Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte mv.).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler Regjeringens vurdering av behovet for effektive tiltak mot sosial dumping og noterer seg at handlingsplanen mot sosial dumping følges opp med konkrete tiltak, deriblant de forslag som fremmes i denne proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er positive til og vil understreke at en er opptatt av å sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv ved at både nors­ke og utenlandske bedrifter skal opptre seriøst og i henhold til gjeldende regler og lover.

Disse medlemmer konstaterer at det i kjølvannet av økt arbeidsinnvandring er behov for gode kontrollrutiner, som bidrar til at alle som jobber i Norge sikres et godt arbeidsmiljø og normale lønnsbetingelser. Det er dessverre slik at det innenfor enkelte næringer har fremkommet eksempler på at utenlandske arbeidere har jobbet under dårlige forhold og til lønnsbetingelser som ligger vesentlig under det som kan karakteriseres som normallønn i Norge, noe som er uakseptabelt. Disse medlemmer presiserer at de tiltak som settes inn i arbeidet med å motvirke sosial dumping, skal sørge for at alle som arbeider i Norge, skal ha de samme rettighetene og den samme sikkerheten. Tiltakene som settes inn, skal imidlertid ikke være av proteksjonistisk art. Disse medlemmer er opptatt av at det ikke skal være noen konkurranseulempe å følge de til enhver tid gjeldende lover og regler.

Disse medlemmer vil peke på at arbeidslivet har endret seg kraftig de siste tiårene. Dette forklarer både hvorfor tilfeller av sosial dumping har kunnet opptre og viser samtidig det behov som finnes for en gjennomgang og endring av rammene i arbeidslivet for å motvirke sosial dumping. I arbeidet med å motvirke sosial dumping er det helt grunnleggende at tilsynsmyndighetene får tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å utøve den kontrollen som er nødvendig. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007), hvor det ble foreslått en økning av bevilgningen til Arbeidstilsynet med 5 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår en bevilgning av samme størrelse til dette formål.

Disse medlemmer viser til brev av 29. mai 2007 fra Høyres stortingsgruppe ved stortingsrepresentant Martin Engeset vedrørende Justisdepartementets høringsuttalelse og statsrådens svarbrev datert 1. juni 2007. Brevene, samt Justisdepartementets høringsuttalelse, følger vedlagt innstillingen.

Disse medlemmer viser til at Justisdepartementet har reist en rekke sterke innvendinger mot flere av forslagene i Ot.prp. nr. 56 (2006-2007). Spesielt vil disse medlemmer trekke frem følgende to hovedinnvendinger fra Justisdepartementets side:

"Tilsyn med at forskrifter etterleves er normalt en offentlig oppgave, og vi er skeptiske til om det såkalte oppdragsgiveransvaret vil være en egnet måte å effektivisere tilsynet med tariffnemndas vedtak."

Og videre:

"Vi kan ikke se at departementet har redegjort for hvorfor oppdragsgivere vil være nærmere til å kontrollere og avdekke brudd, enn Arbeidstilsynet vil være."

Disse medlemmer deler denne kritikken og mener Regjeringens lovforslag på avgjørende punkter er for dårlig utredet og i altfor stor grad åpner for en fullmaktslovgivning med etterfølgende utstedelse av forskrifter. Disse medlemmer er svært bekymret for at vi vil få et lov- og forskriftsverk som i praksis blir umulig å etterleve, spesielt for mange små- og mellomstore bedrifter, og videre umulig å håndheve for myndighetene.

Deler av denne kritikken deles da også av Regjeringen selv i og med at Regjeringen skriver i Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) under pkt. 4.6 side 31 at:

"… tiltaket til en viss grad vil kunne favorisere større og etablerte virksomheter."

Komiteens medlemmer fra Høyreog Venstre viser til at det er et stort behov for arbeidskraft i Norge i dag og at en av mulighetene for å øke tilgangen på arbeidskraft er gjennom arbeidsinnvandring. Det vises videre til Dokument nr. 8:32 (2006-2007), et representantforslag fra Høyre om tiltak for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft, hvor det foreslås elleve konkrete tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft gjennom arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandring er positivt sett i forhold til at det bidrar til å dekke arbeidskraftsbehovet i Norge og derigjennom sikre verdiskaping og fremtidig velferd. Samtidig er arbeidsinnvandring i stor grad en form for sosial utjevning, hvor mennesker fra andre land kommer til Norge for kortere eller lengre perioder og tjener penger, noe som igjen bidrar til vekst og velstand i hjemlandet.

Godkjennings- og kontrollordning for bemanningsforetak

Komiteen konstaterer at det er bred oppslutning om forslaget om en obligatorisk godkjennings- og kontrollordning blant arbeidslivets parter. Komiteen viser til komiteens høring 15. mai 2007 hvor det fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ble fremhevet at en slik ordning må omfatte alle virksomheter som primært driver med utleie av arbeidskraft. Komiteen støtter dette standpunktet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, er videre av den oppfatning at det utover rene registreringskrav også bør stilles organisatoriske og økonomiske krav til virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft.

Vilkår for innleie etter arbeidsmiljøloven

Komiteen viser til at inn- og utleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter i stor utstrekning finner sted mellom seriøse norske virksomheter. Slik inn- og utleie har hatt særlig stor betydning i bygge- og anleggsnæringen og i verkstedsindustrien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at inn- og utleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter er omfattet av et langt mer liberalt regelverk enn innleie fra bemanningsforetak. I tilknytning til den økte arbeidsinnvandringen fra nye EØS-land har det blitt påpekt at dagens liberale regelverk med hensyn til innleie fra produksjonsbedrifter gjør det lett å utnytte og omgå de mer restriktive bestemmelsene for innleie fra bemanningsforetak. Dessuten meldes det om flere tilfeller av sosial dumping i sammenheng med slik arbeidsleie. Flertallet støtter derfor Regjeringens forslag om innstramminger i regelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at et funksjonelt og tilpasningsdyktig arbeidsmarked forutsetter at det finnes fleksible muligheter for innleie mellom produksjonsbedrifter. Et regelverk for leie av arbeidstakere mellom produksjonsbedrifter må utformes slik at de kan brukes både i oppgangs- og nedgangstider. De innstrammingstiltak som Regjeringen legger opp til for innleie av arbeidstakere, vil virke i motsatt retning og bety mindre fleksibilitet og mindre tilgjengelig arbeidskraft. Dette vil dermed skape vansker for bedriftenes leveranser ved sesongmessige svingninger (leveringstopper). Dette kan igjen skape vansker for arbeidstakerne fordi denne type innleie er et alternativ til permitteringer og oppsigelser. Dagens regelverk fungerer etter disse medlemmers mening bra.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at man bør være varsom med å redusere en fleksibilitet i arbeidsmarkedet som ikke minst er viktig for mange arbeidstakere i tider hvor permitteringer og oppsigelser truer på grunn av oppdragsmangel hos arbeidsgiver.

Dette medlem mener at utvidet oppdragsgiveransvar etter allmenngjøringsloven og innsynsrett for tillitsvalgte er tilstrekkelig for å avhjelpe eksisterende utfordringer med sosial dumping ved innleie av arbeidskraft. Dette medlem vil imidlertid vurdere dette på ny dersom det viser seg at problemene med sosial dumping ved innleie av arbeidskraft ikke avhjelpes med nevnte tiltak eller viser en økende tendens.

Utvidet oppdragsgiveransvar etter allmenngjøringsloven

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at ut­ford­ringene knyttet til sosial dumping er meget alvorlige. Det er ikke ønskelig at det utvikler seg en underklasse i det norske arbeidsmarkedet bestående av utenlandske arbeidstakere som mottar lavere lønn og har dårligere arbeidsvilkår enn norske kolleger. Etter flertallets syn må det settes inn tiltak for å sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Dette er viktig av hensyn til den enkelte arbeidstaker og av hensyn til å fremme like konkurransevilkår mellom virksomheter. Myndighetene og bedriftene bør samarbeide for å sikre ryddige forhold i næringslivet.

Flertallet er enig med Regjeringen i at et viktig tiltak mot sosial dumping er å ansvarliggjøre oppdragsgiverne i større grad enn i dag. Det vil sikre ryddigere forhold i arbeidsmarkedet, gi økt sikkerhet for at den enkelte arbeidstaker får det vedkommende har krav på, samt fremme like konkurranseforhold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 92 (2005-2006), jf. Innst. O. nr. 5 (2006-2007) og de respektive partiers merknader til dette temaet, og støtter forslaget om utvidet oppdragsgiveransvar.

Dette flertallet merker seg de synspunkter som kom frem på komiteens høring med henblikk på hvem som blir omfattet av oppdragsgiveransvaret. Dette flertallet forutsetter at det i det videre arbeid med forskrifter brukes begreper og betegnelser på oppdragsgiver som sikrer at man ikke kan gå klar av forpliktelser ved å endre entrepriseform på oppdragene. Dette flertallet forutsetter videre at oppdragsgiveransvaret også blir gjort gjeldende ved innleie av arbeidskraft der det gjelder allmenngjøringsforskrifter.

I proposisjonen drøftes konsekvenser av at oppdragstaker ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til allmenngjøringsforskrifter. Det er dette flertallets oppfatning at det i forbindelse med forskriftsarbeidet bør vurderes å gi oppdragsgiver plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet dersom virksomheten oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter, eventuelt får en begrunnet mistanke om slike brudd.

Dette flertallet viser også til svarbrev fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen av 24. mai 2007 til Fremskrittspartiet hvor det understrekes at lovforslaget om påseansvar er en forskriftshjemmel, og at nærmere avgrensninger og presiseringer av plikten vil bli vurdert i forbindelse med forskriftsarbeidet.

Dette flertallet merker seg at Regjeringen på det nåværende tidspunkt ikke vil foreslå å pålegge oppdragsgiver et solidaransvar for lønn etter allmenngjøringsforskrifter, og heller ikke for innleie av arbeidstakere, men forutsetter at dette vurderes fortløpende i lys av situasjonen i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er enig i at det offentlige må kunne stille krav om at oppdragsgivere foretar en god og ordentlig vurdering før de inngår kontrakter, og at oppdragsgivere stiller krav om at deres kontraktører retter seg etter gjeldende lover og forskrifter. Det er likevel slik at dersom oppdragsgivere skal være i stand til å påse at underleverandører/leverandører utbetaler lønn, dekker et visst antall hjemreiser, kost og losji samt overholder allmenngjøringsforskriftens arbeidstidsbestemmelser osv., innebærer det at oppdragsgiver må gå inn i bedriftene og foreta kontroll. Disse medlemmer er bekymret for de overordnede rettssikkerhetsmessige problemstillingene som følger i kjølvannet av en slik kontroll og kan ikke anbefale dette.

Disse medlemmer viser til at de tiltak som settes inn mot sosial dumping, skal gi arbeidstakere som jobber i Norge gode og likestilte forutsetninger. Det er derfor vesentlig at de lovendringer som settes inn, skal gjøre det mer hensiktsmessig å være lovlydig enn lovbryter. I den sammenheng mener disse medlemmer at Regjeringens forslag om påseansvar er uhensiktsmessig og kan føre til det motsatte utfall av hva Regjeringen ønsker. Gjennom korrespondanse i forbindelse med Stortingets behandling av denne saken har arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ikke gitt betryggende svar på om, og i tilfelle hvordan, oppdragsgiver skal foreta en utstrakt kontroll med underleverandører i hele kontraktskjeden. Disse medlemmer stiller også spørsmål ved at det for ettertiden skal stilles krav til oppdragsgiver om at de skal inneha nødvendig kompetanse for en slik kontroll. Spesielt problematisk vil det være for små bedrifter og oppdragsgivere å ha krav til en slik kontrollutførelse. Manglende kompetanse og økonomi er to store problemområder i så henseende. Videre vil garanti for lønnsforpliktelser kunne medføre store kostnader og dermed true eksistensgrunnlaget for mindre bedrifter, og derfor er disse medlemmer imot garanti for lønnsforpliktelser.

Disse medlemmer viser til at om lag 80 pst. av norske bedrifter har mindre enn fem ansatte. For disse og derved det store flertallet av næringsvirksomheter i Norge vil lovforslaget om påseansvar føre til store utfordringer. Disse medlemmer frykter at dette kan føre til at bedrifter kommer i en negativ valgsituasjon, hvor valget er enten å legge ned virksomheten eller drive i konflikt med gjeldende lovverk. Dette innebærer videre at kontrollmuligheten som lovforslaget har til hensikt å legge bedre til rette for, faktisk får motsatt effekt, hvor resultatet vil være mer sosial dumping og ikke mindre, mer svart arbeid og ikke mindre. Disse medlemmer ser med bekymring på en slik utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter derfor forslaget til § 4.1 sjette ledd om at offentlige myndigheter plikter uten hinder om taushetsplikt å gi utsteder av identitetskort alle opplysninger fra offentlige registre som er nødvendig for utstedelse av id-kortet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til høringen i saken og til NHOs forslag om å innføre en sjekkliste for bedrifter, hvor ulike forhold tilknyttet lønns- og arbeidsvilkår mv. skal garanteres av den kontraktsparten som leier ut arbeidskraft. Forslaget vil etter disse medlemmers mening fange opp flere av de problemstillingene lovforslaget om påseplikt har til hensikt å motvirke, men uten de uheldige konsekvensene for bedriftene som følger av lovforslaget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en sjekkliste med konkrete kontrollpunkter som oppdragsgiver skal kreve dokumentert hos et bemanningsforetak eller en underentreprenør ved kontraktsinngåelse. Listen kan blant annet bygge på følgende punkter:

• a) Dokumentasjon for at underentreprenøren har avgitt løfte om å følge kravene til lønns- og arbeidsvilkårene i allmenngjøringsforskriftene

• b) Dokumentasjon for at underentreprenørene er registrert hos og har sendt opplysninger til skattemyndighetene

• c) Dokumentasjon for at underentreprenøren er registrert i Brønnøysundregistrene

• d) Krav om fremleggelse av skatteattest

• e) Krav om fremleggelse av firmaattest fra hjemlandet."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i proposisjonen inviterer Stortinget til å slutte seg til et prinsipp om utvidet oppdragsgiveransvar etter allmenngjøringsloven (påseansvar). Hva et slikt ansvar konkret skal innebære og hvem som skal omfattes av det, er imidlertid svært uklart. Departementet skriver i proposisjonen at:

"… det i denne omgang bare er tale om å innføre en forskriftshjemmel, slik at det i forbindelse med forskriftsarbeidet vil være naturlig å se nærmere på hva som skal ligge i påseplikten og eventuelt konkretisere dette nærmere."

Når det fremmes forslag som påfører bedriftene økte administrative byrder, bør det etter dette medlems syn kreves en konkret beskrivelse av disse.

Etter dette medlems mening er det positivt at Regjeringen legger opp til at bedriftene selv kan utvikle nødvendige rutiner for å overholde påseansvaret. Dette medlem mener likevel det er behov for å utarbeide veiledende rutiner for å ivareta hensynet til små bedrifter som har liten administrasjon og kan oppleve forslaget som noe mer tyngende enn større bedrifter.

Etter dette medlems syn har Regjeringen i proposisjonen fremmet flere svært lite gjennomarbeidede forslag. Det vil ikke være forsvarlig å slutte seg til de konkrete lovendringsforslag vedrørende utvidet oppdragsgiveransvar før Regjeringen nærmere har beskrevet hvordan ansvaret skal gjennomføres. Det foreliggende forslag gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere forholdet til personvernlovgivningen og EØS-retten. Det gir heller ikke grunnlag for å vurdere i hvilken grad ansvaret som skal pålegges bedriftene, blir for omfattende og vidtrekkende.

Dette medlem fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med forslag om å innføre et utvidet oppdragsgiveransvar etter allmenngjøringsloven, og snarest mulig komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag som nærmere beskriver hvordan ansvaret skal gjennomføres."

Kontroll med allmenngjøringsvedtak - innsynsrett for tillitsvalgte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter forslaget om en lovfestet rett til innsyn for lokale tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter.

Flertallet registrerer at det er bekymring knyttet til hvorvidt Regjeringens forslag til lovtekst i proposisjonen vil avskjære lokale tillitsvalgte muligheten til å benytte rådgivere når de skal vurdere opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår innhentet fra oppdragstakere. Flertallet deler denne bekymringen og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Allmenngjøringsloven § 8 nytt syvende ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsynsretten, taushetsplikten og eventuell bruk av rådgivere."

Flertallet viser til at hensikten med å gi lovhjemmel for å bruke rådgivere er å gjøre det mulig for lokale tillitsvalgte å få hjelp til å for eksempel oversette utenlandske arbeidsavtaler for å kunne vurdere om disse er i tråd med allmenngjort tariffavtale. I noen tilfeller vil det også være behov for bistand i vurderingen av om en utenlandsk arbeidsavtale er i samsvar med allmenngjort tariffavtale eller ikke.

En slik adgang til bruk av rådgivere må følges av en taushetsplikt for rådgiverne. De innhentede opplysningene må ikke kunne brukes til andre formål enn å vurdere om lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med allmenngjort tariffavtale. Flertallet forutsetter at det i utformingen av forskrifter legges rammer for hva som menes med bruk av rådgivere og for bruken av informasjon på en slik måte at personvernet og konkurransemessige hensyn ivaretas.

Flertallet slutter seg for øvrig til proposisjonens vurderinger og anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er av den oppfatning at forslaget om opplysnings- og dokumentasjonsplikt overfor lokale tillitsvalgte er meget spesiell. Disse medlemmer støtter tillitsvalgtes rett til å sende "bekymringsmeldinger" til offentlige tilsynsorgan. Regjeringens forslag begrenser seg ikke bare til rene bekymringsmeldinger. De tillitsvalgte skal nå gis rett til å kreve fremlagt dokumentasjon. Disse medlemmer mener at forslaget i så måte er en ren delegering av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets tilsynskompetanse og arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener at det synes lite fornuftig at tillitsvalgte får innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter hos virksomhetens oppdragsgivere. En av de tillitsvalgtes viktigste oppgaver er å ivareta medlemmenes interesser, og å forhandle på vegne av disse. Disse medlemmer mener et sentralt spørsmål i så tilfelle vil være om de tillitsvalgte skal kunne kreve å ta med seg den informasjonen de får i kraft av rollen som kontrollør når de forhandler. Disse medlemmer mener at et slikt forslag helt klart bryter med tillitsmannsapparatets etablerte rolle og det normale partsforholdet i arbeidslivet, og at kontroll med forskriftsbestemmelser er og skal være en offentlig oppgave.

Disse medlemmer har merket seg at begrepet "sosial dumping" ser ut til å bli tillagt ulik betydning av de ulike aktører innen arbeidslivet. Disse medlemmer mener derfor at en klargjøring og presisering av hva som menes med "sosial dumping" kan synes nødvendig, for å være sikker på at det er lik oppfatning av begrepets betydning og omfang.

Når det gjelder de konkrete lovforslagene i proposisjonen, er disse medlemmer positive til forslagene under § 4.1. De øvrige forslagene vil disse medlemmer stemme imot.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i Innst. O. nr. 5 (2006-2007) fremmet forslag om at Regjeringen snarest mulig skulle fremme forslag om å gi tillitsvalgte rett til innsyn i utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsforhold på områder som er undergitt allmenngjøringsvedtak. Etter dette medlems mening er slik innsynsrett nødvendig for å forhindre at utlendinger arbeider på uakseptable vilkår i Norge. Innsynsrett for tillitsvalgte vil etter dette medlems mening bidra til effektiv kontroll med at bestemmelser som er vedtatt for å forhindre sosial dumping, faktisk etterleves.

Dette medlem vil påpeke at man ved utformingen av et forslag om innsynsrett for tillitsvalgte må ivareta personvernmessige og konkurranserettslige hensyn. Regjeringen har dessverre fremmet et lite gjennomarbeidet forslag om innsynsrett for tillitsvalgte. Proposisjonen gir ikke svar på hvordan innhentede opplysninger skal behandles og svarer heller ikke på spørsmålet om hvordan de skal fremlegges. Svar på disse spørsmål er av rettssikkerhetsmessige hensyn avgjørende.

Videre mener dette medlem at det både er oppsiktsvekkende og sterkt kritikkverdig at Regjeringen kun ønsker å gi tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den aktuelle allmenngjorte tariffavtalen, rett til innsyn. Ved dette snevres innsynsretten betydelig inn, og det er uheldig. Dette medlem vil fremheve at Regjeringens forslag innebærer at de minst seriøse bedriftene unngår et viktig kontrolltiltak som kan avdekke alvorlige tilfeller av sosial dumping.

Dette medlem fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med forslag om å innføre innsynsrett for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsforhold på områder som er undergitt allmenngjøringsvedtak, og snarest mulig fremme forslag som gir tillitsvalgte, uavhengig av om de er tilknyttet en organisasjon som er part i den aktuelle allmenngjorte tariffavtale, slik innsynsrett."