Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, frå Høgre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, frå Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, frå Kristeleg Folkeparti, Bjørg Tørresdal, frå Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og frå Venstre, Vera Lysklætt, viser til at pensjonsordninga for apoteketaten er ein fondsoppbygd tenestepensjon som blir administrert av Statens Pensjonskasse, og at det som følgje av endringane i apoteksektoren er behov for å gjere tilpassingar i lov om pensjonsordning for apoteketaten og lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten.

Komiteen viser til at endringa av aldersgrensa frå 68 år til 70 år, jf. § 6 nr. 1 tredje punktum, vert foreslått å ikkje få verknad for dei som når loven trer i kraft, har mindre enn 10 år igjen til aldersgrensa, og som ikkje vel å vere omfatta av den nye aldersgrensa.

Komiteen merker seg endringa i § 5 om maksimalt pensjonsgrunnlag inneber at arbeidstakarar som etter lovendringa er i stilling med rett til medlemskap er omfatta. Pensjonistar er ikkje omfatta. Heller ikkje dei som før lovendringa har gått ut av pensjonsordninga, slik at dei ikkje lenger er vanlege medlemer, er omfatta. Denne løysinga er ein konsekvens av at pensjonsgrunnlaget ved pensjoneringstidspunktet vert nytta for heile pensjonsoppteninga.

Komiteen har vidare merka seg at forslaga ikkje vil ha økonomiske konsekvensar for staten.

For Pensjonsordning for apoteketaten vil det både vere ein eingongskostnad ved å oppgradere opptente rettar og ein auka kostnad for løpande opptening. Komiteen viser til at pensjonsordninga dekkjer dei administrative kostnadene ved endringa og at bufferkapitalen til pensjonsordninga er 230 mill. kroner pr. 31. desember 2005.

Komiteen viser til at på bakgrunn av endringane i apoteksektoren i 2001, bør det gjerast visse endringar i dei to lovene som regulerer pensjonsordningane, i tillegg til dei endringane som det er gjort framlegg om i proposisjonen.

For det første bør namnet på lov 26. juni 1953 nr. 11 endrast til lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Endringa krev òg endring i §§ 1, 7, 9 og 30, og for øvrig også i fleire forskrifter.

Styreleiar er i lova kalla "formann". Komiteen vil endre tittelen til "leiar". Dette krev endring i § 30. Det er òg ønskeleg å endre "faglige foreninger" til "arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner". Dette krev endring i §§ 5, 29 og 30. Endringa knytt til § 5 er allereie fanga opp i proposisjonen.

Også lov 1. juli 1994 nr. 49 må endrast i tråd med dette.

På bakgrunn av dette vil komiteen gjere framlegg om følgjande:

"I

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten vert det gjort følgjande endringar:

Lovas tittel skal lyde:

Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

§ 1 første ledd innleiinga skal lyde:

Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. omfatter med de unntak som følger av denne lov:

§ 7 nr. 1 fjerde punktum skal lyde:

Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt med avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apo­tek­virksomhet mv.

§ 7 nr. 2 første punktum skal lyde:

Medlem som fratrer sin stilling etter minst tre års tjenestetid uten rett til straks å få pensjon etter denne loven eller etter lov av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., har rett til oppsatt alderspensjon fra aldersgrensen, eller fra det tidspunkt han blir tilstått alderspensjon fra folketrygden.

§ 9 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjelder også når den avdøde mottok pensjon etter lov av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

§ 29 nr. 2 andre ledd skal lyde:

Fordelingen av premien mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fastsettes av departementet etter at deres arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har hatt anledning til å uttale seg. Før fordelingen av premien fastsettes, skal styret gi sin innstilling.

§ 30 første ledd skal lyde:

Pensjonsordningen administreres gjennom Statens Pensjonskasse.

§ 30 andre ledd første punktum skal lyde:

Pensjonsordningen ledes av et styre bestående av den administrerende direktør i Statens pensjonskasse, som er leder i styret, og fire andre medlemmer som med personlige varamenn oppnevnes av departementet for fire år om gangen etter innstilling fra medlemmenes arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

II

I lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten vert det gjort følgjande endringar:

Lovas tittel skal lyde:

Lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

§ 1 skal lyde:

Loven gjelder for arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

§ 2 skal lyde:

Arbeidstaker som fratrer sin stilling etter fylte 62 år, har rett til pensjon etter denne lov når det er bestemt i tariffavtale som styret i pensjonsordningen har akseptert. Loven gjelder for pensjon som ytes fram til arbeidstakeren ved fylte 65 år kan tilstås alderspensjon etter lov om pensjonsordning for apotek­virksomhet mv., § 7 nr. 1 fjerde punktum.

§ 3 første punktum skal lyde:

Pensjonen beregnes etter tariffavtale som styret i pensjonsordningen har akseptert, og i samsvar med bestemmelsene i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskudd til ordninger for avtalefestet pensjon § 2.

III

Iverksetjings- og overgangsreglar

• 1. Endringane i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten gjeld frå den tid Kongen fastset.

• 2. Endringane i lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakare med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten gjeld frå den tid Kongen fastset."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NAVO og HSH prinsipielt mener at loven må oppheves. De mener at hver enkelt arbeidsgiver må kunne avgjøre om apoteket skal ha en pensjonsordning og hvilken ordning dette skal være, innenfor rammene av lov om obligatorisk tjenestepensjon. Loven bør lukkes for dem som allerede er inne i ordningen. Disse medlemmer er enig i NAVO og HSHs primære standpunkt i saken. Den delen av apotekansatte i dag som er statlig er de som jobber i apotekforetakene som eies av de regionale helseforetakene. Arbeidsgiversiden for disse er representert gjennom NAVO. Apoteksektoren ellers er ikke lenger et "laug" eller etatsvirksomhet. Disse medlemmer mener derfor primært at loven burde blitt opphevet og at det etableres en god overgangsordning for de som allerede har opptjent pensjon i ordningen.