillatelse gitt av tilsynsmyndigheten på nærmere angitte vilkår. Innledningsvis finner departementet grunn til å presisere at begrepet "utenlandske verdipapirfond" innebærer en selvstendig begrensning av hva som kan tillates markedsført i Norge etter bestemmelsen. Henvisningen til verdipapirfond innebærer bl.a. at fondskonstruksjoner som omfattes av bestemmelsen, i all hovedsak må ha de samme grunnleggende karakteristika som kjennetegner et verdipapirfond etter norsk rett. Sentrale kjennetegn er bl.a. kravet om selvstendig formuesmasse og ansvarsbegrensning, jf. kapittel 7 i proposisjonen.
Etter gjeldende rett er det et vilkår for markedsføring av utenlandske fond (som ikke oppfyller EØS-bestemmelser som svarer til UCITS-direktivet) at hjemstatens krav gir investorene "beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond". Dette følger av verdipapirfondloven § 6-13 første ledd nr. 4, jf. Ot.prp. nr. 98 (2000–2001) pkt. 6.4.3. Dette synes å tilsvare den svenske reguleringen, jf. lag (lov) (2004:46) om investeringsfonder § 9 første ledd, jf. fjerde ledd:
"Ett fondföretag som inte hör hemma inom EES eller som, om det hör hemma inom EES, inte omfattas av rådets direktiv 85/611/EEG får efter tillstånd av Finansinspektionen marknadsföra och sälja andelar i företaget här i landet, från filial eller utan att inrätta filial.
Tillstånd får ges bara om
[...]
4. det finns skäl att anta att den planerade verksamheten här i landet kommer att drivas på ett sätt som är förenligt med bestämmelserna i denna lag och andra författningar som reglerar företagets verksamhet."
Kredittilsynet fremholder at et slikt krav er vanskelig å pålegge spesialfond, og foreslår av denne grunn ikke å opprettholde det i forhold til spesialfond. Kredittilsynets forslag vil imidlertid kreve at det foretas en vurdering av om fondet det søkes markedsføringstillatelse for, kan betegnes som spesialfond etter norsk rett. Etter departementets vurdering vil dette lede inn i en vurdering som kan bli like krevende som vurderingen etter vpfl. § 6-13 første ledd nr. 4. Departementet finner derfor ikke grunn til å unnta utenlandske spesialfond fra dette kravet. Hensynet til å sikre konkurransenøytralitet mellom norske og utenlandske aktører på det norske markedet, taler også til støtte for dette.
Det må for øvrig foretas en gjennomgang av markedsføringsforskriften med sikte på å vurdere om det er behov for endringer i forhold til spesialfond. Kredittilsynets forslag om at det i all markedsføring av spesialfond skal fremgå at det er tale om spesialfond, må ses i sammenheng med begrunnelsen for kravet om å benytte betegnelsen spesialfond, jf. proposisjonens pkt. 8.4. Uten en klar plikt til å opplyse om at det er tale om spesialfond i markedsføringen, vil formålet om å gi et sterkt signal om at det er tale om noe annet enn alminnelige verdipapirfond kunne bli svekket. Departementet foreslår derfor å innføre et slikt krav, jf. forslag til § 6-12 nytt annet punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til verdipapirfondloven § 6-12 nytt annet punktum.
Komiteen viser til at norskregistrerte spesialfond i henhold til forslaget til vpfl. § 1-1 nytt tredje ledd kan investere sine midler i et utenlandsk verdipapirfond dersom det utenlandske fondet og forvaltningen av dette er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet, og det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Norge.
Komiteen mener at kravet om at det må være etablert et tilsynssamarbeid mellom forvaltningsselskapets hjemland og Norge, bør gjelde tilsvarende ved markedsføring av utenlandske verdipapirfond i Norge, og at det ikke er grunn til å kreve at det også foreligger tilsynssamarbeid med myndighetene i selve fondets hjemland.
Komiteen går derfor inn for at verdipapirfondloven § 6-13 første ledd nr. 2 endres i tråd med dette, og fremmer følgende forslag:
"I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring:
I
§ 6-13 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Norge,
II
Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer."