6. Avtaler mellom selskapet og aksjeeiere mv.
Aksjeloven og allmennaksjeloven setter begrensninger og oppstiller krav for et selskaps adgang til å inngå visse avtaler. En avtale om erverv av eiendeler, tjenester eller ytelser fra en aksjeeier mot vederlag fra selskapet må godkjennes av generalforsamlingen dersom vederlaget utgjør over en tidel av aksjekapitalen i et aksjeselskap eller en tjuedel av aksjekapitalen i et allmennaksjeselskap, vurdert på tidspunktet for ervervet. Det er gjort unntak for visse typer avtaler, blant annet for forretningsavtaler som ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet. Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.
Med det siktemål å følge opp handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet, samtidig med at bestemmelsen ikke bør gis et unødig vidt anvendelsesområde, ble det i høringsbrevet foreslått endringer i § 3-8. Som en følge av disse endringsforslagene ble det også foreslått en endring av § 3-9.
Departementet peker i sin vurdering på at et siktemål må være å finne frem til en utforming av § 3-8, jf. § 3-9, som gjør reglene treffsikre i forhold til de disposisjoner som søkes rammet, og at de ikke på en unødig måte vanskeliggjør gjennomføringen av legitime transaksjoner. Departementet foreslår på denne bakgrunn endringer i § 3-8, jf. § 3-9 første ledd tredje punktum, som tar sikte på å gi bestemmelsene en mer egnet utforming i forhold til de til dels motstridende hensynene. Forslagene innebærer dels en utvidelse og dels en innskrenkning av bestemmelsenes anvendelsesområde.
Det foreslås at anvendelsesområdet for aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-8 utvides til ikke bare å omfatte avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, men til også å omfatte avtaler mellom selskapet og styremedlemmer eller daglig leder. Hensynet bak bestemmelsen tilsier at avtaler med alle slags aktører i selskapet som er i en posisjon hvor de kan sette sine personlige interesser foran selskapets, bør omfattes. Prinsipielt er det derfor gode grunner til å la bestemmelsen også omfatte styremedlemmer og daglig leder.
Departementet antar det kan være hensiktsmessig med en bestemmelse som uttrykkelig slår fast at avtaler om godtgjørelse til styremedlemmer og avtaler om lønn og godtgjørelse til daglig leder ikke omfattes av bestemmelsen. Det er foreslått en slik regel i § 3-8 første ledd annet punktum nr. 2.
Departementet foreslår en omformulering av § 3-8 for å få frem at også avtaler som går ut på at en aksjeeier mv. skal yte penger som vederlag, omfattes av bestemmelsen. Hensynet bak bestemmelsen og også den funksjonen bestemmelsen får som følge av den utvidelsen av kretsen av avtaleparter som er foreslått foran, tilsier at alle typer avtaler omfattes, uavhengig av hvem som yter vederlaget i penger.
Departementet følger videre opp forslaget om å innføre et minstebeløp for når aksjeloven § 3-8 kommer til anvendelse. Forslaget berører ikke allmennaksjeloven. Bakgrunnen for den foreslåtte endringen er at grensen på 10 pst. av aksjekapitalen kan være for lav, særlig for aksjeselskaper med en lav aksjekapital, slik at bestemmelsen rammer for mange avtaler. For å unngå uheldige virkninger av bestemmelsen, foreslår departementet en endring i aksjeloven § 3-8 om at kravene i bestemmelsen ikke gjelder for avtaler med et vederlag som utgjør mindre enn 50 000 kroner. Et vilkår for at unntaket skal komme til anvendelse, er at styret har godkjent avtalen.
I høringsbrevet ble det foreslått enkelte endringer av anvendelsen av § 3-8 i konsernforhold. Den foreslåtte endringen går ut på at ved en avtale mellom et datterselskap og et morselskap vil § 3-8 gjelde for datterselskapet, men ikke for morselskapet. Begrunnelsen for dette er at økonomiske overføringer nedover i et konsern gjennomgående er mindre problemfylte enn overføringer oppover i et konsern.
Det følger av § 3-8 tredje ledd at det skal utarbeides en redegjørelse om slike avtaler som omfattes av bestemmelsen. Departementet foreslår etter høringsrunden en omformulering slik at det er tilstrekkelig med en erklæring om "at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta".
Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.