Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Sammendrag

Kjøre- og hviletidsregelverket er i stadig utvikling for å ivareta de overordnede formålene om bedre trafikksikkerhet, bedre arbeidsvilkår for sjåfører og like konkurransevilkår i transportnæringen.

Ved forordning (EF) 561/2006 er reglene om kjøre- og hviletid revidert, og ved forordningene (EF) 2135/98 og (EF) 1360/2002 ble det innført regler for digitale fartsskrivere til erstatning for de tidligere analoge fartsskriverne.

Ved beslutning nr. 154/2006 i EØS-komiteen 8. desember 2006 ble forordning (EF) 561/2006 tatt inn i EØS-avtalen. Da gjennomføring forutsatte lovendring, ble det ved innlemmelsen tatt forbehold om Stortingets samtykke. Ved Innst. S. nr. 211 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 55 (2006-2007), ble det fattet vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 154/2006.

Hoveddelen av forordningen inneholder endringer av reglene om kjøring, pauser og hviletid, samt endringer av hvilke kjøretøy som er omfattet og hvilke som nasjonalt kan unntas fra reglene. Disse endringene er gjennomført ved forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS.

Forordningen inneholder også bestemmelser som skal styrke håndhevingsmulighetene for å bidra til bedre trafikksikkerhet, bedre arbeidsvilkår for sjåfører og lik konkurranse innen vegtransportnæringen. Tre av disse bestemmelsene utgjør bakgrunnen for det foreliggende forslaget.

Forslag til endring i § 13 gir hjemmel til å innføre gebyr for offentlig utført godkjenning av og tilsyn med fartsskriververksteder. Den foreslåtte endringen innebærer at det enkelte verksted gjennom gebyr dekker kostnadene Statens vegvesen har forbundet med godkjenning og tilsyn i et nytt godkjenningssystem med skjerpede krav.

Samferdselsdepartementet vil bemerke at verkstedene er kommersielle aktører som tilbyr tjenester til lastebileierne. Kostnadene forbundet med godkjenning og tilsyn vil, som andre kostnader ved næringsvirksomhet, inngå i bedriftens grunnlag for å prise egne tjenester. Gebyrfinansiering i dette tilfellet anses å være i henhold til retningslinjer for gebyr og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger, jf Rundskriv R-112/2006 av 16. juni 2006.

Forslag til endring i § 21 gir hjemmel til å pålegge avtalepart i transportoppdrag plikter til å sikre at transporttidsplaner er i samsvar med kjøre- og hviletidsreglene. Forslaget vil innebære at flere aktører i transportkjeden, gjennom de transporttidsplaner som avtales, skal legge til rette for at kjøre- og hviletidsreglene overholdes.

Pliktene vil bli fastsatt i forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS, og overtredelser vil kunne straffes etter den alminnelige straffebestemmelsen i loven § 31.

Forslag til endring i § 32 gir hjemmel for å sanksjonere overtredelse av kjøre- og hviletidsreglene som avdekkes i Norge, uavhengig av i hvilket land overtredelsen er begått.

Departementet bemerker at hjemmel til å kunne sanksjonere overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene som avdekkes i Norge, også der overtredelsen er begått på annen EØS-stat eller tredjestats territorium, vil gi økt oppdagelsesrisiko for overtredelser av stor betydning for trafikksikkerheten.

Forslag til endring i § 36 gir hjemmel til å gi forskrift som gir Statens vegvesen myndighet til å pålegge sjåfører hvile ved alvorlige brudd på kjøre- og hviletidsreglene. Forslaget gis for å forenkle muligheten til å hindre videre kjøring av sjåfører som er så trøtte at de åpenbart ikke burde kjøre.

Bestemmelsen foreslås likevel utformet generelt, for å gi fleksibilitet til å kunne fastsette regler om å kunne pålegge hvile også i andre situasjoner. Dette vil blant annet kunne være aktuelt dersom erfaringene med ordningen tilsier det og det er behov for ytterligere styrking av håndhevingen.

Innføring av skjerpede krav vil forutsette at Statens vegvesen må bygge opp ytterligere kompetanse på metode og prosess særlig knyttet til oppfølging av verkstedenes kvalitetssikringssystemer. Statens vegvesen vil også ytterligere profesjonalisere sin tilsynsfunksjon herunder gjennomgå etatens roller og ansvarsfordeling for å sikre habilitet og integritet. En skjerpet godkjennings- og tilsynsordning vil kreve økte ressurser.

De foreslåtte endringene vil gi bedre virkemidler for en effektiv håndheving og dermed gjøre det vanskeligere å bryte eller medvirke til å bryte reglene.

Innføring av nye krav for fartsskriververksteder, herunder et helhetlig statlig ansvar for godkjennings- og tilsynsoppgavene, vil gi økte kostnader for Statens vegvesen forbundet med organisatoriske tilpasninger, kompetansetiltak og teknisk utstyr.

Departementet forutsetter at det jevnlig skal foretas gjennomgang av kostnadene forbundet med godkjenning og tilsyn for å sikre at gebyrene er kostnadsriktige.

Innføring av plikter for avtalepart i transportoppdrag til å medvirke til oppfyllelse av kjøre- og hviletidsreglene, kan gi en viss økt administrativ byrde for aktuelle transportaktører.

De foreslåtte endringene i vegtrafikkloven § 32 vil gjøre det enklere å håndheve overtredelser av reglene for kjøre- og hviletid begått i andre land, men som avdekkes i Norge.

Endring av § 36 som gir mulighet til å gi kontrollører fra Statens vegvesen myndighet til å kunne pålegge en sjåfør å gjennomføre hvile ved alvorlige overtredelser, vil kunne hindre kjøring som utgjør stor ulykkesrisiko. Konsekvensene antas derfor positive for trafikksikkerheten, arbeidsforholdene og konkurransen på transportmarkedet.