2. Endring av forvaltningsloven § 17 – utrednings- og informasjonsplikt
Graver-gruppen vurderte om det kunne være hensiktsmessig å lovfeste en regel knyttet til innhenting av uttalelse fra særlige rådgivere eller sakkyndige i forvaltningsloven kapittel III. Gruppen har foreslått at en slik regel bør knyttes til saksforberedelse av enkeltvedtak i form av et nytt tredje punktum i § 17 tredje ledd.
Departementet legger til grunn at forvaltningsloven § 17 allerede i dag vil kunne innebære en plikt for forvaltningen til å orientere om, eller forelegge for sakens parter, spørsmål om bruk av sakkyndige, herunder spørsmål om utforming av den sakkyndiges oppdrag eller mandat. Slik departementet ser det, kan det derfor diskuteres om ikke den foreslåtte lovendring kun vil få selvstendig betydning i et mindre antall saker.
Departementet mener det kan være uheldig å foreta slike lovendringer løsrevet fra en vurdering av forvaltningslovens øvrige bestemmelser, og da særlig lovens alminnelige bestemmelser om saksbehandling, saksforberedelse, vedtak, klage og omgjøring. Departementet følger derfor ikke opp forslaget om endring av forvaltningsloven § 17 tredje ledd i proposisjonen.
Komiteen viser til at Graver-utvalgets forslag til et nytt tredje punktum i § 17 tredje ledd i forvaltningsloven er begrunnet med bl.a. åpenhet om faglige vurderinger og måten de brukes på i forvaltningen. Det vises i rapporten til at dette er viktig for tilliten både til de faglige rådgivernes rolle og forvaltningen. Komiteen er enig med Graver-gruppen i at disse forhold er viktige både av hensyn til å få saken best mulig belyst, partens interesser, tilliten til forvaltningens avgjørelser og at parten har mulighet til å uttale seg om de premisser som legges ved bruken av eksterne rådgivere.
Komiteen vil peke på at det er et fåtall av høringsinstansene som eksplisitt har uttalt seg til Graver-gruppens forslag om å endre forvaltningsloven § 17 tredje ledd. De som imidlertid har uttalt seg, har støttet gruppens forslag, bortsett fra Justis- og politidepartementet, men har vært bekymret for at en slik løsning vil kunne forlenge saksbehandlingstiden. Statens helsepersonellnemnd har ifølge Ot.prp. nr. 25 (2007-2008) uttalt at det bør settes korte frister dersom en slik uttalerett innføres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til departementets påpeking i Ot.prp. nr. 25 (2007-2008) om at det kan være uheldig å foreta slike lovendringer løsrevet fra en vurdering av forvaltningslovens øvrige bestemmelser. Flertallet viser til at forvaltningsloven er en alminnelig lov som gjelder for alle forvaltningsområder. Det bør derfor ha vært foretatt grundige utredninger av lovendringers konsekvenser for forvaltningen generelt, før eventuelle lovendringer vedtas. Dette gjelder ikke minst når det som her er snakk om så vidt sentrale bestemmelser som forvaltningens plikt til utredning og informasjon. Som det fremgår av Ot.prp. nr. 25 (2007-2008), har Graver-gruppen ikke utredet ønskeligheten eller hensiktsmessigheten av en slik endring på andre forvaltningsområder enn justissektoren. Det er heller ikke utredet hvorvidt en slik bestemmelse bør gjelde for alle sakstyper, eller om det for eksempel bør gjøres unntak i saker hvor erklæring innhentes med hjemmel i lov.
Flertallet kan derfor ikke støtte forslaget om endring av forvaltningsloven § 17 tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre slutter seg til uttalelsene fra de høringsinstansene som har støttet Graver-gruppens forslag, og fremmer følgende forslag:
"I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal § 17 tredje ledd nytt tredje punktum lyde:
Dersom organet innhenter vurdering til bruk i saksforberedelsen fra særlige rådgivere eller sakkyndige, skal dokument om innhenting av slik uttalelse etter samme betingelser forelegges partene til uttalelse."