Svar på spørsmål fra Høyre vedrørende Ot.prp. nr. 56 (2006 - 2007) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (Innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynrett for tillitsvalgte)

Jeg viser til brev 25. mai 2007 fra Høyres stortingsgruppe ved Martin Engeset, med en rekke spørsmål vedrørende forslagene som er fremmet i Ot.prp. nr. 56 (2006 - 2007) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (Innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynrett for tillitsvalgte).

• 1. Etter EØS-utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandringen økt sterkt, noe som først og fremst er positivt. Samtidig har imidlertid også problemene med såkalt sosial dumping økt, både i form av lave lønninger og for dårlig ivaretakelse av helse-, miljø-og sikkerhetsregelverket. Dette mener jeg at vi må ta tak i raskt, for å hindre at sosial dumping fester seg i det norske arbeidsmarkedet og fører til en uheldig og uønsket todeling mellom norske og utenlandske arbeidstakere.

  Det er etter min mening også viktig å se tiltakene mot sosial dumping i sammenheng med overgangsreglene for arbeidstakerne fra de ny EØS-landene. Norge har behov for arbeidskraft og dersom vi raskt får på plass regler som kan sik­re likeverdige og ordnede vilkår for alle arbeidstakere på det norske arbeidsmarkedet, vil vi kunne vurdere å oppheve overgangsreglene tidligere enn 2009.

  Jeg viser for øvrig til at Arbeids- og sosialkomiteen ved behandling av Qt.prp. nr. 92 (2005 - 2006) om endringer i allmenngjøringsloven og utlendingsloven, ba om at arbeidet mot sosial dumping måtte intensiveres.

  Forslagene som fremmes i proposisjonen gir nødvendig lovhjemmel. Den nærmere detaljerte utformingen av reglene vil vi på vanlig måte komme tilbake til i forbindelse med forskriftsarbeidet. Forslag til forskrifter vil bli sendt på bred, alminnelig høring, slik at alle berørte parter vil kunne bidra og komme med synspunkter og merknader.

• 2. Jeg viser til det som er sagt foran under punkt l når det gjelder hvorfor forslagene i proposisjonen fremmes på dette tidspunktet. Når det gjelder NHOs forslag om en sjekkliste, vil jeg vise til mitt svar til Fremskrittspartiet, og peke på at man etter NHOs forslag kun skulle kreve at det avgis et løfte om å betale i henhold til norsk regelverk. Etter mitt syn vil ikke et slikt løfte innebære at oppdragsgiver ansvarliggjøres i tilstrekkelig grad.

  Jeg vil for øvrig vise til at Arbeidstilsynet i sin høringsuttalelse til forslagene er enig med departementet i at det er nødvendig å gå lengre i å ansvarliggjøre oppdragsgiverne. Det vises særlig til at der Arbeidstilsynet i dag har vanskeligheter med å finne fram til arbeidsgiver fordi virksomheten befinner seg i utlandet, vil det være til stor hjelp å kunne henvende seg til oppdragsgiver/byggherre. Arbeidstilsynet støtter også forslaget om innsynrett for tillitsvalgte og uttaler: "Dersom vi får tilgang til dokumenterte opplysninger fra bransjen sjøl om tilfeller av sosial dumping, vil tilsynets effektivitet kunne bedres betraktelig."

• 3. Det vil etter min mening ikke være hensiktsmessig å lage helt detaljerte og presise regler om hvordan påseplikten skal etterleves i det konkrete tilfellet, men mer fornuftig å lovfeste funksjonelle og skjønnsmessige regler som tar høyde for ulike forhold i det enkelte kontraktstilfellet. For eksempel vil det neppe være behov for at oppdragsgiver går like aktivt og omfattende til verks der oppdragstaker/ underentreprenør allerede er kjent som en seriøs og lovlydig virksomhet, som der underentreprenøren er en helt ukjent virksomhet. I forskriften vil det imidlertid være naturlig å utarbeide nærmere retningslinjer for praktiseringen av påseplikten, bl.a. for å tilfredsstille behovet for informasjon og veiledning.

  Det er ikke ukjent verken for Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet å føre tilsyn med funksjonelt utformede regler, der det i det konkrete tilfellet må utøves skjønn i vurderingen av om regelverket er oppfylt.

• 4. Som det fremgår av det som er sagt over under punkt 3, vil det for den enkelte oppdragsgiver i det konkrete kontraktsforhold kunne variere hvilke tiltak som er hensiktsmessige for på best mulig måte kunne forsikre seg om at oppdragstaker/underentreprenør etterlever allmenngjøringsforskrifter. Dette vil man kunne regulere mest hensiktsmessig i kontrakten mellom partene. Virkemidlet for å sikre tillitsvalgtes innsynrett må nødvendigvis være at den som besitter relevant informasjon, pålegges en dokumentasjonsplikt, Det er dermed naturlig at dette fremgår klart av en lovbestemmelse om innsynsrett.

  Det er på ingen måte uvanlig at offentligretts­lige reguleringer griper inn i og får følger for kontraktsforholdet mellom private parter, uavhengig av om det stilles et direkte krav til innholdet i kontrakten eller om dette kun følger av den aktuelle regulering. Det er et generelt prinsipp i norsk rett at det ikke kan inngås kontrakter i strid med norsk lov. Justisdepartementet har på vanlig måte fått denne saken forelagt seg, både til alminnelig høring og til lovteknisk gjennomgang, og har dermed hatt alle sider av saken til vurdering.

  Påseplikten er i utgangspunktet ment å pålegges oppdragsgivere på toppen av en kontraktskjede. Dette vil ofte være større virksomheter med tilstrekkelige ressurser og økonomisk bæreevne.

• 5. Det følger av lovforslaget at innsynsretten bare skal brukes til å undersøke om allmenngjøringsforskrifter etterleves og de tillitsvalgte blir pålagt taushetsplikt. Som det også fremgår av mitt svar på spørsmål fra Høyre i brev 21. mai 2007, vil brudd på taushetsplikten kunne få følger for den tillitsvalgte, i form av erstatningsansvar og/eller konsekvenser for vedkommendes arbeidsforhold. I denne sammenheng kan det også være grunn til å påpeke at gjennomsnittslønna, for eksempel for en norsk bygningsarbeider, ligger vesentlig over lønnsnivået i den gjeldende allmenngjøringsforskriften for byggeplasser. Det ville derfor sjelden vært relevant for norske arbeidstakere å benytte informasjon om lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter som grunn­lag for egne lønnskrav.

  Den informasjon som de tillitsvalgte vil kunne innhente i kraft av innsynretten vil gi et viktig bidrag til Arbeidstilsynets arbeid, jf. også uttalelsen fra Arbeidstilsynet som det er vist til over under punkt 2. Som gjentatt ved flere anledninger, innebærer imidlertid ikke forslaget at det offentliges tilsynsansvar lempes over på private parter. Det er fortsatt Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet som skal føre tilsyn med at arbeidsgiver etterlever regelverket, og som har ressurser, erfaring og hensiktsmessige virkemidler til rådighet.

• 6. Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å vite nøyaktig hvor mye tid den enkelte tillitsvalgte vil komme til å måtte bruke for å vurdere om arbeidsgivers oppdragstakere etterlever allmenngjøringsforskrifter. Det må kunne antas at jo større grad av lovlydighet, jo mindre tidsbruk for tillitsvalgte. Jeg antar videre at denne oppgaven normalt vil la seg utføre innefor den tid som avsettes i avtale mellom partene til tillitsvalgtarbeid. Tidsbruken for de tillitsvalgte knyttet til bruk av innsynsrett for å undersøke om allmenngjøringsforskrifter etterleves vil selvsagt avhenge av mange forhold. I tillegg til omfanget av brudd, som jeg har vist til i tidligere svar, vil ikke minst antallet oppdragstakere den enkelte oppdragsgiver/arbeidsgiver har, få betydning. Videre vil valg av modell for innsynsretten være viktig, jf. Ot.prp. nr. 56 (2006 - 2007) s. 40. Dersom det er oppdragsgiver/arbeidsgiver som skal innhente informasjonen, jf. systemet for innsynsrett som følger av Verkstedoverenskomsten, vil også den konkrete gjennomføringen av påseplikten spille en rolle for tidsbruken knyttet til innsynretten.

• 7. Dersom det åpnes for at virksomhetene skal kunne reservere seg mot eller avskjære innsynsretten, vil vi etter min mening lage regler som er lette å omgå eller trenere. Som understreket tidligere, er formålet med innsynsretten å undersøke om allmenngjøringsforskrifter etterleves. Jeg legger i utgangspunktet til grunn at de tillitsvalgte vil opptre lovlig og i overensstemmelse med regelverket. Dersom en virksomhet allerede har lagt frem dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår overfor Arbeidstilsynet, vil det ikke være nødvendig for de tillitsvalgte å be om tilsvarende dokumentasjon. Når jeg viser til at Arbeidstilsynet, virksomhetene og de tillitsvalgte i de konkrete tilfellene vil finne frem til hensiktsmessige samarbeidsformer, så er det gjerne slik det gjennomføres i praksis, uten at dette svekker betydningen av f.eks. regler om taushetsplikt, sanksjoner for brudd på regler eller Arbeidstilsynets virkemiddelbruk.

Som påpekt foran under punkt 4, har Justisdepartementets lovavdeling på vanlig måte hatt forslagene til gjennomgang.