18. Vurdering av endring av konkurslovgivningen etter mønster av den amerikanske konkursloven kapittel 7
Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004-2005) som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster etter den amerikanske konkurslovgivnings kapittel 7."
Bakgrunnen for vedtaket fremgår av Innst. S. nr. 36 (2004-2005). Det vises til denne.
Etter departementets vurdering er det en fordel at så vel de prosessuelle som de materielle reglene som gjelder insolvensgjennomgang av virksomheter, er atskilt fra reglene som gjelder etablering av gjeldssaneringsordninger for privatpersoner. På den måten kan de ulike hensynene bak systemene ivaretas på best mulig måte. Det er etter departementets syn en fordel at de to ulike ordningene er regulert i hver sin lov. Å etablere en egen gjeldssaneringsordning i konkursloven særlig innrettet mot privatpersoner, som skal virke i tillegg til gjeldsordningsloven, må etter departementets syn være uaktuelt. Det er lovteknisk heller ikke nødvendig eller hensiktsmessig for å oppnå enklere adgang til gjeldssletting for privatpersoner, dersom dette er ønskelig. En debatt om hvorvidt gjeldsordningsloven er effektiv nok, må etter departementets syn ta utgangspunkt i gjeldsordningsloven og mulige endringer i denne loven. Uttalelsene i innstillingen tyder på at man særlig har ønsket en vurdering av om det vil være hensiktsmessig å gjøre det enklere enn i dag å få sanert gjelden.
Med departementets utgangspunkt at regler om gjeldssanering for privatpersoner bør plasseres i gjeldsordningsloven og ikke i konkursloven, blir det neste spørsmålet om det kan være grunn til å gjøre endringer i gjeldsordningsloven etter mønster av den amerikanske "Chapter 7"-konkursen.
Departementet vil peke på at gjeldsordningsloven gjennomgikk en grunnleggende revisjon i 2003. Det ble da foretatt en rekke endringer og presiseringer av både formell og materiell art.
Departementet fremmer etter en nærmere vurdering ikke forslag om å endre norsk rett i tråd med den amerikanske konkurslovgivningen.
Dersom Stortinget skulle finne det ønskelig å innføre regler mer i tråd med det amerikanske systemet, måtte det aktuelle, slik departementet ser det, være å presisere i gjeldsordningsloven § 4-2 første ledd og § 5-2 første ledd i hvilke tilfeller en mener at gjelden bør slettes "med en gang" uten en mellomkommende gjeldsordningsperiode, eventuelt etter en kortere periode enn fem år. Men dagens regler om gjeldsordningsperiodens lengde ivaretar etter departementets mening de ulike interessene som må hensyntas i en gjeldsordningssak på en god måte.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, er samd i forslaget om å oppretthalde eit system for næringsverksemd og eit for privatpersonar. Etter fleirtalet sitt syn er det ein fordel å ha ei lov og eit system vedrørande økonomiske problem i næringsverksemd (konkurs og gjeldsordning eller tvangsakkord etter reglane i konkurslova), og eit anna system for å finne løysing for privatpersonar (etter gjeldsordningslova) Fleirtalet støttar at dagens reglar tryggjer dei ulike interessene som ein må ta omsyn til i ein gjeldsordningssak på ein god måte og foreslår ingen endringar på dette punktet.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er oppteke av at enkeltpersonar sine pådregne gjeldsplikter ikkje skal opplevast som ei livslang fattigdomsfelle, og vil rose Regjeringa for dei tiltaka som allereie er igangsett eller gjennomførde når det gjeld å hjelpa personar som kjem i ein slik vanskeleg situasjon.
Dette fleirtalet viser til at Regjeringa i statsbudsjettet for 2007 har gått inn for å redusere gebyret for krav om utleggsforretning frå 2,1 rettsgebyr til 1,85 rettsgebyr (nedgang på 215 kroner), og å fjerne tilleggsgebyret for gjennomført utleggsforretning på 2,6 rettsgebyr (2 236 kroner), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), Justis- og politidepartementet s. 121. Tiltaket utgjer mindreinntekter for staten på ca. 230 mill. kroner. Tiltaket vil innebere ei vesentlig gebyrlette for skyldnarar etter gjennomført utleggsforretning.
Dette fleirtalet vil òg peike på at eit utgreiingsarbeid rundt frårådingsplikt er sett i verk av Justisdepartementet og Finansdepartementet, som har gjeve Banklovkommisjonen i mandat å utgreie spørsmålet om frarådningsplikt i kredittkjøpslova. Frist for utgreiinga er 30. april 2007. Justisdepartementet arbeider også for tida med reglar om utvida opplysningsplikt ved marknadsføring av lån og kreditt.
Dette fleirtalet viser til at gjeldsordningslova blei revidert i 2002. Eitt av formåla med revisjonen var å gjera det lettare å oppnå gjeldsordning med offentlege kreditorar. Etter endringane vil ei gjeldsordning kunne føre til full sanering herunder av offentleg gjeld, også skatte- og avgiftskrav, bidragsgjeld, gjeld frå straffbare handlingar m.m. Vidare vart det ved lov 26. mars 2004 vedtatt ein uttrykkeleg heimel i gjeldsordningslova § 4-12 tredje ledd for å nedsette offentlege krav under ei frivillig gjeldsordning.
Dette fleirtalet vil påpeike at Barne- og likestillingsdepartementet i løpet av 2007 vil vurdere om det er behov for endringar i gjeldsordningslova når det gjelder reglane om lengda på gjeldsordningsperioden. Det vil særleg bli sett nærare på om det bør innførast større høve til å fastsette alternative oppgjersformer, til dømes gjeldsordningar utan gjeldsordningsperiode, oppgjer ved eingongsbeløp m.m. Det er gjort nærare greie for spørsmålet i Barne- og likestillingsdepartementets svar på Stortingets spørsmål vedrørande Dokument nr. 8:95 (2005-2006).
Dette fleirtalet vil òg peike på at det etter initiativ frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er sett i verk eit intensivert opplæringsprogram for dei økonomiske rådgjevarane i kommunane. Arbeidet vart sett i verk i 2005 og vil vare ut 2007. Målet er å styrke dei økonomiske rådgjevarane sin kompetanse innanfor gjeldsrådgjeving m.m.
AID har i 2006 i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) sett i verk eit forskingsprosjekt for å få vite meir om verknaden av økonomisk rådgjeving i kommunane. BLD vil i 2007 vurdere å følgje opp dette tiltaket med eit tilsvarande prosjekt om gjeldsordningslova.
Dette fleirtalet viser til at Regjeringa arbeider med tiltak som tek sikte på å hjelpe vanskelegstilte gjeldsoffer, også når det er skatte- og avgiftskrav som er hovudårsak til gjeldsproblema. Dette fleirtalet viser til at Skattedirektoratet har nedsett ei arbeidsgruppe som vil lage ein rapport om korleis ein betre kan imøtekomme skattytarar som av ulike årsaker ikkje er i stand til å ivareta sine interesser. Arbeidsgruppa skal blant anna gjennomgå praksis, retningslinjer og regelverk knytt til skjønsfastsetting av skatte- og avgiftskrav, ettergjeving, gjeldsordningar, tvangsinnkrevjing og forelding. Ein tar sikte på at arbeidsgruppa sitt arbeid kan gi Skattedirektoratet grunnlag for å velje ut område som det skal jobbast vidare med i 2007. I tillegg til dette blir også andre tiltak vurdert, tiltak som kan gi meir korrekte skjønslikningar for skatteytarar som ikkje leverer pliktig sjølvmelding. Dette for å unngå at enkelte skatteytarar som er i ein vanskeleg livssituasjon, gjennom skjønslikningar blir sitjande igjen med ei skatte- og avgiftsgjeld som i enkelte tilfelle kan fråvike frå det som ville ha vore skatte- og avgiftsgrunnlaget for vedkommande skatteytar om sjølvmeldinga hadde vorte levert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at "Regjeringa arbeider med tiltak som tek sikte på å hjelpe vanskelegstilte gjeldsoffer, også når det er skatte- og avgiftskrav som er hovudårsak til gjeldsproblema".
Disse medlemmer mener det er et skritt i riktig retning at Regjeringen erkjenner at et stadig hardere skatte- og avgiftstrykk vil føre til at man kan få betalingsproblemer. Å anerkjenne at skatter og avgifter sågar kan være hovedårsak til personlige gjeldsproblemer, bør være et kraftig varsku i forhold til å skru skatte- og avgiftskruen stadig hardere til. Spesielt stadig økende avgifter vil ramme de som har minst fra før hardest.
Disse medlemmer viser til at frem til nå har dette som problemstilling vært ignorert av partiene på venstresiden i norsk politikk, både på lokalt plan og i rikspolitikken. Disse medlemmer mener det vil være bedre at Regjeringen jobber for et lavere totalt skatte- og avgiftstrykk for folk flest, slik at man får mulighet til å leve av egen inntekt. Det Regjeringen i sin politikk legger opp til ved stadig å øke skatte- og avgiftsnivået, er en klientifisering. Det er et paradoks at dersom man blir gjeldsoffer fordi staten og kommunen skattlegger en for hardt, så må man gå til samme stat eller kommune å be om pengene sine tilbake.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til utredningen om adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster av den amerikanske konkurslovgivningen kapittel 7. Det pekes på at dagens ordning fungerer i mange tilfeller godt.
Disse medlemmer vil likevel peke på at en ordning med personlig konkurs vil kunne gi en person ny giv ved at gjelden slettes. Man har da mulighet til å begynne på nytt og bygge seg opp igjen. Man har dessverre sett flere eksempler på at personer som har blitt gjeldsslaver gir opp. Disse ender dessverre ofte opp som klienter på de offentlige budsjetter. Slik sett taper både samfunn og kreditorer. På den annen side vil en måtte ha en karantene eksempelvis på rundt 20 år slik at man unngår problemstillingen med "personlig konkursryttere". En slik ordning vil også kunne stille høyere krav til kredittyteres vurdering av betalingsevnen til de man yter kreditt til, da de som yter kreditt vil kunne risikere å tape større deler av sine krav ved et dividendeoppgjør.
Disse medlemmer mener en videre vurdering av følgene av og behovet for en slik ordning bør evalueres i et bredere samfunnsperspektiv enn det som her fremkommer.
Disse medlemmer ser at en slik ordning med personlig konkurs, kan komme fattige og gjeldsofre til hjelp. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen utrede en slik ordning nærmere i et samfunns- og fattigdomsperspektiv og komme tilbake med en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette i en bredere sammenheng.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med personlig konkurs sett i ett samfunns- og fattigdomsperspektiv og komme tilbake med en grundigere vurdering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette i en bredere sammenheng."