4.1 Samandrag

4.1.1 Intervensjonsbetaling ved kapital­forhøyelse

Den som tegner aksjer ved en kapitalforhøyelse, påtar seg etter gjeldende rett en forpliktelse til å innbetale aksjeinnskuddet innen et nærmere fastsatt tidspunkt som ikke kan være senere enn tidspunktet for melding av kapitalforhøyelsen til Foretaksregisteret.

I forbindelse med etterkontrollen mottok departementet innspill om at den någjeldende reguleringen ikke er godt egnet ved gjennomføring av større kapitalforhøyelser. Kapitalforhøyelsen kan etter gjeldende rett ikke meldes til Foretaksregisteret før samtlige aksjeinnskudd er gjort opp. Videre anses aksjekapitalen forhøyd først når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Betydelige investorer aksepterer normalt ikke noen ventetid før de overtar aksjene. Men ved større kapitalforhøyelser vil det alltid være noen tegnere som misligholder sin betalingsforpliktelse, slik at det tar noe tid før kapitalforhøyelsen kan bli registrert. Dette løses i praksis enten ved at det etableres en betalingsgaranti, typisk mellom selskapet og tilretteleggerne av kapitalforhøyelsen, eller ved at tilretteleggerne foretar en intervensjonsbetaling uten noen uttrykkelig avtaleregulering med selskapet. Slik intervensjonsbetaling er ikke lovregulert, og det eksisterer derfor en viss rettslig usikkerhet med hensyn til hvilken sikkerhet intervensjonsbetaleren kan betinge seg, og hvilke konsekvenser betalingen ellers får mellom partene.

Justisdepartementet ser det som viktig at norske selskapsrettslige regler ikke er til hinder for at norske selskaper kan innhente nødvendig kapital fra norske eller utenlandske investorer. Det er et tungtveiende hensyn i denne sammenheng at Norge bør ha en lovregulering som legger til rette for at norske selskaper kan hente inn kapital i det internasjonale markedet på samme måte som utenlandske selskaper. Departementet viser til at det er bred enighet blant høringsinstansene om behovet for lovregulering om intervensjonsbetaling ved kapitalforhøyelser, og at dette vil oppklare rettslig usikkerhet som knytter seg til ordningene slik de praktiseres i dag.

Departementet har valgt å følge opp forslaget i høringsbrevet om at intervensjonsbetaling bare bør lovreguleres for allmennaksjeselskaper. Det vil særlig være for slike selskaper at behovet for intervensjonsbetaling med de rettsvirkninger som følger av bestemmelsen, vil oppstå.

Departementet foreslår at adgangen til intervensjonsbetaling bør fremgå direkte av allmennaksjeloven i stedet for gjennom en henvisning til verdipapirhandelloven. Departementet foreslår videre at reglene om intervensjonsbetaling gjøres gjeldende i tilfeller hvor tilbud om tegning av aksjer rettes til 100 personer eller flere og gjelder et beløp på minst 100 000 euro.

I høringsbrevet foreslo departementet at "en annen enn aksjetegneren" kunne foreta en intervensjonsbetaling. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot dette, og departementet følger opp forslaget i proposisjonen.

Departementet ser det slik at de aksjene som er gjenstand for intervensjonsbetaling, ikke bør gi rettigheter i selskapet før eierforholdet er avklart. Departementet foreslår derfor å følge opp forslaget i høringsbrevet om at de aktuelle aksjene skal registreres midlertidig på en egen konto i verdipapirregisteret, og at aksjene ikke gir rettigheter i selskapet før tegneren har gjort opp aksjeinnskuddet eller en annen har tatt over aksjene etter bestemmelsens nærmere reg­ler.

Departementet foreslår også en regel om at intervensjonsbetaleren skal gi tegneren en oppfordring med en frist på syv dager til å gjøre opp aksjeinnskuddet, og at det først er etter dette tidspunktet at intervensjonsbetaleren kan overta aksjen selv eller selge den. På bakgrunn av innspill fra høringsrunden foreslår departementet at det tas inn en regel om at dersom intervensjonsbetaleren ønsker å overta aksjen, må dette meldes til selskapet innen to dager etter at fristen i oppfordringen har gått ut. En slik regel vil begrense intervensjonsbetalerens muligheter for spekulasjon.

Departementet foreslår imidlertid også en regel som åpner for at aksjen kan selges eller overtas på et tidligere tidspunkt, og uten at det sendes særskilt oppfordring om å betale etter forfallet. Forutsetningen er at en slik adgang følger av tegningsgrunnlaget. Dersom dette er tilfellet, kan aksjen selges eller overtas allerede etter tre dager etter forfall.

Det er endelig foreslått en regel som slår fast at dersom aksjen selges, skal dette skje til børskurs eller til en kurs som etter markedets stilling oppfattes som rimelig.

Departementet fremmer etter dette forslag om endringer i allmennaksjeloven § 10-12 fjerde ledd.

4.1.2 Adgang til å utstede skadesløserklæringer

Etter gjeldende norsk rett kan en aksjetegner ikke kreve erstatning av selskapet som følge av at det i forbindelse med en kapitalforhøyelse er gitt uriktige eller villedende opplysninger om selskapet i prospektet.

Større kapitalforhøyelser gjennomføres gjerne ved hjelp av profesjonelle tilretteleggere. Internasjonalt er det vanlig praksis å kreve at selskapet skal forplikte seg til å holde tilretteleggeren skadesløs dersom tegnere fremmer erstatningskrav mot tilretteleggeren som følge av feil i tegningsgrunnlaget (såkalte skadesløserklæringer). Antakelig er slike skadesløs­erklæringer ikke gyldige etter gjeldende rett, siden forpliktelsen etter erklæringen innebærer at selskapet indirekte blir gjort ansvarlig for tegnernes mulige erstatningskrav.

Forslaget i høringsbrevet om å lovregulere en adgang for allmennaksjeselskapet til å avgi skadesløs­erklæringer overfor tilretteleggere ved en kapitalforhøyelse har fått bred støtte i høringsrunden. Departementet går derfor inn for en lovregulering i tråd med dette. En slik regulering vil legge til rette for at norske selskaper kan benytte seg av profesjonelle tilretteleggere ved større kapitalforhøyelser. Dette har betydning for muligheten til å kunne hente inn kapital i det internasjonale kapitalmarkedet. Departementet foreslår at adgangen til å avgi slike erklæringer begrenses til å gjelde overfor profesjonelle tilretteleggere.

Departementet foreslår å følge opp forslaget i høringsbrevet om at ansvaret etter skadesløserklæringen er begrenset til det samlede beløpet av aksjeinnskudd regnet netto etter fradrag for utgifter til kapitalforhøyelsen. En regel om adgang til å utstede skadesløserklæringer må ses på bakgrunn av at kapitalforhøyelsen bringer midler inn i selskapet, og dermed øker kreditorenes dekningsmuligheter. Dette kan tilsi at i hvert fall nettotilskuddet ved kapitalforhøyelsen bør kunne brukes til dekning av ansvar etter en skadesløserklæring til fordel for tilretteleggerne.

Reglene om skadesløserklæringer er i lovforslaget foreslått tatt inn som nytt fjerde ledd i § 10-7 i allmennaksjeloven.

4.1.3 Styrefullmakt til kapitalforhøyelse og utstedelse av konvertible lån

Etter aksjeloven og allmennaksjeloven kan selskapets generalforsamling gi styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer. Det er ikke noe til hinder for at det utstedes flere parallelle fullmakter, men disse må da samlet holdes innenfor den kvantitative begrensningen.

Departementet følger opp forslaget i høringsbrevet og foreslår en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven som tar sikte på å presisere at ved vurderingen av om en styrefullmakt ligger innenfor halvparten av aksjekapitalen, er det aksjekapitalen på den tiden da fullmakten blir registrert som er avgjørende. Forslaget har fått bred støtte i høringsrunden.

Departementet er av den oppfatning at også etter gjeldende rett oppstilles en begrensning for hva generalforsamlingens beslutning kan gå ut på, ikke bare en begrensning for hvordan fullmakten kan brukes. Departementet er imidlertid gjort kjent med at enkelte selskaper utsteder fullmakter med et pålydende som overstiger halvdelen av aksjekapitalen, ut fra den oppfatning at loven ikke stiller begrensninger for fullmaktens pålydende, men bare for det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter fullmakten. Departementet foreslår derfor en endring i samsvar med den endringen som ble foreslått i høringsbrevet, og som har fått bred tilslutning i høringsrunden. Forslaget tar sikte på å få realiteten i bestemmelsene klarere frem.

4.1.4 Tidspunkt for rett til utbytte ved kapitalforhøyelse

Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven at en beslutning om å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer skal angi "fra hvilket regnskapsår de nye aksjene gir rett til utbytte". Dette må ses i sammenheng med at nye aksjer normalt gis rettigheter i selskapet fra registreringen av kapitalforhøyelsen, med mindre noe annet er fastsatt i generalforsamlingens beslutning. Tilsvarende bestemmelser er gitt for de øvrige situasjoner hvor selskapet kan beslutte utstedelse av nye aksjer.

I forbindelse med etterkontrollen mottok Justisdepartementet et innspill fra Oslo Børs om at det er lite hensiktsmessig at bestemmelsene knytter retten til utbytte til et bestemt regnskapsår. På bakgrunn av innspillet fra Oslo Børs foreslo departementet at aksjeloven og allmennaksjeloven skulle endres slik at en beslutning skal angi "fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte".

Departementet finner på bakgrunn av høringen at forslaget i høringsbrevet bør følges opp. Loven har for øye normaltilfellene hvor utbytte utdeles én gang årlig på bakgrunn av det godkjente årsregnskapet for siste regnskapsår. Dagens krav om at det skal angis fra hvilket regnskapsår nye aksjer gis rett til utbytte, kan skape praktiske vanskeligheter for selskapene. Departementet antar at en endring som nevnt vil ha størst praktisk interesse i allmennaksjeselskaper, men det er vanskelig å se noen grunn til at ikke også aksjeloven bør endres på samme måte.

På denne bakgrunn foreslås det endringer i aksjeloven § 10-1 annet ledd nr. 7 og § 11-2 tredje ledd nr. 11 og i allmennaksjeloven § 10-1 annet ledd nr. 8, § 11-2 annet ledd nr. 12, § 11-10 annet ledd nr. 5 og § 11-12 annet ledd nr. 10.

4.1.5 Pålegg om salg av ubrukte tegningsretter i forbindelse med kapitalforhøyelse

Det følger av allmennaksjeloven at børsstyret kan pålegge et selskaps styre å selge ubrukte tegningsretter i forbindelse med en kapitalforhøyelse dersom det må antas at tegningsrettene vil få betydelig verdi. I forbindelse med etterkontrollen mottok departementet et innspill fra Oslo Børs om at det er lite naturlig at børsstyret skal ha slik kompetanse. Begrunnelsen for dette var at Foretaksregisteret hadde overtatt registreringsfunksjonen for prospekter avgitt av ikke-børsnoterte selskaper, og at børsen for øvrig ikke har noen kompetanse overfor ikke-børsnoterte selskaper.

Departementet har etter høringsrunden valgt å gå inn for å innføre samme ordning for allmennaksjeselskaper som for aksjeselskaper. Løsningen vil etter dette være at styret kan beslutte at ubrukte tegningsretter skal selges, men at ingen instans utenfor selskapet skal ha kompetanse til å pålegge slikt salg. Departementet viser til at dette alternativet har fått bred tilslutning i høringsrunden, og at det ut fra de innkomne høringsinnspillene ikke synes å være grunn til å frykte at en slik løsning i nevneverdig grad vil svekke aksjeeiernes stilling. Det har også betydning at børsstyret aldri har benyttet seg av kompetansen, slik at problemstillingen synes å ha begrenset praktisk betydning. Konkret går departementets forslag ut på at allmennaksjeloven § 10-4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves.

4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen støttar synet om at Noreg bør ha ei lovregulering som legg til rette for at norske selskap kan hente inn kapital i den internasjonale marknaden på same vis som utanlandske selskap. Det vil også vera uheldig for tilliten til den norske aksjemarknaden om Noreg har reglar som på sentrale punkt skil seg frå andre land det er naturlig å samanlikne seg med. Når det gjeld erstatningsansvar for aksjeteiknarar og generelle reglar om prospektansvar, ber komiteen departementet følgje nøye med i utviklinga og eventuelt komme attende til saka. Komiteen har merka seg at høyringsrunden gav brei støtte til å lovregulere ein åtgang for selskapet til å gi skades­laus­erklæringar overfor profesjonelle tilretteleggarar ved kapitalforhøging, og støttar dette.

Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.