Sammendrag

Norge har ikke tatt i bruk elektronisk kontroll som ledd i strafferettspleien, verken som alternativ reaksjonsform, som straffegjennomføringsform eller som varetektssurrogat. Rettsområdet er derfor ikke lovregulert.

Justisdepartementet er i høringsnotatet av den klare oppfatning at man bør satse på å innføre elektronisk overvåking som en straffegjennomføringsform og ikke som en ny straffereaksjon. Det er svært viktig at man ser dette forslaget både i sammenheng med de øvrige forslagene som blir fremmet i forbindelse med arbeidet med kønedbygging, og med den generelle utviklingen som har vært i kriminalomsorgen. Tanken om en progresjonsrettet soning som innebærer en gradvis utslusing av den domfelte mot en stadig mer normalisert tilværelse, er her helt sentral. En ordning hvor elektronisk overvåking innføres som gjennomføringsform vil legge til rette for dette. Bruk av elektronisk overvåking kan etter Justisdepartementets vurdering i høringsnotatet også være aktuelt som varetektssurrogat.

Det sentrale spørsmålet er om Justisdepartementet skal sette i verk en prøveordning med elektronisk kontroll slik som foreslått i høringsnotatet. Regjeringen har som overordnet mål å øke bruk av alternativer til fengsel forutsatt at alternativene er formålstjenlige og ikke strider mot samfunnets behov for trygghet. Elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform og som surrogat for varetektsfengsling, kan være slike alternativer hvis de tekniske løsningene er tilfredsstillende.

Et klart flertall av høringsinstansene støtter departementets forslag, men enkelte som blant andre riksadvokaten, er skeptiske eller går mot forslaget. Hovedinnvendingen er at hjemmet ikke bør gjøres til soningssted og at ordningen kan føre til sosial forskjellsbehandling. Høringsinstansene fra påtalemyndigheten mener dessuten at formålet med varetektsfengslingen ikke kan sikres ved "hjemmefengsling" med elektronisk kontroll.

I forbindelse med kønedbygging er det viktig å utvikle og etablere ordninger med stor grad av fleksibilitet. Elektronisk kontroll gir muligheter for en helt annen fleksibilitet enn fengselsinstitusjoner. Utstyret og dermed kapasiteten kan flyttes dit det er behov, og det er samtidig enkelt å utvide kapasiteten gjennom innkjøp av flere kontrollsett.

Etter departementets syn taler også andre tungtveiende grunner enn kønedbygging for å innføre straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Blant annet kan en slik ordning være positiv for å etablere et forbedret progresjonssystem ut av fengsel og øke muligheten for å opprettholde sosiale relasjoner til samfunnet under straffegjennomføringen. I tillegg kan straffegjennomføring med elektronisk kontroll være et godt tilbud til spesielt unge lovbrytere og førstegangssonere blant annet for å motvirke mulig skadelige virkninger av et fengselsopphold.

Departementet mener at elektronisk kontroll kan benyttes når unge lovbrytere bor i egen bolig eller foreldrenes bolig dersom foreldrene samtykker. Departementet mener også at elektronisk kontroll kan være aktuelt i foreldrehjem eller i fosterhjem for unge under 18 år dersom ungdommen, foreldre eller fosterforeldre samtykker og har kapasitet til å gjennomføre opplegget.

Justisdepartementet ønsker å opprettholde den foreslåtte målgruppen og foreslår å lovfeste at elektronisk kontroll både skal være en alternativ soningsform den siste delen av straffegjennomføringen før prøveløslatelse, og en alternativ soningform for kortere fengselsstraffer. Justisdepartementet foreslår derfor å lovfeste at elektronisk kontroll i forbindelse med utslusing fra fengsel, kan benyttes når innsatte har mindre enn fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse. Når det gjelder domfelte som kan søke å fullbyrde hele straffen med elektronisk kontroll, foreslår departementet å lovfeste at den idømte fengselsstraffen kan være opp til fire måneder.

Justisdepartementet foreslår videre å lovfeste at kriminalomsorgen bare kan benytte elektronisk kontroll dersom det er "hensiktsmessig for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet". Det er viktig at elektronisk kontroll benyttes i de sakene der man faktisk mener at dette vil gi bedre mulighet for rehabilitering. Elektronisk kontroll skal ikke begrunnes i enklere eller lettere soning.

Etter straffegjennomføringsloven § 6 er utgangspunktet at det er lokalt nivå, det enkelte fengsel eller friomsorgskontor i kriminalomsorgen, som treffer de fleste avgjørelsene etter straffegjennomføringsloven. Justisdepartementet foreslo i høringsnotatet at myndigheten til å innvilge straffegjennomføring med elektronisk kontroll skulle legges til regionalt nivå. Dette forslaget opprettholdes. Justisdepartementet mener for øvrig at det regionale ansvaret bør begrenses til å innvilge denne typen straffegjennomføring. Beslutningsmyndigheten under selve gjennomføringen, herunder beslutning om eventuelt å tilbakeføre domfelte til fengsel, bør ligge på lokalt nivå.

Etter straffegjennomføringsloven er det en aktivitetsplikt for innsatte som soner ubetinget fengselsstraff. Det samme gjelder for ulike soningsvarianter som finnes i dag, og i stor grad også for samfunnsstraffen. Hovedregelen for elektronisk kontroll må derfor også være at vedkommende på dagtid skal være aktivisert i et minimum antall timer per uke. Dette kan innebære arbeid, skolegang, studier, behandling, kursvirksomhet, programvirksomhet og liknende.

Den som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, fullbyrder ubetinget fengselsstraff, og det skal etableres et kontrollregime som ivaretar nettopp dette. Kontrollen må være så omfattende at uregelmessigheter blir oppdaget og nødvendige restriktive beslutninger gjennomført døgnet rundt alle dager i uken.

Under gjennomføringen av elektronisk kontroll må det gjelde et totalforbud mot inntak av rusmidler i enhver form. Det er en forutsetning at domfelte er villig til å informere kriminalomsorgen om inntak av legale medisiner som kan gi utslag under testing.

Brudd på gjennomføringen må håndteres effektivt, om nødvendig med rask innsettelse i fengsel/arrest. Det er viktig at det er klart for alle involverte hvilke uregelmessigheter som skal regnes som formelle brudd på gjennomføringen.

Justisdepartementet har ennå ikke utredet hvilken type teknologi som bør benyttes.

Etter en samlet vurdering mener departementet at erfaringene fra andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med, er så lovende at departementet går inn for en prøveordning med elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform. Etter departementets syn vil dette representere en nyvinning i straffegjennomføringen og en modernisering av kriminalomsorgen. Hvis Stortinget slutter seg til forslaget, vil departementet nærmere regulere målgruppe, innhold og gjennomføringen av prøveordningen i forskrift og regelverket forøvrig.

Evaluering vil være et sentralt ledd i kvalitetssikringen av prøveordningen med elektronisk kontroll før ordningen eventuelt innføres permanent. Departementet legger derfor opp til en forskningsbasert evaluering der både prosess- og resultatevaluering vektlegges.

Høringsinstansene har vist størst skepsis mot forslaget om å benytte ordningen med elektronisk kontroll som surrogat for varetektsfengsling. Varetektsfengsling er i første rekke et redskap for påtalemyndigheten i forbindelse med etterforskingen. Høringsinstansene fra påtalemyndigheten peker på at formålet med varetektsfengslingen ikke kan sikres ved "hjemmefengsling" med elektronisk kontroll. Etter å ha vurdert saken på ny, går departementet ikke inn for å fremme forslag om å innføre en ordning med elektronisk kontroll av varetektssurrogat nå. Departementet har særlig lagt vekt på at en slik ordning bør ses i sammenheng med forslaget om kontaktforbud med elektronisk merking som nylig har vært på høring.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser på det å opne for straffegjennomføring med elektronisk kontroll som ei viktig lovendring i proposisjonen. Erfaringane frå andre land er såpass lovande at vi her går inn for ei prøveordning som vert forankra i straffegjennomføringslova § 16. Ordninga vil gjelde dommar på opptil fire månadar som i sin heilskap kan gjennomførast med elektronisk kontroll, og innsette som har fire månadar att til forventa prøvelauslating. Dette inneber at den domfelte sonar i eigen heim med kontroll av ein elektronisk sendar festa til beinet eller handa. Dei som gjennomfører straff med elektronisk kontroll vil som hovudregel vera i aktivitet gjennom arbeid, skule, behandling eller liknande eit antall timar kvar veke og elles være pålagt å tilbringe tida i eigen heim. Ved hjelp av elektroniske hjelpemiddel vil kriminalomsorga kontrollere gjennomføringa gjennom avtalar og uanmelde heimebesøk, ruskontrollar, arbeidsplasskontrollar og pålagde oppmøtar hjå kriminalomsorga. Fleirtalet vil understeke at det er viktig med ei grundig evaluering av denne prøveordninga, og at denne evalueringa vil vera eit sentralt ledd i kvalitetssikringa av ordninga før ein eventuelt gjer ordninga permanent. Fleirtalet vil peike på at det må føreligge samtykke frå andre familiemedlemmar, så dette vil ikkje vera eit alternativ for dei som for eksempel er dømde for vold i heimen.

Fleirtalet er samd med Regjeringa i at bruk av elektronisk kontroll ved varetekt ikkje skal fremjast nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at innføring av straffegjennomføring med elektronisk kontroll er en liberalisering som ikke kan aksepteres. Disse medlemmer ser flere betenkeligheter med å gjøre en families bolig om til en soningplass og er av den oppfatning at hjemmet ikke skal være et fengsel. Disse medlemmer mener soning i hjemmet vil stride mot folks rettsoppfatning. Særlig ofre for kriminalitet vil kunne finne det vanskelig å akseptere en soningsform som innebærer at den domfelte får oppholde seg i sitt hjemmemiljø under soning. Et annet viktig argument mot innføring av elektronisk overvåkning, er at det fort kan føre til sosiale forskjeller og klassejustis. Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag om å innføre denne straffegjennomføringsformen, som en erstatning for soning i fengsel, og støtter ikke forslaget til straffegjennomføringsloven § 16 nytt annet ledd.

Disse medlemmer vil dessuten vise til at det fremlagte forslaget fra Regjeringen bryter med et sentralt prinsipp i norsk rettsvesen der det er opp til domstolene å ta beslutning om straffealternativ, og at Regjeringen har omgått dette prinsipp ved å definere soning med elektronisk kontroll som en soningsform, som det tilligger kriminalomsorgen å vurdere bruken av. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ikke vil skille mellom de tilfeller der soning med elektronisk kontroll kan være hovedstraffen ved dommer inntil 4 mnd. og der soning med elektronisk kontroll benyttes som et ledd i rehabiliteringen og utslusing mot slutten av en lengre dom. Disse medlemmer forutsetter at ordningen med soning med elektronisk kontroll ikke tas i bruk før teknologien er utprøvd og samfunnets sikkerhet blir ivaretatt samt at kriminalomsorgen sikres tilstrekkelige ressurser til å følge opp personer med slike soningsvilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en form for overvåkning til hjelp for kriminalomsorgen i forhold til personer som soner ordninger i fengsel. Disse medlemmer vil åpne for at kriminalomsorgen kan ta i bruk GPS-elektronisk overvåkning for kontroll av de som er dømt for grov kriminalitet, vold og sedelighetsforbrytelser, samt gjengangere. Disse medlemmer viser til at man har et ansvar for å hindre at ny kriminalitet begås av personer under soning.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at det innføres en prøveordning med bruk av GPS-elektronisk overvåkning som et hjelpemiddel for kriminalomsorgen og politiet i forhold til personer som er ute på prøve. I første omgang bør dette gjelde gjengangere og personer som har begått alvorlig kriminalitet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en prøveordning med bruk av GPS-elektronisk overvåkning som et hjelpemiddel for kriminalomsorgen og politiet i forhold til personer som er ute på prøve. I første omgang bør dette gjelde gjengangere og personer som har begått alvorlig kriminalitet."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til høringsuttalelsen fra påtalemyndigheten og vil gå imot en ordning med elektronisk kontroll ved varetekt. Vilkårene ved varetektsfengsling skal være strenge og de hensynene som legges til grunn ved vurdering av varetekt, bør etter disse medlemmers oppfatning i seg selv gjøre soning med elektronisk kontroll i eget hjem uaktuell.