12. Godtgjørelse fra andre enn selskapet
Ifølge aksjeloven og allmennaksjeloven kan et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet ikke motta godtgjørelse fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet. Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet, tilfaller selskapet. Det er på visse vilkår gjort unntak for mellommannsgodtgjørelse til styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelsen.
Forut for høringsbrevet mottok departementet innspill om at disse reglene er svært vidtgående og også rammer disposisjoner som det er liten grunn til å reagere på.
Departementet viser i sin vurdering til at formålet er å sikre at styremedlemmer, daglig leder og ansatte arbeider med selskapets interesser for øye. Dette hensynet slår til også for slike tilfeller som det under høringen har vært anført at bestemmelsen bør gjøre unntak for. Departementet ser likevel at bestemmelsen etter sin ordlyd kan komme til å omfatte ordninger i det praktiske liv som det ikke synes å være avgjørende grunner til å reagere mot.
Bestemmelsen tok opprinnelig sikte på godtgjørelse fra andre når en daglig leder, et styremedlem mv. på selskapets vegne inngår enkeltstående avtaler med utenforstående. Det mest praktiske er her godtgjørelse fra medkontrahenten (returkommisjon, "smøring", mv.). Med den ordlyden bestemmelsen fikk ved vedtakelsen av 1997-lovene har den også blitt en regel om den alminnelige avlønningen av personer som utfører arbeid eller har styreverv i et selskap, slik at den også omfatter arbeidsvederlag fra vedkommendes (hoved)arbeidsgiver som blant annet skal dekke utførelse av arbeid eller verv i det aktuelle selskapet. Etter det departementet kan se er det særlig denne siden av bestemmelsen som kan være problematisk i praksis. Endringen har etter departementets syn vist seg å være mer problematisk enn man antakelig så for seg ved vedtakelsen av loven. Departementet går derfor inn for å endre ordlyden på dette punktet tilbake til utformingen i den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven 1976, slik at den begrenses til å gjelde godtgjørelse fra andre "i anledning av rettshandel" for selskapet. Med en slik utforming vil bestemmelsen fortsatt ramme de tilfeller der det er gode grunner til å reise spørsmål om vedkommende er mer motivert av personlige interesser enn selskapets interesser. Samtidig unngår man at bestemmelsen gir en for bastant regulering av problemstillinger knyttet til avlønning ved interesserepresentasjon i styret, mv.
Komiteen støttar framlegget om lovendring, og vil presisere at framlegget ikkje inneber at godtgjering som etter endringa ikkje lenger vil falle inn under ordlyden, utan vidare vil vera tillaten. Slik godtgjering vil bl.a. måtte bli vurdert ut frå prinsippa om selskapsleiinga sin lojalitetsplikt ovafor selskapet.