Til Odelstinget
Helse- og omsorgsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag
om endring i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon,
sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m., slik at det midlertidige
forbudet mot xenotransplantasjon (overføring av levende biologisk
materiale fra dyr til menneske) forlenges med ett år, fram
til 1. januar 2009.
Spørsmålet om xenotransplantasjon ble behandlet
i St.meld. nr. 25 (1992-1993) Om mennesker og bioteknologi og har
etter dette vært behandlet i en rekke stortingsdokumenter,
i hovedsak ulike odelstingsproposisjoner hvor det har vært
innført midlertidig forbud mot xenotransplantasjon i påvente
av permanent regulering.
Det såkalte Xenotransplantasjonsutvalget avga sin innstilling
i juni 2001. Det redegjøres nærmere for utvalgets
forslag slik de foreligger i NOU 2001:18.
Departementet har i forbindelse med sitt arbeid med xenotransplantasjon
opprettet et interimsorgan med oppgave å overvåke
feltet nasjonalt og internasjonalt. Det redegjøres i proposisjonen
nærmere for interimsorganets virksomhet.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte i november 2006 ut høringsnotat
med forslag til lov om bruk av levende biologisk materiale fra dyr
ved medisinsk behandling av mennesker. I tråd med uttalelser
i tidligere odelstingsproposisjoner og stortingsvedtak var lovforslaget
basert på Europarådets retningslinjer for xenotransplantasjon
og anbefalinger som følger av NOU 2001:18.
Departementet mottok 36 realitetsuttalelser. Det uttales at høringsinstansene
deler seg omtrent midt på når det gjelder henholdsvis
støtte eller motstand til forslaget.
Ikke minst som følge av den internasjonale utvikling
hvor flere store firmaer har innstilt eller nedjustert sine satsninger
på xenotransplantasjon den siste tiden, mener departementet
at det fortsatt er grunn til å anta at xenotransplantasjon
ikke vil bli tatt i bruk i stort omfang i nær framtid,
verken i form av etablert behandling eller klinisk utprøving.
Det uttales videre at det må kunne sies å være
høyst usikkert om xenotransplantasjon vil bli tatt i bruk
i Norge, og eventuelt når dette kan skje. Departementet
vil også vise til at det internasjonalt ikke synes å være
mange land som har sett behov for å lovregulere xenotransplantasjon.
Det er departementets oppfatning at det kan være formålstjenlig å se
an utviklingen på fagfeltet ytterligere noen tid før
det eventuelt utarbeides permanent lovregulering av xenotransplantasjon.
Departementet foreslår derfor at lov 9. februar
1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av
lik m.m. endres slik at det midlertidige forbudet mot xenotransplantasjon
forlenges med ett år, fram til 1. januar 2009.
Departementet ønsker å videreføre
ordningen med et interimsorgan for xenotransplantasjon som skal
fungere som et rådgivende ekspertorgan for departementet
i det videre arbeidet med fagfeltet.
Det uttales at forslaget om å forlenge det midlertidige
forbudet mot xenotransplantasjon fram til 1. januar 2009
ikke kommer til å få økonomiske eller administrative
konsekvenser. Utgiftene knyttet til videreføring av Helse-
og omsorgsdepartementets interimsorgan for xenotransplantasjon vil
bli dekket innenfor departementets rammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan
Bøhler, Knut Gravråk, Sonja Mandt-Bartholsen,
Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre,
Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk
Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til den fremlagte
odelstingsproposisjon om lov om endring i lov 9. februar
1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av
lik m.m. (forlengelse av midlertidig forbud mot xenotransplantasjon). Komiteen er
kjent med at det fortsatt er lange ventetider til organtransplantasjon,
og at mangelen på organer er et internasjonalt problem.
Komiteen viser til at spørsmålet
om xenotransplantasjon ved flere anledninger har vært til
behandling i Stortinget. Komiteen viser videre til
at det i transplantasjonsloven er inntatt et midlertidig forbud
mot xenotransplantasjon, og at forbudet gjelder frem til 1. januar
2008.
Komiteen viser til Interimsorgan for xenotransplantasjon
som har som mandat å overvåke feltet nasjonalt
og internasjonalt og holde departementet oppdatert om utviklingen
på feltet. Komiteen viser videre til at
den første halvårsrapport av 26. januar
2004 tok til orde for at det bør utarbeides en permanent
lovregulering av xenotransplantasjon, men at Interimsorganet i samme
rapport også konkluderte med at datagrunnlaget fortsatt
var begrenset, og at ytterligere forskning og utprøving
ville være nødvendig. Videre antok Interimsorganet
at xenotransplantasjon ikke ville bli tatt i bruk i stort omfang
i nær fremtid.
Komiteen merker seg at også senere rapporter fra
Interimsorganet konkluderer med at datagrunnlaget fortsatt er begrenset,
og at ytterligere forskning og utprøving vil være
nødvendig.
Komiteen viser til at departementet den 7. november
2006 sendte ut et høringsnotat med forslag til lov om bruk
av levende biologisk materiale fra dyr ved medisinsk behandling
av mennesker. I tråd med uttalelser i tidligere odelstingsproposisjoner og
stortingsvedtak var lovforslaget basert på Europarådets
retningslinjer for xenotransplantasjon og anbefalinger som følger
av NOU 2001:18.
Komiteen har merket seg at høringsinstansene er
delt i sine synspunkter på forslaget, men at det samtidig
er vanskelig å klassifisere enkelte høringsuttalelser
som enten fullt ut støttende eller fullt ut avvisende. Komiteen merker
seg at det er mange forskjellige argumenter mot xenotransplantasjon,
herunder at utviklingen er usikker, at føre var-prinsippet er
viktig, at det er nødvendig å satse på andre
fagområder med større behandlingspotensial, at
dyrevelferden ikke er ivaretatt godt nok mv.
Komiteen viser videre til høringsnotatet
der departementet redegjør for status for feltet, som at xenotransplantasjon
ikke er tatt i bruk som etablert behandling noe sted i verden, at
det kun har funnet sted svært begrensede former for klinisk
utprøving enkelte steder, og at departementet dermed har
funnet grunn til å tro at xenotransplantasjon ikke vil
bli tatt i bruk i stort omfang i nær fremtid. Videre er
det vist til at flere store firmaer har innstilt sine satsinger på xenotransplantasjon
den siste tiden.
Komiteen tar til etterretning at en rekke høringsinstanser
underbygger og støtter departementets redegjørelse,
og merker seg for øvrig at det er lav forskningsaktivitet
på dette området sammenlignet med andre medisinske
fagområder.
På bakgrunn av de fremlagte vurderinger, herunder det
faktum at det kun har funnet sted svært begrensede former
for klinisk utprøving av xenotransplantasjon, slutter komiteen seg
til departementets oppfatning av at det kan være formålstjenlig å se
an utviklingen på fagfeltet ytterligere, før det
eventuelt utarbeides en permanent lovregulering av xenotransplantasjon.
Komiteens medlemer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti mener at xenotransplantasjon reiser mange etiske
og samfunnsmessige problemstillinger, særlig knyttet til
overføring av smittsomme sykdommer fra dyr til menneske,
og ønsker derfor å avvente Regjeringens syn og
interimsorganet for xenotransplantasjons anbefaling når
det gjelder behovet for utarbeidelse av ny norsk lovgivning.
Komiteen viser til proposisjonen og
merknadene og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endring i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon,
sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.
(forlengelse av midlertidig forbud mot xenotransplantasjon)
I
I lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon
og avgivelse av lik m.m. skal § 15 andre ledd lyde:
§ 6 a opphører å gjelde 1.
januar 2009.
II
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 15. november 2007
Harald T. Nesvik |
Inge Lønning |
leder |
ordfører |