Lov om endringer i allmenngjøringsloven og arbeidsmiljøloven - henvendelse fra Fremskrittspartiets Stortingsgruppe

Det vises til brev 21. mai 2007. I brevet reises en rekke spørsmål knyttet til forslag om å innføre en innsynsrett for tillitsvalgte etter allmenngjøringsloven, jf. Ot.prp. nr. 56 Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte mv.). Svar på spørsmålene følger nedenfor:

1. Hva skal omfanget på dokumentasjons- og opplysningsplikten være?

Formålet med innsynsretten er å kunne kontrollere etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter. Etter mitt syn må dokumentasjonen som kreves utlevert være relevant og egnet til å oppnå formålet. Eksemp­ler på relevant dokumentasjon vil være arbeidskontrakter, lønnsslipp, timelister etc. For øvrig vises det til at spørsmålet om hvilke opplysninger som kan kreves lagt frem vil bli nærmere regulert i forskrift, jf. proposisjonen s. 41. Utkast til forskrift vil bli sendt på alminnelig høring.

2. Hvor mye tid skal de tillitsvalgte og under­entreprenører bruke på denne type arbeid?

Det er etter min mening ikke mulig å si noe eksakt om hvor mye tid den enkelte tillitsvalgte vil kunne komme til å bruke på å undersøke om oppdragstakere/ underentreprenører etterlever allmenngjøringsforskrifter, eller hvor mye tid underentreprenørene vil måtte bruke på å dokumentere lønns- og arbeidsvilkår for tillitsvalgte. Etter mitt syn vil spørsmålet først og fremst bero på omfanget av brudd på allmenngjøringsforskrifter. Problemstillingen vil også måtte ses i nær sammenheng med den foreslåtte plikten for oppdragsgiver til å påse at oppdragstakere/underentreprenører lønner i henhold til allmenngjøringsvedtak. Forutsatt at denne bestemmelsen virker etter hensikten vil det trolig ikke bli et så stort behov for tillitsvalgte til å bruke omfattende ressurser på å innhente dokumentasjon.

Jeg vil i tilknytning til dette også vise til proposisjonen s. 40 der det påpekes at departementet i forskriftsrunden vil se nærmere på om tillitsvalgte skal kunne kreve å få informasjonen direkte fra oppdragstaker, eller om informasjonen skal innhentes via oppdragsgiver/arbeidsgiver. Sistnevnte alternativ vil innebære at arbeidsgiver får en plikt til å innhente opplysninger fra sine underleverandører. En slik løsning vil medføre en større grad av kobling mellom påseplikten og innsynsretten.

For øvrig viser jeg til proposisjonens kapittel 7 om økonomiske og administrative konsekvenser. Her understrekes det at forslaget om innsynsrett innbærer at det skal utarbeides forskrifter hvor det nærmere innholdet av forslagene vil bli konkretisert. Utkast til forskrift vil bli sendt på alminnelig høring, og det vil dermed være mulig for berørte parter å komme med mer detaljerte innspill på eventuelle konsekvenser av forslaget.

3. Hordan skal personvern og konkurransehensyn ivaretas?

Som nevnt i proposisjonen har departementet lagt vekt på å utforme lovforslaget om tillitsvalgtes innsynsrett slik at den er i overensstemmelse med EØS-retten, og ivaretar konkurransehensyn og personvernhensyn.

Blant annet med dette som bakgrunnen er innsynretten lagt til de lokale tillitsvalgte. Etter mitt syn er det viktig å begrense kretsen som skal ha tilgang til opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår i virksomhetene. Videre pålegges det taushetsplikt, men opplysningene kan overleveres Arbeidstilsynet som vil kunne sanksjonere eventuelle brudd. Lovteksten presiserer dessuten klart hva som skal være formålet med innsynsretten, nemlig å undersøke om vedtak om allmenngjøring etterleves. Det er understreket i proposisjonen at opplysningene ikke skal kunne benyttes til andre formål, som for eksempel som grunnlag for egne lønnskrav eller konkurransemessige tilpasninger.

Når det gjelder spørsmålet om det er noen grense for hvilke opplysningstyper en oppdragstaker/under­entreprenør kan bli avkrevd, vises det til ovennevnte om at opplysningene må være relevante og egnet til å dokumentere om lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med allmenngjøringsforskrifter. De nærmere grensedragningene vil som nevnt bli vurdert i forskriftsrunden.

4. Hvilke tillitsvalgte kan kreve å få tilgang til informasjon fra underleverandører?

Det vises til proposisjonen s. 41 der det fremgår at spørsmålet om hvem som kan be opplysninger vil bli nærmere vurdert i forskrift. Problemstillingen om hvorvidt innsynsretten skal legges til tillitsvalgte hos byggherre eller hovedentreprenør vil bli vurdert i denne sammenheng. Som nevnt vil utkast til forskrift bli sendt på alminnelig høring.

5. Kan underentreprenør reservere seg mot at tillitsvalgte gis innsyn og i stedet overlevere dokumentasjonen til Arbeidstilsynet?

Lovforslaget gir en rett for tillitsvalgte til å få innsyn i opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører, og underleverandører kan derfor ikke reservere seg mot dette. Samtidig er formålet bak innsynretten å undersøke om oppdragstakere/ underleverandører etterlever allmenngjøringsforskrifter med sikte på å overlevere opplysningene til Arbeidstilsynet, som kan sanksjonere brudd. Dersom virksomheten klart kan dokumentere at relevante opplysninger er sendt til Arbeidstilsynet, vil den tillitsvalgte, slik jeg ser det, ikke ha noe reelt behov for å motta opplysningene. Det er videre grunn til å tro at Arbeidstilsynet, virksomhetene og de tillitsvalgte vil finne frem til hensiktsmessige samarbeidsformer i konkrete saker.