19. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslagene i proposisjonen antas ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, verken for det offentlige eller for private.
Komiteen støttar departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader til kapittelet om økonomiske og administrative konsekvensar.
Komiteen er oppteken av at reglane for gransking etter allmennaksjelova/aksjelova §§ 5-25-5-27 vert gått gjennom og betra. Det er viktig at aksjelova sine punkt på dette området gjer sitt til å hindra uryddige forhold i næringslivet. Komiteen meiner ein bør ha eit regelverk som sikrar allmenn tillit til at aksjeselskap og næringsdrivande driv på ein lovleg og ryddig måte.
Komiteen ber om at reglane for gransking etter allmennaksjelova/aksjelova §§ 5-25-5-27 vert gjennomgått med sikte på å gje granskarane betre høve til å gjennomføre oppdraget sitt, også når selskapet eller sentrale tillitsmenn ikkje ønskjer å samarbeide eller prøver å unngå gransking.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at det har vore ein sterk vekst i etableringa av Norsk filial av utanlandsk registrerte føretak, såkalla NUF. Dette er selskap som er registrert i utlandet, som regel i England, sjølv om dei driv all verksemda si i Noreg og har hovudkontor her. Tradisjonelt har man i norsk rett lagt til grunn at selskap med hovudkontor i Noreg skal sjåast på som norske selskap, registrere seg som norske selskap og følgje norsk selskapslovgiving. EU-domstolen har fastslått at retten til fri etablering inneberer at selskapa sjølve har rett til å velje registreringsstad og dermed selskapsrettslig "nasjonalitet". Bortsett frå den reint selskapsrettslige reguleringa, der NUF-ane følgjer registreringslandet sin rett, så må NUF-ane følgje norsk lov på vanlig måte.
Fleirtalet er kjend med at det i dag er ca. 18 000 NUF-ar i Noreg, og veksten i talet på registrerte selskap som nyttar selskapsforma veks særlig innanfor byggebransjen. Fleirtalet er samd i at viss ein norsk selskapsrett skal tilpassast slik at man unngår NUF-ane, så vil det bety å delta i eit såkalla "race to the bottom" dvs. utvikling til ein selskapsrett som er så lite byrdefull som mulig, og såleis også legge godt til rette for useriøse aktørar. Selskapsretten har mange viktige funksjonar som då fell bort, bl.a. å legge forholda til rette på ein måte som gagnar kreditorfellesskapet og dermed kredittmogligheitene/lånefinansieringa av selskapa. Fleirtalet viser her til den opne høyringa om proposisjonen på Stortinget der nettopp vanskane med å få kreditt for NUF-ane vart omtala.
Skal Noreg legge seg på same linje som England vedrørande krav til aksjekapital, vil ein vera like langt med omsyn til om selskapa får kreditt eller ikkje. Under den nemnte høyringa kom det òg fram at bl.a. NARF meinte at det burde stillast strengare krav til NUF-ar enn til norske aksjeselskap bl.a. vedrørande revisjonsplikt. Også spørsmålet om rekneskapsplikt vart nemnd.
Fleirtalet ber om at departementet utgreiar kva problem som oppstår som følgje av at selskapet vel NUF som selskapsform, kva krav som bør og kan stillast til desse selskapa i norsk lov for å demme opp mot desse problema, og kva som er årsaka til at bruken av NUF aukar. Fleirtalet vil framhalde at det må kome tiltak for at ikkje nasjonalt regelverk skal verta undergrave, og for å stoppe useriøse aktørar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg den bekymringen som fortsatt råder i forhold til Regjeringens manglende innsats for å utrede behovet for en enklere aksjelov for mindre bedrifter. Disse medlemmer legger til grunn at det må være et mål at norske virksomhetsutøvere velger å etablere virksomheten sin i Norge etter norske virksomhetsregler. Disse medlemmer viser til at vi har ca. 18 000 NUF-filialer i Norge, hvorav hele 3 200 er registrert i år. Disse medlemmer viser til behandlingen av Innst. S. nr. 194 (2005-2006) fra justiskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Jan Tore Sanner, Ulf Leirstein, Hans Olav Syversen og Lars Sponheim om å opprette eit forenkla regelverk for små aksjeselskap - hvor flertallet la til grunn departementets igangsatte arbeid med blant annet utredningen av revisjonsplikten. Disse medlemmer deler blant annet NARFs (Norges autoriserte regnskapsføreres forening) oppfatning av at dette ikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng blant annet til Dokument nr. 8:7 (2006-2007), representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn Hansen, om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter hvor Regjeringen gis en mulighet til å foreta en total gjennomgang av behovet for forbedringer og ny politikk for å sikre en god næringspolitikk for fremtidig vekst og velferd.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønskjer å setje lys på norske selskap sitt samfunnsansvar når dei opererer utanfor Noregs grenser, og viser til OECD sine tilrådingar. Med aukande globalisering vil også norsk næringsliv stå overfor viktige vurderingar knytt til etikk og samfunnsansvar når dei opererer i utlandet. I Noreg har vi ei rekke tiltak for å regulere og sanksjonere uønska åtferd. For norske selskap som opererer i land med manglande nasjonal regulering og lovgjeving, er mykje overlete til selskapa sine eigne etiske vurderingar. Dette gjeld også selskap som opererer i område med territoriell usemje eller kor verksemda støyter på andre grenseoverskridande konfliktar, til dømes knytt til miljø. Fleirtalet ber om at Regjeringa utgreier spørsmålet om nasjonale retningslinjer for norske bedrifter sitt samfunnsansvar i utlandet, og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at i henhold til aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-1 om valg av styreleder når selskapet er forpliktet til å ha bedriftsforsamling, skal styre og styrets leder velges av bedriftsforsamlingen. Selskap med mer enn 200 ansatte er forpliktet til å ha bedriftsforsamling, med mindre selskapet og de ansatte i selskapet inngår en avtale om ikke å etablere en bedriftsforsamling. I slike tilfeller går det vesentlige av bedriftsforsamlingens funksjoner over til styre, herunder det å velge styrets leder. Disse medlemmer mener dette er uheldig og vil foreslå en endring slik at styrets leder kan velges av generalforsamlingen. Det er også mer i tråd med aksjonærdemokratiske prinsipper.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, føreset at viss det oppstår eit behov for større lovendringar i aksjelovene, så vil det bli nedsett eit utval på vanleg måte med representasjon frå partane det gjeld. Ein ståande kommisjon føreset at ein både kan peike på enkeltståande lovendringsbehov no, og at ein ser for seg at det også framover vil vera behov for å kome attende til større lovendringsframlegg i aksjelova og allmennaksjelova. Fleirtalet vil i denne samanhengen òg peike på at aksjelovene er forholdsvis nye, og at ein slik kommisjon, med dei mange organisasjonane som måtte vera representert, ville bli svært kostbar og ikkje vera rett prioritering no.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener tiden nå er inne for å etablere en selskaps- og næringsrettskommisjon hvor ulike eksperter med utgangspunkt i brukernes interesser må være representert. Dette vil sikre brukermedvirkning i regelprosessen, og bidra til at Norge har et oppdatert og modernisert selskapsrettslig regelverk, og som er konkurransedyktig i forhold til våre konkurrentland.
Disse medlemmer vil dermed be Regjeringen å vurdere å etablere en slik selskapskommisjon og komme tilbake til Stortinget med en slik utredning.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps- og næringsrettskommisjon etter modell av banklovkommisjonen."