Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at forslaget innebærer adgang for personer/institusjoner som kjenner til trygdemisbruk eller forhold som kan tyde på trygdemisbruk, kan gi opplysninger av eget tiltak og uten hinder av eventuell taushetsplikt. Et slikt forslag ble fremmet i Ot.prp. nr. 60 (2001-2002) Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover, men ble ikke vedtatt i Stortinget, jf. Innst. O. nr. 56 (2001-2002).

Komiteen viser til svarbrev fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen til arbeids- og sosialkomiteen, datert 31. mai 2007, hvor en varsler at en arbeider med flere forslag, blant annet en tipsordning, og at disse forslagene vil bli sendt på alminnelig høring. Statsråden skriver i brev av 17. oktober 2007 til arbeids- og sosialkomiteen at saken er ute til høring med svarfrist 15. november 2007, og at Regjeringen i løpet av vårsesjonen 2008 vil legge egen sak frem for Stortinget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at de betenkeligheter som knyttet seg til virkningene av forslaget som ble fremmet i Innst. O. nr. 56 (2001-2002), har samme gyldighet i dag som da det ble fremmet. På den andre siden vil forslaget kunne bidra til å avsløre trygdemisbruk.

Flertallet viser til at saken er ute til høring, hvor en vil få belyst de positive og negative sidene ved forslagene. Flertallet vil på denne bakgrunn avvente å ta stilling til forslaget som er fremmet i Dokument nr. 8:87 (2006-2007) og fremmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:87 (2006-2007) vedlegges protokollen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i den senere tid er avdekket flere tilfeller av trygdemisbruk, som både av størrelse og varighet er av en slik karakter at det svekker tilliten til trygdesystemet. Dette er alvorlig av flere grunner: For det første innebærer trygdemisbruk at mennesker som rettmessig skal ha en trygdeytelse, står i fare for mistenkeliggjøring. For det andre fører urettmessig tilgang til trygdeytelser til feil bruk av offentlige midler og til at utgiftsnivået holdes kunstig høyt. Og for det tredje bidrar trygdemisbruk til at ytelsesnivået til rettmessige trygdemottakere holdes lavere enn det kanskje burde være.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II foreslo i Ot.prp. nr. 60 (2001-2002) flere tiltak som skulle gjøre det enklere å avsløre trygdemisbruk. Av disse ble alle forslag vedtatt, med unntak av den endring til § 21-4 fjerde ledd som igjen foreslås i Dokument. nr. 8:87 (2006-2007). Disse medlemmer registrerer at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sitt svarbrev av 31. mai 2007 til arbeids- og sosialkomiteen viser til at det er igangsatt en høringsprosess om nye tiltak for å bekjempe trygdemisbruk. Det er positivt. Dette er likevel ingen hindring for at en i påvente av en lovbehandlingsprosess som vil følge i kjølvannet av høringsrunden, kan iverksette virkningsfulle tiltak som alt er utredet for å bekjempe trygdemisbruk.

I brevet fra statsråden står det:

"De betenkeligheter som knytter seg til virkningene av en slik lovhjemmel, har selvsagt samme gyldighet i dag som da forslaget opprinnelig ble behandlet i Stortinget."

Betenkelighetene som det her vises til, er ikke konkretisert, ut over at kretsen som vil kunne gi opplysninger skal ha vært for omfattende. Disse medlemmer viser til at kretsen som ifølge forslaget i Dokument nr. 8:87 (2006-2007), uten hinder av taushetsplikt skal kunne gi opplysninger om mistenkt trygdemisbruk, er den samme kretsen som ellers kan pålegges å gi slike opplysninger. En kan vanskelig se at dette innebærer noen utvidelse av hvem som kan komme til å gi opplysninger, noe også ordlyden i lovendringsforslaget konkretiserer. Dette vil således heller ikke gi noen svekkelse av den enkeltes personvern i forhold til den lovhjemmel som er gjeldende i dag. Disse medlemmer konstaterer at det høringsnotatet som Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå har sendt på høring, i enkelte sammenhenger går langt i retning av å svekke personvernet i arbeidet med å avdekke trygdemisbruk, blant annet i form av utlevering av personopplysninger mellom NAV og andre aktører.

Disse medlemmer viser videre til merknadene fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. O. nr. 56 (2001-2002), hvor det blant annet står:

"Disse medlemmer mener det så langt som mulig bør søkes å legge til rette for lik praksis når det gjelder bruk av denne muligheten til å gi trygdeetaten informasjon ved velbegrunnet mistanke om trygdemisbruk. Disse medlemmer ber derfor departementet utarbeide klarere retningslinjer for hvilke typer informasjon og i hvilke saker det kan være aktuelt for disse institusjonene og personene å benytte seg av sin mulighet til å informere.

Disse medlemmer forutsetter også at det ikke skal meldes fra til det lokale trygdekontoret, men til fylkestrygdekontorene og trygdemisbruksteamene. Disse medlemmer vil understreke at behovet for en innføring av en informasjonsrett er nødvendig selv om finansinstitusjoner har informasjonsplikt overfor politiet/Økokrim. Denne plikten er bare begrenset til informasjon om transaksjoner som har tilknytning til utbytte av en straffbar handling som har en strafferamme på mer enn seks måneder. I tillegg må Økokrim i dag "åpne sak" før opplysninger kan utleveres trygdeetaten. Disse medlemmer vil også understreke at trygdeetatens rolle først og fremst er å avsløre/identifisere trygdemisbruk, og at det deretter er politiets oppgave å etterforske saken."

Disse merknadene er fremdeles gjeldende.

Disse medlemmer fremmer i samsvar med forslaget i Dokument nr. 8:87 (2006-2007):

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 21-4 fjerde ledd lyde:

De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt. Personer og institusjoner som kan pålegges å gi opplysninger, kan av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikten informere trygdeetaten ved mistanke om uberettiget tilegnelse av trygdemidler. En institusjon eller person som i god tro har gitt trygdeetaten opplysninger med hjemmel i andre punktum, kan ikke trekkes til ansvar."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det store omfanget som trygdemisbruket har og er betenkt over utviklingen. Samtidig er det viktig å understreke at man her balanserer på en vanskelig linje mellom personvern og statens behov for å avsløre trygdejuks. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor for eksempel stadig flere hele pasientjournaler blir utlevert til NAV med den hensikt å avsløre trygdejuks. Dette vil etter disse medlemmers mening skade folks tillit til helsevesenet.