2.1 Behovet for eit register for frivillig verksemd

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hild­eng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, frå Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, frå Høgre, Olemic Thommessen, frå Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, frå Kristeleg Folkeparti, leiaren May-Helen Molvær Grimstad, frå Senterpartiet, Erling Sande, og frå Venstre, Trine Skei Grande, viser til at omfanget av frivillig verksemd i Noreg er særs omfattande og utgjer eit stort mangfald av føremål, interesser og verdiar med innverknad på samfunnsutviklinga.

Komiteen vil understreke at frivillig arbeid først og fremst representerar eit eigeverd, men har òg merka seg at sektoren forvaltar og omset for store summar årleg.

Samanlikna med andre land, er det i Noreg tett samspel mellom frivillig verksemd og offentlege styresmakter. Komiteen vil likevel vise til at statens praksis overfor frivillige organisasjonar er lite samordna, og at arbeidet med fordelingskriterium, tildeling, og kontroll av ressursar ofte er svært stort.

Komiteen er kjend med at dei frivillige organisasjonane har ynskja seg eit register for frivillig verksemd som eit verktøy for å kunne forenkle det administrative arbeidet som i dag legg beslag på store ressursar i organisasjonane.

Komiteen har merka seg at organisasjonane legg vekt på at oppretting av eit eige register betre vil synleggjere omfanget av frivillig verksemd og kva verdi frivillig sektor representerar. Eit frivilligregister vil, slik komiteen ser det, formelt legitimere og etablere frivillig verksemd som ein eigen sektor i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen ønsker å redusere det administrative arbeidet i frivillige organisasjoner og frigjøre mer tid til aktivitet. Disse medlemmer legger til grunn at dette gjelder hele bredden av frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer har merket seg at departementet fastslår at et avgjørende suksesskriterium for et frivillighetsregister er at registeret må sikres bred oppslutning, ved at så mange som mulig av de frivillige organisasjonene velger å registrere seg.

Disse medlemmer har gjennom høringssvarene merket seg innvendinger mot organiseringen av registeret slik det er foreslått i proposisjonen, særlig fra organisasjoner som i overveiende grad representerer mindre frivillige lag og grupper. Blant annet uttaler Norsk musikkråd og Norsk teaterråd i brev til komiteen 21. mai 2007:

"Vi er av den formening at det er knyttet sterk usikkerhet til om dette registeret slik det er foreslått blir tilgjengelig for små lag og grupper."

Dette er en bekymring disse medlemmer tar på alvor, og som ikke adresseres på en tilfredsstillende måte i proposisjonen.

Videre vil disse medlemmer påpeke at det i høringssvarene også reises tvil om forslaget er godt nok utredet. Blant annet påpeker Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) dette om funksjonene til det foreslåtte registeret, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006-2007) s. 21:

"Tilskuddsordningen for grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene innebærer at organisasjonene må innrapportere antall medlemmer, lokallag og annen informasjon som skal kunne kontrolleres av Fordelingsutvalget. Selv om BLD står foran en revidering av regelverket som en del av oppfølgingen av NOU 2006:13 Fritid med mening, så vil det fremdeles være et kontrollbehov forbundet med innrapportering av informasjon knyttet til søknad om tilskudd. BLD ser det som hensiktsmessig at slik informasjon også i fremtiden vedlegges søknaden til Fordelingsutvalget."

Disse medlemmer mener at det i proposisjonen burde vært utredet hvordan man kan samordne innrapporteringen til BLD og KKD for å forenkle rutinene for barne- og ungdomsorganisasjoner.

Etter disse medlemmers mening er heller ikke organiseringen av innkrevingen av gebyret slik det er foreslått i proposisjonen tilpasset mangfoldet av frivillige lag og grupper, og departementet har etter disse medlemmers mening ikke utredet en eventuell differensiering av gebyret tilstrekkelig.

Slik forslaget om et register for frivillig virksomhet foreligger, er det mest tilpasset store og veletab­lert enheter som i utgangspunktet kanskje ikke er de som vil ha mest behov for et frivillighetsregister. Etter disse medlemmers mening ivaretar ikke proposisjonen slik den foreligger flere av innvendingene som har vært reist av "bredde-frivilligheten", noe som må betegnes som en stor svakhet.

Disse medlemmer mener at disse og beslektede problemstillinger med fordel kunne vært utdypet ytterligere i proposisjonen. Disse medlemmer mener det hadde vært en ubetinget fordel dersom spørsmålene om et frivillighetsregister hadde vært behandlet i sammenheng med eller i den varslede frivillighetsmeldingen. Da kunne man utredet proposisjonens svakheter og sett Regjeringens frivillighetspolitikk i en sammenheng.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Ot.prp. nr. 55 (2006-2007) - om lov om register for frivillig virksomhet - sendes tilbake til Regjeringen og fremmes som ny sak om register for frivillig virksomhet i tilknytning til fremleggelsen av frivillig­hets­meldingen."

2.1.1 Lovens formål

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at oppretting av eit register for frivillig verksemd vil kunne ivareta fleire viktige omsyn. Fleirtalet viser til proposisjonen og er samd i at eit slikt register fyrst og fremst vil ha ein viktig funksjon som opplysningsbank. Gevinsten ved å samle og gjere tilgjengeleg relevant informasjon om frivillige verksemder i eit register, vil vere ei forbetra og forenkla samhandling mellom frivillig sektor og offentlege styresmakter. Fleirtalet er samd i at eit slikt register òg vil ha ein funksjon i samband med politikkutforming og som kjelde til statistisk informasjon om frivillig sektor til nytte for forsking på området.

2.2 Lovfesting

Fleirtalet er merksam på at oppretting av eit slikt register med ein frivillig registrering i seg sjølv ikkje krev lovfesting. Samstundes er det slik at den funksjon registeret er meint å ha, der private rettssubjekt vert pålagt å gje opplysningar årleg, tangerer legalitetsprinsippet.

Fleirtalet viser til høyringsfråsegna der dei frivillige organisasjonane sjølve ynskjer ei slik lovfesting, mellom anna som ei synleggjering av tredje sektor som eit eige felt.

Fleirtalet støtter på denne bakgrunn at registeret for frivillig verksemd vert heimla i ein eigen lov.

2.3 Registreringsrett

Fleirtalet legg til grunn at frivillige organisasjonar er autonome einingar som på sjølvstendig grunnlag må avgjere om dei finn det tenelig å la seg registrere i eit register for frivillige verksemd eller ikkje.

Fleirtalet støtter difor forslaget om registreringsrett for dei frivillige verksemder som kvalifiserar for registrering i høve til loven.

2.4 Avgrensingskriterium for registreringsretten

2.4.1 Frivillig organisasjon versus frivillig verksemd

Fleirtalet sluttar seg til omgrepet "frivillig verksemd som ikkje er fortenestebasert" som avgrensingskriterium med dei presiseringar som er nemnt i proposisjonen. Ei slik avgrensing vil etter fleirtalet si meining vere viktig, særleg om registeret skal nyttast som reiskap i samband med tildelingar og refusjonar frå det offentlege.

2.4.2 Frivillig arbeid i sokn og kyrkelege fellesråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjend med at det in­nan dei lokalkyrkjelege organ er organisert ein rekke frivillige aktivitetar, til dømes kor, barne- og ungdomsarbeid, besøksteneste osv. Sjølv om dette er verksemd som ikkje er ein del av dei offentlege pålagte og finansierte oppgåvene til sokna eller fellesråda, er desse aktivitetane organisert inn under juridiske einingar som utfører offentlege pålagte oppgåver. Flertallet er samd i at den valte organisasjonsforma diskvalifiserar lokalkyrkjelege organ frå registreringsrett i frivilligregisteret. Samstundes meiner flertallet at det omfattande frivillige arbeidet som skjer i regi av sokna bør synleggjerast og tilkjennast dei same rettane som tilsvarande frivillig verksemd i andre organisasjonar og trussamfunn.

Flertallet legg til grunn at den frivillige verksemda i sokna kan etablerast som sjølvstendige rettssubjekt og dermed gis registreringsrett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener frivillig virksomhet innenfor Den norske kirke må få rett til å registreres i frivillighetsregisteret på lik linje med annen frivillig virksomhet. Disse medlemmer mener det mest hensiktsmessige vil være at de menigheter og kirkelige fellesråd som f.eks. barnekor, besøkstjenester eller lignende er organisert under, får registreringsrett. Disse medlemmer vil understreke at en slik ordning vil gi frivillig virksomhet innenfor Den norske kirke samme vilkår for registrering som frivillig virksomhet innenfor andre trossamfunn.

2.4.3 Frivilligsentralar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjend med at frivilligsentralar har valt ulik organisering og med ulik grad av binding til kommunal forvaltning, frivillige organisasjonar eller lokalkyrkjelege organ. Fleirtalet viser til proposisjonen og er samd i at berre frivilligsentralar som er organisert som eigne rettssubjekt kan gis registreringsrett.

2.5 Organisering og innhald

Fleirtalet viser til proposisjonen og støtter forslaget om etablering av register for frivillig verksemd som eit offentleg register.

Fleirtalet ser det som avgjerande viktig at registrering og oppslag i Frivilligregisteret blir brukarvenleg for å sikre oppslutning om registeret. I så måte meiner fleirtalet det vil vere klokt å opprette brukarforum eller referansegruppe for å kunne tilpasse og korrigere den praktiske og administrative organiseringa av registeret i tråd med brukarane sine behov.

Flertallet har merka seg at det i proposisjonen er tatt omsyn til dei innvendingar som har kome frå fleire av høyringsinstansane når det gjeld koplinga mot Einingsregisteret ved at Frivilligregisteret blir porten inn mot dei andre offentlege registra gjennom dei elektroniske løysingane som er skissert i proposisjonen.

Fleirtalet meiner innhaldet i Frivilligregisteret må finne balansen mellom frivillig sektors behov for ubyråkratisk og enkel registrering og offentlege styresmakters krav til informasjon.

Fleirtalet vil peike på at registeret må innehalde opplysningar som angir eit minimum av organisatoriske rammer og som dokumenterar at eininga er eit eige rettssubjekt.

Fleirtalet viser til proposisjonen og sluttar seg til forslaget om kva opplysningar som skal kunne registrerast i ei fyrste fase.

Fleirtalet vil peike på at registeret etter kvart bør byggast ut, slik at organisasjonane kan legge ut opplysningar om medlemstal og økonomiske tilhøve. Dette i tråd med det sentrale høyringsinstansar har teke til orde for i sine fråsegn til departementet.

Fleirtalet vil understreke at registeret i praksis må bety ei forenkling for den enkelte organisasjon. Gjennom å registrere si verksemd i Frivilligregisteret, tek frivillige einingar på seg plikter og økonomiske kostnadar som forventes å gi gevinst i form av forenkling og effektivisering av deira administrative arbeid.

Fleirtalet forventar difor at offentlege styresmakter godtek registerets funksjon som opplysningsbank i si utforming av ordningar og kontrollrutinar i si samhandling med frivillig sektor. Fleirtalet vil peike på at dette fordrar at dei organ som administrerar dei ulike støtteordningane retta mot frivillig sektor samordnar sine krav til informasjon frå frivillige einingar.

2.6 Klagerett

Fleirtalet har ingen merknadar og støtter proposisjonen.

2.7 Økonomiske og administrative konsekvensar

2.7.1 Avgift

Fleirtalet viser til at høyringsinstansane i hovudsak sluttar seg til forslaget om at frivillige einingar som ynskjer å registrere seg i registeret skal betale eit registreringsgebyr samt ei årleg avgift.

Fleirtalet er samd i at ei årleg avgift vil kunne ha ein funksjon utover det å vere med på å finansiere drifta av registeret ved at ei slik avgift vil medverke til å halde registeret oppdatert.

Fleirtalet vil understreke at gebyret og avgifta ikkje må vere til hinder for oppslutning om registeret. Storleiken på gebyret og avgifta må difor ikkje vere større enn at det vert økonomisk mogeleg å bære kostnaden for alle frivillige verksemder som ynskjer å registrere seg.

Fleirtalet viser til at storleiken på registreringsgebyret og årsavgifta er foreslått fastsett i forskrift. Fleirtalet vil i denne samanheng påpeike at endelig fastsetting av takstane, samt justeringar av desse, vert drøfta med representantar frå frivillig sektor i forkant.

Fleirtalet viser til at intensjonen med oppretting av eit register for frivillig verksemd er forenkling og effektivisering, både for dei frivillige verksemdene og for den offentlege forvaltninga.

Fleirtalet er kjend med at fleire av høyringsinstansane er opptekne av moglegheit for at sentralleddet i medlemsbaserte, hierarkiske organisasjonar skal kunne fylle ut og klargjere registreringsskjemaet for sine underavdelingar. Dette for å spare frivillig tillitsvalde for administrativt arbeid som for mange vil kunne opplevast komplisert og arbeidskrevjande. Fleirtalet er nøgd med at departementet gjennom dialog med frivillige organisasjonar har imøtekomme dette ynskje. Fleirtalet er kjend med at sjølv om sentralleddet utførar sjølve registreringa, så må den einskilte juridiske eininga sjølv signere det utfylte skjemaet.

Fleirtalet meiner ein slik en bloc-registrering vil vere til hjelp for lokalleddet. Fleirtalet meiner difor at i dei tilfelle der organisasjonar vel å registrere en bloc, bør dei lokale einingane sleppe å betale avgift, men at organisasjonen samla, via sentralleddet, betalar ei noko høgre avgift enn skissert i proposisjonen. Alternativt at dei einskilte einingane i organisasjonen gis ein monaleg rabatt i gebyr og årsavgift.

Fleirtalet meiner ein slik ordning i tillegg vil jamne ut totalkostnadane mellom organisasjonar med mange lokallag og liten omsetning og store organisasjonar som har få lokallag, men med høg omsetning.

Fleirtalet ber departementet vurdere ulike ordningar i samband med utarbeiding av forskrift til lova.

Fleirtalet vil foreslå at dei statlege midlane som skal nyttast til å redusere innmeldingskostnadane for foreiningane, vert innretta slik at dei organisasjonane som vel å registrere sine einingar en bloc vert tilgodesett, så langt det er teneleg.

Fleirtalet ber departementet fylgje utviklinga nøye for å sjå i kva grad administrering av - og storleiken på - avgifta påverkar organisasjonanes motivasjon til å registrere si verksemd, samt korleis totalkostnaden fordelar seg mellom ulike typar organisasjonar, og utifrå dette vurdere ytterligere tiltak.

2.7.2 Plassering av Frivilligregisteret

Fleirtalet er samd i at god kommunikasjon mellom dei etablerte registera i Brønnøysund og Frivilligregisteret er nødvendig for å sikre at registeret blir brukarvenleg og eit verktøy i tråd med intensjonen.

Fleirtalet er difor samd i den nære koplinga mellom Einingsregisteret og Frivilligregisteret, slik det skisserast i proposisjonen.

Fleirtalet støtter på denne bakgrunn forslaget om at Frivilligregisteret lokaliserast saman med Brønnøysundregistera.