Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 24 (2005-2006) forslag om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Den nye arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2006, med unntak av § 2-4 om varsling. Ved lov 21. desember 2005 nr. 121 ble bestemmelsene om overtid, gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og reglene om passivt arbeid og hjemmevakt endret. Dette innebar i hovedsak en reversering av bestemmelsene tilbake til tidligere regulering, men med enkelte tilpasninger til arbeidstidsdirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/88/EF).

Det ble i Ot.prp. nr. 24 (2005-2006) varslet at det ville komme en ny proposisjon med forslag om regulering av varsling/ytringsfrihet i arbeidsforhold og at det kunne bli aktuelt å fremme forslag om enkelte andre endringer i arbeidsmiljøloven. Disse sakene er fremmet i separate proposisjoner. Når det gjelder varsling/ytringsfrihet vises det til Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) og Innst. O. nr 6 (2006-2007).

Høringsforslag til enkelte andre endringer i arbeidsmiljøloven og i diskrimineringsloven ble sendt i februar 2006.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmer på denne bakgrunn forslag om visse endringer i arbeidsmiljøloven, fortrinnsvis om arbeidstid, samt forslag om en endring i diskrimineringsloven.

I arbeidsmiljøloven kapittel 10 om arbeidstid foreslås det at gjeldende bestemmelser om "beredskapstjeneste" og "passiv tjeneste" slås sammen til en bestemmelse om "arbeid av passiv karakter". Videre foreslås det at dagens hjemmevaktsbegrep erstattes av formuleringen "beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet". Disse endringene innebærer forenklinger og klargjøringer, uten materiell betydning. Det foreslås videre en begrenset utvidelse av Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets adgang til å dispensere fra arbeidstidsreglene; innenfor helse- og omsorgssektoren, vakt- og overvåkningssektoren, samt i tilfeller hvor det er lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted. For øvrig foreslås det enkelte mindre endringer og tilpasninger i arbeidstidsbestemmelsene, blant annet for å sikre at reglene er i pakt med arbeidstidsdirektivet.

På bakgrunn av innspill fra Arbeidstilsynet under høringen foreslås det noen mindre endringer i bestemmelsene om verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

For å legge til rette for tilstrekkelig implementering av direktivet om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting (Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF), legges det frem forslag om å ta inn en forskriftshjemmel om utsendte arbeidstakere i lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven).

Det vises til proposisjonens kapittel 2.1 for nærmere redegjørelse av gjeldende rett, arbeidstidsdirektivet, departementets høringsforslag samt høringsuttalelsene. Departementet mener at dagens skille mellom beredskapstjeneste og passiv tjeneste fremstår som uklar. Dagens regulering nødvendiggjør at det trekkes et skille både mellom beredskapstjeneste og ordinært arbeid, og mellom beredskapstjeneste og passiv tjeneste.

Det er departementets oppfatning at en sammenslåing av begrepene i tråd med høringsforslaget vil fjerne noen grensedragninger som i realiteten er overflødige.

Departementet legger til grunn at presiseringen i gjeldende § 10-4 andre ledd om at arbeidstaker må oppholde seg på arbeidsstedet, ikke er ment å være et vilkår for at bestemmelsen skal komme til anvendelse, men en beskrivelse av innholdet i hva en beredskapstjeneste normalt innebærer. Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å videreføre en presisering om at arbeidstaker i beredskapstilfellene må oppholde seg på arbeidsplassen.

Departementet foreslår at det legges inn en begrensning i hjemmelsbestemmelsen om at dispensasjon kun skal gis der arbeidet er særlig passivt. Departementet forutsetter med denne presiseringen at rekkevidden av Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang skal være den samme som i dag.

Departementet mener at en sammenslåing av begrepene vil innebære en forenkling, særlig for mindre erfarne brukere av regelverket og vil dessuten vise til at et flertall av høringsinstansene støtter endringen.

Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å opprettholde dagens skille mellom beredskapstjeneste og passiv tjeneste. Formuleringen "arbeid av passiv karakter" vil gi en bedre beskrivelse. Departementet foreslår at det i lovteksten tas inn en presisering om at arbeidet "helt eller i det vesentlige" må være av passiv karakter for at arbeidstiden skal kunne forlenges.

Departementet foreslår ingen endringer i rammene for hvor mye arbeidstiden kan forlenges når arbeidet "helt eller i det vesentlige er av passiv karakter". Arbeidsgiver vil således ikke ha anledning til å forlenge arbeidstiden utover to timer pr. dag, og Arbeidstilsynet kan bare tillate arbeidsdager på inntil 13 timer der arbeidet er særlig passivt.

Det vises til proposisjonens kapittel 2.2 for nærmere redegjørelse av gjeldende rett, departementets høringsforslag samt høringsuttalelsene.

Departementet viser til at hjemmevaktsbegrepet i loven stammer fra en tid der arbeidstaker normalt var bundet til å være i hjemmet. Det har skjedd en stor teknologisk utvikling som har gått i retning av at hjemmevaktsbegrepet har fått et annet innhold. Det er i dag sjeldent at arbeidstakeren er bundet til å være i hjemmet. Departementet vil ikke foreslå at det skal være et skille mellom de tilfeller arbeidstaker er bundet til å oppholde seg i sitt hjem og de tilfeller arbeidstaker har større bevegelsesfrihet.

Departementet mener at "beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet" vil være en mer hensiktsmessig formulering enn dagens ordlyd.

Når det gjelder omregning av beredskapsvakt, mener departementet det er hensiktsmessig å videreføre en hovedregel om omregning. Dette vil redusere konfliktnivået dersom partene ikke blir enige om å nedfelle en annen løsning i tariffavtale.

Departementet foreslår ingen endring i dagens hovedregel om at 1/5 av vakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden.

Etter departementets oppfatning skal dispensasjonsadgangen være en sikkerhetsventil myntet på de kvalifisert urimelige tilfellene. Departementet mener derfor at Arbeidstilsynets myndighet til å fastsette en annen beregningsmåte ikke bør endres.

Det vises til proposisjonens kapittel 2.3 for nærmere redegjørelse av bakgrunnen, gjeldende rett, departementets høringsforslag samt høringsuttalelsene.

Bestemmelsen i § 10-8 første ledd andre punktum gir anledning til å inngå muntlig avtale om å fravike kravet om 11 timers sammenhengende hvile for "kortvarige arbeidsoppdrag" når det "brått oppstår fare for alvorlig driftsforstyrrelse". Departementet viser til at det ikke er i tråd med arbeidstidsdirektivet å inngå slike avtaler muntlig. For å bringe reglene i overensstemmelse med arbeidstidsdirektivet foreslår derfor departementet at bestemmelsen i § 10-8 første ledd andre punktum oppheves.

Direktivet åpner for at hviletidsbestemmelsene kan fravikes ved lov ved force majeure, jf. § 10-12 tredje ledd. Selv om denne bestemmelsen ikke direkte erstatter den muntlige avtaleadgangen, vil den sammen med adgangen til å fravike hviletidsbestemmelsen for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser, sikre tilstrekkelig fleksibilitet.

Bestemmelsen i § 10-6 niende ledd gir mulighet til å fravike kravene til daglig hvile uten at det fastsettes noen minimumskrav for hvor kort den daglige hvilen da kan bli. Departementet ser at plasseringen av bestemmelsen sammen med angivelsen av rammene for overtiden i § 10-6 niende ledd kan være egnet til å skape tvil om bestemmelsens rekkevidde og foreslår derfor at den flyttes til § 10-8. Dette vil ikke innebære en svekkelse av vernehensynet. Departementet er imidlertid av den oppfatning at bestemmelsens formulering på flere områder kan fremstå som uklar og foreslår å justere ordlyden noe.

Departementet påpeker at benevnelsen "overtidsarbeid" i denne sammenheng ikke er helt treffende. Departementet foreslår å endre ordlyden slik at det i stedet henvises til § 10-6 første ledd. På den måten kommer det klart fram at bestemmelsen gjelder for alt arbeid som blir pålagt utover avtalt arbeidstid.

Departementet foreslår å presisere grensen for tariffavtaleadgangen i § 10-6 niende ledd slik at det tydelig fremkommer at det ikke er anledning til å arbeide utover 16 timer selv om den sammenhengende arbeidsfrie perioden mellom arbeidsperiodene blir mindre enn 8 timer.

Departementet har merket seg at arbeidsgiversiden fremholder at bestemmelsen i § 10-6 niende ledd andre punktum om avtaleadgang i virksomhet som ikke er bundet av tariffavtale, bør beholdes. På denne bakgrunn, og at det samtidig foreslås å ta ut den individuelle adgangen til å muntlig avtale ekstraordinært arbeid etter § 10-8 første ledd andre punktum, foreslår departementet at bestemmelsen blir videreført.

Når det gjelder § 10-8 tredje ledd tredje punktum foreslås det at formuleringene "daglige" og "ukentlige" erstattes med "24 timer" og "sju dager".

Det vises til proposisjonens kapittel 2.4 for nærmere redegjørelse av gjeldende rett, tidligere regulering, departementets høringsforslag samt høringsuttalelsene.

Departementet viser til at § 10-8 første ledd kan oppfattes slik at den åpner for svært lange arbeidsdager dersom den arbeidsfrie perioden legges i forkant av en arbeidsperiode og i etterkant av den neste. For å unngå tolkningstvil anses det hensiktsmessig at det kommer klart fram i lovteksten at en slik organisering av arbeidstiden ikke er tillatt. Det foreslås en presisering i § 10-8 første ledd om at den arbeidsfrie perioden må være mellom to arbeidsperioder. For å unngå uklarheter i tilfeller hvor arbeidsdagen deles opp i flere arbeidsperioder, foreslås det presisert at den arbeidsfrie perioden skal legges mellom to "hovedarbeidsperioder".

Det vises til proposisjonens kapittel 2.5 for nærmere redegjørelse av bakgrunnen, gjeldende rett, arbeidstidsdirektivet, departementets høringsforslag samt høringsuttalelsene.

Departementet viser i sine generelle vurderinger til at ny arbeidsmiljølov innebærer en innstramning i forhold til tidligere når det gjelder Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon blant annet til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Begrensningene i dispensasjonsadgangen skyldes i hovedsak nødvendige tilpasninger til arbeidstidsdirektivet. Når det rapporteres at begrensningene har medført problemer innenfor visse sektorer, er det grunn til å se nærmere på og vurdere hvorvidt de muligheter arbeidstidsdirektivet åpner for, bør benyttes. Departementet mener at det er nødvendig med visse endringer.

Det er særlig i de tre følgende sektorer hvor det synes å være behov for en utvidet dispensasjonsadgang, og hvor det er en tilsvarende åpning i arbeidstidsdirektivet.

Sektoren dekker mange ulike arbeidsformer og arbeidstidsordninger, og departementet ser at det vil være behov for ordninger som avviker fra de ordinære reglene. Det skal etter departementets forslag ikke være adgang til å gå utover rammene for den alminnelige arbeidstiden slik den er angitt i § 10-4, men gi en mulighet til å tillate at arbeidstiden konsentreres mer i enkelte perioder innenfor den ukentlige rammen som følger av § 10-5 tredje ledd.

Departementet foreslår en begrenset dispensasjonsadgang i tråd med § 10-12 sjuende jf. åttende ledd. Departementet forutsetter at Arbeidstilsynet ikke gir dispensasjon med mindre de ansatte ønsker dette.

Arbeidstidsdirektivet åpner for at det gis dispensasjon for ulike former for vakt- og overvåkningsarbeid. Vakt- og overvåkningsarbeid vil ofte inneholde lange passive perioder, og departementet mener det bør åpnes opp for en begrenset dispensasjonsadgang også i disse tilfellene. Departementet foreslår derfor at Arbeidstilsynet skal ha adgang til å gi dispensasjon for vakt- og overvåkningsarbeid når arbeidet helt eller delvis er av passiv karakter. Departementet forutsetter at Arbeidstilsynet ikke gir dispensasjon med mindre de ansatte ønsker det.

Arbeidstidsdirektivet åpner for en utvidet dispensasjonsadgang når det er lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted.

Departementet ser at det kan være nødvendig med en noe utvidet dispensasjonsadgang for å sikre en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på samme arbeidsplass, og foreslår en forsiktig utvidelse av dispensasjonsadgangen.

Departementet foreslår å ta inn i § 10-12 sjette ledd en hjemmel for å gi dispensasjon fra kravene til daglig og ukentlig hvile, samt forbudet mot søndagsarbeid, i ovennevnte tilfeller. Departementet forutsetter at Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet ikke gir dispensasjon med mindre de ansatte ønsker dette. Departementet forutsetter videre at en dispensasjon innenfor bygge- og anleggssektoren bare skal gis dersom dette har sikkerhetsmessig betydning.

I § 10-5 første til tredje ledd refereres det til "i løpet av 24 timer eller 48/54 timer i løpet av sju dager". Det foreslås at "eller" erstattes med "og" i § 10-5 første, andre og tredje ledd.

Paragraf 10-5 andre ledd fastsetter at den "samlede arbeidstiden" ikke må overstige 10 timer i løpet av 24 timer. I høringsbrevet foreslås det at begrensningen til 10 timer i løpet av 24 timer bare skal gjelde for den "alminnelige arbeidstiden" idet § 10-6 åttende ledd åpner for at overtid, på samme måte som tidligere, kan komme i tillegg til de 10 timene. Departementet foreslår endringer i tråd med dette.

Paragraf 10-5 tredje ledd begrenser Arbeidstilsynets adgang til å gi tillatelse til å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden til 48 timer i løpet av sju dager, beregnet over en periode på 8 uker. Tilsvarende begrensning følger ikke av § 10-5 andre ledd når det gjelder partenes adgang til å inngå tariffavtale om gjennomsnittsberegning. Dette har ikke vært tilsiktet, og for så vidt det også arbeides overtid, følger en slik begrensning av overtidsbestemmelsen i § 10-6 åttende ledd. I høringsbrevet foreslås det å presisere en tilsvarende begrensning til 48 timer i løpet av sju dager beregnet over en periode på 8 uker, også i § 10-5 andre ledd. Departementet foreslår endringer i tråd med dette.

En begrensning til 48 timer i løpet av en periode på 8 uker i § 10-5 andre ledd vil komme i tillegg til begrensningen om at lengre arbeidstid enn fastsatt i § 10-4 (alminnelig arbeidstid) ikke skal kunne benyttes i mer enn 6 uker i sammenheng. I høringsbrevet vises det til at begrensningen til 6 uker er overflødig ved siden av begrensningen til 48 timer i løpet av en periode på 8 uker. Det foreslås derfor å fjerne begrensningen til 6 uker og departementet foreslår endringer i tråd med dette.

Paragraf 10-6 femte ledd fastsetter at arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale, "for et tidsrom på inntil 12 uker" kan avtale overtidsarbeid utover de ordinære rammene i fjerde ledd. Det foreslås i høringsbrevet å fjerne begrensningen på 12 uker i § 10-6 femte ledd. Departementet foreslår endringer i tråd med dette.

Arbeidsmiljøloven § 2-2 regulerer arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere.

I Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) var det foreslått at § 2-2 ikke skulle videreføre det såkalte hovedbedriftsansvaret i tidligere lov § 15 nr. 2. Stortinget vedtok likevel en videreføring og plasserte bestemmelsen som et nytt andre ledd i § 2-2. Forskriftshjemmelen (tredje ledd), ble imidlertid ikke korrigert. Denne gir således kun hjemmel til å gi forskrifter om arbeidsgivers plikter etter "første ledd". Dette fremstår som en inkurie, og i høringsbrevet foreslo departementet at forskriftshjemmelen endres slik at den relaterer seg til arbeidsgivers plikter etter § 2-2 som sådan.

Departementet foreslår en endring av forskriftshjemmelen i § 2-2 tredje ledd som presiserer at den relaterer seg til arbeidsgivers plikter etter bestemmelsen som sådan.

Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) at tidligere lovs regler om arbeidsreglement ikke skulle videreføres i ny lov. Stortinget vedtok likevel en videreføring av reglene i den nye arbeidsmiljøloven §§ 14-16 til 14-20.

I §§ 14-17, 14-18 og 14-19 er det fastsatt at arbeidsreglement i visse tilfeller skal sendes inn til eller godkjennes av "Direktoratet for arbeidstilsynet". I den nye arbeidsmiljøloven benyttes "Arbeidstilsynet" som benevnelse på lovens tilsynsmyndighet. Det forutsettes at vedtak i første instans i all hovedsak skal fattes av det lokale arbeidstilsyn og at Direktoratet for arbeidstilsynet skal være klageinstans.

Av hensynet til brukervennlighet og konsistent begrepsbruk i loven foreslår departementet at benevnelsen "Direktoratet for arbeidstilsynet" i §§ 14-17, 14-18 og 14-19 endres til "Arbeidstilsynet".

Det vises til proposisjonens kapittel 3.3 for nærmere redegjørelse av gjeldende rett, høringsforslag samt høringsuttalelsene.

Departementet mener at frister for å få fremmet en sak for tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven er en så viktig opplysning at det bør fremkomme tydeligere av lovteksten enn tilfellet er i dag.

Departementet foreslår at det i lovutkastet tas inn et tillegg i § 17-2 fjerde ledd som presiserer at departementet i forskrift kan fastsette nærmere bestemmelser om frister for å fremme sak for nemnda.

Bestemmelsen i § 17-4 femte ledd siste punktum fastsetter at det ikke gjelder noen frist for å kreve å fortsette i stillingen dersom arbeidsgivers oppsigelse "eller avskjed" ikke fyller lovens formkrav.

Med sikte på klargjøring foreslår departementet at formuleringen "eller avskjed" tas ut av lovteksten i § 17-4 femte ledd siste punktum.

Departementet viser til at bestemmelsene om verneombud og arbeidsmiljøutvalg ble endret under Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) i forhold til hva som var foreslått i proposisjonen. Endringen innebar en videreføring av reguleringen i 1977-loven, uten at nevnte plikter til å sende inn informasjon til Arbeidstilsynet, ble vurdert særskilt. Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å opprettholde en plikt til å sende inn informasjon til Arbeidstilsynet, når tilsynsmyndigheten ikke lenger ser behov for å motta informasjonen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at plikten til å fremlegge informasjon for Arbeidstilsynet etter § 6-1 fjerde ledd og § 7-2 sjette ledd, oppheves.

Det blir i § 7-1 fjerde ledd brukt betegnelsen "verne- og helsepersonalet", mens loven ellers benytter betegnelsen "bedriftshelsetjeneste". Departementet foreslår at bestemmelsen endres.

Departementet viser i proposisjonen til at kapittel 7 nå kun omhandler arbeidsmiljøutvalg og foreslås derfor at overskriften til kapittel 7 endres fra "Arbeidsmiljøsamarbeid" til "Arbeidsmiljøutvalg".

Det vises til proposisjonens kapittel 3.6 for nærmere redegjørelse av gjeldende rett, høringsforslaget samt høringsuttalelsene.

En generell valgrett vil etter departementets vurdering kunne virke hindrende på nødvendige omstillinger. Departementet foreslår at en valgrett slik den er kommet til uttrykk i rettspraksis bør videreføres, og foreslår at valgretten ikke lovfestes i denne omgang. Departementet mener at det kan være grunn til å se nærmere på behovet for å klargjøre og eventuelt lovregulere spørsmål knyttet til utøvelse av valgrett ved virksomhetsoverdragelse.

Det vises til proposisjonens kapittel 4 for nærmere redegjørelse av gjeldende rett, høringsforslag samt høringsuttalelsene.

For å sikre at bestemmelser knyttet til diskrimineringsforbud på grunnlag av etnisitet, hudfarge, religion og livssyn skal kunne gjøres gjeldende for utsendte arbeidstakere, foreslår departementet å innføre et hjemmelsgrunnlag for diskrimineringslovens anvendelse for utsendte arbeidstakere i diskrimineringslovens § 3 nytt tredje ledd.

Forskriften om utsendte arbeidstakere vil med hjemmel i denne bestemmelsen bli endret slik at utsendte arbeidstakere får et fullgodt vern også etter disse diskrimineringsgrunnlagene.

Departementet viser til at Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet vil ta initiativ til å gjennomgå gjeldende særaldersgrenser i privat og offentlig sektor. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette i den varslede stortingsmeldingen om pensjonsreformen.

Det vises til proposisjonens kapittel 6 for nærmere redegjørelse av merknader til lovteksten både i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven.

Det antas at endringsforslagene ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. For nærmere redegjørelse av de økonomiske og administrative konsekvensene vises det til proposisjonens kapittel 7.

Neste kapittel