Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud, leiaren Per Sandberg og Arne Sortevik, frå Høgre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Kristeleg Folkeparti, Jan Sahl, frå Senterpartiet, Jenny Klinge, og frå Venstre, Borghild Tenden, har merka seg at endringa i lov om havner og farvann m.v. vert foreslått for å innarbeide i norsk lovverk eit sams europeisk regelverk som Noreg sluttar seg til.

Komiteen har merka seg at framlegget om endring i lov om havner og farvann vert fremja i samanhang med at Noreg iht. EØS-avtalen er pålagt å implementere EU-direktiv 65/2005 om bet­re hamnesikring og EU-forordning 884/2005 om inspeksjonar innan maritim trygging og terrorberedskap innan 15. juni 2007. Terroråtak rundt ikring i verda har retta merksemda mot samfunnstryggleik, og det er dette som ligg bak innføringa av regelverka både for skipsfart og luftfart. Konsekvensane av ei hending knytt til skip og fly er potensielt så alvorlege at omfattande sikringstiltak er naudsynt.

Komiteen er likevel ikkje overtydd om at ytterlegare utviding av denne typen tiltak i transportsektoren er ein del av ei ønskjeleg samfunnsutvikling.

Komiteen ser at det er avgjerande for norsk næringsutvikling og vekst at våre eigne skip og hamner har ein terror- og tryggleiksberedskap som er på line med handelspartnarane våre. 80 pst. av importen vår, og heile 90 pst. av eksporten, nyttar sjøen som transportveg. Parallelle regelverk er naudsynt for å sikre farty som kjem frå norsk hamn tilgang til utanlandske hamner.

Komiteen har merka seg at lovendringa gjeld hamner som har anløp av skip over 500 brutto registertonn og som er i internasjonal fart. Ifølgje proposisjonen vil det nye regelverket gjelde ca. 220 hamner.

Komiteen har merka seg at mange av høyringsfråsegnene til framlegget til ny lovtekst er usamde i at brukarane skal finansiere Kystverket sine oppgåver knytt til hamnesikring.

Komiteen legg til grunn at minimumsløysinga blir valt og at kostnadene som følgjer av regelverket vert haldne lågast mogleg i høve til dei internasjonale forpliktingane.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Fiskeri- og kystdepartementet, der det går fram at Kystverket sine oppgåver knytt til hamnesikring, jf. IMO-regelverket og EU-forordninga, skal finansierast av brukarane gjennom eit årsgebyr per hamneterminal frå og med 2007. Det er i tråd med gjeldande finansieringsprinsipp for maritim infrastruktur når sikrings- og beredskapstiltak i hamner blir betalt av brukarane av infrastrukturen.

Fleirtalet vil peike på at av omsyn til sjøtransporten si konkurranseevne er det viktig at gebyret som Kystverket vil krevje inn, og hamneavgiftene, ikkje blir høgare enn naudsynt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre deler en lang rekke høringsinstansers syn om at kostnadene knyttet til gjennomføringen av lovforslaget som er begrunnet i sikring mot terror, er et samfunnsansvar. Det er grunn til å frykte at gebyrene vil komme opp i beløp som vil ramme sjøfarten på en måte som ytterligere svekker dens rammebetingelser og derved dens evne til å konkurrere med vegtransport.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har varslet økt innsats for å få mer trafikk over på sjø. Det er behov for lavere gebyrnivå. Regjeringen varslet en gjennomgang av gebyrbelastningen på sjøfarten. Disse medlemmer vil peke på at når Regjeringen velter ansvaret for å finansiere Kystverkets gjennomføring av ISPS-koden over på brukerne, skjer det motsatte. I dag er sjøtransport ikke økonomisk interessant fordi summen av losgebyrer og havneavgifter mv. kommer opp i store summer. Dette er også en del av årsaken til at mye trafikk som tidligere gikk på sjø opp Oslofjorden, nå går til Göteborg havn og derfra videre til Norge på veg og belaster Østfold unødig. Det forsterker også presset mot vegnettet at Regjeringen ligger en mrd. kroner bak sine jernbaneløfter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til side 2 i proposisjonen, nest siste avsnitt i første spalte, der det vises til gjeldende prinsipp for finansiering av maritim infrastruktur. Disse medlemmer er ikke enige i at tiltakene i lovforslaget kan sammenliknes med øvrig maritim infrastruktur. Fordi sikringstiltakene er strenge og vil gjelde anslagsvis hele 220 norske havner, vil det påløpe store kostnader og være behov for mer gebyrkryssubsidiering. Det er grunn til å stille spørsmål ved om man fra norske myndigheters side har gjort nok for å implementere regelverket på en forholdsmessig måte.

Disse medlemmer understreker at sikkerheten skal komme i første rekke, men ber om at man ser på hvordan arbeidet er organisert i våre naboland, og at man ikke ansetter flere i byråkratiet i Kystverket enn nødvendig. Disse medlemmer vil advare mot at man skal bygge et omfattende parallelt kompetansemiljø hos Kystverket, på det som er politiets, PSTs og NSMs ekspertiseområde.

Disse medlemmer er opptatt av at det i størst mulig grad tilstrebes at implementeringen av regelverket skjer på en rasjonell måte. Man bør utlyse anbud rettet mot virksomheter med kompetanse på klassifisering, for eksempel Det Norske Veritas, i den utstrekning det er adgang til dette, for å kvalitetssikre og godkjenne sikkerhetstiltak på myndighetenes vegne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at forslaget vil omfatte ca. 220 havner og 550 havneterminaler. Kostnadene er beregnet til å være mellom 6 til 10 mill. kroner per havn. Disse medlemmer viser til at departementet i sin argumentasjon legger til grunn dagens finansieringsprinsipp om at all maritim infrastruktur skal dekkes av brukerne, og følgelig at dette er utgifter som blir pålagt den enkelte havn å dekke. Disse medlemmer merker seg derfor at departementet mener det er helt naturlig at også utgiftene til sikkerhet og terrorberedskap skal dekkes inn på den samme måten.

Disse medlemmer mener at utgifter til sikkerhet og terrorberedskap er et offentlig ansvar, og at som en minimumsløsning bør deler av kostnadene dekkes av staten.

Disse medlemmer vil videre peke på at mange kommuner/havner er bekymret over at det nye direktivet er svært omfattende og kostbart. Flere har også stilt spørsmål ved om tiltakene er de rette. For havner som har få anløp i løpet av et år, vil også de nye kravene medføre uforholdsmessig stor belastning. De økte kostnadene vil også kunne være konkurransevridende. Disse medlemmer vil her peke på at dette vil spesielt gjelde havner som i sommermånedene har stor cruiseaktivitet, men hvor man resten av året har lite aktivitet. Dersom alle kostnadene ved å innføre sikringstiltakene og terrorberedskapen skal finansieres av den enkelte havn/bruker slik proposisjonen legger opp til, vil det kunne skape problemer for økonomien til havnene. Disse medlemmer vil også peke på at de aller fleste høringsuttalelsene også er uenige eller setter store spørsmålstegn ved hvorvidt alle kostnadene skal skyves over på den enkelte havn og brukerne av havnene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning med en statlig medfinansiering for tiltak rettet mot sikkerhet og terrorberedskap."