3. Lovforslag som gir selvstendige næringsdrivende og frilansere adgang til å tegne risikodekninger (uførepensjon, ytelser til etterlatte samt innskuddsfritak ved uførhet) i tilknytning til innskuddspensjonsordninger med rett til fradrag i skatteplik...
- 3.1 Sammendrag
- 3.2 Komiteens merknader
I forbindelse med at Stortinget 26. mai 2005 vedtok at lovregler om obligatorisk tjenestepensjon skulle innføres og tre i kraft fra 1. januar 2006, ga Stortinget samtidig uttrykk for at egen frivillig pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende etter lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) skulle gis større skattemessig likebehandling med tilsvarende ordning for arbeidstakere. Dette taler etter Regjeringens vurdering for at selvstendig næringsdrivende, deltakere i deltakerlignende selskaper og frilansere bør ha adgang til å tegne risikodekninger (uførepensjon, ytelser til etterlatte samt innskuddsfritak ved uførhet) med rett til fradrag i skattepliktig inntekt, slik arbeidsgiver har rett til fradrag i skattepliktig inntekt for premie for risikodekninger knyttet til arbeidstakernes tjenestepensjon.
Selvstendig næringsdrivende og ansvarlig selskap som ikke har adgang til å opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 første ledd, kan tegne alderspensjonsordning etter § 2-3 annet ledd. Samme adgang til å tegne egen alderspensjon etter den sistnevnte bestemmelsen har også en frilanser. Årlig tilskudd til ordningen kan ikke overstige 4 prosent av inntekt mellom 1 og 12 G. Det følger av innskuddspensjonsloven hva som i denne sammenheng regnes som inntekt. For øvrig vises det til pkt. 3.3 og 3.4 i proposisjonen.
I henhold til innskuddspensjonsloven § 2-4 kan foretak med innskuddspensjonsordning etter § 2-1 tegne risikodekninger etter lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). En selvstendig næringsdrivende vil utøve virksomheten i et enkeltpersonforetak, som er et foretak etter innskuddspensjonsloven, jf. § 1-2 bokstav c. Enkeltpersonforetak som oppfyller vilkårene i § 2-3 første ledd eller annet ledd har således adgang til å tegne risikodekninger etter foretakspensjonsloven. I det førstnevnte tilfellet kan arbeidsgiver være med i ordningen som er etablert for de ansatte. Deltakerliknet selskap faller også inn under betegnelsen foretak i denne sammenheng. Forslaget er således begrenset til en endring i skatteloven for pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende og deltakere i deltakerliknede selskap. Det vises til omtalen i pkt. 3.2.2. i proposisjonen.
Frilansere som ikke driver virksomhet etter skatteloven har etter ordlyden i innskuddspensjonsloven § 2-4 ikke adgang til å tegne risikodekninger etter lov om foretakspensjon. Etter Regjeringens vurdering er for øvrig ordlyden i foretakspensjonsloven § 7-1 og § 7-2 om hhv. barnepensjon og ektefellepensjon, og § 6-1 og § 6-7 om hhv. uførepensjon og forsikring for premie-/ innskuddsfritak ikke til hinder for at frilansere kan gis adgang til å tegne slike risikodekninger. Regjeringen foreslår at frilansere gis adgang til å tegne risikodekninger etter foretakspensjonsloven.
Det vises til forslag til endring av innskuddspensjonsloven § 2-4.
Skatteloven § 6-46 tredje ledd gir bare rett til fradrag for tilskudd til pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd, ikke premie til risikodekninger. Regjeringen foreslår at det gis hjemmel for fradrag for risikoytelser etter lov om foretakspensjon i tilknytning til alderspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 6-46 tredje ledd.
Regjeringen er av den oppfatning at premie for risikodekninger bør komme i tillegg til den maksimale innskuddsgrense til alderspensjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere, slik fradragsberettiget premie for risikodekninger i dag kommer i tillegg til arbeidsgivers tilskudd til alderspensjonsordning for arbeidstakere. De øvre grenser for ulike risikoytelser følger av foretakspensjonsloven.
Det følger av innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd hva som er beregningsgrunnlag for tilskudd til en pensjonsordning etter denne bestemmelsen. For personlig deltaker i et deltagerlignet selskap er grunnlaget fastsatt til vedkommendes samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G. Beregningsgrunnlaget skal imidlertid være særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsatsen i det deltakerliknede selskapet, jf. skatteloven § 12-2 bokstav f.
Videre er det også upresist at beregningsgrunnlaget for frilanser er samlet beregnet personinntekt fra oppdragsvirksomhet mellom 1 og 12 G. Inntekt fra frilanservirksomhet skattlegges enten som lønn eller virksomhetsinntekt. Det er bare lønn som er aktuelt i denne sammenheng, idet frilansere med virksomhetsinntekt er selvstendig næringsdrivende etter skatteloven.
Det vises til forslag til endring av innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.
Begrepet "frilanser" ble tatt inn i innskuddspensjonsloven ved lovendring av 16. mars 2007, men er ikke gitt en egen definisjon i loven. Begrepet er nytt i tjenestepensjonslovgivningen, og det er ønskelig å ta inn en definisjon av dette begrepet i § 1-2 ny bokstav e i innskuddspensjonsloven. Når frilanser defineres i innskuddspensjonsloven, foreslår Regjeringen at dette samtidig tas ut av skatteloven § 6-46 tredje ledd. Det vises til forslag til endring av innskuddspensjonsloven § 1-2 og skatteloven § 6-46 tredje ledd.
Regjeringen foreslår at forslagene til endringer i innskuddspensjonsloven skal tre i kraft straks. Endringene i skatteloven foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 6-46 tredje ledd og innskuddspensjonsloven §§ 1-2, 2-3 annet ledd og 2-4.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at innføringen av obligatorisk tjenestepensjon var et vesentlig skritt i retning av å sikre flere tjenestepensjon. Regjeringens forslag bidrar til at selvstendig næringsdrivende og frilansere får bedret sine muligheter til å opparbeide seg pensjonsrettigheter. De får nå samme adgang til å tegne risikodekninger med skattefradrag som arbeidsgivere har for sine ansatte.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til pensjonsforliket i Stortinget 19. mai 2005 hvor de daværende regjeringspartier Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk forlik med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en pensjonsreform som også innbefattet obligatorisk tjenestepensjon, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005). Regjeringen Bondevik II fremmet lovforslag om dette i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) og forslaget ble senere vedtatt av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 17 (2005-2006). Disse medlemmer mener at dette var en klar forbedring av pensjonssituasjonen for mange arbeidstakere, særlig i mindre, private bedrifter og slutter seg derfor også til forslaget om å bedre mulighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere til å opparbeide pensjonsrettigheter, samt at det blir adgang til å tegne risikoforsikringer med skattefradrag også for denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer primært gikk imot innføring av obligatorisk tjenestepensjon, men at disse medlemmer gitt en innføring av obligatorisk tjenestepensjon mente man måtte tilstrebe en likebehandling mellom selvstendig næringsdrivende og andre, slik at selvstendig næringsdrivende ikke kom dårligere ut, jf. Innst. O. nr. 17 (2005-2006). Disse medlemmer mener dette forslaget under dagens lovgivning går i riktig retning.