Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i aksjelovgivinga o.a.

Dette dokument

Tilhører sak

Lov om endringer i aksjelovgivningen mv.
Gå til saker

Alt om

Aksjer
Finanser
Gå til alle temaer

Innhold

Til Odelstinget

I proposisjonen fremmer Justisdepartementet flere forslag om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Det foreslås en presisering i aksjeloven og allmennaksjeloven som skal klargjøre innholdet i styrets handleplikt når denne inntrer som følge av at selskapets egenkapital må antas å være blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Formålet med forslaget er å få klarere frem at formålet med styrets handleplikt er å sikre at selskapet har en forsvarlig egenkapital.

Det fremmes flere forslag i proposisjonen som berører kapitalforhøyelser i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Det foreslås bestemmelser i allmennaksjeloven om intervensjonsbetaling ved kapitalforhøyelser. Formålet er å forbedre muligheten for norske selskaper til å kunne innhente kapital i det internasjonale kapitalmarkedet. Dette er også et formål bak forslaget om å lovregulere selskapets adgang til å avgi skadesløserklæringer i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Forslaget, som bare gjelder allmennaksjeloven, antas å legge forholdene bedre til rette for at norske selskaper kan benytte seg av profesjonelle tilretteleggere ved større kapitalforhøyelser. Det foreslås endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven om styrefullmakter til kapitalforhøyelse eller utstedelse av konvertible lån. Forslaget skal presisere at ved vurderingen av om en styrefullmakt ligger innenfor lovens grense på halvparten av aksjekapitalen, er det aksjekapitalen på den tiden da fullmakten blir registrert, som er avgjørende. Videre tar forslaget sikte på å klargjøre at bestemmelsene oppstiller en begrensning for hva generalforsamlingens beslutning kan gå ut på, ikke bare en begrensning for hvordan fullmakten kan brukes. Det foreslås endringer i flere bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven som innebærer at det ikke lenger skal være krav om å angi fra hvilket regnskapsår aksjer som utstedes ved en kapitalforhøyelse, skal gi rett til utbytte. I henhold til forslaget skal det være tilstrekkelig å angi fra hvilket tidspunkt aksjene gir rett til utbytte. Det foreslås også en endring i allmennaksjeloven som innebærer at det ikke lenger skal være noen instans utenfor selskapet som skal ha kompetanse til å pålegge styret å selge ubrukte tegningsretter ved en kapitalforhøyelse.

Videre fremmes det i proposisjonen forslag om å gi også aksjeselskaper adgang til å utstede frittstående tegningsretter og tegningsrettsaksjer.

Det foreslås også endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 3-8 og 3-9. Formålet med forslaget er å finne frem til en utforming av bestemmelsene som er mer treffsikre i forhold til de disposisjoner som søkes rammet, og som ikke på en unødig måte vanskeliggjør gjennomføringen av legitime transaksjoner. Departementet går ikke inn for å begrense bestemmelsenes anvendelsesområde til å bli en regel om "etterstiftelse", og viderefører dermed hovedprinsippene i § 3-8. Det foreslås imidlertid visse endringer i bestemmelsene, som innebærer dels en utvidelse og dels en innskrenkning av bestemmelsenes anvendelsesområde.

Det foreslås også visse endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens regulering av konsernfusjoner og konsernfisjoner. På bakgrunn av en grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan foreslås det endringer som skal klargjøre at kravet i lovene om 90 pst. eierandel også gjelder ved ikrafttredelse av fusjonen eller fisjonen. Det foreslås en endring som innebærer at allmennaksjeloven skal få anvendelse i et tilfelle hvor vederlagsaksjene utstedes av et allmennaksjeselskap, selv om de fusjonerende selskaper er aksjeselskaper. Til slutt foreslås det at aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser om forenklet fusjon mellom konsernselskaper skal komme til anvendelse dersom selskapene er eid fullt ut av samme eier, uavhengig av eierens nasjonalitet eller organisasjonsform.

Det foreslås videre en endring i allmennaksjeloven, som regulerer fra hvilket tidspunkt erververen av en aksje kan utøve de organisatoriske rettighetene som er knyttet til aksjen. Det foreslås at det innføres en adgang for avhenderen og erververen til å avtale at avhenderen skal kunne utøve stemmerett for aksjene frem til denne går over på erververen.

Det foreslås også endringer i aksjelovens regulering av forkjøpsretten ved at forkjøpsrett etter loven først skal utløses når en aksje har skiftet eier, og ikke allerede når en aksje skal overføres.

Det foreslås en regel om at selskapet skal ha adgang til å gjøre opp et aksjonærlån med utbytte fra selskapet.

Det foreslås videre endringer i anvendelsesområdet til aksjeloven og allmennaksjelovens bestemmelse, som setter forbud mot at et selskap stiller midler til rådighet eller yter lån eller stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet. Forslaget innebærer at forbudet bare skal gjelde for erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, og ikke i selskapets søsterselskap eller datterselskap.

Det foreslås en endring i aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelse som etter gjeldende rett er til hinder for at et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet kan motta godtgjørelse fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet. Den foreslåtte endringen innebærer at bestemmelsen begrenses til å gjelde godtgjørelse fra andre i anledning av rettshandel for selskapet.

Det foreslås nye saksbehandlingsregler for fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i allmennaksjeselskaper. Forslaget går i hovedsak ut på at selskapets styre skal utarbeide en erklæring som skal inneholde retningslinjer for fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til selskapets ledelse for det påfølgende regnskapsåret, en oversikt over den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregående regnskapsåret samt en redegjørelse for virkningene for selskapet og for aksjeeierne av avtaler som har vært inngått med ledelsen om bonusordninger, opsjonsordninger, etterlønns- og pensjonsordninger mv. Denne erklæringen skal behandles på generalforsamlingen og skal offentliggjøres i noter til selskapets årsregnskap eller i årsberetningen. Formålet med lovforslaget er aksjonærinnflytelse, åpenhet og innsyn i prosessene rundt lederlønnsfastsettelsen, i tråd med rådende prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, samt å legge forholdene til rette for langsiktige og prinsipielle vurderinger i selskapene når det gjelder lederlønnspolitikken.

I proposisjonen vurderes endringer i erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven. Det foreslås en viss utvidelse og justering av den alminnelige bestemmelsen om erstatningsansvar for styremedlemmer, daglig leder og aksjeeiere mv. for tap påført selskapet.

Det drøftes om det bør opprettes et tilsyn som skal ha hjemmel til å gi pålegg om retting ved overtredelse av aksjeloven og allmennaksjeloven og adgang til å ilegge tvangsmulkt dersom pålegget ikke følges. Justisdepartementet går ikke inn for at det opprettes et slikt tilsynsorgan med en slik kompetanse. Det foreslås en regel som åpner for at Kongen av eget tiltak kan gripe inn mot en forestående tvangsoppløsning dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.

Endelig inneholder proposisjonen en utredning av spørsmålet om adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004-2005).

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, frå Fram­stegs­partiet, Torill Ø. Hanssen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, frå Høgre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og frå Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til proposisjonen og framlegg om endring i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskap. Komiteen er tilfreds med at ein her får ei opprydding, klargjering og forenkling av gjeldande rett.

Komiteen meinar det er riktig med ei lovregulering for å gje grunnleggande prinsipp tilstrekkeleg gjennomslagskraft, og det er eit viktig uttrykk for samfunnet sine krav og verdiar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner beste praksis koder ikkje kan erstatte den rollen som lovgjevinga har ved å oppstille grunnleggande obligatoriske krav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at endringene i det fremlagte lovforslag i det vesentlige kommer som følge av den forhåndsbestemte etterkontrollen av aksjelovene. Disse medlemmer har merket seg at flere høringsinstanser har påpekt den manglende fremdriften i dette arbeidet og betydningen av at aksjelovgivningen til enhver tid er oppdatert blant annet av hensynet til næringsvirksomhet i Norge. Disse medlemmer viser til forslaget om opprettelse av en egen selskaps- og næringsrettkommisjon og begrunnelsen gitt for dette i kapittel 17.

Disse medlemmer viser imidlertid til at lover og forskrifter på enkelte områder vil bære preg av å være minimums- ellers maksimumsreguleringer og anerkjenner derfor i motsetning til flertallet betydningen av den "Best practice" som for eksempel er nedfelt i "Norsk anbefaling om Eierstyre og selskapsledelse" og som kontinuerlig revideres.

Departementet gjennomgår i kapittel 2 i proposisjonen bakgrunn og forhistorie for de ulike forslagene.

Det følger av gjeldende aksjelov og allmennaksjelov at selskapet til enhver tid plikter å ha "en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet". Regelens viktigste formål er i forarbeidene beskrevet som å gi "selskapets ledelse en påminnelse og en oppfordring til å foreta fortløpende vurderinger av selskapets økonomiske stilling, og til å iverksette nødvendige tiltak". Dersom selskapets egenkapital etter en helhetsvurdering må antas ikke å tilfredsstille kravet, inntrer det en handleplikt for styret. I norsk rett er handlepliktregelen gitt tilsvarende anvendelse for både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Departementet går inn for å følge opp forslaget i høringsbrevet om en presisering når det gjelder innholdet av styrets handleplikt når denne inntrer som følge av at selskapets egenkapital må antas å være blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Departementet er av den oppfatning at siktemålet skal være å sørge for en forsvarlig egenkapital, og det har vært bred enighet om dette i høringsrunden. En endring av forholdet mellom egenkapital og aksjekapital i form av en kapitalnedsetting vil ikke tilføre selskapet verdier eller sette kreditorene i noen bedre stilling, og vil ikke ha noen betydning for hvorvidt den gjenværende egenkapitalen er forsvarlig etter loven.

Departementet foreslår en omformulering for å klargjøre at i tilfeller hvor det er innkalt til generalforsamling fordi halve aksjekapitalen er tapt, har styret ikke noen plikt til å foreslå tiltak dersom det må antas at selskapets egenkapital uansett er forsvarlig. Siden siktemålet med tiltaket skal være å gi selskapet en forsvarlig egenkapital, gir det liten mening å kreve at styret skal foreslå tiltak i tilfeller der dette allerede er oppfylt. Bestemmelsen vil ha sin funksjon ved at styret plikter å gi generalforsamlingen en orientering om forholdet og en mulighet til å vurdere selskapets virksomhet.

Komiteen støttar hovudprinsippa i aksjelova og allmennaksjelova §§ 3-4 og 3-5. Komiteen vil understreke at selskapet sine forpliktingar til å ha ein forsvarlig eigenkapital til ei kvar tid er eit viktig prinsipp i aksjelovgivinga. Dette gjeld også forpliktinga som er knytt til handleplikt for styret i dei tilfella der eigenkapitalen vert lågare enn kva som er forsvarlig ut i frå risikoen ved og omfanget av verksemda til selskapet. Komiteen støttar vurderinga av at det må vera riktig å foreta ei heilskapsvurdering av selskapet sitt samla kapitalgrunnlag, og ikkje berre av eigenkapitalen. Komiteen støttar også Aksjelovutvalet i at bestemminga rettar seg mot den reelle og ikkje balanseførde eigenkapitalen, men at det overordna er ei heilskapsvurdering av forsvarlig eigenkapital.

Den som tegner aksjer ved en kapitalforhøyelse, påtar seg etter gjeldende rett en forpliktelse til å innbetale aksjeinnskuddet innen et nærmere fastsatt tidspunkt som ikke kan være senere enn tidspunktet for melding av kapitalforhøyelsen til Foretaksregisteret.

I forbindelse med etterkontrollen mottok departementet innspill om at den någjeldende reguleringen ikke er godt egnet ved gjennomføring av større kapitalforhøyelser. Kapitalforhøyelsen kan etter gjeldende rett ikke meldes til Foretaksregisteret før samtlige aksjeinnskudd er gjort opp. Videre anses aksjekapitalen forhøyd først når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Betydelige investorer aksepterer normalt ikke noen ventetid før de overtar aksjene. Men ved større kapitalforhøyelser vil det alltid være noen tegnere som misligholder sin betalingsforpliktelse, slik at det tar noe tid før kapitalforhøyelsen kan bli registrert. Dette løses i praksis enten ved at det etableres en betalingsgaranti, typisk mellom selskapet og tilretteleggerne av kapitalforhøyelsen, eller ved at tilretteleggerne foretar en intervensjonsbetaling uten noen uttrykkelig avtaleregulering med selskapet. Slik intervensjonsbetaling er ikke lovregulert, og det eksisterer derfor en viss rettslig usikkerhet med hensyn til hvilken sikkerhet intervensjonsbetaleren kan betinge seg, og hvilke konsekvenser betalingen ellers får mellom partene.

Justisdepartementet ser det som viktig at norske selskapsrettslige regler ikke er til hinder for at norske selskaper kan innhente nødvendig kapital fra norske eller utenlandske investorer. Det er et tungtveiende hensyn i denne sammenheng at Norge bør ha en lovregulering som legger til rette for at norske selskaper kan hente inn kapital i det internasjonale markedet på samme måte som utenlandske selskaper. Departementet viser til at det er bred enighet blant høringsinstansene om behovet for lovregulering om intervensjonsbetaling ved kapitalforhøyelser, og at dette vil oppklare rettslig usikkerhet som knytter seg til ordningene slik de praktiseres i dag.

Departementet har valgt å følge opp forslaget i høringsbrevet om at intervensjonsbetaling bare bør lovreguleres for allmennaksjeselskaper. Det vil særlig være for slike selskaper at behovet for intervensjonsbetaling med de rettsvirkninger som følger av bestemmelsen, vil oppstå.

Departementet foreslår at adgangen til intervensjonsbetaling bør fremgå direkte av allmennaksjeloven i stedet for gjennom en henvisning til verdipapirhandelloven. Departementet foreslår videre at reglene om intervensjonsbetaling gjøres gjeldende i tilfeller hvor tilbud om tegning av aksjer rettes til 100 personer eller flere og gjelder et beløp på minst 100 000 euro.

I høringsbrevet foreslo departementet at "en annen enn aksjetegneren" kunne foreta en intervensjonsbetaling. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot dette, og departementet følger opp forslaget i proposisjonen.

Departementet ser det slik at de aksjene som er gjenstand for intervensjonsbetaling, ikke bør gi rettigheter i selskapet før eierforholdet er avklart. Departementet foreslår derfor å følge opp forslaget i høringsbrevet om at de aktuelle aksjene skal registreres midlertidig på en egen konto i verdipapirregisteret, og at aksjene ikke gir rettigheter i selskapet før tegneren har gjort opp aksjeinnskuddet eller en annen har tatt over aksjene etter bestemmelsens nærmere reg­ler.

Departementet foreslår også en regel om at intervensjonsbetaleren skal gi tegneren en oppfordring med en frist på syv dager til å gjøre opp aksjeinnskuddet, og at det først er etter dette tidspunktet at intervensjonsbetaleren kan overta aksjen selv eller selge den. På bakgrunn av innspill fra høringsrunden foreslår departementet at det tas inn en regel om at dersom intervensjonsbetaleren ønsker å overta aksjen, må dette meldes til selskapet innen to dager etter at fristen i oppfordringen har gått ut. En slik regel vil begrense intervensjonsbetalerens muligheter for spekulasjon.

Departementet foreslår imidlertid også en regel som åpner for at aksjen kan selges eller overtas på et tidligere tidspunkt, og uten at det sendes særskilt oppfordring om å betale etter forfallet. Forutsetningen er at en slik adgang følger av tegningsgrunnlaget. Dersom dette er tilfellet, kan aksjen selges eller overtas allerede etter tre dager etter forfall.

Det er endelig foreslått en regel som slår fast at dersom aksjen selges, skal dette skje til børskurs eller til en kurs som etter markedets stilling oppfattes som rimelig.

Departementet fremmer etter dette forslag om endringer i allmennaksjeloven § 10-12 fjerde ledd.

Etter gjeldende norsk rett kan en aksjetegner ikke kreve erstatning av selskapet som følge av at det i forbindelse med en kapitalforhøyelse er gitt uriktige eller villedende opplysninger om selskapet i prospektet.

Større kapitalforhøyelser gjennomføres gjerne ved hjelp av profesjonelle tilretteleggere. Internasjonalt er det vanlig praksis å kreve at selskapet skal forplikte seg til å holde tilretteleggeren skadesløs dersom tegnere fremmer erstatningskrav mot tilretteleggeren som følge av feil i tegningsgrunnlaget (såkalte skadesløserklæringer). Antakelig er slike skadesløs­erklæringer ikke gyldige etter gjeldende rett, siden forpliktelsen etter erklæringen innebærer at selskapet indirekte blir gjort ansvarlig for tegnernes mulige erstatningskrav.

Forslaget i høringsbrevet om å lovregulere en adgang for allmennaksjeselskapet til å avgi skadesløs­erklæringer overfor tilretteleggere ved en kapitalforhøyelse har fått bred støtte i høringsrunden. Departementet går derfor inn for en lovregulering i tråd med dette. En slik regulering vil legge til rette for at norske selskaper kan benytte seg av profesjonelle tilretteleggere ved større kapitalforhøyelser. Dette har betydning for muligheten til å kunne hente inn kapital i det internasjonale kapitalmarkedet. Departementet foreslår at adgangen til å avgi slike erklæringer begrenses til å gjelde overfor profesjonelle tilretteleggere.

Departementet foreslår å følge opp forslaget i høringsbrevet om at ansvaret etter skadesløserklæringen er begrenset til det samlede beløpet av aksjeinnskudd regnet netto etter fradrag for utgifter til kapitalforhøyelsen. En regel om adgang til å utstede skadesløserklæringer må ses på bakgrunn av at kapitalforhøyelsen bringer midler inn i selskapet, og dermed øker kreditorenes dekningsmuligheter. Dette kan tilsi at i hvert fall nettotilskuddet ved kapitalforhøyelsen bør kunne brukes til dekning av ansvar etter en skadesløserklæring til fordel for tilretteleggerne.

Reglene om skadesløserklæringer er i lovforslaget foreslått tatt inn som nytt fjerde ledd i § 10-7 i allmennaksjeloven.

Etter aksjeloven og allmennaksjeloven kan selskapets generalforsamling gi styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer. Det er ikke noe til hinder for at det utstedes flere parallelle fullmakter, men disse må da samlet holdes innenfor den kvantitative begrensningen.

Departementet følger opp forslaget i høringsbrevet og foreslår en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven som tar sikte på å presisere at ved vurderingen av om en styrefullmakt ligger innenfor halvparten av aksjekapitalen, er det aksjekapitalen på den tiden da fullmakten blir registrert som er avgjørende. Forslaget har fått bred støtte i høringsrunden.

Departementet er av den oppfatning at også etter gjeldende rett oppstilles en begrensning for hva generalforsamlingens beslutning kan gå ut på, ikke bare en begrensning for hvordan fullmakten kan brukes. Departementet er imidlertid gjort kjent med at enkelte selskaper utsteder fullmakter med et pålydende som overstiger halvdelen av aksjekapitalen, ut fra den oppfatning at loven ikke stiller begrensninger for fullmaktens pålydende, men bare for det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter fullmakten. Departementet foreslår derfor en endring i samsvar med den endringen som ble foreslått i høringsbrevet, og som har fått bred tilslutning i høringsrunden. Forslaget tar sikte på å få realiteten i bestemmelsene klarere frem.

Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven at en beslutning om å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer skal angi "fra hvilket regnskapsår de nye aksjene gir rett til utbytte". Dette må ses i sammenheng med at nye aksjer normalt gis rettigheter i selskapet fra registreringen av kapitalforhøyelsen, med mindre noe annet er fastsatt i generalforsamlingens beslutning. Tilsvarende bestemmelser er gitt for de øvrige situasjoner hvor selskapet kan beslutte utstedelse av nye aksjer.

I forbindelse med etterkontrollen mottok Justisdepartementet et innspill fra Oslo Børs om at det er lite hensiktsmessig at bestemmelsene knytter retten til utbytte til et bestemt regnskapsår. På bakgrunn av innspillet fra Oslo Børs foreslo departementet at aksjeloven og allmennaksjeloven skulle endres slik at en beslutning skal angi "fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte".

Departementet finner på bakgrunn av høringen at forslaget i høringsbrevet bør følges opp. Loven har for øye normaltilfellene hvor utbytte utdeles én gang årlig på bakgrunn av det godkjente årsregnskapet for siste regnskapsår. Dagens krav om at det skal angis fra hvilket regnskapsår nye aksjer gis rett til utbytte, kan skape praktiske vanskeligheter for selskapene. Departementet antar at en endring som nevnt vil ha størst praktisk interesse i allmennaksjeselskaper, men det er vanskelig å se noen grunn til at ikke også aksjeloven bør endres på samme måte.

På denne bakgrunn foreslås det endringer i aksjeloven § 10-1 annet ledd nr. 7 og § 11-2 tredje ledd nr. 11 og i allmennaksjeloven § 10-1 annet ledd nr. 8, § 11-2 annet ledd nr. 12, § 11-10 annet ledd nr. 5 og § 11-12 annet ledd nr. 10.

Det følger av allmennaksjeloven at børsstyret kan pålegge et selskaps styre å selge ubrukte tegningsretter i forbindelse med en kapitalforhøyelse dersom det må antas at tegningsrettene vil få betydelig verdi. I forbindelse med etterkontrollen mottok departementet et innspill fra Oslo Børs om at det er lite naturlig at børsstyret skal ha slik kompetanse. Begrunnelsen for dette var at Foretaksregisteret hadde overtatt registreringsfunksjonen for prospekter avgitt av ikke-børsnoterte selskaper, og at børsen for øvrig ikke har noen kompetanse overfor ikke-børsnoterte selskaper.

Departementet har etter høringsrunden valgt å gå inn for å innføre samme ordning for allmennaksjeselskaper som for aksjeselskaper. Løsningen vil etter dette være at styret kan beslutte at ubrukte tegningsretter skal selges, men at ingen instans utenfor selskapet skal ha kompetanse til å pålegge slikt salg. Departementet viser til at dette alternativet har fått bred tilslutning i høringsrunden, og at det ut fra de innkomne høringsinnspillene ikke synes å være grunn til å frykte at en slik løsning i nevneverdig grad vil svekke aksjeeiernes stilling. Det har også betydning at børsstyret aldri har benyttet seg av kompetansen, slik at problemstillingen synes å ha begrenset praktisk betydning. Konkret går departementets forslag ut på at allmennaksjeloven § 10-4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves.

Komiteen støttar synet om at Noreg bør ha ei lovregulering som legg til rette for at norske selskap kan hente inn kapital i den internasjonale marknaden på same vis som utanlandske selskap. Det vil også vera uheldig for tilliten til den norske aksjemarknaden om Noreg har reglar som på sentrale punkt skil seg frå andre land det er naturlig å samanlikne seg med. Når det gjeld erstatningsansvar for aksjeteiknarar og generelle reglar om prospektansvar, ber komiteen departementet følgje nøye med i utviklinga og eventuelt komme attende til saka. Komiteen har merka seg at høyringsrunden gav brei støtte til å lovregulere ein åtgang for selskapet til å gi skades­laus­erklæringar overfor profesjonelle tilretteleggarar ved kapitalforhøging, og støttar dette.

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.

Både aksjeloven og allmennaksjeloven har regler om lån som gir fordringshaveren rett til å kunne kreve utstedt aksjer. I allmennaksjeselskaper kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer dessuten treffe beslutning om utstedelse av tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter. En tilsvarende adgang til å utstede tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter er ikke innført for aksjeselskaper.

Departementet foreslår at det i aksjeloven innføres nye regler om frittstående tegningsretter etter mønster av de eksisterende reglene i allmennaksjeloven, se lovforslaget §§ 11-12 og 11-13.

Departementet foreslår videre at det innføres nye regler i aksjeloven som gir aksjeselskaper adgang til å utstede tegningsrettsaksjer. Et slikt forslag ble ikke fremmet i høringsbrevet, men på bakgrunn av høringen antar departementet at det kan være grunn til å foreslå en slik endring.

For de foreslåtte nye finansielle instrumentene i aksjeloven oppstår for øvrig behovet for regulering av rettsvernsspørsmål bare for de frittstående tegningsrettene. I samsvar med det som gjelder for tegningsretter som er knyttet til lånefordringer, foreslås det i ny § 11-10 annet ledd at tegningsretten knyttet til en tegningsrettsaksje ikke kan skilles fra aksjen. Det er dermed ikke behov for noen særskilt regulering av rettsvern for tegningsretten. Når det gjelder frittstående tegningsretter, foreslår departementet i lovforslaget § 11-13 annet ledd en henvisning til de regler som gjelder for fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.

Aksjeloven og allmennaksjeloven setter begrensninger og oppstiller krav for et selskaps adgang til å inngå visse avtaler. En avtale om erverv av eiendeler, tjenester eller ytelser fra en aksjeeier mot vederlag fra selskapet må godkjennes av generalforsamlingen dersom vederlaget utgjør over en tidel av aksjekapitalen i et aksjeselskap eller en tjuedel av aksjekapitalen i et allmennaksjeselskap, vurdert på tidspunktet for ervervet. Det er gjort unntak for visse typer avtaler, blant annet for forretningsavtaler som ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet. Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.

Med det siktemål å følge opp handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet, samtidig med at bestemmelsen ikke bør gis et unødig vidt anvendelsesområde, ble det i høringsbrevet foreslått endringer i § 3-8. Som en følge av disse endringsforslagene ble det også foreslått en endring av § 3-9.

Departementet peker i sin vurdering på at et siktemål må være å finne frem til en utforming av § 3-8, jf. § 3-9, som gjør reglene treffsikre i forhold til de disposisjoner som søkes rammet, og at de ikke på en unødig måte vanskeliggjør gjennomføringen av legitime transaksjoner. Departementet foreslår på denne bakgrunn endringer i § 3-8, jf. § 3-9 første ledd tredje punktum, som tar sikte på å gi bestemmelsene en mer egnet utforming i forhold til de til dels motstridende hensynene. Forslagene innebærer dels en utvidelse og dels en innskrenkning av bestemmelsenes anvendelsesområde.

Det foreslås at anvendelsesområdet for aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8 utvides til ikke bare å omfatte avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, men til også å omfatte avtaler mellom selskapet og styremedlemmer eller daglig leder. Hensynet bak bestemmelsen tilsier at avtaler med alle slags aktører i selskapet som er i en posisjon hvor de kan sette sine personlige interesser foran selskapets, bør omfattes. Prinsipielt er det derfor gode grunner til å la bestemmelsen også omfatte styremedlemmer og daglig leder.

Departementet antar det kan være hensiktsmessig med en bestemmelse som uttrykkelig slår fast at avtaler om godtgjørelse til styremedlemmer og avtaler om lønn og godtgjørelse til daglig leder ikke omfattes av bestemmelsen. Det er foreslått en slik regel i § 3-8 første ledd annet punktum nr. 2.

Departementet foreslår en omformulering av § 3-8 for å få frem at også avtaler som går ut på at en aksjeeier mv. skal yte penger som vederlag, omfattes av bestemmelsen. Hensynet bak bestemmelsen og også den funksjonen bestemmelsen får som følge av den utvidelsen av kretsen av avtaleparter som er foreslått foran, tilsier at alle typer avtaler omfattes, uavhengig av hvem som yter vederlaget i penger.

Departementet følger videre opp forslaget om å innføre et minstebeløp for når aksjeloven § 3-8 kommer til anvendelse. Forslaget berører ikke allmennaksjeloven. Bakgrunnen for den foreslåtte endringen er at grensen på 10 pst. av aksjekapitalen kan være for lav, særlig for aksjeselskaper med en lav aksjekapital, slik at bestemmelsen rammer for mange avtaler. For å unngå uheldige virkninger av bestemmelsen, foreslår departementet en endring i aksjeloven § 3-8 om at kravene i bestemmelsen ikke gjelder for avtaler med et vederlag som utgjør mindre enn 50 000 kroner. Et vilkår for at unntaket skal komme til anvendelse, er at styret har godkjent avtalen.

I høringsbrevet ble det foreslått enkelte endringer av anvendelsen av § 3-8 i konsernforhold. Den foreslåtte endringen går ut på at ved en avtale mellom et datterselskap og et morselskap vil § 3-8 gjelde for datterselskapet, men ikke for morselskapet. Begrunnelsen for dette er at økonomiske overføringer nedover i et konsern gjennomgående er mindre problemfylte enn overføringer oppover i et konsern.

Det følger av § 3-8 tredje ledd at det skal utarbeides en redegjørelse om slike avtaler som omfattes av bestemmelsen. Departementet foreslår etter høringsrunden en omformulering slik at det er tilstrekkelig med en erklæring om "at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta".

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) avga 1. juni 2001 to åpningsbrev ("letters of formal notice") om den norske gjennomføringen av tredje selskapsdirektiv om fusjoner og sjette selskapsdirektiv om fisjoner. I åpningsbrevene konkluderte ESA med at reglene i allmennaksjeloven om konsernfusjon og konsernfisjon ikke er forenlige med henholdsvis tredje og sjette selskapsdirektiv. ESA ga uttrykk for at de to direktivene stiller krav om at aksjeeierne i det overdragende selskapet skal motta aksjer i det overtakende selskapet som vederlag. Departementet kjenner ikke til at ESA senere har vurdert å ta saken opp på ny.

På bakgrunn av den grunngitte uttalelsen og drøftelsene med ESA ble det i høringsbrevet foreslått et nytt tredje ledd i allmennaksjeloven § 13-17. Siktemålet med forslaget var å klargjøre at kravene om 90 pst. eierandel også gjelder ved ikrafttredelse av fusjonen, og å sørge for en bedre kontroll av at kravene er oppfylt. Særlig ved fusjon hvor vederlaget skal være aksjer i et annet datterselskap, kan spørsmålet om når kravet til eierandel i datterselskapet skal være oppfylt, være av betydning fordi nettopp utstedelsen av vederlagsaksjer i datterselskapet kan innebære at datterselskapet ikke lenger vil være eid med mer enn 90 pst. av morselskapet.

Den foreslåtte endringen gikk ut på at det til meldingen til Foretaksregisteret om at fusjonen kan tre i kraft, skal vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende selskapet om at eierforholdene i konsernet ved ikrafttredelsen av fusjonen oppfyller kravene om eierandeler. Den foreslåtte bestemmelsen fikk etter forslaget også anvendelse for fisjon.

Aksjeselskaper omfattes ikke av tredje og sjette selskapsdirektiv, og aksjelovens regler om konsernfusjon og konsernfisjon var dermed heller ikke berørt av ESAs grunngitte uttalelser. I høringsbrevet ble det likevel foreslått en tilsvarende endring i aksjeloven § 13-16, da det ikke er noen grunn til at det skal være forskjellige regler i de to lovene på dette punktet. Ved henvisningen i § 14-8 vil bestemmelsen også gjelde ved fisjon.

Departementet går inn for å følge opp forslaget i høringsbrevet, og foreslår derfor et nytt tredje ledd i aksjeloven § 13-16 og allmennaksjeloven § 13-17.

Det fremgår ikke klart av gjeldende rett om det er aksjelovens eller allmennaksjelovens regler som kommer til anvendelse ved konsernfusjoner hvor morselskapet som utsteder vederlagsaksjer er et allmennaksjeselskap, mens de fusjonerende selskaper er aksjeselskaper. Justisdepartementets lovavdeling avga i 1998 en tolkningsuttalelse hvor det ble antatt at aksjelovens regler kommer til anvendelse i slike tilfeller.

Departementet mener at hensynet til tredje selskapsdirektiv kan tilsi at allmennaksjeloven bør få anvendelse i tilfeller hvor vederlagsaksjene utstedes av et allmennaksjeselskap. Departementet foreslår derfor en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven som slår fast dette. En tilsvarende endring blir også foreslått i de to lovene i bestemmelsene om fisjon.

Departementet foreslo i høringsbrevet å utvide anvendelsesområdet til bestemmelsen i aksjeloven som åpner for en forenklet måte å gjennomføre fusjoner på i tilfeller hvor et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap eier samtlige aksjer i to aksjeselskaper. I slike tilfeller kan fusjonsplanen gå ut på at det ene selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet skal overføres til det andre selskapet uten veder­lag. Justisdepartementets lovavdeling har i en tolkningsuttalelse lagt til grunn at det følger direkte av ordlyden i § 13-24 at morselskapet må være et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Departementet mener forslaget i høringsbrevet bør følges opp, og foreslår en endring i aksjeloven § 13-24 som utvider bestemmelsens anvendelsesområde. Det kan vanskelig pekes på avgjørende hensyn som tilsier at forenklet fusjon bør forbeholdes tilfeller der aksjeselskapene eies av et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det avgjørende bør være om de fusjonerende selskapene er eid fullt ut av samme eier.

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.

Allmennaksjeloven regulerer fra hvilket tidspunkt erververen av en aksje kan utøve de organisatoriske rettighetene som er knyttet til aksjen (for eksempel retten til å delta og stemme på generalforsamlingen). Lovens regel er at erververen kan utøve disse rettighetene når ervervet er innført i aksjeeierregisteret, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av vedtektsbestemmelser om omsetningsbegrensninger.

I motsetning til aksjeloven inneholder allmennaksjeloven ingen regulering av avhenderens stilling. Mens aksjelovens regel er at avhenderen beholder de organisatoriske aksjonærrettighetene frem til disse går over på erververen, åpner allmennaksjeloven for at det kan oppstå en mellomperiode hvor verken avhenderen eller erververen kan utøve disse rettighetene. Spørsmålet har betydning i de tilfeller hvor avhenderen og erververen inngår en avtale om at overdragelse av eiendomsretten til aksjene skal finne sted på et fremtidig tidspunkt.

Løsningen i allmennaksjeloven innebærer en videreføring av de prinsipper som ble lagt til grunn av Høyesterett i den såkalte Polarisdommen. Prinsippene innebærer i sin kjerne at når avhenderen ikke lenger har reell aksjonærinteresse i selskapet, opphører også hans rett til å utøve organisatoriske rettigheter.

I høringsbrevet foreslo departementet å holde fast på prinsippet i Polarisdommen, men å åpne for en adgang etter loven for erververen og avhenderen til å avtale at avhenderen skal kunne utøve stemmerett for de aktuelle aksjene frem til denne retten går over på erververen.

Departementet foreslår å følge opp forslaget i høringsbrevet. Det foreslås et nytt annet ledd i allmennaksjeloven § 4-2, som slår fast at ved eierskifte av aksjer kan erververen og avhenderen avtale at avhenderen skal kunne utøve rettighetene som aksjeeier frem til disse går over på erververen. Departementet foreslår ikke å åpne for at det også skal kunne avtales at erververen skal kunne utøve disse rettighetene fra et tidligere tidspunkt enn det som følger av første ledd.

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.

Aksjeloven og allmennaksjeloven oppstiller ulike utgangspunkter når det gjelder adgangen til å omsette aksjer. Etter allmennaksjeloven kan aksjer omsettes fritt, men det kan fastsettes omsetningsbegrensninger i vedtektene. For aksjeselskaper er utgangspunktet etter loven at styret må samtykke til et aksjeerverv, og at de andre aksjeeierne har forkjøpsrett. Det kan imidlertid fastsettes i vedtektene at det ikke skal gjelde slike omsetningsbegrensninger.

I høringsbrevet foreslo departementet endringer i aksjelovens regulering av forkjøpsrett. Bakgrunnen var for det første at lovens begrepsbruk kan skape usikkerhet om hvilket tidspunkt forkjøpsretten utløses på. Usikkerheten knytter seg til om forkjøpsretten utløses allerede ved et ønske om å selge aksjer, eller om den først utløses når aksjer skal selges i henhold til en bindende avtale. Videre kan loven - hvis den skal forstås etter ordlyden - gi muligheter for omgåelser dersom en aksjeeier unnlater å varsle selskapet før en aksje skal avhendes.

For å skape større klarhet, foreslo departementet i høringsbrevet endringer som gikk ut på det motsatte av det som nå er lovens løsning. Forslaget var at lovens fravikelige hovedregel skulle være at de andre aksjeeierne har forkjøpsrett (løsningsrett) når en aksje har skiftet eier. Det ble videre foreslått at det i vedtektene kan bestemmes at det også, eller i stedet, skal gjelde forkjøpsrett for aksjer som skal skifte eier.

Forslaget i høringsbrevet har fått bred støtte blant høringsinstansene. Departementet går inn for å følge opp forslaget. Det foreslås derfor endringer i aksjeloven § 4-15 tredje ledd, § 4-19 og § 4-20. Departementet foreslår at det i ikrafttredelsesbestemmelsen i lovforslaget avsnitt V fastsettes at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

Det er behov for en overgangsregel som tar stilling til hvilket regelsett som skal gjelde i tilfeller der prosessen med en aksjeoverdragelse og utøvelse av forkjøpsrett ikke er avsluttet på det tidspunktet endringen trer i kraft. Departementet foreslår regler om dette i lovforslaget avsnitt V. Bestemmelsen slår for det første fast at de nye reglene ikke gjelder for eierskifter som er gjennomført når de nye reglene trer i kraft. Annet punktum regulerer tilfeller der eierskifte ikke er gjennomført på tidspunktet for ikrafttredelsen av endringene. Også denne bestemmelsen tar sikte på å hindre at forkjøpsretten skal kunne gjøres gjeldende to ganger.

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.

Aksjeloven og allmennaksjeloven oppstiller materielle vilkår for utdeling av utbytte. Utgangspunktet er at selskapet kan dele ut som utbytte "årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital" etter fradrag for nærmere angitt poster. Selskapet kan likevel ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen er mindre enn 10 pst. av balansesummen, uten å følge en fremgangsmåte for nedsetting av aksjekapitalen. I § 8-1 tredje ledd er det gitt en definisjon av fri egenkapital, som knytter seg til de beregninger som skal foretas etter første og annet ledd. Definisjonen av fri egenkapital i § 8-1 har betydning også for andre disposisjoner som bare kan foretas innenfor rammen av fri egenkapital, jf. blant annet reglene om kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeiere mv., om konsernbidrag, om gaver, om erverv av og pant i egne aksjer, og om kapitalnedsetting.

Departementet foreslo i høringsbrevet en endring i form av et nytt femte ledd i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-1. Forslaget gjaldt beregningen av fri egenkapital i tilfeller hvor et aksjonærlån tilbakebetales ved at det foretas en avregning i utbyttet, og gikk ut på at lånebeløpet ikke kommer til fradrag ved beregningen av den frie egenkapitalen i den grad dette tilbakebetales ved en slik avregning. Bakgrunnen for forslaget i høringsbrevet var særlig at departementet mottok innspill om at reglene om beregning av fri egenkapital medfører ulempe for adgangen til å gjøre opp et aksjonærlån med utbytte fra selskapet.

Departementet foreslår å følge opp forslaget i høringsbrevet om adgang til å gjøre opp et aksjonærlån med utbytte fra selskapet. En slik regel innebærer at lånet gjøres om til utbytte. Departementet legger til grunn at en slik regel vil dekke et praktisk behov. Høringen må anses å gi betydelig støtte til en slik regel, selv om enkelte høringsinstanser mener den ikke går langt nok.

Komiteen støttar departementet sitt syn og går ikkje inn for ein generell regel om at sal av eller avvikling av pant i eigne aksjar eller nedbetaling av lån eller avvikling av garantigjeving etter §§ 8-7 flg., aukar den frie eigenkapitalen for inneverande rekneskapsår. Komiteen støttar også framlegget om åtgang til å gjera opp eit aksjonærlån etter same paragraf med utbytte frå selskapet. Komiteen har ingen ytterligare merknader.

Aksjeloven og allmennaksjeloven setter forbud mot at et selskap stiller midler til rådighet eller yter lån eller stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet. Forbudet gjelder også ved erverv av aksjer eller andeler i et annet selskap i samme konsern.

I høringsbrevet behandlet departementet to spørsmål vedrørende anvendelsen av dette forbudet. Bakgrunnen var at det i juridisk teori og i skriftlige innspill i forbindelse med etterkontrollen hadde kommet til uttrykk tvil om hvor langt forbudet rekker.

Departementet reiste spørsmål om det bør foretas endringer i forbudets anvendelse på erverv av aksjer i andre selskaper i samme konsern. Bakgrunnen var blant annet at det i juridisk teori er anført at bestemmelsen må tolkes innskrenkende, slik at den ikke rammer finansiering ved salg av aksjer i datterselskap så lenge disposisjonen er forretningsmessig velbegrunnet og ikke vil være til skade for aksjeeiere og kreditorer i det selskapet som yter finansieringen. På bakgrunn av bestemmelsens formål foreslo departementet en endring som gikk ut på at forbudet bare skulle gjelde for erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, men ikke i selskapets søster- eller datterselskap.

Departementet har valgt å følge opp forslaget i høringsbrevet om at forbudet bare skal gjelde for erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, og ikke i selskapets søsterselskap eller datterselskap. Forslaget har fått bred støtte i høringsrunden. Ved at finansiering av erverv av aksjer i selskapets søsterselskap eller datterselskap foreslås unntatt fra bestemmelsens anvendelsesområde, foreslår departementet videre at alternativet om erverv av andeler oppheves.

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.

Ifølge aksjeloven og allmennaksjeloven kan et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet ikke motta godtgjørelse fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet. Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet, tilfaller selskapet. Det er på visse vilkår gjort unntak for mellommannsgodtgjørelse til styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelsen.

Forut for høringsbrevet mottok departementet innspill om at disse reglene er svært vidtgående og også rammer disposisjoner som det er liten grunn til å reagere på.

Departementet viser i sin vurdering til at formålet er å sikre at styremedlemmer, daglig leder og ansatte arbeider med selskapets interesser for øye. Dette hensynet slår til også for slike tilfeller som det under høringen har vært anført at bestemmelsen bør gjøre unntak for. Departementet ser likevel at bestemmelsen etter sin ordlyd kan komme til å omfatte ordninger i det praktiske liv som det ikke synes å være avgjørende grunner til å reagere mot.

Bestemmelsen tok opprinnelig sikte på godtgjørelse fra andre når en daglig leder, et styremedlem mv. på selskapets vegne inngår enkeltstående avtaler med utenforstående. Det mest praktiske er her godtgjørelse fra medkontrahenten (returkommisjon, "smøring", mv.). Med den ordlyden bestemmelsen fikk ved vedtakelsen av 1997-lovene har den også blitt en regel om den alminnelige avlønningen av personer som utfører arbeid eller har styreverv i et selskap, slik at den også omfatter arbeidsvederlag fra vedkommendes (hoved)arbeidsgiver som blant annet skal dekke utførelse av arbeid eller verv i det aktuelle selskapet. Etter det departementet kan se er det særlig denne siden av bestemmelsen som kan være problematisk i praksis. Endringen har etter departementets syn vist seg å være mer problematisk enn man antakelig så for seg ved vedtakelsen av loven. Departementet går derfor inn for å endre ordlyden på dette punktet tilbake til utformingen i den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven 1976, slik at den begrenses til å gjelde godtgjørelse fra andre "i anledning av rettshandel" for selskapet. Med en slik utforming vil bestemmelsen fortsatt ramme de tilfeller der det er gode grunner til å reise spørsmål om vedkommende er mer motivert av personlige interesser enn selskapets interesser. Samtidig unngår man at bestemmelsen gir en for bastant regulering av problemstillinger knyttet til avlønning ved interesserepresentasjon i styret, mv.

Komiteen støttar framlegget om lovendring, og vil presisere at framlegget ikkje inneber at godtgjering som etter endringa ikkje lenger vil falle inn under ordlyden, utan vidare vil vera tillaten. Slik godtgjering vil bl.a. måtte bli vurdert ut frå prinsippa om selskapsleiinga sin lojalitetsplikt ovafor selskapet.

Etter gjeldende rett har det vist seg å være uklart om en redegjørelse etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-6 og åpningsbalansen etter § 2-8 skal undertegnes av stifterne. Brønnøysundregistrene har lagt til grunn som gjeldende rett at stifternes underskrift ikke er nødvendig på disse dokumentene, mens det i juridisk teori under henvisning til forarbeidene er hevdet at stifterne må undertegne redegjørelse.

I høringsbrevet foreslo departementet å oppklare tvilen ved å endre aksjeloven og allmennaksjeloven, slik at det uttrykkelig skal fremgå at dokumentene skal undertegnes av stifterne. Departementet mener at forslaget i høringsbrevet bør følges opp, og det foreslås derfor endringer i aksjeloven §§ 2-6 og 2-8 og i allmennaksjeloven § 2-8.

Etter aksjeloven skal daglig leder minst hver tredje måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Underretning kan gis skriftlig eller i møte.

Departementet foreslår at daglig leders underretningsplikt bør tilpasses selskapets øvrige rapporteringsplikter, herunder terminene for arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, slik at underretning til styret skal gis minst hver fjerde måned. For selskaper som har ansatte eller er merverdiavgiftspliktige, skal regnskapene avsluttes hver annen måned. I lys av høringen foreslår departementet en regel om at daglig leder skal gi underretning til styret hver fjerde måned, slik det var foreslått i høringsbrevet.

Aksjeloven og allmennaksjeloven bestemmer at selskapet skal ha et fond for overkurs ved aksjetegning. Det følger av de to lovene at dersom det i forbindelse med stiftelsen eller en kapitalforhøyelse innbetales aksjeinnskudd utover aksjenes pålydende, skal overkursen føres til overkursfondet. Fondet kan brukes til andre formål enn de formålene som er nevnt "når selskapet går frem etter reglene om nedsetting av aksjekapitalen". I en uttalelse har Justisdepartementets lovavdeling antatt at henvisningen til reglene om kapitalnedsetting innebærer at saksbehandlingsreglene i kapittel 12 gjelder, men at henvisningen ikke omfatter kravet om at det etter nedsettingen må være full dekning for selskapets bundne egenkapital.

I høringsbrevet foreslo departementet en endring i § 3-2 annet ledd nr. 4 for å presisere at også § 12-2 annet ledd gjelder ved anvendelse av overkursfondet. Departementet finner at forslaget i høringsbrevet bør følges.

Departementet foreslår at enkelte inkurier i tvisteloven og stiftelsesloven rettes opp.

Komiteen støttar lovendring slik at det klårt kjem fram at stiftarane skal underteikne på dei dokument som vert vedlagt stiftelsesdokumenta.

Komiteen er samd med departementet i den foreslegne forenklinga vedrørande rapportering til styret for aksjeselskap og allmennaksjeselskap ved ei endring i rapporteringsplikta frå kvar tredje månad til minst kvar fjerde månad. Dette gjer at rapporteringsplikta vert tilpassa bl.a. terminane for arbeidsgivaravgift og meirverdiavgift.

Komiteen ynskjer å forenkla ytterlegare og foreslår at § 6-14 første ledd andre punktum vert oppheva. Dette vil medføre ei vesentleg forenkling for dei heilt små aksjeselskapa, dei utan dagleg leiar, som kan sjå vekk frå rapporteringsplikt-regelen.

Komiteen fremmer følgjande forslag:

"Aksjeloven § 6-14 første ledd andre punktum opphevast."

Når det gjeld bruk av overkursfondet, støttar komiteen departementet sitt syn om at aksjeeigarane ikkje bør ha større åtgang til midlar som inngår i overkursfondet enn til aksjekapitalen, og at § 12-2 andre ledd også skal gjelde overkursfondet.

Forut for høringsbrevet mottok departementet en rekke innspill fra høringsinstanser om spørsmål som burde vurderes i forbindelse med etterkontrollen. Noen av disse innspillene valgte departementet ikke å ta med i høringsbrevet, enten fordi de angikk større spørsmål som ville forutsette mer prinsipielle og mer strukturelle endringer i lovene, og som etter departementets mening derfor falt utenfor rammene for en etterkontroll, eller fordi innspillene ble vurdert til å gjelde spørsmål om tolkning av lovene snarere enn et behov for lovendringer.

Noen innspill valgte departementet likevel å omtale i høringsbrevet til tross for at det ikke ble foreslått lovendringer. Disse spørsmålene nevnes kort i proposisjonen, men det foreslås heller ikke her noen lovendringer.

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.

Etter aksjeloven og allmennaksjeloven er det styret som tilsetter daglig leder, hvis ikke det er bestemt i vedtektene at daglig leder skal tilsettes av generalforsamlingen eller av bedriftsforsamlingen. Styrets myndighet omfatter både beslutningen om tilsetting og beslutninger om daglig leders lønns- og andre tilsettingsvilkår. Loven inneholder ingen nærmere bestemmelser om fastsettelsen av godtgjørelsen til daglig leder. Aksjeloven og allmennaksjeloven inneholder ikke særlige regler om tilsetting av og lønnsfastsettelse for andre i selskapets ledelse enn daglig leder.

Regnskapsloven inneholder regler om krav til opplysninger om ytelser til ledende personer. Etter regnskapsloven skal det for allmennaksjeselskaper opplyses om de samlede kostnadene til lønn og godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal videre opplyses om eventuelle forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved avslutningen av ansettelsesforholdet eller vervet, samt om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og liknende til fordel for daglig leder eller leder av styret, samt forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende som gir ansatte eller tillitsvalgte rettigheter.

Det gjelder i dag ikke noe lovkrav om at det skal utarbeides retningslinjer for fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til selskapets ledelse. Det er blitt mer vanlig at styret i norske allmennaksjeselskaper (særlig de børsnoterte selskapene) selv utarbeider retningslinjer for lønnsfastsettelsen. Man anser i dag at det hører til god eierstyring og selskapsledelse i børsnoterte selskaper at styret utarbeider slike retningslinjer og fremlegger disse for generalforsamlingen.

Departementet gjennomgår i proposisjonen Kommisjonsrekommandasjon 2004/913/EF av 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjørelse av medlemmer av ledelsen i børsnoterte selskaper.

Det foretas også en gjennomgang av OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.

I høringsbrevet foreslo departementet å gi regler i allmennaksjeloven om saksbehandlingen i forbindelse med fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til selskapets ledelse er et tema i forbindelse med eierstyring og selskapsledelse, og er derfor omtalt i de ulike anbefalingene som er gitt om såkalt "corporate governance". Siden slike anbefalinger har en spesiell rolle på området eierstyring og selskapsledelse, oppstår spørsmålet om hvilken rolle lovgivningen bør ha i forhold til dem.

Departementet mener det bør gis lovregler som har til formål å legge forholdene til rette for en langsiktig og prinsipiell vurdering av selskapets lederlønnspolitikk og økt aksjonærinnflytelse og innsyn i den forbindelse. Dette er ikke viktig bare for børsnoterte selskaper, men også for allmennaksjeselskapene og samfunnet mer generelt. Det har også en side til den bredere samfunnsdebatten omkring lederlønnsfastsettelsen. Lovgivning er videre etter departementets syn nødvendig for å gi grunnleggende prinsipper tilstrekkelig gjennomslagskraft, og er et viktig uttrykk for samfunnets krav og verdier. Lovgivning om lederlønnsfastsettelsen vil ikke fremstå som en særnorsk løsning. Lovforslaget er i tråd med hovedprinsippene i EU-rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse, og reglene vil derfor ikke fremstå som prinsipielt ukjente eller fremmedartede for utenlandske investorer.

Departementet foreslår en ny § 6-16 a i allmennaksjeloven med krav om at styret skal utarbeide en erklæring som skal inneholde retningslinjer for fastsettelsen av lønn og godtgjørelse for selskapets ledelse for det kommende regnskapsåret. Videre foreslås at erklæringen skal inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregående regnskapsåret, samt en redegjørelse for virkningene for selskapet og for aksjeeierne av avtaler om naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger, pensjonsordninger og etterlønnsordninger mv. som er inngått.

Når det gjelder det nærmere innholdet i retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen, foreslår departementet at det skal tydeliggjøres i retningslinjene hvorvidt det skal gjelde beløpsmessige eller andre rammer og vilkår for bruken av godtgjørelsestyper som naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte ordninger, pensjonsordninger og etterlønnsordninger mv., og i så fall hvilke. Forslaget krever ikke at retningslinjene må angi rammer og vilkår for bruken av slike ytelser, fordi dette ville innebære at loven grep inn i selve lederlønnsfastsettelsen. Det er med forslaget full anledning for selskapene til å bestemme at det ikke skal gjelde generelle rammer og vilkår mv. i forbindelse med lederlønnsfastsettelsen. Men i så fall må fraværet av slike rammer og vilkår fremgå av retningslinjene, og derved gjøres til gjenstand for drøftelser og avstemning på generalforsamlingen.

På bakgrunn av høringen foreslår departementet videre at retningslinjene skal vise eventuelle tildelingskriterier og ytelseskriterier som skal gjelde for naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte ordninger, pensjons- og etterlønnsordninger mv.

Departementet foreslår at det skal være nødvendig med godkjennelse fra generalforsamlingen for aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger. Det vil dermed være flertallet på generalforsamlingen som bestemmer med bindende virkning for styret hvordan retningslinjene skal regulere rammer og vilkår for aksje- og aksjeverdibaserte ordninger.

I tillegg til at rammer og vilkår for naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte ordninger, pensjons- og etterlønnsordninger mv. skal fremgå av retningslinjene, foreslår departementet at også hovedprinsippene for lederlønnsfastsettelsen bør fremgå. Om disse hovedprinsippene skal omhandles i erklæringen, og hva som i så fall skal anses anse som "hovedprinsipper", vil det være opp til styret og generalforsamlingen å ta stilling til.

Departementet mener det vil være hensiktsmessig å kreve en redegjørelse fra styret for den lederlønnspolitikken som har vært ført. Også i EU-rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse krever at erklæringen skal inneholde en slik redegjørelse. Med en slik redegjørelse vil aksjeeierne bli informert om hvilken lederlønnspolitikk som føres og om hvordan styret overholder retningslinjene. Dette vil bidra til å disiplinere styret til en lojal anvendelse av retningslinjene og vil også gjøre det enklere for aksjeeierne å ta stilling til hvilke endringer de ønsker i selskapets lederlønnspolitikk og i retningslinjene for den.

For å ivareta behovet for mer informasjon om virkningene av aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger, som noen høringsinstanser tar opp, foreslår departementet en regel om at erklæringen skal redegjøre for virkningene for selskapet og for aksjeeierne av ordninger med naturalytelser, bonuser, aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger, pensjonsordninger, etterlønnsordninger mv., som faktisk er blitt inngått (herunder endret) i det foregående regnskapsåret. Et slikt krav vil sikre at aksjeeierne får innblikk i virkningene av slike avtaler, uansett om retningslinjene oppstiller særskilte rammer eller vilkår for dette eller ikke.

I høringsbrevet ble det foreslått at styrets forslag til retningslinjer skal behandles hvert år på generalforsamlingen, for godkjennelse der.

Departementet følger opp dette og foreslår regler om at den ordinære generalforsamlingen hvert år skal behandle styrets erklæring om lønn og godtgjørelse. Det foreslås videre at det i den forbindelse skal avholdes en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen for det påfølgende regnskapsåret. At generalforsamlingens avstemning over retningslinjene i utgangspunktet bare er rådgivende, vil innebære at det formelt blir opp til styret om det vil fastholde retningslinjer som er i strid med synet til aksjonærflertallet.

Departementet foreslår at retningslinjer som gjelder aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger, skal godkjennes av generalforsamlingen. Bakgrunnen for at aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger settes i en særstilling ved at aksjonærflertallet gis det avgjørende ordet over innholdet i retningslinjene, er at slike ordninger kan innebære en verdioverføring fra aksjonærfellesskapet til ledelsen. Det vises også til at slike ordninger kan motivere ledelsen til å berike seg selv i strid med aksjonærfellesskapets interesser.

Departementet foreslo i høringsbrevet at retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen i utgangspunktet skal være av veiledende art, slik at styret ved behov kan fravike retningslinjene ved inngåelsen av individuelle avtaler.

Departementet foreslår etter høringsrunden en regel i allmennaksjeloven om at retningslinjene skal være av veiledende art, men slik at det kreves at styret skal protokollere begrunnelsen for eventuelle avvik. For så vidt gjelder aksje- og aksjeverdibaserte ordninger, foreslås at retningslinjene skal være bindende for styret. Det foreslås videre at det i selskapets vedtekter kan gjøres unntak fra lovens regler om hvor langt retningslinjene helt eller delvis skal være bindende eller bare veiledende. At retningslinjene i utgangspunktet foreslås å være av veiledende art, har sin bakgrunn i hensynet til at styret bør beholde nødvendig handlingsrom og fleksibilitet til å ivareta selskapets interesser i en omskiftelig verden.

Når det gjelder aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger, tilsier de særlige hensynene som knytter seg til slike ordninger, at de retningslinjene for bruken av slike ordninger som generalforsamlingen har godkjent, skal være bindende for styret.

I høringsbrevet foreslo departementet at den foreslåtte bestemmelsens virkeområde skulle avgrenses til daglig leder og "andre ledende ansatte", uten at det siste ble foreslått definert nærmere i lovteksten. Videre foreslo departementet at styrets og bedriftsforsamlingens medlemmer ikke skulle omfattes av retningslinjene.

Departementet foreslår at anvendelsesområdet for den nye § 6-16 a i allmennaksjeloven avgrenses til daglig leder og andre ledende ansatte. Godtgjørelsen for styret og bedriftsforsamlingen omfattes ikke av forslaget. Etter departementets syn blir det for snevert om reglene bare skal omfatte daglig leder. Det vil gi aksjonærfellesskapet større innsyn og innflytelse, og offentligheten et mer fullstendig bilde, dersom også den øvrige ledelsen i selskapet er omfattet av kravet til godtgjørelseserklæring. Spørsmålet er hvordan anvendelsesområdet når det gjelder den øvrige ledelsen, skal avgrenses. Departementet er kommet til at virkeområdet bør være tilsvarende som for regnskapslovens regler om "ledende ansatte".

I høringsbrevet foreslo departementet at reglene om retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen skulle gjelde for alle allmennaksjeselskaper, ikke bare de børsnoterte. For aksjeselskaper foreslo departementet at reglene ikke gjøres obligatoriske, men at det kan bestemmes i aksjeselskapets vedtekter med alminnelig flertall at reglene skal gjelde.

Departementet foreslår også etter høringsrunden at reglene gjøres gjeldende for alle allmennaksjeselskaper. Departementet begrunnet dette med at selv om debatten om foretakstyring først og fremst knytter seg til børsnoterte selskaper, er hensynet til aksjeeiernes innflytelse over lederlønningsspørsmålene og samfunnets interesse i dette også relevant når det gjelder ikke-børsnoterte selskaper. Videre la departementet vekt på at det er prinsipielt ønskelig at det er de samme selskapsrettslige reglene som gjelder for alle allmennaksjeselskaper, uansett om selskapet er børsnotert eller ikke. Departementet vil også peke på at mer prinsipielle, lovstrukturelle hensyn taler for at reglene gjøres gjeldende for allmennaksjeselskaper generelt, ikke bare for børsnoterte selskaper.

For aksjeselskaper foreslås reglene ikke gjort obligatoriske. Aksjeselskaper er en selskapsform som tar sikte på selskaper med en begrenset eierkrets, noe som i praksis innebærer at eierne har mer direkte innflytelse over og innsyn i lederlønnsfastsettelsen. De fleste aksjeselskaper er relativt små, og byrdene vil her neppe stå i forhold til nytten.

I høringsbrevet tok departementet til orde for at det bør gis regler som pålegger allmennaksjeselskaper, samt aksjeselskaper som har vedtektsfestet at reg­lene skal gjelde for seg, å gi opplysninger om retningslinjene om lederlønnsfastsettelsen enten i årsberetningen, i noter til årsregnskapet eller i en egen rapport.

Departementet anser etter høringsrunden det mest hensiktsmessig at kravet til opplysninger om erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse følger det samme systemet som kravene til opplysninger om lederlønninger ellers. Det foreslås derfor en regel om dette som korresponderer med de nye reglene i regnskapsloven om opplysninger om ytelser til ledende ansatte. Departementets forslag går etter dette ut på at erklæringen skal inntas i notene til årsregnskapet. Bestemmelsen om dette foreslås tatt inn i regnskapsloven Det følger da av de alminnelige reg­lene i regnskapsloven at godtgjørelseserklæringen i stedet for å inntas i notene, kan tas inn i en rapport om godtgjørelse til ledende personer, som inntas i årsberetningen.

I høringsrunden ble det bemerket at tilsvarende opplysningskrav som for allmennaksjeselskaper, ikke bør gjelde for aksjeselskaper som har vedtektsfestet at reglene skal gjelde for seg. Departementet er etter en nærmere vurdering enig i dette, og det foreslås derfor ingen endringer i regnskapsloven på dette punkt.

I høringsbrevet foreslo departementet nye bestemmelser i allmennaksjeloven og aksjeloven med krav om at fastsettelse av lønn og godtgjørelse til daglig leder skal skje i møte. Begrunnelsen var at fastsettelse av daglig leders lønn og godtgjørelse må anses å være så viktig at det i en del tilfeller ikke vil være betryggende saksbehandling å beslutte dette utenfor møte, for eksempel ved skriftlig saksbehandling.

Departementet foreslår også etter høringsrunden nye regler i allmennaksjeloven og aksjeloven om at styrets fastsettelse av lønn og godtgjørelse til daglig leder skal skje i møte. Det foreslås at bestemmelsene tas inn i § 6-19 første ledd i de to lovene om styrets saksbehandling. Det er bare for daglig leder at den konkrete lønnsfastsettelsen etter allmennaksjeloven og aksjeloven hører under styret. Departementet foreslår en regel om at tilsvarende krav gjelder når styret fastsetter lønn og godtgjørelse for andre ledende ansatte.

Komiteen vil påpeike det positive ved å setje fokus på leiarlønningar, herunder opsjonar og etterløn, der formålet med lova er aksjonærinnverknad, openheit og innsyn i prosessane kring leiarlønnsfastsetjinga. Dette er i tråd med rådande prinsipp for god eigarstyring og selskapsleiing, samt å leggje forholda til rette for langsiktige og prinsipielle vurderingar i selskapa når det gjeld leiarlønspolitikken.

Komiteen er nøgd med at generalforsamlinga på førehand, før det er tale om konkrete tildelingar av aksje- og aksjeverdibaserte ordninger, må godkjenne disse. Det nye er at generalforsamlinga også på forhånd, før det er tale om konkret tildeling av opsjoner, må godkjenne selskapet sine generelle prinsipp for bruken av slike ordninger meir generelt. Dette gjev meir langsiktige og prinsipielle vurderingar i forkant, uavhengig av sak.

Komiteen er også samd i at det skal vera ein erklæring som inneheld retningslinjer for fastsetting av lønn og godtgjersle for leiinga for det neste rekneskapsåret og ei grunngjeving for kva leiarlønspolitikk som har vore ført det føregåande rekneskapsåret, herunder kva retningslinjer som har vore gjennomførde. Denne erklæringa skal behandlast på den årlige ordinære generalforsamlinga, og det skal stemmast der over forslaget til retningslinjer for det neste rekneskapsåret.

Komiteen vil påpeike at også etterlønsavtalar/fallskjermar og pensjonsavtalar skal omtalast.

Komiteens medlemmer fra Høyre stiller seg tvilende til om lovfesting av erklæring om fastsetting av lønn mv. gir en reell endret rettstilstand. Disse medlemmer viser til at dette allerede er praksis gjennom "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse" ved at slike retningslinjer legges frem til orientering for generalforsamlingen. Disse medlemmer har merket seg enkelte høringsinstansers påpekning av at slike "frivillige" ordninger under visse forutsetninger vil være et sterkere og bedre "verktøy" da det kan gi større fleksibilitet i forhold til endrede behov enn det lovgivning gjør. Disse medlemmer har også merket seg at Oslo Børs påpeker at dette kan bidra til å øke lønnsnivået snarere enn å begrense det ved at ledere lett vil kunne sammenligne sitt lønnsnivå med de høyest betalte. Disse medlemmer viser til at styret etter norsk rett har en kontrollfunksjon overfor den administrative ledelsen som ikke tilsvarer situasjonen i en del andre lands rett. Disse medlemmer støtter på tross av dette departementets forslag, men ber samtidig Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en orientering om effekten av slik lovregulering.

Et viktig kjennetegn ved aksjeselskapene og allmennaksjeselskapene er at aksjeeierne har et begrenset deltakeransvar. Prinsippet innebærer i hovedtrekk at aksjeeierne ikke hefter for selskapets forpliktelser med mer enn sine aksjeinnskudd. Dette prinsippet betyr likevel ikke at ikke aksjeeierne kan bli ansvarlige på annet grunnlag. Det vises til proposisjonen for en gjennomgang av andre ansvarsgrunnlag.

Spørsmålene som drøftes i dette kapittelet har bakgrunn i høyesterettsdommer dr. juris Magnus Aarbakkes utredning "Medvirkeransvar og identifikasjonsansvar i aksje- og allmennaksjeselskapsforhold".

Aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 gjelder erstatningsansvar for styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere, uavhengig sakkyndige eller granskere. Etter bestemmelsen kan selskapet kreve at de nevnte personene erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt selskapet under utførelsen av sin oppgave.

På grunn av sammenhengen mellom de forskjellige erstatningsspørsmålene har Aarbakke i sin utredning vurdert hvorvidt de gjeldende erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 bør endres. Hans forslag innebærer at bestemmelsene endres i to henseende: I tillegg til "selskapet" er "aksjeeier" og "andre" tatt med som mulige skadelidte. De nevnte persongruppene er etter gjeldende lovtekster henvist til å bygge erstatningskrav på alminnelige ulovfestede erstatningsrettslige reg­ler. Ordet "andre" er ment å omfatte selskapets kreditorer, men er ikke begrenset til disse. For det andre foreslås uttrykket "under utførelsen av sin oppgave" erstattet med uttrykket "i den nevnte egenskap". Forslaget er rent språklig begrunnet og er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Justisdepartementet mener gode grunner taler for å endre de grunnleggende erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 i tråd med Aarbakkes forslag. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at det fremgår uttrykkelig av lovteksten at også andre skadelidte enn selskapet kan fremme erstatningskrav etter bestemmelsene. Departementet fremmer forslag i tråd med dette. Forslaget tar ikke sikte på å innebære noen realitetsendring av gjeldende rett på området.

Når departementet foreslår å lovfeste ansvaret overfor aksjeeierne og andre, og dessuten regler om medvirkeransvar, kan det reises spørsmål om dette kan medføre ansvar for beslutninger som tar sikte på å bevare arbeidsplassene, selv om nedleggelse og eventuelt oppløsning av selskapet ville ha gitt aksjeeierne større økonomisk gevinst. Etter departementets oppfatning vil det normalt ikke utløse erstatningsansvar dersom et styremedlem mv. i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap treffer (eller medvirker til) beslutninger som tar sikte på å opprettholde driften og arbeidsplassene, selv om en eventuell nedleggelse og oppløsning ville ha gitt aksjeeierne en større økonomisk gevinst. Annerledes vil situasjonen kunne være der beslutningen i realiteten vil innebære at en tapsbringende virksomhet opprettholdes for kreditorenes regning.

Verken aksjeloven eller allmennaksjeloven inneholder noen bestemmelse om ansvar for den som medvirker til erstatningsbetingende forhold etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1. Forslaget til aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 første ledd vil etter departementets oppfatning kunne hjemle et medvirkeransvar i en viss utstrekning. Etter gjeldende ulovfestede erstatningsregler må det videre kunne legges til grunn at den som forsettlig eller uaktsomt medvirker til at for eksempel et styremedlem (som hovedperson) påfører selskapet et tap gjennom rettsstridig atferd, vil kunne holdes erstatningsansvarlig for skaden.

Etter Aarbakkes oppfatning bør det inntas en bestemmelse om erstatningsansvar for medvirkning til slik skadevoldelse som kan utløse erstatningsansvar etter forslagene til aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 første ledd.

Departementet slutter seg i hovedsak til justiskomiteens merknad i Innst. O. nr. 80 (1996-97) og Aarbakkes begrunnelse for å innføre regler om medvirkeransvar i aksjelovene. Selv om en lovbestemmelse om medvirkeransvar må suppleres av ulovfestede erstatningsregler, vil lovfestingen uansett kunne ha en verdi i seg selv av informative årsaker og bidra til en klargjøring av rettstilstanden.

Forslaget til en regel om medvirkeransvar innebærer i hovedsak en lovfesting av det prinsipp som allerede er gjeldende rett. Det er derfor uten betydning i forhold til diskusjonen om ansvarsgjennombrudd. Et ansvar for medvirkning er utslag av en alminnelig erstatningsrettslig regel, og departementet kan ikke se at en selskapsrettslig organisering bør gi grunn til å frita for et medvirkeransvar som ellers vil gjelde.

Departementet mener de beste grunner taler for å følge opp Aarbakkes prinsipale forslag til nytt annet ledd i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1, og fremmer forslag i tråd med dette.

Begrepet identifikasjonsansvar brukes gjerne om situasjoner der arbeidsforhold, annen tilknytning eller andre omstendigheter danner grunnlag for solidaransvar mellom den som forvolder skaden, og den som står bak skadevolderen, uten at sistnevnte anses å ha medvirket til det ansvarsbetingende forholdet. Det klareste eksempelet på et slikt identifikasjonsansvar i norsk erstatningsrett er arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven. Etter gjeldende rett foreligger det ikke noen regel om identifikasjonsansvar i aksjelovene.

Hvorvidt det bør innføres regler om identifikasjonsansvar i aksjelovene, er et sammensatt spørsmål der flere hensyn gjør seg gjeldende. Etter departementets oppfatning må et eventuelt identifikasjonsansvar begrunnes med at det foreligger særlige omstendigheter som taler for en identifikasjon mellom skadevolderen og den som eventuelt skal gjøres objektivt ansvarlig. Spørsmålet er i hvilken grad en aksjeeier skal gjøres solidarisk ansvarlig med en daglig leder eller et styremedlem som har pådratt seg erstatningsansvar. Etter en helhetsvurdering er departementet blitt stående ved ikke å foreslå særskilte reg­ler om identifikasjonsansvar i aksjelovene nå. Det vises til proposisjonen for denne vurderingen.

Etter gjeldende rett har ikke en aksjeeier noe særskilt medansvar for aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets erstatningsansvar for miljøskader.

På bakgrunn av mandatet vurderer Aarbakke spørsmålet om det bør innføres en regel om begrenset ansvarsgjennombrudd for så vidt angår erstatningskrav som reises mot et aksjeselskap i anledning miljøskade. Aarbakke gjennomgår i den forbindelse prinsippet om ansvarsfrihet for aksjeeier i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-2 første ledd. Han viser til at prinsippet er en bærebjelke i aksjeretten, og at det er inntatt en restriktiv holdning til ansvarsgjennombrudd i praksis. Aarbakke anbefaler derfor ikke at det tas inn en erstatningsbestemmelse i aksjeloven og allmennaksjeloven utformet særskilt med sikte på miljøskader.

Departementet slutter seg til Aarbakkes og flere høringsinstansers syn og mener det ikke er hensiktsmessig å utforme erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven med spesielt sikte på miljøskader.

Komiteen er samd med høyringsinstansane at også andre skadelidte enn selskapet kan fremme erstatningskrav etter bestemmelsane, og støttar dei foreslegne endringane. Komiteen er samd i vurderinga til departementet om at det normalt ikkje vil utløyse erstatningsansvar dersom eit styremedlem mv. i eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap treff avgjerdsle som tek sikte på å opprettholde drifta og arbeidsplassane sjølv om ei eventuell nedlegging og oppløysing ville ha gitt aksjeeigarane større økonomisk gevinst. Dette er å ta samfunnsansvar og skal ikkje utløyse erstatningsansvar. Det vert ei anna sak dersom ein opprettheld verksemda for kreditors rek­ning.

Aksjeloven og allmennaksjeloven har flere bestemmelser som har betydning når det gjelder overholdelsen av bestemmelser i de to lovene. Det vises til proposisjonen for en gjennomgang av gjeldende rett.

I forbindelse med vedtakelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven 1997 ble det vurdert om det bør innføres nye sanksjonsformer ved overtredelser av de nevnte lovene, som et supplement til de gjeldende ordningene. Aksjelovutvalgets flertall foreslo i NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning en regel som ga generell hjemmel til å gi aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper pålegg om å rette forhold som er i strid med aksjelovgivningen, samt regler om tvangsmulkt dersom pålegget ikke etterkommes. I Aksjelovutvalgets lovforslag var kompetansen til å gi pålegg om retting og til å ilegge tvangsmulkt lagt til departementet. Det var imidlertid forutsatt at kompetansen skulle delegeres, enten til et allerede eksisterende organ eller til et nytt organ som skulle opprettes spesielt for denne oppgaven, et såkalt "aksjetilsyn".

Justisdepartementet ga i Ot.prp. nr. 23 (1996-97) uttrykk for at man ville komme tilbake til spørsmålet om opprettelse av et aksjetilsyn etter en nærmere utredning av spørsmålet.

Departementet er etter en gjennomgang av ulike hensyn, i betydelig tvil om behovet for et aksjetilsyn. I større konflikter i selskaper med stor samfunnsmessig betydning, vil det være lite hensiktsmessig med inngrep fra et offentlig tilsyns side. I selskaper hvor det foregår grovere former for økonomisk kriminalitet, er aksjelovgivningen som nevnt mindre sentral. Overtredelser av aksjelovgivningen som innebærer grunnleggende mangler ved selve selskapsforholdet, har man allerede effektive sanksjoner mot i reglene om tvangsoppløsning. Videre håndteres brudd på formalregler i stor grad av Foretaksregisteret. For mindretallsaksjeeiere er de mest grunnleggende interessene ivaretatt ved reglene om at tingretten kan gjøre vedtak på selskapets vegne. Når det gjelder forbrukerbeskyttelse på aksjemarkedet, er dette regler som i hovedsak ligger utenfor aksjelovgivningen, og som dermed uansett ikke ville være omfattet av den typen aksjetilsyn det her er tale om. Opprettelse av et aksjetilsyn vil også ha administrative og økonomiske konsekvenser i form av en kostnadsside av betydning. Etter departementets mening måtte kostnadene ved et aksjetilsyn dekkes inn gjennom økte gebyrer for registrering av (allmenn)aksjeselskaper.

Justisdepartementet går etter dette ikke inn for å følge opp Aksjelovutvalgets forslag om å opprette et aksjetilsyn med kompetanse til å gi pålegg om retting og til å ilegge tvangsmulkt ved overtredelser av aksjelovgivningen.

Aksjeloven og allmennaksjeloven har regler som innebærer at et selskap kan bli tvangsoppløst av ting­retten dersom det ikke oppfyller enkelte bestemmelser i loven. Foretaksregisteret (eventuelt Regnskapsregisteret) skal varsle selskapet om dette. Selskapet skal gis en frist på minst en måned til å bringe forholdet i orden. I den sammenheng skal selskapet også underrettes om muligheten for tvangsoppløsning. Er forholdet ikke brakt i orden ved fristens utløp, skal varselet gjentas ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. I kunngjøringen skal det blant annet angis at selskapet har en ytterligere frist på fire uker til å rette forholdet. Også i dette varselet skal det opplyses om følgene av å oversitte fristen. Har selskapet heller ikke innen denne fristen rettet forholdet, skal Foretaksregisteret (eller Regnskapsregisteret) varsle ting­retten. Tingretten skal uten ytterligere varsel beslutte selskapet oppløst ved en kjennelse. Loven åpner etter dette ikke for noe skjønn fra myndighetenes side med hensyn til om tvangsoppløsningen skal gjennomføres.

I forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar 2006 av den nye § 6-11 a om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper, har det vært en debatt om allmennaksjelovens regler om tvangsoppløsning. Departementet vil understreke at dette lovvedtaket ikke inneholder regler om hvordan brudd på de nye reglene om kjønnsrepresentasjon skal sanksjoneres. At en manglende oppfyllelse av kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer kan føre til tvangsoppløsning av selskapet, følger av den alminnelige bestemmelsen om tilfeller der selskapet ikke har et styre som oppfyller de krav som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Siden det ved den nye § 6-11 a i allmennaksjeloven innføres et krav til kjønnsfordelingen i styrer, vil en manglende oppfyllelse av dette kravet (i likhet med manglende oppfyllelse av for eksempel kravet til antallet styremedlemmer, styremedlemmers bosted og ansattes representasjon) innebære at selskapet ikke har "et styre som fyller de vilkår som følger av bestemmelsene gitt i [...] lov".

Departementet ser ikke grunn til å innføre særskilte sanksjonsformer for brudd på reglene om kjønnsrepresentasjon. Dette har for det første en prinsipiell side. Departementet kan ikke se at kravene om kjønnsbalanse i styrer er av en annen karakter enn andre regler i lovgivningen som stiller krav til styrets sammensetning. Departementet kan heller ikke se at de alternative sanksjonsformene som kunne tenkes å tre i stedet for ordningen med tvangsoppløsning, ville være mer egnet enn det allerede gjeldende systemet.

Regler om tvangsoppløsning har man som nevnt hatt i aksjelovgivningen siden aksjeloven 1976. Departementet er ikke kjent med at disse reglene har vært problematiske i praksis. Tvert imot legger departementet til grunn at de fungerer godt, og at de fører til en god etterlevelse av de av lovens bestemmelser som kan lede til tvangsoppløsning. I debatten om kjønnsrepresentasjon i styrene i allmennaksjeselskapene har det vært hevdet at tvangsoppløsningsreglene kan få dramatiske konsekvenser for selskaper som ikke oppfyller kravene til kjønnsrepresentasjon, og at reglene kan føre til at store selskaper med mange arbeidsplasser blir nedlagt. Departementet er ikke kjent med at reglene så langt har hatt slike dramatiske konsekvenser, og departementet kan ikke se at kjønnsrepresentasjonsreglene i større grad skulle føre til dette enn det som har vært tilfellet frem til nå. Reglene om kjønnsrepresentasjon er som nevnt ikke av en slik art at det er vanskelig å sørge for en etterlevelse av dem. At et selskap skulle la det gå så langt at det heller ville la seg tvangsoppløse enn å sørge for å velge det riktige antall kvinner og menn til styret, virker ikke sannsynlig.

Selv om departementet legger til grunn at tvangsoppløsningsreglene fungerer bra i praksis, har departementet kommet til at det uansett kan være hensiktsmessig med en generell sikkerhetsventil i aksjeloven og allmennaksjeloven, som åpner for at det i særlige tilfeller kan gripes inn mot en forestående tvangsoppløsning. Reglene om tvangsoppløsning åpner i dag ikke for noe skjønn fra Foretaksregistrets eller ting­rettens side med hensyn til om tvangsoppløsning skal gjennomføres. Det er heller ikke noen andre offentlige myndigheter som kan gripe inn for å forhindre en tvangsoppløsning. En slik hjemmel til å kunne gripe inn foreslås ikke bare når det gjelder tvangsoppløsning som følge av manglende overholdelse av kjønnsrepresentasjonsreglene, men foreslås for samtlige tvangsoppløsningsgrunner. Regelen bør forbeholdes ekstraordinære situasjoner, og bestemmelsen bør etter departementets syn overlate til vedkommende forvaltningsorgans frie skjønn å beslutte om den skal benyttes. Departementet ser det som vesentlig at bestemmelsen ikke utformes slik at den kan så tvil om behovet for og viktigheten av at selskapene sørger for å etterleve lovens krav.

Departementet foreslår en regel om at Kongen (eventuelt det departement myndigheten delegeres til) kan treffe beslutning om at en tvangsoppløsning foreløpig ikke skal gjennomføres til tross for at vilkårene for tvangsoppløsning er til stede. Forslaget innebærer at Kongen (eller departementet) skal kunne gripe inn av eget tiltak. Det legges etter dette ikke opp til at selskapene skal søke om at det gjøres unntak. En slik dispensasjonsordning på grunnlag av søknader fra selskapene ville bli ressurskrevende for vedkommende forvaltningsorgan å håndtere.

Det bør som nevnt være mye som skal til for at Kongen eller departementet griper inn mot en forestående tvangsoppløsning. Slik departementet ser det, bør det være samfunnets interesser i at selskapet fortsetter, og ikke hensynet til selskapet selv, som er avgjørende for om det gripes inn mot en tvangsoppløsning. Selskapets egeninteresse i å unngå tvangsoppløsning bør selskapet ivareta selv, ved å sørge for å oppfylle lovens krav. Departementet foreslår en bestemmelse i aksjeloven og allmennaksjeloven § 16-17 tredje ledd om at Kongen (departementet) kan beslutte at en forestående tvangsoppløsning ikke skal gjennomføres dersom "vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det". I dette ligger at i hvert fall distriktshensyn, hensynet til å opprettholde arbeidsplasser og hensynet til å kunne opprettholde produksjon av tjenester og produkter som er av avgjørende betydning for samfunnet, kan være relevante hensyn å legge vekt på. Vesentlighetskravet innebærer likevel at det må være tungtveiende grunner som taler for at det gripes inn mot tvangsoppløsningen.

Etter departementets syn bør Kongen (departementet) stå nokså fritt med hensyn til hvordan den enkelte sak skal håndteres videre når det besluttes å gripe inn mot en tvangsoppløsning. Lovforslaget går likevel ut på at det uansett skal settes en siste frist for selskapet for å rette det ulovlige forholdet. Gjøres ikke det, vil saken bli sendt tilbake til Foretaksregisteret, slik at tingretten kan varsles og prosessen fortsette etter reglene i § 16-17 første og annet ledd.

Departementet foreslår at et vedtak om å gripe inn mot tvangsoppløsningen kombineres med en tvangsmulkt. Av konstitusjonelle grunner kan tvangsmulkten da først begynne å løpe etter utløpet av en frist som settes når tvangsmulkten blir fastsatt. Denne fristen må være så lang at det i og for seg er mulig for selskapet å oppfylle den aktuelle regelen. Størrelsen av tvangsmulkten må fastsettes etter et skjønn ut fra hva som er nødvendig og tilstrekkelig til å virke som et reelt tvangsmiddel overfor det konkrete selskapet. Det vil kunne bero på omstendighetene i det enkelte tilfellet.

Komiteen støtter departementets vurdering om at det ikkje vert oppretta eit eige tilsyn som skal ha heimel for å gje pålegg om retting ved overtrakk av aksjelova og allmennaksjelova, og adgang til å ilegge tvangsmult dersom pålegget ikkje vert fulgt opp.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den forma for tilsyn som vert handsama i proposisjonen, gjeld Aksjelovutvalet sitt framlegg om eit tilsyn som kan pålegge retting ved overtramp av aksjelova og allmennaksjelova, og gje tvangsmulkt dersom pålegget ikkje vert følgt. Fleirtalet viser til at proposisjonen ikkje handsamar spørsmålet om oppretting av eit tilsyn knytt til forhold på aksjemarknaden. Fleirtalet viser til at spørsmålet om manglande tillit til aksjemarknaden for småspararane, og behovet for eventuelt offentleg tilsyn i samband med dette, først og fremst gjeld børslovgjevinga og lovgjevinga for handel med verdipapir, noko som ikkje er eit tema i denne lovsaka. Behovet for å opprette eit slikt tilsyn må bli vurdert i ein annan samanheng.

Fleirtalet vil understreke at eit eige tilsyn vil ha betydning både når det gjeld å bekjempe lovbrot, og når det gjeld avklaringar i forholdet mellom privatpersonar. Eit effektivt aksjetilsyn vil føre til at reg­lane vert overheldt i større grad enn i dag, noko som vil gjera at as og asa vert tryggare selskapsformer å forholde seg til for aktørane i næringslivet. Det kan også hindre at det vert begått urett mot for eksempel kreditorar og mindretalsaksjeeigarar og eventuelt medvirke til at slik urett vert retta opp.

Fleirtalet viser til at årsaka til framlegget om eige tilsyn, er at dei gjeldande sanksjonsreglane ikkje er nok til effektivt å hindra brot på aksjelovgivinga. Samtlege bestemmingar i aksjelova er sanksjonert med straff, så både sanksjonane og håndhevingsapparatet er på plass. Fleirtalet vil peike på at om ein legg tilsynsoppgåvene til eit eksisterande organ, eller opprettar eit eige tilsyn med eigne sanksjonsordningar for brot på aksjelova vil dette innebere ei oppprioritering av overtredingar i aksjelova på bekostning av andre lovbrot.

Grovare lovbrot, for eksempel tømming av selskap før konkurs, vil ha eigne reglar og ordningar etter konkurslova som tek sikte på å avdekke og omstøyte skadelege disposisjonar for kreditorar. Aksjelovene er av privatrettsleg art. Eit eige aksjetilsyn vil ikkje være i samsvar med det som elles er ordninga i norsk rett om at privatpersonar sjølv har ansvaret for å ivareta og handheve privatrettslege lover. Eit eige aksjetilsyn vil også ha administrative og økonomiske konsekvensar av stor betydning. Desse kostnadane måtte eventuelt bli dekka inn ved auka gebyr for eksempel ved registrering av aksjeselskap.

Fleirtalet støtter difor departementets heilskaplege vurdering om at det ikkje vert oppretta eit eige tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer departementets vurdering av opprettelse av et eget aksjetilsyn, men mener dette kunne vært bedre utredet og problematisert. Disse medlemmer er enig i departementets vurdering om ikke å opprette et eget aksjetilsyn på nåværende tidspunkt. Disse medlemmer vil oppfordre departementet til å følge nøye med i utviklingen på dette punktet. Dersom kontrollen og tilsynet med allmennaksjeselskap og aksjeselskap blir for mangelfull vil man kunne tape tillit blant aktuelle "småsparere". I Norge er det dessverre slik at langt færre sparer i aksjer enn det man burde kunne forvente. For samfunnet vil en høyere andel av sparing og investering i aksjer være positivt. Det er da utvilsomt viktig at dette markedet har en høy troverdighet.

Disse medlemmer mener likevel at troverdigheten til aksjeselskaper og aksjonærer bygger på tillit og at privatpersoner selv har ansvar for å ivareta og håndheve sine rettigheter etter privatrettslige forhold. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig at en selskaps- og næringsrettskommisjon eventuelt ser nærmere på og vurderer behovet for et slikt tilsyn.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peike på at formålet med reglane om kjønnsrepresentasjon i styra i allmennaksjeselskap i første rekke dreier seg om å sørge for at kompetansen i samfunnet vert utnytta på ein hensiktsmessig måte. Situasjonen i 2003, der den gjennomsnittlige kvinneandelen blant dei faste styreverva i allmennaksjeselskaper kun var på 7 pst., innebar at samfunnet ikkje gjorde bruk av den ressursen som kvinners næringslivsrelevante kompetanse utgjer, sett på bakgrunn av kvinners utdanningsnivå og yr­kes­erfaring. Dei nye reglane om kjønnsbalanse i styra i allmennaksjeselskap har allereie ført til ei merkbar forbetring. Det er allereie i dag 30 pst. kvinner i leiinga i dei 100 største selskapa. Reglane om kjønnsrepresentasjon styrker leiinga i næringslivet, gjennom meir hensiktsmessig utnytting av kompetansen i samfunnet, i tillegg til å bidra til auka likestilling.

Komiteen er vidare samd i at det vert opna for at Kongen av eige tiltak kan gripe inn mot tvangsoppløysing dersom vesentlege samfunnsmessige omsyn tilseier det. Denne bestemmelsen omfattar samtlege tvangsoppløysingsgrunnar etter § 16-15 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke krav til kjønnsrepresentasjon. Disse medlemmer har alltid vært tilhenger av at det er objektive kvalifikasjoner som skal være avgjørende og ikke kjønn. Å ha et krav om kjønnsrepresentasjon er et klart brudd på dette prinsippet.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser og et stadig mer omfattende og detaljert lovverk på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

Disse medlemmer viser videre til at det er stor internasjonal oppmerksomhet knyttet til de norske bestemmelsene, og at det fra utenlandske investormiljøers side ikke er forståelse for denne type regulering. En bør heller sørge for at alle virksomheter, både offentlige og private, får levelige kår til verdiskapning.

Disse medlemmer viser for øvrig til brev av 16. oktober 2003 fra NHO i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 97 (2002-2003) der det heter:

"NHO mener det er positivt og ønskelig med større mangfold i selskapenes ledelse og styrer. NHO mener imidlertid at kvotering er i strid med grunnleggende prinsipper for aksjonærdemokratiet, og går imot forslaget om kvotering i ASA-styrer.

Kvinners deltagelse i ledende posisjoner i selskapene vil over tid øke som følge av kvinners økende deltagelse på områder hvor ledere tradisjonelt rekrutteres. Kvinneandelen i høyere utdanning er i dag ca 60 prosent. Med tiden vil dette gjøre seg utslag i næringslivet.

Forslagene overser at de viktigste virkemidler for at selskapene i langt større grad skal benytte den ubrukte ressurs mange kompetente kvinner utgjør, er synliggjøring av de aktuelle kvinner, og motivasjon og informasjon til selskapene om betydningen av mangfold for selskapenes økonomiske resultater. Et større mangfold i selskapenes ledelse, ikke bare styrene, er vel så viktig for å fremme økt verdiskaping og bedre kvinnerepresentasjon, som mangfold i styrene. Strategier for å få flere kvinner inn i ledelsen vil således være avgjørende. NHO tar denne utfordringen på alvor, ikke minst med etableringen av Female Future-prosjektet.

Kvinners kompetanse som styremedlemmer er internasjonalt anerkjent. Kvotering i privateide selskaper ansees imidlertid internasjonalt som et utilbørlig inngrep i aksjonærenes rettigheter og kan virke negativt i forhold til aksjemarkedene. NHO er skeptisk til alle former for særnorske rammebetingelser. Samlet representerer disse en vesentlig ulempe for norske bedrifter i forhold til konkurrentlandene."

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om å oppheve kravene om krav til kjønnsrepresentasjon, og fremmer følgende forslag:

"I lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal § 6-11a Krav om representasjon av begge kjønn i styret oppheves."

Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at det ikke er lønnsomt for verken bedrifter eller samfunnet at enkeltmennesker diskrimineres, enten på basis av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsdyktighet, alder, seksuell legning eller på andre grunnlag. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen støtter forslag om å utrede en mer generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag, jf. Dokument nr. 8:66 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag.

Disse medlemmer er i utgangspunktet positive til at departementet lemper bestemmelsen om tvangsoppløsning da reglene ikke står i forhold til hensynene bak. Disse medlemmer mener at det er viktig at kvinner og menn blir mer likestilte i næringslivet, men legger til grunn at kvotering til styrer i private bedrifter griper inn i aksjonærdemokratiet og eiernes rett til å velge sine representanter. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at bedriftene får tid til selv å øke kvinnerepresentasjonen. Disse medlemmer kan ikke akseptere at bedrifter blir tvangsoppløst på grunn av manglende kjønnsmessig representasjon i styret og mener at andre sanksjonsmidler bør nyttes. Disse medlemmer mener at det bør innføres regler om tvangsmulkt ved manglende oppfyllelse av lovgivingens personkrav til styrer, etter mønster av reglene for forsinket innsendelse av årsregnskap i regnskapsloven. Ilegging av tvangsmulkt går ut på at personen eller foretaket som har unnlatt å oppfylle en plikt eller et pålegg etter lov eller forskrift, skal betale et beløp til det offentlige inntil forholdet er rettet. Disse medlemmer viser til at formålet er å fremtvinge oppfyllelse, og reaksjonen dermed er mer fremadrettet.

Subsidiært mener disse medlemmer at det bør vurderes å innføre en dispensasjonsadgang til kravet om kjønnsrepresentasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om særreaksjon i form av tvangsmulkt som sanksjon for at kravet om kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt."

"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om på nærmere bestemte vilkår å innføre en dispensasjonsadgang fra kravet om kjønnsrepresentasjon."

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004-2005) som lyder:

"Stortinget ber Regjeringen utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster etter den amerikanske konkurslovgivnings kapittel 7."

Bakgrunnen for vedtaket fremgår av Innst. S. nr. 36 (2004-2005). Det vises til denne.

Etter departementets vurdering er det en fordel at så vel de prosessuelle som de materielle reglene som gjelder insolvensgjennomgang av virksomheter, er atskilt fra reglene som gjelder etablering av gjeldssaneringsordninger for privatpersoner. På den måten kan de ulike hensynene bak systemene ivaretas på best mulig måte. Det er etter departementets syn en fordel at de to ulike ordningene er regulert i hver sin lov. Å etablere en egen gjeldssaneringsordning i konkursloven særlig innrettet mot privatpersoner, som skal virke i tillegg til gjeldsordningsloven, må etter departementets syn være uaktuelt. Det er lovteknisk heller ikke nødvendig eller hensiktsmessig for å oppnå enklere adgang til gjeldssletting for privatpersoner, dersom dette er ønskelig. En debatt om hvorvidt gjeldsordningsloven er effektiv nok, må etter departementets syn ta utgangspunkt i gjeldsordningsloven og mulige endringer i denne loven. Uttalelsene i innstillingen tyder på at man særlig har ønsket en vurdering av om det vil være hensiktsmessig å gjøre det enklere enn i dag å få sanert gjelden.

Med departementets utgangspunkt at regler om gjeldssanering for privatpersoner bør plasseres i gjeldsordningsloven og ikke i konkursloven, blir det neste spørsmålet om det kan være grunn til å gjøre endringer i gjeldsordningsloven etter mønster av den amerikanske "Chapter 7"-konkursen.

Departementet vil peke på at gjeldsordningsloven gjennomgikk en grunnleggende revisjon i 2003. Det ble da foretatt en rekke endringer og presiseringer av både formell og materiell art.

Departementet fremmer etter en nærmere vurdering ikke forslag om å endre norsk rett i tråd med den amerikanske konkurslovgivningen.

Dersom Stortinget skulle finne det ønskelig å innføre regler mer i tråd med det amerikanske systemet, måtte det aktuelle, slik departementet ser det, være å presisere i gjeldsordningsloven § 4-2 første ledd og § 5-2 første ledd i hvilke tilfeller en mener at gjelden bør slettes "med en gang" uten en mellomkommende gjeldsordningsperiode, eventuelt etter en kortere periode enn fem år. Men dagens regler om gjeldsordningsperiodens lengde ivaretar etter departementets mening de ulike interessene som må hensyntas i en gjeldsordningssak på en god måte.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, er samd i forslaget om å oppretthalde eit system for næringsverksemd og eit for privatpersonar. Etter fleirtalet sitt syn er det ein fordel å ha ei lov og eit system vedrørande økonomiske problem i næringsverksemd (konkurs og gjeldsordning eller tvangsakkord etter reglane i konkurslova), og eit anna system for å finne løysing for privatpersonar (etter gjeldsordningslova) Fleirtalet støttar at dagens reglar tryggjer dei ulike interessene som ein må ta omsyn til i ein gjeldsordningssak på ein god måte og foreslår ingen endringar på dette punktet.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er oppteke av at enkeltpersonar sine pådregne gjeldsplikter ikkje skal opplevast som ei livslang fattigdomsfelle, og vil rose Regjeringa for dei tiltaka som allereie er igangsett eller gjennomførde når det gjeld å hjelpa personar som kjem i ein slik vanskeleg situasjon.

Dette fleirtalet viser til at Regjeringa i statsbudsjettet for 2007 har gått inn for å redusere gebyret for krav om utleggsforretning frå 2,1 rettsgebyr til 1,85 rettsgebyr (nedgang på 215 kroner), og å fjerne tilleggsgebyret for gjennomført utleggsforretning på 2,6 rettsgebyr (2 236 kroner), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), Justis- og politidepartementet s. 121. Tiltaket utgjer mindreinntekter for staten på ca. 230 mill. kroner. Tiltaket vil innebere ei vesentlig gebyrlette for skyldnarar etter gjennomført utleggsforretning.

Dette fleirtalet vil òg peike på at eit utgreiingsarbeid rundt frårådingsplikt er sett i verk av Justisdepartementet og Finansdepartementet, som har gjeve Banklovkommisjonen i mandat å utgreie spørsmålet om frarådningsplikt i kredittkjøpslova. Frist for utgreiinga er 30. april 2007. Justisdepartementet arbeider også for tida med reglar om utvida opplysningsplikt ved marknadsføring av lån og kreditt.

Dette fleirtalet viser til at gjeldsordningslova blei revidert i 2002. Eitt av formåla med revisjonen var å gjera det lettare å oppnå gjeldsordning med offentlege kreditorar. Etter endringane vil ei gjeldsordning kunne føre til full sanering herunder av offentleg gjeld, også skatte- og avgiftskrav, bidragsgjeld, gjeld frå straffbare handlingar m.m. Vidare vart det ved lov 26. mars 2004 vedtatt ein uttrykkeleg heimel i gjeldsordningslova § 4-12 tredje ledd for å nedsette offentlege krav under ei frivillig gjeldsordning.

Dette fleirtalet vil påpeike at Barne- og likestillingsdepartementet i løpet av 2007 vil vurdere om det er behov for endringar i gjeldsordningslova når det gjelder reglane om lengda på gjeldsordningsperioden. Det vil særleg bli sett nærare på om det bør innførast større høve til å fastsette alternative oppgjersformer, til dømes gjeldsordningar utan gjeldsordningsperiode, oppgjer ved eingongsbeløp m.m. Det er gjort nærare greie for spørsmålet i Barne- og likestillingsdepartementets svar på Stortingets spørsmål vedrørande Dokument nr. 8:95 (2005-2006).

Dette fleirtalet vil òg peike på at det etter initiativ frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er sett i verk eit intensivert opplæringsprogram for dei økonomiske rådgjevarane i kommunane. Arbeidet vart sett i verk i 2005 og vil vare ut 2007. Målet er å styrke dei økonomiske rådgjevarane sin kompetanse innanfor gjeldsrådgjeving m.m.

AID har i 2006 i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) sett i verk eit forskingsprosjekt for å få vite meir om verknaden av økonomisk rådgjeving i kommunane. BLD vil i 2007 vurdere å følgje opp dette tiltaket med eit tilsvarande prosjekt om gjeldsordningslova.

Dette fleirtalet viser til at Regjeringa arbeider med tiltak som tek sikte på å hjelpe vanskelegstilte gjeldsoffer, også når det er skatte- og avgiftskrav som er hovudårsak til gjeldsproblema. Dette fleirtalet viser til at Skattedirektoratet har nedsett ei arbeidsgruppe som vil lage ein rapport om korleis ein betre kan imøtekomme skattytarar som av ulike årsaker ikkje er i stand til å ivareta sine interesser. Arbeidsgruppa skal blant anna gjennomgå praksis, retningslinjer og regelverk knytt til skjønsfastsetting av skatte- og avgiftskrav, ettergjeving, gjeldsordningar, tvangsinnkrevjing og forelding. Ein tar sikte på at arbeidsgruppa sitt arbeid kan gi Skattedirektoratet grunnlag for å velje ut område som det skal jobbast vidare med i 2007. I tillegg til dette blir også andre tiltak vurdert, tiltak som kan gi meir korrekte skjønslikningar for skatteytarar som ikkje leverer pliktig sjølvmelding. Dette for å unngå at enkelte skatteytarar som er i ein vanskeleg livssituasjon, gjennom skjønslikningar blir sitjande igjen med ei skatte- og avgiftsgjeld som i enkelte tilfelle kan fråvike frå det som ville ha vore skatte- og avgiftsgrunnlaget for vedkommande skatteytar om sjølvmeldinga hadde vorte levert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at "Regjeringa arbeider med tiltak som tek sikte på å hjelpe vanskelegstilte gjeldsoffer, også når det er skatte- og avgiftskrav som er hovudårsak til gjeldsproblema".

Disse medlemmer mener det er et skritt i riktig retning at Regjeringen erkjenner at et stadig hardere skatte- og avgiftstrykk vil føre til at man kan få betalingsproblemer. Å anerkjenne at skatter og avgifter sågar kan være hovedårsak til personlige gjeldsproblemer, bør være et kraftig varsku i forhold til å skru skatte- og avgiftskruen stadig hardere til. Spesielt stadig økende avgifter vil ramme de som har minst fra før hardest.

Disse medlemmer viser til at frem til nå har dette som problemstilling vært ignorert av partiene på venstresiden i norsk politikk, både på lokalt plan og i rikspolitikken. Disse medlemmer mener det vil være bedre at Regjeringen jobber for et lavere totalt skatte- og avgiftstrykk for folk flest, slik at man får mulighet til å leve av egen inntekt. Det Regjeringen i sin politikk legger opp til ved stadig å øke skatte- og avgiftsnivået, er en klientifisering. Det er et paradoks at dersom man blir gjeldsoffer fordi staten og kommunen skattlegger en for hardt, så må man gå til samme stat eller kommune å be om pengene sine tilbake.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til utredningen om adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster av den amerikanske konkurslovgivningen kapittel 7. Det pekes på at dagens ordning fungerer i mange tilfeller godt.

Disse medlemmer vil likevel peke på at en ordning med personlig konkurs vil kunne gi en person ny giv ved at gjelden slettes. Man har da mulighet til å begynne på nytt og bygge seg opp igjen. Man har dessverre sett flere eksempler på at personer som har blitt gjeldsslaver gir opp. Disse ender dessverre ofte opp som klienter på de offentlige budsjetter. Slik sett taper både samfunn og kreditorer. På den annen side vil en måtte ha en karantene eksempelvis på rundt 20 år slik at man unngår problemstillingen med "personlig konkursryttere". En slik ordning vil også kunne stille høyere krav til kredittyteres vurdering av betalingsevnen til de man yter kreditt til, da de som yter kreditt vil kunne risikere å tape større deler av sine krav ved et dividendeoppgjør.

Disse medlemmer mener en videre vurdering av følgene av og behovet for en slik ordning bør evalueres i et bredere samfunnsperspektiv enn det som her fremkommer.

Disse medlemmer ser at en slik ordning med personlig konkurs, kan komme fattige og gjeldsofre til hjelp. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen utrede en slik ordning nærmere i et samfunns- og fattigdomsperspektiv og komme tilbake med en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette i en bredere sammenheng.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med personlig konkurs sett i ett samfunns- og fattigdomsperspektiv og komme tilbake med en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette i en bredere sammenheng."

Forslagene i proposisjonen antas ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, verken for det offentlige eller for private.

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader til kapittelet om økonomiske og administrative konsekvensar.

Komiteen er oppteken av at reglane for gransking etter allmennaksjelova/aksjelova §§ 5-25-5-27 vert gått gjennom og betra. Det er viktig at aksjelova sine punkt på dette området gjer sitt til å hindra uryddige forhold i næringslivet. Komiteen meiner ein bør ha eit regelverk som sikrar allmenn tillit til at aksjeselskap og næringsdrivande driv på ein lovleg og ryddig måte.

Komiteen ber om at reglane for gransking etter allmennaksjelova/aksjelova §§ 5-25-5-27 vert gjennomgått med sikte på å gje granskarane betre høve til å gjennomføre oppdraget sitt, også når selskapet eller sentrale tillitsmenn ikkje ønskjer å samarbeide eller prøver å unngå gransking.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at det har vore ein sterk vekst i etableringa av Norsk filial av utanlandsk registrerte føretak, såkalla NUF. Dette er selskap som er registrert i utlandet, som regel i England, sjølv om dei driv all verksemda si i Noreg og har hovudkontor her. Tradisjonelt har man i norsk rett lagt til grunn at selskap med hovudkontor i Noreg skal sjåast på som norske selskap, registrere seg som norske selskap og følgje norsk selskapslovgiving. EU-domstolen har fastslått at retten til fri etablering inneberer at selskapa sjølve har rett til å velje registreringsstad og dermed selskapsrettslig "nasjonalitet". Bortsett frå den reint selskapsrettslige reguleringa, der NUF-ane følgjer registreringslandet sin rett, så må NUF-ane følgje norsk lov på vanlig måte.

Fleirtalet er kjend med at det i dag er ca. 18 000 NUF-ar i Noreg, og veksten i talet på registrerte selskap som nyttar selskapsforma veks særlig innanfor byggebransjen. Fleirtalet er samd i at viss ein norsk selskapsrett skal tilpassast slik at man unngår NUF-ane, så vil det bety å delta i eit såkalla "race to the bottom" dvs. utvikling til ein selskapsrett som er så lite byrdefull som mulig, og såleis også legge godt til rette for useriøse aktørar. Selskapsretten har mange viktige funksjonar som då fell bort, bl.a. å legge forholda til rette på ein måte som gagnar kreditorfellesskapet og dermed kredittmogligheitene/lånefinansieringa av selskapa. Fleirtalet viser her til den opne høyringa om proposisjonen på Stortinget der nettopp vanskane med å få kreditt for NUF-ane vart omtala.

Skal Noreg legge seg på same linje som England vedrørande krav til aksjekapital, vil ein vera like langt med omsyn til om selskapa får kreditt eller ikkje. Under den nemnte høyringa kom det òg fram at bl.a. NARF meinte at det burde stillast strengare krav til NUF-ar enn til norske aksjeselskap bl.a. vedrørande revisjonsplikt. Også spørsmålet om rekneskapsplikt vart nemnd.

Fleirtalet ber om at departementet utgreiar kva problem som oppstår som følgje av at selskapet vel NUF som selskapsform, kva krav som bør og kan stillast til desse selskapa i norsk lov for å demme opp mot desse problema, og kva som er årsaka til at bruken av NUF aukar. Fleirtalet vil framhalde at det må kome tiltak for at ikkje nasjonalt regelverk skal verta undergrave, og for å stoppe useriøse aktørar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg den bekymringen som fortsatt råder i forhold til Regjeringens manglende innsats for å utrede behovet for en enklere aksjelov for mindre bedrifter. Disse medlemmer legger til grunn at det må være et mål at norske virksomhetsutøvere velger å etablere virksomheten sin i Norge etter norske virksomhetsregler. Disse medlemmer viser til at vi har ca. 18 000 NUF-filialer i Norge, hvorav hele 3 200 er registrert i år. Disse medlemmer viser til behandlingen av Innst. S. nr. 194 (2005-2006) fra justiskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Jan Tore Sanner, Ulf Leirstein, Hans Olav Syversen og Lars Sponheim om å opprette eit forenkla regelverk for små aksjeselskap - hvor flertallet la til grunn departementets igangsatte arbeid med blant annet utredningen av revisjonsplikten. Disse medlemmer deler blant annet NARFs (Norges autoriserte regnskapsføreres forening) oppfatning av at dette ikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng blant annet til Dokument nr. 8:7 (2006-2007), representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn Hansen, om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter hvor Regjeringen gis en mulighet til å foreta en total gjennomgang av behovet for forbedringer og ny politikk for å sikre en god næringspolitikk for fremtidig vekst og velferd.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønskjer å setje lys på norske selskap sitt samfunnsansvar når dei opererer utanfor Noregs grenser, og viser til OECD sine tilrådingar. Med aukande globalisering vil også norsk næringsliv stå overfor viktige vurderingar knytt til etikk og samfunnsansvar når dei opererer i utlandet. I Noreg har vi ei rekke tiltak for å regulere og sanksjonere uønska åtferd. For norske selskap som opererer i land med manglande nasjonal regulering og lovgjeving, er mykje overlete til selskapa sine eigne etiske vurderingar. Dette gjeld også selskap som opererer i område med territoriell usemje eller kor verksemda støyter på andre grenseoverskridande konfliktar, til dømes knytt til miljø. Fleirtalet ber om at Regjeringa utgreier spørsmålet om nasjonale retningslinjer for norske bedrifter sitt samfunnsansvar i utlandet, og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at i henhold til aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-1 om valg av styreleder når selskapet er forpliktet til å ha bedriftsforsamling, skal styre og styrets leder velges av bedriftsforsamlingen. Selskap med mer enn 200 ansatte er forpliktet til å ha bedriftsforsamling, med mindre selskapet og de ansatte i selskapet inngår en avtale om ikke å etablere en bedriftsforsamling. I slike tilfeller går det vesentlige av bedriftsforsamlingens funksjoner over til styre, herunder det å velge styrets leder. Disse medlemmer mener dette er uheldig og vil foreslå en endring slik at styrets leder kan velges av generalforsamlingen. Det er også mer i tråd med aksjonærdemokratiske prinsipper.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, føreset at viss det oppstår eit behov for større lovendringar i aksjelovene, så vil det bli nedsett eit utval på vanleg måte med representasjon frå partane det gjeld. Ein ståande kommisjon føreset at ein både kan peike på enkeltståande lovendringsbehov no, og at ein ser for seg at det også framover vil vera behov for å kome attende til større lovendringsframlegg i aksjelova og allmennaksjelova. Fleirtalet vil i denne samanhengen òg peike på at aksjelovene er forholdsvis nye, og at ein slik kommisjon, med dei mange organisasjonane som måtte vera representert, ville bli svært kostbar og ikkje vera rett prioritering no.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener tiden nå er inne for å etablere en selskaps- og næringsrettskommisjon hvor ulike eksperter med utgangspunkt i brukernes interesser må være representert. Dette vil sik­re brukermedvirkning i regelprosessen, og bidra til at Norge har et oppdatert og modernisert selskapsrettslig regelverk, og som er konkurransedyktig i forhold til våre konkurrentland.

Disse medlemmer vil dermed be Regjeringen å vurdere å etablere en slik selskapskommisjon og komme tilbake til Stortinget med en slik utredning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps- og næringsrettskommisjon etter modell av banklovkommisjonen."

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps- og næringsrettskommisjon etter modell av banklovkommisjonen.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

I lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal § 6-11a Krav om representasjon av begge kjønn i styret oppheves.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med personlig konkurs sett i ett samfunns- og fattigdomsperspektiv og komme tilbake med en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette i en bredere sammenheng.

Forslag fra Høyre:

Forslag 4

Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om særreaksjon i form av tvangsmulkt som sanksjon for at kravet om kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt.

Forslag 5

Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om på nærmere bestemte vilkår å innføre en dispensasjonsadgang fra kravet om kjønnsrepresentasjon.

Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere følgjande

vedtak til lov

om endringer i aksjelovgivningen mv.

I

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-4 første ledd skal lyde:

(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er allmennaksjeselskap: § 3-8, § 6-5, § 6-16 første ledd, § 8-5, §§ 8-7 til 8-10 og § 9-8.

§ 1-4 annet ledd første punktum skal lyde:

Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 3-8, § 4-26, § 6-16 første ledd, § 8-7 første, annet og fjerde ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1 første ledd og § 9-8.

§ 2-6 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Stifterne skal datere og undertegne redegjørelsen.

Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.§ 2-8 første ledd skal lyde:

(1) Stifterne skal utarbeide og datere og undertegne en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet.

§ 3-2 annet ledd nr. 4 skal lyde:

4. andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen.

§ 3-5 skal lyde:§ 3-5 Handleplikt ved tap av egenkapital

(1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med § 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette.

(2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerde punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.

I kapittel 3 skal overskriften til avsnitt IV lyde:

IV. Transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv

§ 3-8 skal lyde:§ 3-8. Avtaler med aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv

(1) En avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder er ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen. Dette gjelder ikke:

1. avtale inngått i samsvar med reglene i § 2-4, jf § 2-6, og § 10-2,

2. avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i § 6-10,

3. avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering,

4. avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler,

5. avtale der selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 50 000 kroner, og som er godkjent av styret.

(2) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i § 2-6. Redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret.

(3) Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet, skal tilbakeføres. § 3-7 annet ledd gjelder tilsvarende.

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende når avtalen er inngått med en nærstående til en aksjeeier eller en nærstående til en aksjeeiers morselskap, eller med noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd.

§ 3-9 første ledd tredje punktum oppheves.§ 4-15 tredje ledd skal lyde:

(3) Aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene, jf §§ 4-19 til 4-23.

§ 4-19 skal lyde:§ 4-19. Forkjøpsrett mv

(1) Aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. Bestemmelsene i §§ 4-20 til 4-23 gjelder med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene.

(2) Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne har rett til å overta en aksje som skal avhendes eller for øvrig skifte eier, og det kan fastsettes i vedtektene at andre enn aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier, eller som skal avhendes eller for øvrig skifte eier. Dersom det er fastsatt slike vedtektsbestemmelser, gjelder §§ 4-20 til 4-23 så langt de passer og hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene.

§ 4-20 skal lyde:§ 4-20. Varsel til rettighetshaverne

Selskapet skal straks varsle rettighetshaverne når det mottar melding om eierskifte etter § 4-12, eller dersom en aksjeeier underretter selskapet om at en aksje er avhendet.

§ 6-14 første ledd annet punktum oppheves.§ 6-15 første ledd skal lyde:

(1) Daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

§ 6-17 første ledd første punktum skal lyde:

Et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet må ikke i anledning av rettshandel for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet.

§ 6-19 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Når tilsetting av daglig leder hører under styret, skal fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder skje i møte. Det samme gjelder når styret fastsetter lønn og godtgjørelse til andre ledende ansatte.

§ 8-1 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Ved beregningen av fri egenkapital kommer kreditt til en aksjeeier ikke til fradrag etter første ledd nr 3 i den grad kreditten avvikles ved at det foretas en avregning i utbyttet.

§ 8-10 første ledd skal lyde:

(1) Selskapet kan ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap.

§ 10-1 annet ledd nr. 7 skal lyde:

7. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte;

§ 10-14 tredje ledd første punktum skal lyde:

Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert.

§ 11-2 tredje ledd nr. 11 skal lyde:

11. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte.

Overskriften i avsnitt II oppheves.§ 11-8 tredje ledd første punktum skal lyde:

Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av de aksjer som kan utstedes i henhold til låneavtale på bakgrunn av fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert.

Etter § 11-9 skal nytt avsnitt II og nye §§ 11-10 og 11-11 lyde:

II. Tegningsrettsaksjer

§ 11-10. Beslutning av generalforsamlingen om utstedelse av tegningsrettsaksjer

(1) I beslutning om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer etter § 10-1 kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring bestemme at de aksjer som tegnes i forbindelse med kapitalforhøyelsen, skal gi aksjetegneren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye aksjer mot innskudd. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen.

(2) Retten til å kreve utstedt nye aksjer kan ikke skilles fra aksjen.

(3) Allmennaksjeloven § 11-10 annet ledd nr 1 til 5 gjelder tilsvarende.

§ 11-11. Fortrinnsrett, melding til Foretaks­registeret mv

(1) Reglene i § 10-4 om aksjeeiernes fortrinnsrett gjelder ikke for aksjer som utstedes på grunnlag av rettigheter som nevnt i § 11-10.

(2) Beslutningen om å utstede aksjer etter § 11-10 skal meldes til Foretaksregisteret, jf § 10-9. Meldingen skal angi at de aksjer som kapitalforhøyelsen gjelder, gir rett til å kreve utstedt nye aksjer i selskapet, det beløpet aksjekapitalen kan forhøyes med ved bruk av tegningsrettene og fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. § 11-7 gjelder tilsvarende.

Etter ny § 11-11 skal nytt avsnitt III og nye §§ 11-12 og 11-13 lyde:

III. Frittstående tegningsretter

§ 11-12. Beslutning av generalforsamlingen om utstedelse av frittstående tegningsretter

(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at det skal utstedes tegningsretter som gir rettighetshaveren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye aksjer i selskapet. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen.

(2) Bare aksjeeierne eller bestemte navngitte personer kan innbys til å tegne tegningsrettene.

(3) Generalforsamlingens beslutning skal angi:

1. antallet tegningsretter som skal utstedes;

2. hvem som skal tegne tegningsrettene;

3.fristen for tegning av tegningsrettene. Fristen for tegning på grunnlag av fortrinnsrett må ikke være kortere enn to uker fra avgivelsen av underretningen etter fjerde ledd;

4.det vederlaget som skal ytes for tegningsrettene;

5.vilkår for å kunne kreve utstedt aksjer, herunder hva som skal ytes som vederlag for de nye aksjene;

6.fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. Fristen må ikke være lengre enn fem år fra generalforsamlingens beslutning ble truffet;

7.dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre;

8.hvilken stilling rettighetshaverne skal ha ved selskapets beslutning om forhøyelse eller nedsetting av aksjekapitalen, ved ny beslutning om utstedelse av tegningsretter som omhandlet i dette kapitlet, eller ved oppløsning, fusjon, fisjon eller omdanning. Det kan bestemmes at rettighetshaverne ved slike beslutninger skal ha samme rettigheter som en aksjeeier;

9. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte.

(4) Aksjeeiere eller andre som etter beslutningen skal ha fortrinnsrett til tegning, skal gjøres kjent med beslutningen etter reglene i § 10-1 tredje ledd.

(5) Styret skal utarbeide forslag til generalforsamlingens beslutning om utstedelse av tegningsretter som nevnt i første til tredje ledd. § 10-3 gjelder tilsvarende.

§ 11-13. Fortrinnsrett, melding til Foretaks­registeret mv

(1) Aksjeeierne har fortrinnsrett til tegning av tegningsrettene. Bestemmelsene i §§ 10-4 og 10-5 gjelder tilsvarende. § 10-4 gjelder likevel ikke for aksjer som utstedes på grunnlag av tegningsretter som nevnt i § 11-12.

(2) Den som er rettighetshaver til en tegningsrett, kan kreve å få utferdiget et bevis for tegningsretten. § 10-6 gjelder tilsvarende.

(3) § 10-7 om tegning, § 11-6 om melding til Foretaksregisteret og § 11-7 om gjennomføring av kapitalforhøyelsen ved utstedelse av nye aksjer gjelder tilsvarende.

(4) Det beløpet som betales for tegningsrettene, skal tilføres overkursfondet.

Nåværende § 11-10 blir ny § 11-14.Mellom ny § 11-13 og ny § 11-14 skal overskriften i nytt romertall IV lyde:

IV. Lån med særlige vilkår

§ 13-1 annet punktum skal lyde:

Ved fusjon mellom ett eller flere aksjeselskaper og ett eller flere allmennaksjeselskaper og ved fusjon hvor vederlaget i aksjer skal ytes av et allmennaksjeselskap (jf § 13-2 annet ledd), gjelder bestemmelsene i kapittel 13 i lov om allmennaksjeselskaper.

§ 13-16 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Ved fusjon etter § 13-2 annet ledd skal meldingen til Foretaksregisteret vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende selskapet om at eierforholdene i konsernet ved ikrafttredelsen oppfyller kravene etter bestemmelsen.

§ 13-17 tredje ledd skal lyde:

(3) Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regnskapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter at fusjonen er registrert.

I § 13-24 skal overskriften og første ledd lyde:§ 13-24. Fusjon mellom selskaper med samme eier

(1) Har to aksjeselskaper samme eier, som eier samtlige aksjer i selskapene, kan disse vedta en fusjonsplan som går ut på at det ene selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet skal overføres til det andre selskapet uten vederlag.

§ 14-1 annet ledd skal lyde:

(2) Er et allmennaksjeselskap overtakende selskap, eller skal vederlaget i aksjer ytes av et allmennaksjeselskap (jf § 14-2 tredje ledd), gjelder likevel lov om allmennaksjeselskaper kapittel 14.

§ 16-4 første ledd annet punktum skal lyde:

I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

§ 16-9 første ledd skal lyde:

(1) Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn utbytte etter § 8-1 kan ikke finne sted før selskapets forpliktelser er dekket og det er gått minst to måneder siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 16-4.

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter den endelige oppløsningen.

§ 16-17 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen av eget tiltak treffe vedtak om at selskapet tillates å drive videre, og at saken likevel ikke skal oversendes tingretten for tvangsoppløsning, men at selskapet skal gis en ytterligere frist før tvangsoppløsning gjennomføres. Kongen skal treffe vedtak om at selskapet i så fall skal betale en løpende tvangsmulkt til staten fra en frist som fastsettes og frem til forholdet er rettet.

§ 17-1 skal lyde:§ 17-1. Erstatningsansvar

(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.

(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.

§ 20-6 skal lyde:§ 20-6 Representasjon av begge kjønn i styret i statsaksjeselskaper

(1) I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte:

1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.

2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.

3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.

4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer.

(2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte etter § 6-4 eller § 6-35 jf. allmennaksjeloven § 6-37 første ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for aksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak.

§ 20-7 skal lyde:§ 20-7 Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike selskaper etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

II

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-4 første ledd skal lyde:

(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er aksjeselskap: § 3-8, § 6-5, § 6-16 første ledd, § 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3, § 6-35 femte ledd, § 8-5, §§ 8-7 til 8-10 og § 9-8.

§ 1-4 annet ledd første punktum skal lyde:

Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 3-8, § 4-25, § 6-16 første ledd, § 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3, § 8-7 første, annet og fjerde ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1 første ledd og § 9-8.

§ 2-8 første ledd skal lyde:

(1) Stifterne skal utarbeide og datere og undertegne en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet.

§ 3-2 annet ledd nr. 4 skal lyde:

4. andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen.

§ 3-5 skal lyde:§ 3-5 Handleplikt ved tap av egenkapital

(1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med § 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. I tilfeller som nevnt i annet punktum, skal generalforsamlingen innkalles senest innen seks måneder.

(2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerdepunktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.

I kapittel 3 skal overskriften til avsnitt IV lyde:

IV. Transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv

§ 3-8 skal lyde:§ 3-8. Avtaler med aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv

(1) En avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig lederer ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tjuedel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen. Dette gjelder ikke:

1. avtale inngått i samsvar med reglene i § 2-4, jf § 2-6, og § 10-2,

2. avtale som nevnt i § 6-10 og § 6-16 a,

3. avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering,

4. avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler.

(2) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i § 2-6. Redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret.

(3) Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet, skal tilbakeføres. § 3-7 annet ledd gjelder tilsvarende.

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende når avtalen er inngått med en nærstående til en aksjeeier eller en nærstående til en aksjeeiers morselskap, eller med noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd.

§ 3-9 første ledd tredje punktum oppheves.§ 4-2 første og annet ledd skal lyde:

(1) Erververen av en aksje kan bare utøve de rettigheter som tilkommer en aksjeeier når ervervet er innført i aksjeeierregisteret, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av bestemmelsene i §§ 4-16 til 4-23. Dette gjelder likevel ikke retten til utbytte og andre utdelinger og retten til nye aksjer ved kapitalforhøyelse.

(2) Ved eierskifte kan erververen og avhenderen avtale at avhenderen kan utøve rettigheter som aksjeeier frem til disse går over til erververen.

§ 5-6 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Den ordinære generalforsamlingen skal også behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6-16 a. Det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Retningslinjer om ytelser som nevnt i § 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3 skal godkjennes av generalforsamlingen.

(4) Årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen, bedriftsforsamlingens uttalelse etter § 6-37 tredje ledd og styrets erklæring etter § 6-16 a skal senest en uke før generalforsamlingen sendes til hver aksjeeier med kjent adresse.

Ny § 6-16 a skal lyde: § 6-16 a. Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

(1) Styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. I vedtektene kan det fastsettes at erklæringen skal utarbeides av et annet organ. Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form av:

1. naturalytelser,

2.bonuser,

3.tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet,

4.pensjonsordninger,

5.etterlønnsordninger,

6. alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen.

(2) Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret. Retningslinjene bør angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk. Retningslinjene skal angi om det skal kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, om det skal settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre tildelingskriterier. Retningslinjene for ordninger som nevnt i første ledd tredje punktum nr 3 er bindende for styret, hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. For øvrig er retningslinjene veiledende, men det kan fastsettes i vedtektene at de skal være bindende. Dersom styret i en avtale fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen.

(3) Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført.

(4) Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr 1 til 6 som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret.

§ 6-17 første ledd første punktum skal lyde:

Et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet må ikke i anledning av rettshandel for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet.

§ 6-19 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Når tilsetting av daglig leder hører under styret, skal fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder skje i møte. Det samme gjelder når styret fastsetter lønn og godtgjørelse til andre ledende ansatte.

§ 6-37 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Bedriftsforsamlingen kan også gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6-16 a. Annet punktum gjelder tilsvarende for erklæringen.

§ 8-1 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Ved beregningen av fri egenkapital kommer kreditt til en aksjeeier ikke til fradrag etter første ledd nr 3 i den grad kreditten avvikles ved at det foretas en avregning i utbyttet.

§ 8-10 første og annet ledd skal lyde:

(1) Selskapet kan ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap.

(2) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd for erverv av aksjer av eller for ansatte i selskapet eller i selskapets morselskap.

§ 10-1 annet ledd nr. 8 skal lyde:

8. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte;

§ 10-4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves.I § 10-7 skal paragrafoverskriften lyde:

Tegning mv.

§ 10-7 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Bestemmelser i denne loven er ikke til hinder for at selskapet kan bli ansvarlig etter en skadesløs­erklæring som utstedes i forbindelse med kapitalforhøyelsen til noen som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger kapitalforhøyelsen. Ansvaret etter første punktum er begrenset til det samlede beløpet av aksjeinnskudd regnet netto etter fradrag for utgifter til kapitalforhøyelsen.

§ 10-12 fjerde ledd skal lyde:

(4) §§ 2-12 til 2-17 gjelder tilsvarende for oppgjøret av aksjeinnskuddet. Hvis tilbud om tegning av aksjer ved kapitalforhøyelsen rettes til 100 personer eller flere og gjelder et beløp på minst 100 000 euro, kan en annen enn aksjetegneren gjøre opp et forfalt aksjeinnskudd på aksjetegnerens vegne etter følgende regler:

1. Slike aksjer skal foreløpig registreres på en egen konto i verdipapirregisteret. Aksjene gir ikke rettigheter i selskapet før tegneren har gjort opp aksjeinnskuddet eller en annen enn tegneren har overtatt rettighetene etter reglene i nr 2 og 3, jf § 4-2.

2. Dersom aksjetegneren ikke har gjort opp aksjeinnskuddet innen syv dager etter at vedkommende er gitt oppfordring om dette, kan den som har gjort opp på vegne av aksjetegneren, etter registreringen av kapitalforhøyelsen overta aksjen selv ved å melde dette til selskapet innen to dager etter at fristen i oppfordringen har gått ut, eller selge den for tegnerens regning og risiko. For den nevnte oppfordringen gjelder § 2-13 tredje ledd tilsvarende. Salget skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig.

3. Dersom en slik adgang fremgår av tegningsgrunnlaget, kan aksjen overtas eller selges etter reglene i nr 2 etter tre dager fra forfallstidspunktet og uten særskilt betalingsoppfordring. Skal aksjen overtas, må dette meldes til selskapet innen to dager etter at aksjene tidligst kunne vært overtatt.

§ 10-14 tredje ledd første punktum skal lyde:

Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert.

§ 11-2 annet ledd nr. 12 skal lyde:

12. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte;

§ 11-8 tredje ledd første punktum skal lyde:

Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av de aksjer som kan utstedes i henhold til låneavtale på bakgrunn av fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert.

§ 11-10 annet ledd nr. 5 skal lyde:

5. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte;

§ 11-12 annet ledd nr. 10 skal lyde:

10. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte.

§ 13-1 nytt annet punktum skal lyde:

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder også fusjon mellom aksjeselskaper hvis vederlaget i aksjer skal ytes av et allmennaksjeselskap, jf § 13-2 annet ledd.

§ 13-17 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Ved fusjon etter § 13-2 annet ledd skal meldingen til Foretaksregisteret vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende selskapet om at eierforholdene i konsernet ved ikrafttredelsen oppfyller kravene etter bestemmelsen.

§ 13-18 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde:

Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regnskapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter at fusjonen er registrert.

§ 14-1 annet ledd skal lyde:

(2) Bestemmelsene i kapitlet her gjelder også ved fisjon av et aksjeselskap når et allmennaksjeselskap er overtakende selskap eller skal yte vederlaget i aksjer (jf § 14-2 tredje ledd).

§ 16-4 første ledd annet punktum skal lyde:

I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

§ 16-9 første ledd skal lyde:

(1) Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn utbytte etter § 8-1 kan ikke finne sted før selskapets forpliktelser er dekket og det er gått minst to måneder siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 16-4.

§ 16-10 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:

Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter den endelige oppløsningen.

§ 16-17 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen av eget tiltak treffe vedtak om at selskapet tillates å drive videre, og at saken likevel ikke skal oversendes tingretten for tvangsoppløsning, men at selskapet skal gis en ytterligere frist før tvangsoppløsning gjennomføres. Kongen skal treffe vedtak om at selskapet i så fall skal betale en løpende tvangsmulkt til staten fra en frist som fastsettes og frem til forholdet er rettet.

§ 17-1 skal lyde:§ 17-1. Erstatningsansvar

(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, uavhengig sakkyndig, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.

(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.

§ 20-6 skal lyde:§ 20-6 Representasjon av begge kjønn i styret i statsallmennaksjeselskaper

(1) I styret i statsallmennaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte:

1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.

2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.

3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.

4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer.

(2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte etter § 6-4 eller § 6-37 første ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for allmennaksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak.

§ 20-7 skal lyde:§ 20-7. Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike selskaper etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

III

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) skal nytt syvende ledd i § 7-31 b lyde:

Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6-16 a.

Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.

IV

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) gjøres følgende endringer:

§ 10 annet ledd skal lyde:

Vedtektene for en næringsdrivende stiftelse skal også angi stiftelsens foretaksnavn, jf. foretaksnavneloven § 2-2 åttende ledd.

§ 44 tredje ledd skal lyde:

Dersom styremedlemmer eller ansatte i stiftelsen, oppretter, eller nærstående til noen av disse, har mottatt lån eller annen ytelse fra stiftelsen, skal revisor attestere at ytelsen er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål.

V

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

  • 2. Endringene i aksjeloven §§ 4-15, 4-19 og 4-20 gjelder ikke for eierskifte som er gjennomført når endringene trer i kraft. For eierskifte som ikke er gjennomført når endringene i aksjeloven §§ 4-15, 4-19 og 4-20 trer i kraft, gjelder de regler som gjaldt før ikrafttredelsen, dersom rettighetshaverne var varslet etter aksjeloven § 4-20 før ikrafttredelsen.

  • 3. Kravet om redegjørelser etter allmennaksjeloven § 6-16 a tredje og fjerde ledd gjelder ikke erklæringer som utarbeides til behandling på den første ordinære generalforsamlingen etter lovens ikrafttredelse.

  • 4. Kongen kan gi forskrift om nærmere overgangsregler.

Oslo, i justiskomiteen, den 16. november 2006

Anne Marit Bjørnflaten Ingrid Heggø
leiar ordførar
Første kapittel