Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser til at Norge undertegnet bunkerskonvensjonen 26. september 2002 og slutter seg til Regjeringens forslag om at Norge nå ratifiserer konvensjonen. Konvensjonen fastsetter regler for ansvar og forsikring for forurensningsskade som følge av utslipp av bunkersolje (drivstoffolje) fra skip som ikke er oljetankere, og som ikke er omfattet av tidligere konvensjoner om det samme. Ratifikasjonen bidrar til å klargjøre skipseieres forsikringsforpliktelser og vil gi bedre sikkerhet for dekning av tap og kostnader for skadelidte etter uhell med skip og utslipp av bunkersolje, eller ved nødlossing av bunkersolje for å forebygge utslipp og skader i kjølvannet av dette. Erfaringer har vist at selv med mindre utslipp kan kostnadene til oljevernaksjoner komme opp i flere millioner kroner.

Komiteen har merket seg at de fleste tilfeller av oljesøl i Norge har vært utslipp av drivstoffoljen fra skip som ikke er oljetankere. Tiltredelse av bunkerskonvensjonen innebærer større forutsigbarhet mht. erstatning og eliminerer risikoen for økonomisk tap, samt sikrer muligheten til å få ryddet opp i sårbare naturmiljøer. For Norge er dette viktig tatt i betraktning en betydelig bosetting og næringsvirksomhet langs vår lange kyst. Komiteen mener det er positivt at bunkerskonvensjonen innebærer at skadelidte kan kreve erstatningen utbetalt direkte fra forsikringsgiveren. Videre at forsikringsgiveren normalt vil være forpliktet til å utbetale beløpet selv om den registrerte eieren ikke kan finnes. Unntaket er når skaden skyldes eierens forsettlige egenfeil.

Komiteen viser til at ansvaret etter bunkerskonvensjonen påhviler den som er "skipseier" og slutter seg til Regjeringens forslag om at definisjonen på dette punkt blir i samsvar med sjøloven, slik at det vises til "rederen" og "disponenten".

Komiteen har merket seg at manglende ansvarskanalisering vil kunne bidra til problemer og forsinkelser i forbindelse med tiltak for å hindre eller begrense forurensning, og slutter seg til Regjeringens forslag om å innføre samme regler om ansvarskanalisering ved bunkersoljesølskade, som tilfellet er i sjøloven.

Komiteen er opptatt av at vi får et effektivt vern mot skader og tap ved utslipp fra skip og gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om at det ikke skal gis unntak fra forsikringsplikten for skip som utelukkende går i innenriksfart. Videre støtter komiteen forslaget om at reglene også skal omfatte skip som eies av den norske stat og som utelukkende benyttes i statlig, ikke-kommersiell virksomhet. Dette innebærer at unntak bare gis for statsskip som eies av fremmed stat, men slik at reglene om ansvar likevel skal gjelde for skip som er eid av fremmed stat, når det gjelder skade her i riket eller i norsk økonomisk sone.

Komiteen har merket seg at den tvungne ansvarsforsikringen etter bunkerskonvensjonen bare dekker ansvar opp til 1996-konvensjonens ansvarsgrenser, som tilsvarer grensene i sjøloven og at de fleste skip som har tvungen ansvarsforsikring etter bunkerskonvensjonen, i tillegg vil ha en P&I-forsikring (Protection and Indemnity-forsikring). Komiteen vil med bakgrunn i dette støtte Regjeringens forslag om at bunkerskonvensjonens regler om skadelidtes rett til direktekrav gis anvendelse også for forsikring som kommer i tillegg til den obligatoriske ansvarsforsikringen etter bunkerskonvensjonen, og som dekker det overskytende opp til ansvarsgrensene i sjøloven.