7. Samfunnsstraff
Samfunnsstraffen er en hovedstraff på lik linje med fengsel og bøter og er en fellesbetegnelse på straff som gjennomføres ute i samfunnet og som i varierende grad virker frihetsbegrensende. Straffen kan gå ut på samfunnsnyttig tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, mekling i konfliktråd eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. Samfunnsstraff kan idømmes istedenfor eller sammen med fengselsstraff.
I høringsnotatet går Justisdepartementet inn for å øke samfunnsstraffen og skisserer tre alternative løsninger for hvordan dette kan gjøres. Justisdepartementet konkluderer ikke i høringsnotatet, men ber om høringsinstansenes syn på hvilken lovgivningsmodell som bør velges.
Departementet foreslår etter høringsrunden å endre den ubetingede delen til seks måneder og vilkåret "særlige grunner" til "hensiktsmessig" for å øke domstolenes mulighet for å kombinere ubetinget fengselsstraff med samfunnsstraff. Flertallet av høringsinstansene støtter forslaget, men flere peker på usikkerheten rundt effekten av tiltaket.
Forslaget åpner for at domstolen utmåler en ubetinget fengselsstraff i kombinasjon med samfunnsstraff, og hvor domfelte må sone den ubetingede fengselsstraffen. Rehabiliteringshensyn taler imidlertid sterkt for at domfelte gjennomfører fengselsstraffen før samfunnsstraffen. Etter departementets syn bør dette forskriftsfestes. Departementet er dessuten enig med riksadvokaten i at det vil være vanskelig å anføre rehabiliteringshensyn for samfunnsstraffdelen av dommen hvis domfelte skal sone inntil seks måneder i fengsel og går isteden inn for å øke begrensingen på 30 dager ubetinget fengsel til 60 dager. Justisdepartementet mener at utvidelsen til 60 dager vil føre til at samfunnsstraff i større grad idømmes i saker som ligger i grenseland mellom ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff etter dagens praksis. Dette vil etter departementets syn føre til at det avsies flere samfunnsstraffdommer.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er samd med Regjeringa i å endra reglane for deldom i straffelova § 28 a for å auke domstolane sine moglegheiter for å kombinera ubetinga fengselsstraff med samfunnsstraff.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er negative til Regjeringens forslag om økt bruk av samfunnsstraff. Slik situasjonen er i dag, har det oppstått kø også for samfunnsstraffdommer. Disse medlemmer mener denne regjeringen har klart å overfokusere på bruk av samfunnstraff, slik at vi i dag har fått etablert en ny soningskø. Prioriteringen må nå være å få bort soningskøen for samfunnsstraff, ikke å utvide ordningen. Disse medlemmer er derfor negative til Regjeringens forslag som bygger på en forutsetning om at det skal fullbyrdes mer samfunnsstraff og mindre fengselsstraff, og viser også til at flere høringsinstanser peker på usikkerheten rundt effekten av tiltaket. Det vises også til merknader i Innst. O. nr. 72 (2004-2005) til ny straffelov.
Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om økt bruk av samfunnsstraff, og fremmer følgende forslag:
"Straffeloven § 28 a sjette ledd bokstav b bortfaller."