16.1 Samandrag

16.1.1 Innledning

Et viktig kjennetegn ved aksjeselskapene og allmennaksjeselskapene er at aksjeeierne har et begrenset deltakeransvar. Prinsippet innebærer i hovedtrekk at aksjeeierne ikke hefter for selskapets forpliktelser med mer enn sine aksjeinnskudd. Dette prinsippet betyr likevel ikke at ikke aksjeeierne kan bli ansvarlige på annet grunnlag. Det vises til proposisjonen for en gjennomgang av andre ansvarsgrunnlag.

Spørsmålene som drøftes i dette kapittelet har bakgrunn i høyesterettsdommer dr. juris Magnus Aarbakkes utredning "Medvirkeransvar og identifikasjonsansvar i aksje- og allmennaksjeselskapsforhold".

16.1.2 Bør de gjeldende erstatnings­bestemmelsene i aksjeloven og allmenn­aksjeloven § 17-1 endres?

Aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 gjelder erstatningsansvar for styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere, uavhengig sakkyndige eller granskere. Etter bestemmelsen kan selskapet kreve at de nevnte personene erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt selskapet under utførelsen av sin oppgave.

På grunn av sammenhengen mellom de forskjellige erstatningsspørsmålene har Aarbakke i sin utredning vurdert hvorvidt de gjeldende erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 bør endres. Hans forslag innebærer at bestemmelsene endres i to henseende: I tillegg til "selskapet" er "aksjeeier" og "andre" tatt med som mulige skadelidte. De nevnte persongruppene er etter gjeldende lovtekster henvist til å bygge erstatningskrav på alminnelige ulovfestede erstatningsrettslige reg­ler. Ordet "andre" er ment å omfatte selskapets kreditorer, men er ikke begrenset til disse. For det andre foreslås uttrykket "under utførelsen av sin oppgave" erstattet med uttrykket "i den nevnte egenskap". Forslaget er rent språklig begrunnet og er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Justisdepartementet mener gode grunner taler for å endre de grunnleggende erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 i tråd med Aarbakkes forslag. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at det fremgår uttrykkelig av lovteksten at også andre skadelidte enn selskapet kan fremme erstatningskrav etter bestemmelsene. Departementet fremmer forslag i tråd med dette. Forslaget tar ikke sikte på å innebære noen realitetsendring av gjeldende rett på området.

Når departementet foreslår å lovfeste ansvaret overfor aksjeeierne og andre, og dessuten regler om medvirkeransvar, kan det reises spørsmål om dette kan medføre ansvar for beslutninger som tar sikte på å bevare arbeidsplassene, selv om nedleggelse og eventuelt oppløsning av selskapet ville ha gitt aksjeeierne større økonomisk gevinst. Etter departementets oppfatning vil det normalt ikke utløse erstatningsansvar dersom et styremedlem mv. i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap treffer (eller medvirker til) beslutninger som tar sikte på å opprettholde driften og arbeidsplassene, selv om en eventuell nedleggelse og oppløsning ville ha gitt aksjeeierne en større økonomisk gevinst. Annerledes vil situasjonen kunne være der beslutningen i realiteten vil innebære at en tapsbringende virksomhet opprettholdes for kreditorenes regning.

16.1.3 Bør det innføres bestemmelser om ansvar for medvirkning i aksjeloven og allmennaksjeloven?

Verken aksjeloven eller allmennaksjeloven inneholder noen bestemmelse om ansvar for den som medvirker til erstatningsbetingende forhold etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1. Forslaget til aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 første ledd vil etter departementets oppfatning kunne hjemle et medvirkeransvar i en viss utstrekning. Etter gjeldende ulovfestede erstatningsregler må det videre kunne legges til grunn at den som forsettlig eller uaktsomt medvirker til at for eksempel et styremedlem (som hovedperson) påfører selskapet et tap gjennom rettsstridig atferd, vil kunne holdes erstatningsansvarlig for skaden.

Etter Aarbakkes oppfatning bør det inntas en bestemmelse om erstatningsansvar for medvirkning til slik skadevoldelse som kan utløse erstatningsansvar etter forslagene til aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1 første ledd.

Departementet slutter seg i hovedsak til justiskomiteens merknad i Innst. O. nr. 80 (1996-97) og Aarbakkes begrunnelse for å innføre regler om medvirkeransvar i aksjelovene. Selv om en lovbestemmelse om medvirkeransvar må suppleres av ulovfestede erstatningsregler, vil lovfestingen uansett kunne ha en verdi i seg selv av informative årsaker og bidra til en klargjøring av rettstilstanden.

Forslaget til en regel om medvirkeransvar innebærer i hovedsak en lovfesting av det prinsipp som allerede er gjeldende rett. Det er derfor uten betydning i forhold til diskusjonen om ansvarsgjennombrudd. Et ansvar for medvirkning er utslag av en alminnelig erstatningsrettslig regel, og departementet kan ikke se at en selskapsrettslig organisering bør gi grunn til å frita for et medvirkeransvar som ellers vil gjelde.

Departementet mener de beste grunner taler for å følge opp Aarbakkes prinsipale forslag til nytt annet ledd i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17-1, og fremmer forslag i tråd med dette.

16.1.4 Bør det innføres bestemmelser om identifikasjonsansvar i aksjeloven og allmennaksjeloven?

Begrepet identifikasjonsansvar brukes gjerne om situasjoner der arbeidsforhold, annen tilknytning eller andre omstendigheter danner grunnlag for solidaransvar mellom den som forvolder skaden, og den som står bak skadevolderen, uten at sistnevnte anses å ha medvirket til det ansvarsbetingende forholdet. Det klareste eksempelet på et slikt identifikasjonsansvar i norsk erstatningsrett er arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven. Etter gjeldende rett foreligger det ikke noen regel om identifikasjonsansvar i aksjelovene.

Hvorvidt det bør innføres regler om identifikasjonsansvar i aksjelovene, er et sammensatt spørsmål der flere hensyn gjør seg gjeldende. Etter departementets oppfatning må et eventuelt identifikasjonsansvar begrunnes med at det foreligger særlige omstendigheter som taler for en identifikasjon mellom skadevolderen og den som eventuelt skal gjøres objektivt ansvarlig. Spørsmålet er i hvilken grad en aksjeeier skal gjøres solidarisk ansvarlig med en daglig leder eller et styremedlem som har pådratt seg erstatningsansvar. Etter en helhetsvurdering er departementet blitt stående ved ikke å foreslå særskilte reg­ler om identifikasjonsansvar i aksjelovene nå. Det vises til proposisjonen for denne vurderingen.

16.1.5 Spørsmål om aksjeeiers medansvar for aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets erstatningsansvar for miljøskader

Etter gjeldende rett har ikke en aksjeeier noe særskilt medansvar for aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets erstatningsansvar for miljøskader.

På bakgrunn av mandatet vurderer Aarbakke spørsmålet om det bør innføres en regel om begrenset ansvarsgjennombrudd for så vidt angår erstatningskrav som reises mot et aksjeselskap i anledning miljøskade. Aarbakke gjennomgår i den forbindelse prinsippet om ansvarsfrihet for aksjeeier i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-2 første ledd. Han viser til at prinsippet er en bærebjelke i aksjeretten, og at det er inntatt en restriktiv holdning til ansvarsgjennombrudd i praksis. Aarbakke anbefaler derfor ikke at det tas inn en erstatningsbestemmelse i aksjeloven og allmennaksjeloven utformet særskilt med sikte på miljøskader.

Departementet slutter seg til Aarbakkes og flere høringsinstansers syn og mener det ikke er hensiktsmessig å utforme erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven med spesielt sikte på miljøskader.

16.2 Merknader frå komiteen

Komiteen er samd med høyringsinstansane at også andre skadelidte enn selskapet kan fremme erstatningskrav etter bestemmelsane, og støttar dei foreslegne endringane. Komiteen er samd i vurderinga til departementet om at det normalt ikkje vil utløyse erstatningsansvar dersom eit styremedlem mv. i eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap treff avgjerdsle som tek sikte på å opprettholde drifta og arbeidsplassane sjølv om ei eventuell nedlegging og oppløysing ville ha gitt aksjeeigarane større økonomisk gevinst. Dette er å ta samfunnsansvar og skal ikkje utløyse erstatningsansvar. Det vert ei anna sak dersom ein opprettheld verksemda for kreditors rek­ning.