Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. Nærmere om de enkelte bestemmelser i proposisjonen

Utfordringen ved utarbeidelse av en ny regulering er å tydeliggjøre og ivareta de interessene som i dag fremstår som viktige, samtidig som det ikke stenges for å ivareta andre interesser som får større betydning som følge av samfunnsutviklingen. Både nasjonalt og internasjonalt er det viktig at måleresultater er tilstrekkelig korrekte, og at man kan stole på at de er nøyaktige nok. Det er stadig viktigere å sørge for en nasjonal måleteknisk infrastruktur med internasjonal tillit. For å kunne bygge ned tekniske handelshindringer innenfor EØS-området, har det derfor vært en underforstått forutsetning at den måletekniske infrastrukturen må være på plass i de enkelte medlemslandene. Trenden i Europa innenfor måleteknikk har gått i retning av å regulere andre forhold enn selve måleredskapet, for eksempel gjennom krav til vekt- og voluminnhold i ferdigpakkede varer. Det foreslås presisert at lovens formål er å bidra til at målinger og måleresultater er tilfredsstillende nøyaktige.

Begrunnelsen for deler av lovreguleringen vil også være å oppfylle forpliktelser etter EØS-avtalen. I den grad det er mulig, er det videre et mål å ta høyde for at kommende internasjonale krav på området også skal ha hjemmel i loven.

Justervesenet foreslår at det i lovutkastet § 1 presiseres at det ved vurderingen av hvilke tiltak som skal settes i verk etter loven, bør tas utgangspunkt i hva som er en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det å bidra til beskyttelse av forbrukere, spesielt i forbindelse med økonomiske oppgjør, bør videre være et viktig formål med den nye loven. Forbruker er normalt den svake part og har liten mulighet for selv å kontrollere måleresultatene.

Flere offentlige myndigheter og deres regelverk er avhengig av måleresultater, for eksempel i forbindelse med økonomiske oppgjør. Justervesenet mener at hensynet til offentlige myndigheter og deres interesse av riktige måleresultater bør, i likhet med i dag, vektlegges ved utarbeidelse av ny lov og underliggende regelverk.

Norsk rett oppstiller en rekke påbud og forbud hvor mangel på etterlevelse kan medføre straffesanksjonering. Det er de faktiske forhold som ligger til grunn for en straffereaksjon.Rettssikkerhet er en viktig interesse som den nye loven må åpne for å ivareta, og den nye loven og underliggende regelverk bør ha større fokus mot denne interessen enn dagens lov har.

Innenfor helsesektoren foretas en rekke målinger som har betydning for den enkeltes liv og helse. I sin ytterste konsekvens kan en feilmåling få fatale konsekvenser. Justervesenet mener at lovverk om målinger må ha som formål å bidra til å beskytte liv og helse.

Miljøhensyn anses i dag som en viktig samfunnsmessig interesse. Resultatet av målinger av ulike miljøfaktorer gir et viktig beslutningsgrunnlag for avgjørelser som skal tas på miljøområdet. Justervesenet mener at miljøvern bør fremheves som en viktig interesse som bør kunne beskyttes av den nye loven.

Når det gjelder behovet for en tilfredsstillende måleteknisk infrastruktur, er dette av stor betydning for næringslivet blant annet ut i fra målet om fri flyt av varer og nedbygging av tekniske handelshindringer. Justervesenet mener at næringslivet i utgangspunktet bør kunne ivareta sine egne interesser ved frivillig kontroll og kvalitetssikring. Hensynet til de svakere parter i næringslivet og ønsket om like konkurransevilkår kan imidlertid være interesser som bør kunne medføre regulering fra myndighetenes side.

Enkelte interesser kan fremstå som særlig relevante i forhold til korrekte måleresultater. Justervesenet har derfor tatt med en ikke-uttømmende liste over interesser i lovutkastet § 1.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) uttaler at de i hovedsak støtter den foreslåtte formålsparagrafen. NHO mener imidlertid at beskyttelsesverdige interesser ikke bør nevnes spesielt i formålsparagrafen.

Fiskeridirektoratet mener at uttrykket "levende naturressurser" bør tas inn i formålsparagrafen, og viser til at korrekt beregnet kvantum av uttak fra havet er et sentralt element i forvaltningen av Norges fiskebestander.

Energibedriftenes landsforening (EBL) uttaler at

"når Justervesenet ønsker å skaffe seg kompetanse på hele måleverdikjeden, innebærer dette at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Justervesenet må trekke opp klare ansvarslinjer seg imellom. I dag er det NVE som regulerer håndtering av måleverdiene som benyttes for fakturering av strøm- og nettkunder."

Statens strålevern viser til at strålevernsmålinger i prinsippet også vil omfattes av den nye loven. Eventuelle krav på dette området vil kunne overlappe med de krav om strålevernsmålinger som settes i medhold av lov 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling. Statens strålevern viser videre til at forslaget til ny lov legger opp til å være en fullmaktslov, og uttaler at de regner med at eventuelle forskrifter som berører strålevernsområdet harmoniseres med de aktuelle krav i strålevernslovgivningen.

Departementet har vektlagt behovet for en formålsparagraf som synliggjør lovens hensikt og formål på en tydelig og forståelig måte, og merker seg at det ikke foreligger innvendinger mot den grunnleggende utformingen av lovens formål. Lovens formål må videre favne både det forhold at Norge må ha en måleteknisk infrastruktur som nyter tillit så vel i Norge som i utlandet, og det forhold at loven skal regulere den tilsynsvirksomheten som skal utføres på måleteknikkområdet.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at formålsbestemmelsen ikke bør inneholde en opplisting av eksempler på beskyttelsesverdige interesser. Departementet mener at en slik opplisting kan bidra til å skape uklarhet og fjerne fokus fra det som er lovens egentlige formål. Det kan være behov for en nærmere redegjørelse for hvilke beskyttelsesverdige interesser som vil være relevante å vektlegge i en vurdering av om det konkrete området skal legges inn under loven. Departementet finner det mest hensiktsmessig at dette utdypes nærmere i spesialmerknadene til formålsbestemmelsen.

Formålet om en effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser innebærer i utgangspunktet at det ikke skal føres tilsyn med mindre det kan vises til at et slikt tilsyn resulterer i en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det hviler dermed implisitt en utredningsplikt på Justervesenet for å vise at tiltak som iverksettes bidrar til å oppfylle lovens formål.

Justervesenet mener at den nye loven om måling bør være en generell lov som i utgangspunktet omfatter forhold av betydning for alle typer målinger og måleresultater. Det foreslås derfor i Justervesenets lovutkast § 2 en bestemmelse om materielt virkeområde som tar sikte på å gjenspeile at det ikke er noen begrensninger i lovens virkeområde i forhold til ulike sektorområder. Det er videre foreslått at bestemmelsene i lov om normaltid tas inn i den nye loven.

Departementet mener at det er behov for en omformulering i bestemmelsen om lovens materielle virkeområde i forhold til Justervesenets lovutkast § 2. I tillegg foreslår departementet at bestemmelsen ikke lenger fastsetter at loven gjelder for alle forhold av betydning for målinger som foretas og måleresultater som anvendes.

Departementet slutter seg ellers til Justervesenets foreslåtte endring av at svalbardloven § 3 om det geografiske virkeområdet for normaltid.

Lov om mål og vekt § 1 hjemler i dag fastsettelsen av hvilke målenheter som skal gjelde i Norge. Justervesenet har vurdert i hvilken grad den nye loven burde være mer informativ med hensyn til hvilke målenheter som gjelder i Norge. En har konkludert med at forskriftene i dag er lett tilgjengelige, og at gevinsten ved å ta inn mer detaljer i loven er liten.

Justervesenet viser også til at fastsettelse av målenheter er en grunnleggende forutsetning for en stor del av aktiviteten i et samfunn. Justervesenet ser det derfor som naturlig å legge myndigheten til å fastsette de nasjonale målenhetene, til Kongen.

Videre mener Justervesenet at det bør være mulig å bruke tilleggsangivelser i andre målenheter enn de fastsatte på visse produkter eller i andre sammenhenger hvor andre land krever bruk av andre målenheter. Det foreligger videre EØS-krav som fastsetter at medlemsstatene skal tillate bruk av tilleggsangivelser i andre enheter. Derfor foreslår Justervesenet en egen hjemmel som presiserer at det i forskrift kan fastsettes at det i særlige tilfeller kan angis andre enheter i tillegg til de som er gjeldende målenheter.

Bruk av like målenheter, et system for realisering av målenheter og sporbarhet i målingene, er sentrale elementer i en måleteknisk infrastruktur som er nødvendig for nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger. En målenormal (eller et måleredskap) som er kalibrert direkte mot definisjonene, kan benyttes som referanse ved sammenligning med andre måleredskaper. Ved kalibrering av andre måleredskaper, får man vite usikkerheten på målinger foretatt med disse redskapene. Når man kjenner usikkerheten ved målingene, kan disse i sin tur brukes til å kalibrere andre instrumenter eller redskaper. På denne måten opprettes en sporbarhetskjede hvor man ved hver ny måling kan beregne usikkerheten i forhold til den første kalibreringen i rekken. Selv om man kan tilby kalibreringer som er utledet direkte av definisjonene, er det begrenset behov/etterspørsel for så høy grad av nøyaktighet. For å sikre at realisering på lavere nivå er tilstrekkelig nøyaktig, kan det stilles krav til dokumentert sporbarhet tilbake til de antatt mest nøyaktige realiseringer. Ved akkrediteringer stilles det for eksempel krav om sporbarhet for alle måleresultatene.

Mens dagens regelverk er fokusert rundt målenormalene som brukes i realiseringen, mener Justervesenet at man i det nye regelverket bør fokusere på det resultatet bruk av målenormalene gir (referansene) og prosessen for å etablere disse referansene (realiseringen). At det benyttes korrekte målenheter, er så grunnleggende at det ikke bør overlates fullstendig til den enkelte å realisere og opprettholde egne målenheter. Dette innebærer at myndighetene må sørge for et system som sikrer at referanser av god nok kvalitet er tilgjengelig for norske brukere.

Hvilke realiseringer som skal være nasjonale referanser og hvilken nøyaktighet disse referansene skal ha i det enkelte land, er et spørsmål om hvilket behov som skal dekkes. En samfunnsøkonomisk vurdering bør danne utgangspunktet for beslutningen om det skal opprettes en nasjonal referanse eller ikke og på hvilket nivå, jf. lovens formål.

Justervesenet mener at det å ha på plass et system for realisering av målenheter er så grunnleggende at det bør lovfestes. I Justervesenets lovutkast er det derfor foreslått en bestemmelse om at Kongen skal utpeke et nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ (NAMO) som skal ha ansvaret for å sikre et slikt system. Det vil være NAMO som har ansvar for å vurdere om det er behov for en offisiell referanse for ulike målenheter. I tillegg til å legge ansvaret for realisering av en nasjonal referanse til et offentlig laboratorium, er det også mulig å gi en privat bedrift status som nasjonalt laboratorium for en eller flere målenheter. Justervesenet går inn for at nasjonale laboratorier med ansvar for realisering av målenheter, skal utpekes av NAMO ved et myndighetsvedtak, jf. lovutkastet § 5.

Det er også mulig å ikke opprette nasjonale laboratorier. Brukerne, både privat næring og industri, men også offentlig myndigheter som skal utøve kontrollvirksomhet, må da hente sin sporbarhet direkte fra utlandet.

Departementet slutter seg til Justervesenets vurderinger med hensyn til fastsettelsen av de målenheter som skal gjelde i Norge. Det foreligger i dag ingen alternativer til at Justervesenet ivaretar funksjonen og ansvaret som nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ (NAMO). Også EBL synes å legge dette til grunn i sin høringsuttalelse. Departementet har også registrert at å operere med begge betegnelsene ("nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ" og "myndigheten for måleteknikk") kan skape uklarhet og gi rom for misforståelser. På denne bakgrunn foreslår departementet at nevnte betegnelser erstattes av "Justervesenet". Det vil også i noen grad gjøre den nye loven enklere og lettere tilgjengelig.

NHO uttaler i sin høringsuttalelse at man i lovteksten ikke får presentert hvilke krav som skal gjelde ved utpeking av nasjonale laboratorier, og at det derfor er vanskelig å uttale seg om bestemmelsen. NHO understreker at også bedrifter og enheter som ikke omtaler seg selv som laboratorier, bør kunne tillegges de aktuelle oppgavene, og at det avgjørende må være om bedriften eller enheten fyller de faglige kriteriene.

Departementet foreslår å endre bestemmelsen slik at det ikke lenger refereres til "nasjonale laboratorier", men bare til "laboratorier". Det er ikke alltid hensiktsmessig at Justervesenet selv forvalter de nasjonale normalene. Noen ganger er det bedre at de som har behov for å få sine måleinstrumenter kalibrert, henvises til laboratorier i utlandet. I andre tilfeller finnes det andre norske kompetansemiljøer enn Justervesenet som er i stand til å utføre kalibreringer på tilstrekkelig høyt nivå. For at systemet med sporbarhet til internasjonale standarder skal ivaretas, er det nødvendig at enkelte laboratorier offisielt utpekes av Justervesenet.

Departementet kan ikke se at det er nødvendig, slik Justervesenet skriver i sin utredning, at det er et laboratorium som selv foretar praktisk arbeid med realisering av måleenheter, som forestår denne vurderingen. Departementet mener at Justervesenet vil kunne forestå denne vurdering, også dersom det ikke drives laboratorievirksomhet ved Justervesenet. Departementet viser til lovforslaget § 5 om realisering av målenheter.

Departementet slutter seg til Justervesenets vurdering av at bestemmelsene om normaltid bør inkorporeres i loven, og viser til lovforslaget § 6.

Det nye lovforslaget fokuserer på hele måleprosessen, og det er måleresultatet som står i fokus. Derfor bør bruk av måleresultatene være nøyaktig nok i forhold til det som kan forventes. Justervesenet foreslår derfor i lovutkastet en generell bestemmelse med grunnleggende krav til måleresultat og angivelse av dette. Justervesenet foreslår videre en bestemmelse som gir hjemmel for å pålegge merking av måleredskaper, noe som blant annet er nødvendig for å kunne oppfylle EØS-rettslige forpliktelser.

NHO uttaler følgende om Justervesenets lovutkast § 9:

"Forslaget innebærer at "myndigheten for måleteknikk" i forskrift eller gjennom enkeltvedtak kan fastsette krav til merking av måleredskap. Bestemmelsen gir ingen forutberegnlighet om hvilke regler som vil komme og åpner i prinsippet for at det kan stilles både gode og mindre gode krav til merking. NHO er skeptisk til at reguleringen her skal overlates til myndigheten for måleteknikk, uten at hjemmelsbestemmelsen legger noen føringer eller begrensninger på hvilke regler som kan vedtas."

Departementet har etter en helhetlig vurdering besluttet å ta ut kapittelet om generelle bestemmelser. Bestemmelsen om krav til merking av måleredskaper må imidlertid beholdes (§ 9 i Justervesenets lovutkast), men flyttes til § 19.

Justervesenet mener at det er tre tilfeller som peker seg særlig ut når det gjelder behov for å stille krav ved avhendelse: Krav til måleredskapet under bruk, krav etter internasjonalt regelverk og hvor det er nødvendig for å sikre tillit til målinger generelt.

Når det stilles krav til måleredskapers egenskaper ved tilbud og salg, er det også behov for å kunne stille nærmere krav til hvilke vurderinger og prosedyrer for vurderingene som skal foretas for å sikre og dokumentere at kravene er oppfylt. Den vurderingen som foretas for å fastslå at måleredskapets egenskaper er i samsvar med de kravene som stilles, kan kalles en "samsvarsvurdering". I dag er krav til typegodkjenning og nyjustering foretatt av myndighetene, den ordningen som stort sett brukes for å undersøke om måleredskaper oppfyller de fastsatte krav. Dette vil endre seg når det nye direktivet om måleredskaper (MID) trer i kraft. Direktivet, som må implementeres i norsk rett, åpner for en rekke ulike typer prosedyrer for samsvarsvurderinger.

NHO er kritiske til utformingen av både § 10 og § 11 i Justervesenets lovutkast.

Vedrørende § 11 påpeker NHO følgende:

"Slik bestemmelsen er utformet, og sett i sammenheng med forslaget til bestemmelser i § 10, er det svært vanskelig å se hvilke regler man legger opp til ved omsetning av måleredskaper. Disse fullmakts­reglene kan på den ene siden gi hensiktsmessige reg­ler, eller rigide krav som kan utløse store kostnader."

NHO er også skeptisk til at reguleringen overlates til myndigheten for måleteknikk, uten at hjemmelsbestemmelsen legger noen særlige føringer eller begrensninger på hvilke regler som kan vedtas.

På bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår departementet endringer i Justervesenets lovutkast § 10. Det vises til § 7 i departementets lovforslag. Bestemmelsen er blant annet utformet slik at det i større grad synliggjøres eller legges rammer for bestemmelsens virkeområde ved at det presiseres når det kan være aktuelt å stille nærmere krav til måleredskaper ved salg. Departementet finner det videre hensiktsmessig at andre typer overdragelse enn salg skal kunne utløse krav. Det bør ikke være mulig å omgå lovens bestemmelser om krav ved salg ved å leie ut eller lease måleredskaper, fremfor å selge dem.

Departementet mener, i likhet med Justisdepartementet, at begrepet "samsvarsvurdering" bør gis en definisjon i loven.

Dagens regelverk stiller for det meste krav til måleredskapene. Det er imidlertid mulig å stille krav til alle ledd i måleprosessen. Formålet med den nye loven, nemlig å sikre at målinger og måleresultater er tilstrekkelig nøyaktige sett i forhold til de interesser som skal ivaretas, tilsier også at man bør gjøre dette i større grad enn i dag.

Det nye lovforslaget innebærer at hovedregelen om når nærmere krav skal gjelde, speilvendes i forhold til i dag. I stedet for at hovedregelen er at det foreligger krav, blir hovedregelen nå at det ikke foreligger krav med mindre dette er nærmere fastsatt. Hvilke måleredskaper som skal underlegges nærmere krav under bruk, fastsettes i medhold av lovutkastet § 13.

Departementet har på bakgrunn av høringsuttalelsene foretatt en grundig gjennomgang av Justervesenets lovutkast kapittel 5, og foretatt vesentlige endringer i kapittelet i forbindelse med proposisjonsarbeidet. NHOs uttalte skepsis knyttet til manglende føringer eller begrensninger på hvilke regler som vedtas, er etter departementets syn i stor grad imøtekommet gjennom de justeringer som foreslås fra departementets side.

Når det gjelder Justervesenets lovutkast § 14 om krav på grunn av måleredskapets plassering, har departementet merket seg at Bergverksindustriens fellessekretariat støtter forslaget, mens EBL er negativ. Dette illustrerer etter departementets oppfatning at bestemmelsen kan ha forskjellig betydning alt etter hvilke forretningsområder/bransjer det er snakk om. Justervesenets erfaring tilsier at en bestemmelse om dette er nødvendig. Departementet har derfor etter en samlet vurdering kommet til at en bestemmelse om dette bør videreføres i ny lov.

Departementet legger til grunn at Justervesenet i sin håndheving av loven legger vekt på næringslivets behov for stabile rammebetingelser. Det forutsettes at Justervesenet, ved utarbeidelse av forskrifter, aktivt tar initiativ til dialog med relevante bransjeforeninger.

Justervesenet mener at det i utgangspunktet bør være myndigheten for måleteknikk som med bindende virkning fastsetter hvilke krav som skal stilles til et angitt måleresultat når det først er angitt. Justervesenet foreslår derfor ikke endringer i annet regelverk som stiller krav til angivelse av måleresultat. EBL er i sitt høringssvar opptatt av at ulike myndigheter samordner sine regelverk slik at man unngår motstridende bestemmelser. Fiskeridirektoratet er tilsvarende opptatt av hvordan tilfredsstillende angivelse av måleresultater skal sikres og når samsvar anses å foreligge.

Departementet deler høringsuttalelsenes syn på bestemmelsene i Justervesenets lovutkast § 18. Det er også departementets holdning at Justervesenet i forvaltningen av den nye loven, blant annet ved utarbeidelse av forskrifter til loven, må ha god kontakt med andre myndigheter som har ansvar for relevant tilstøtende regelverk. Et avgjørende hensyn vil være å få brakt faktiske og rettslige forhold på det rene, slik at dobbeltregulering og motstridende bestemmelser i regelverk som har betydning for måleområdet i størst mulig grad kan unngås. Departementet anser det som svært viktig at næringsdrivende og andre pliktsubjekter etter loven stilles overfor et regelverk på dette området som totalt sett fremstår som klart og mest mulig enhetlig. Departementet har tatt inn bestemmelsene i lovforslaget § 15.

Problemstillingene som reises i dette kapittelet er først hvem som er pliktsubjekt etter loven, og videre om de som er ansvarlige etter loven, bør kunne pålegges å oppfylle sine plikter på en bestemt måte. I tillegg omtales plikter for andre som har oppgaver i forhold til måleredskaper og målinger.

I Justervesenets lovutkast § 20 er det foreslått en bestemmelse om at departementet i forskrift kan pålegge de ansvarlige etter loven å iverksette ulike tiltak for å sikre etterlevelse av regelverket. Justervesenet foreslår videre at det innføres en regel om at de ansvarlige plikter å sørge for at kontroll kan gjennomføres, og en bestemmelse om at selger kan pålegges plikter som skal sikre etterfølgende etterlevelse av regelverket under bruk av måleredskapet.

Det kan også være behov for å pålegge plikter etter lovutkastet § 20 i andre avhendelsessituasjoner enn salgstilfeller. For å sikre dette foreslås en bestemmelse om at annen overdragelse av måleredskaper skal kunne likestilles med salg. Det er flere aktører enn dem som regelverket direkte retter seg mot, som kan ha innvirkning på måleredskapene og målingene. Justervesenet mener derfor at det bør innføres en hjemmel til å fastsette nærmere krav om kompetanse hos slike aktører.

Departementet er enig med høringsinstansene i at det må gjøres endringer i kapitlet om særlige plikter. Det foreslås på denne bakgrunn nye bestemmelser, som vil innebære en innsnevring og avgrensning som gir bedre forutberegnelighet, både i forhold til om det er behov for å regulering og hva som kan reguleres.

Departementet finner at det er behov for å pålegge andre enn instrumenteier visse plikter knyttet til informasjon og rapportering ved salg eller oppdrag knyttet til målinger og måleredskaper, men at det ikke er behov for å pålegge andre enn instrumenteier konkrete plikter for å sikre etterlevelse av regelverket. Utgangspunktet i lovforslaget er at de ansvarlige etter loven på eget initiativ skal oppfylle regelverkets krav, og at de selv er ansvarlige for hvordan de velger å sørge for at dette blir gjort. Det er kun plikter som har som formål å sikre at regelverkets krav blir oppfylt, som kan fastsettes i medhold av bestemmelsen.

Vedrørende Justisdepartementets uttalelse om forholdet til kjøpsrettslige regler, vil departementet presisere at det her er tale om en offentligrettslig pålagt opplysningsplikt der formålet er å sikre etterlevelse av krav som stilles ved bruk av måleredskaper. Videre har departementet foretatt en presisering av lovteksten, blant annet for å avgrense forskriftshjemmelen.

Ansvaret i forhold til regelverket ligger hos tilsynsobjektet, dvs. den som har ansvar etter loven. Myndighetenes tilsyn skal sikre at tilsynsobjektene virkelig overholder sine forpliktelser. Tilsynsobjekter kan blant annet være brukere/eiere av måleredskaper, og selger, produsent, leverandør eller importør av måleredskaper og produkter. Den enkelte bruker eller eier av måleredskapene har ansvar for å sørge for at redskapene til enhver tid oppfyller lovens krav, og at de brukes riktig.

For å sikre etterlevelse av regelverket, må følgende faktorer være på plass: Informasjon om regelverket, tilsyn med at regelverket følges og reaksjoner ved brudd på regelverket.

Myndigheten for måleteknikk skal føre tilsyn med at bestemmelser fastsatt i loven eller i medhold av loven etterleves, jf. lovutkastet § 22. I bestemmelsen foreslås presisert at myndigheten for måleteknikk kan la andre utføre tilsyn på sine vegne. Det er kun tilsynsoppgavene som myndigheten for måleteknikk kan overlate til andre. Selve ansvaret for å føre tilsyn vil fremdeles ligge hos myndigheten for måleteknikk.

En forutsetning for å kunne gjennomføre tilsyn er fysisk tilgang til de forhold det skal føres tilsyn med. Justervesenet går ikke inn for å videreføre ordningen med politimyndighet til tilsynsorganet, slik Justervesenet har i dag, men foreslår at myndigheten for måleteknikk kan søke bistand hos politiet når de mener det er nødvendig. En bestemmelse om at myndigheten for måleteknikk skal ha rett til uhindret adgang samt bistand fra politiet er foreslått i lovutkastet § 24. En regel om uhindret adgang vil i visse sammenhenger innebære et urimelig stort inngrep i den private rettsfære. En regel som begrenser adgangen til private hjem er derfor foreslått i lovutkastet § 24 tredje ledd.

Tilgang til opplysninger av ulike slag er også en forutsetning for et velfungerende tilsyn. Som i dagens lov, foreslår Justervesenet bestemmelser som skal sikre dette. I bestemmelsen foreslås det presisert at myndigheten for måleteknikk skal ha tilgang til opplysninger som er nødvendig for tilsynet, og at myndigheten har en slik rett selv om opplysningene ikke gis direkte til dem. Ved å bruke begrepet "tilgang" presiseres dette aspektet.

I lov om mål og vekt § 28 er det en rettighet for den enkelte å få utført såkalt "frivillig revisjon" ved Justervesenet. I forslaget til ny lov forsterkes ansvaret til redskapsbruker om selv å sørge for at redskapet til enhver tid tilfredsstiller kravene i regelverket. Muligheten til å få kontrollert at måleredskapene oppfyller kravene i regelverket må derfor være til stede for pliktsubjektene. Justervesenet foreslår imidlertid ikke å videreføre en plikt for myndigheten for måleteknikk til å utføre slike kontroller, da dette ikke vil harmonere med den fleksibilitet loven legger opp til når det gjelder organisering av tilsynsoppgaver mv.

Departementet har merket seg NHOs støtte i sin høringsuttalelse til synspunktet og målsettingen om at tilsynet må gjøres mer målrettet og effektivt, herunder at § 22 i Justervesenets lovutkast danner et godt grunnlag for et fleksibelt og målrettet system. Departementet deler dette synspunktet. Det samme gjelder NHOs uttalelse knyttet til § 24 i Justervesenets lovutkast.

Departementet har tatt hensyn til synspunktene fra NHO, EBL, HSH og Justisdepartementet i deres høringsuttalelse om at Justervesenets forslag til § 25 går for langt. Departementet har derfor utformet en ny bestemmelse som er mindre omfattende, og som i større grad presiserer hvem opplysningsplikten skal gjelde for.

I departementets lovforslag begrenses videre opplysningsplikten av lovbestemt taushetsplikt, slik Justisdepartementet anbefaler i sin høringsuttalelse. Videre vil retten til opplysninger også begrenses av ulovfestede forvaltningsrettslige regler, for eksempel forbudet mot myndighetsmisbruk, og folkerettslige skranker som forbudet mot selvinkriminering.

Justervesenet har brukt Sanksjonsutvalgets utredning (NOU 2003:15 Fra bot til bedring) som veileder ved vurderingen av hvilke reaksjonsbestemmelser som bør fastsettes i den nye loven.

Nærings- og handelsdepartementet mener, i likhet med Justisdepartementet i sin høringsuttalelse, at det omfanget av reaksjoner som Justervesenet legger opp til, er for omfattende. Etter en nærmere vurdering har departementet kommet til at de administrative sanksjonene som foreslås i utredningen fra Justervesenet, i tilstrekkelig grad sikrer at regelverket etterleves. Erfaringen med eksisterende lov viser også at det i svært liten grad har vært aktuelt med strafferettslige sanksjoner. På denne bakgrunn går departementet ikke inn for at bestemmelsene i Justervesenets lovutkast §§ 33 og 34 (bestemmelsene om formell advarsel og straff) tas inn i departementets lovforslag.

Departementet ser imidlertid ikke behov for å begrense Justervesenets "inngrepskompetanse" etter Justervesenets lovutkast § 28 (om retting, stansing og ubrukbargjøring), slik EBL antyder i sin høringsuttalelse.

Ileggelse av overtredelsesgebyr vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler. Departementet har vurdert NHOs anførsel i høringsuttalelsen om at klager på vedtak om overtredelsesgebyr bør gis oppsettende virkning, slik at det ikke må betales gebyr før klagen er avgjort. Departementet har kommet til at det ikke foreligger grunn til å fravike forvaltningslovens hovedregel, og går derfor ikke inn for dette.

Justervesenet går ikke inn for å presisere nærmere i selve loven hvem som er å anse som ansvarlig etter de ulike bestemmelsene. Det kan derimot være naturlig å si noe om hvem som er å anse som ansvarlig i de enkelte forskriftene til loven. Det kan ikke utelukkes at det i praksis kan oppstå tvilstilfeller som ikke umiddelbart lar seg løse gjennom tolkning. Justervesenet foreslår derfor en bestemmelse i lovutkastet § 35 som gir departementet hjemmel til å presisere nærmere hvem som skal anses som pliktsubjekt i henhold til de enkelte bestemmelser i loven.

Justervesenet har valgt å fastsette direkte i loven hvem som skal være myndighet iht. hver enkelt bestemmelse. Hvor det er usikkert på hvilket nivå myndigheten i forhold til en bestemmelse bør ligge, legges den til det høyeste av de aktuelle nivåer.

Myndighetsoppgavene i henhold til den nye loven kan deles i tre ulike hovedoppgaver:

  • 1. Måleteknisk infrastruktur og nasjonale realiseringer av målenheter.

  • 2. Utarbeidelse av forskrifter og enkeltvedtak.

  • 3. Tilsynsvirksomhet og iverksettelse av reaksjoner på forhold som avdekkes under tilsynet.

Når det gjelder ansvar for måleteknisk infrastruktur er det i Justervesenets utredning beskrevet at det bør utpekes et nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ som skal sørge for nødvendig realisering av målenheter, og at Kongen bør utpeke dette organet. Når det gjelder utarbeiding av forskrifter og enkeltvedtak og tilsynsvirksomhet er aktuelle organer for myndighet fortsatt først og fremst Kongen, departementet og Justervesenet. Når det gjelder fagmyndigheten på området, bør dette fortsatt være Justervesenet. Justervesenet foreslår her å innføre begrepet "måleteknisk myndighet" for fagmyndigheten.

Myndigheten til å utarbeide forskrifter bør etter Justervesenets syn som hovedregel legges til departementet. Forskrifter med teknisk/faglig bør dog legges til den måletekniske myndigheten. Der hvor det er eller kan være sektorovergripende interesser, bør myndigheten legges til Kongen. Enkeltvedtak bør som hovedregel legges til den måletekniske myndigheten.

Det er naturlig at tilsynsoppgavene og iverksettelse av reaksjoner legges til direktoratsnivå. Justervesenet foreslår at myndigheten som skal utføre disse oppgavene også betegnes som "måleteknisk myndighet" og ikke "tilsynsmyndighet" i loven.

Dagens lov om mål og vekt har en rekke bestemmelser om finansiering av de oppgaver Justervesenet utfører. Justervesenets lovregulerte virksomhet er i dag 100 pst. selvfinansiert gjennom gebyrer fra selgere og brukere av måleredskaper. Det har ikke ligget i Justervesenets mandat å foreslå konkrete finansieringsordninger for den måletekniske virksomheten. Det er ikke noe som tilsier at brukerfinansieringen bør falle bort. Dette er en ordning som har vært gjeldende i mange år og som er innarbeidet og allment akseptert i bransjen. Justervesenet mener likevel at de nærmere bestemmelsene om når og hvordan det skal fastsettes avgift/gebyr bør fastsettes i forskrift.

Når det gjelder mer tilfeldig kontroll, som stikkprøvekontroll, kan det imidlertid være mer aktuelt å pålegge alle brukere en årlig eller annen type avgift, for å fordele utgiftene mer rettferdig. Justervesenet foreslår på denne bakgrunn i lovutkastet § 37 en hjemmel til å kunne fastsette avgifter eller gebyrer. Justervesenet mener at det bør være en klar forutsetning at det kun kan kreves avgifter og gebyrer i den grad det er nødvendig for å dekke myndighetens utgifter ved utførelse av oppgaver knyttet til måleteknikk.

Departementet har foretatt endringer i de utfyllende bestemmelsene basert på drøftinger om hvem som skal være ansvarlig myndighet etter loven, jamfør proposisjonens kapittel 5.3. Det legges opp til at det skal fremgå direkte av lovteksten at Justervesenet er nasjonal måleteknisk myndighet.

Departementet har, i likhet med EBL i deres høringsuttalelse, kommet til at Justervesenet bør ta hensyn til de totale samfunnsmessige kostnadene ved vurderingen av hvorvidt det skal settes måletekniske krav. Departementet er imidlertid prinsipielt uenig med NHO i deres høringsuttalelse i at brukerbetalingen av tilsynsvirksomheten ikke skal dekke kostnader knyttet til for eksempel forskriftsarbeid jf. lovforslaget § 31.

I Lovstrukturutvalgets delutredning II er det foreslått å inkorporere lov om normaltid i lov om mål og vekt. Utvalget uttaler at det er en klar innholdsmessig sammenheng mellom de to lovene i og med at lov om mål og vekt regulerer tidsmåling og lov om normaltid regulerer klokken. Justervesenet støtter Lovstrukturutvalgets syn på at disse to lovene bør slås sammen i én lov, da dette vil bidra til et forenklet regelverk.

Bestemmelsene i dagens lov om mål og vekt gjelder ifølge svalbardloven § 3 også på Svalbard. Justervesenet har ikke foreslått noen egen bestemmelse om geografisk virkeområde i den nye loven. Svalbard har i praksis samme tid som fastlands-Norge, og bestemmelsen om normaltid bør også gjelde på Svalbard. Det foreslås derfor at svalbardloven § 3 endres slik at det blir klart at også bestemmelser om tid gjelder på Svalbard.

Når måleredskapet er salgsvare, vil kjøpsrettslige regler gjelde i tillegg til de bestemmelser som er foreslått i Justervesenets lovutkast. Begrunnelsen for de foreslåtte reglene er at offentlige myndigheter har en egeninteresse i at måleredskaper som selges skal være pålitelige, uavhengig av partenes interesser. Kjøpsloven regulerer imidlertid forholdet mellom partene og deres interesser. Etter kjøpsloven § 17 første ledd er det avtalen mellom selger og kjøper som er avgjørende. Kjøpsrettslige regler er fravikelige, slik at partene fritt kan avtale andre krav til måleredskapet enn det som følger av offentligrettslige regler.

Etter lov om mål og vekt § 48 annet ledd kan kjøper av måleredskap forlange handelen omgjort senest fire år etter handelens avslutning. Forutsetningen for at bestemmelsen skal få anvendelse, er bl.a. at selger har brutt sin opplysningsplikt om at måleredskapet er underlagt obligatorisk periodisk revisjon, noe som medfører at kjøperen blir påført en regelmessig kostnad i form av justergebyr.

I Justervesenets lovutkast er ordningen med periodisk revisjon ikke foreslått videreført som hovedregel. Justervesenet mener videre at den nye loven bare bør inneholde regler av offentligrettslig karakter, slik at forholdet mellom partene reguleres av kjøpsrettslige regler. Det foreslås derfor ingen egen reklamasjonsbestemmelse i Justervesenets lovutkast.

Lov om mål og vekt § 50 gir hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om kontroll og beregning av produkters vekt, volumverdi eller alkoholinnhold, og om merking av produkter som underkastes slik kontroll. Det finnes imidlertid også flere bestemmelser i annet regelverk om krav til angivelse av mål og vekt, herunder lov om edelmetaller.

I en del andre land anses regelverk om edelmetaller som et måleteknisk regelverk. Bestemmelser om edelmetaller er fastsatt i egne lover. Det er imidlertid samme myndighet som har overordnet ansvar for edelmetaller og måleteknikk.

I Norge er det et klart skille mellom måleteknikk og edelmetaller både når det gjelder lovgivning og myndighet. Det er Edelmetallkontrollen som fører kontroll med edelmetallers finhet mv. Nærings- og energidepartementet konkluderte i 1994 med at det ikke var naturlig og hensiktsmessig å legge Edelmetallkontrollens virksomhet til Justervesenet. Det ble lagt vekt på at Justervesenet på den tiden ikke hadde egnede laboratoriefasiliteter, faglig kompetanse på området, eller ressurser til overta disse oppgavene. Justervesenet foreslår ingen endringer i lovgivningen og myndighetsfordelingen i forholdet mellom måleteknikk og edelmetallkontroll.

Departementet har vurdert høringsuttalelsene om forholdet til annet regelverk.

EBL er i sin høringsuttalelse opptatt av grenseflatene mot NVE. Departementet forutsetter at Justervesenet i et eventuelt forskriftsarbeid vil samarbeide med NVE om løsninger. I likhet med OED, i sin høringsuttalelse, legger departementet som et utgangspunkt til grunn at den nye loven også vil komme til anvendelse på området for petroleumsvirksomhet. Departementet anser imidlertid ikke at vedtakelsen av loven medfører en endring av forholdet mellom regelverkene som Justervesenet og Oljedirektoratet forvalter, eller en endring av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom de to etatene. Unntaket for bruk av målenheter i luftfart skal, som Luftfartsdirektoratet viser til, videreføres i medhold av den nye loven.

Justervesenet foreslår at den nye loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Det foreslås videre at lov om mål og vekt og lov om normaltid oppheves fra samme tid.

De forskriftene som er fastsatt med hjemmel i gjeldende lov om mål og vekt vil være uten rettslig virkning dersom hjemmel for disse ikke videreføres i den nye loven. Justervesenet skal gå igjennom disse forskriftene, men det er foreløpig uvisst om en full gjennomgang lar seg gjennomføre innen ikrafttredelsen av den nye loven.

Justervesenets lovutkast overlater i stor grad de materielle kravene til forskrifter. Det vil i hovedsak være behov for å videreføre de gjeldende tekniske forskrifter i den nye loven. Det samme gjelder de øvrige forskrifter om målenheter, e-merking mv. Justervesenet mener derfor at det er viktig å sikre at disse forskriftene blir videreført inntil det blir foretatt ny vurdering av om det er behov for disse reglene. Det er også behov for å videreføre forskrift om sommertid som er fastsatt med hjemmel i lov om normaltid.

Forskrift om justering står i en særstilling da denne forskriften i stor grad utfyller og presiserer dagens lov. Justervesenet anbefaler at denne forskriften oppheves helt eller delvis samtidig med at loven trer i kraft, og at det i stedet fastsettes en overgangsforskrift som regulerer hvilke måleredskaper det skal stilles krav til. Justervesenet foreslår videre at departementet gis hjemmel til å fastsette særskilte overgangsregler.

Departementet slutter seg til Justervesenets vurdering av ikrafttredelse og oppheving av lov om mål og vekt og Justervesenets vurdering av behovet for overgangsbestemmelser.

Forrige kapittelNeste kapittel