Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Ingrid Heggø, Hilde Magnusson Lydvo og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, viser til det fremlagte forslaget om endringer i lov om atomenergivirksomhet og om forslag til samtykke til ratifikasjon av endringsprotokoller til Pariskonvensjonen av 1960 og Brusselkonvensjonen av 1963 som begge omhandler erstatningsansvar på atomenergiens område.

Komiteen vil peke på at atomenergi er en betydelig energikilde i mange land og at nye atomenergianlegg er under planlegging og bygging i flere europeiske land, herunder Finland. Selv om sikkerhetsspørsmål er viet stor oppmerksomhet ved produksjon og anvendelse av atomenergi, kan ulykker likevel ikke utelukkes. Ulykken i Tsjernobyl er en dramatisk dokumentasjon på det enorme skadeomfanget ulykker ved atomenergianlegg kan ha. Komiteen mener det er viktig og nødvendig med gode erstatningsordninger og at de aktuelle konvensjonene endres slik at skadelidte gis et sterkere erstatningsrettslig vern enn dagens regler. Den foreslåtte økningen av den alminnelige ansvarsgrensen fra 60 mill. spesielle trekkrettigheter (SDR) til 700 mill. EURO og utvidet foreldelsesfrist for erstatningskrav som gjelder personskade og tap av menneskeliv fra 10 til 30 år, er derfor riktig vei å gå.

Komiteen har med særlig interesse merket seg at Pariskonvensjonens jurisdiksjonsbestemmelser endres, slik at Norge som kyststat får domsmyndighet over atomulykker som inntreffer i norsk økonomisk sone. Komiteen mener dette er av spesielt stor betydning for et land som Norge der en vesentlig del av landets verdiskaping er knyttet til offshore petroleumsvirksomhet og marine næringer.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at Norge skal ta forbehold til den reviderte Pariskonvensjonen slik bl.a. Sverige, Finland og Tyskland har signalisert at de vil gjøre.