1. Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen fremmer Justisdepartementet flere forslag om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven.
Det foreslås en presisering i aksjeloven og allmennaksjeloven som skal klargjøre innholdet i styrets handleplikt når denne inntrer som følge av at selskapets egenkapital må antas å være blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Formålet med forslaget er å få klarere frem at formålet med styrets handleplikt er å sikre at selskapet har en forsvarlig egenkapital.
Det fremmes flere forslag i proposisjonen som berører kapitalforhøyelser i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Det foreslås bestemmelser i allmennaksjeloven om intervensjonsbetaling ved kapitalforhøyelser. Formålet er å forbedre muligheten for norske selskaper til å kunne innhente kapital i det internasjonale kapitalmarkedet. Dette er også et formål bak forslaget om å lovregulere selskapets adgang til å avgi skadesløserklæringer i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Forslaget, som bare gjelder allmennaksjeloven, antas å legge forholdene bedre til rette for at norske selskaper kan benytte seg av profesjonelle tilretteleggere ved større kapitalforhøyelser. Det foreslås endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven om styrefullmakter til kapitalforhøyelse eller utstedelse av konvertible lån. Forslaget skal presisere at ved vurderingen av om en styrefullmakt ligger innenfor lovens grense på halvparten av aksjekapitalen, er det aksjekapitalen på den tiden da fullmakten blir registrert, som er avgjørende. Videre tar forslaget sikte på å klargjøre at bestemmelsene oppstiller en begrensning for hva generalforsamlingens beslutning kan gå ut på, ikke bare en begrensning for hvordan fullmakten kan brukes. Det foreslås endringer i flere bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven som innebærer at det ikke lenger skal være krav om å angi fra hvilket regnskapsår aksjer som utstedes ved en kapitalforhøyelse, skal gi rett til utbytte. I henhold til forslaget skal det være tilstrekkelig å angi fra hvilket tidspunkt aksjene gir rett til utbytte. Det foreslås også en endring i allmennaksjeloven som innebærer at det ikke lenger skal være noen instans utenfor selskapet som skal ha kompetanse til å pålegge styret å selge ubrukte tegningsretter ved en kapitalforhøyelse.
Videre fremmes det i proposisjonen forslag om å gi også aksjeselskaper adgang til å utstede frittstående tegningsretter og tegningsrettsaksjer.
Det foreslås også endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 3-8 og 3-9. Formålet med forslaget er å finne frem til en utforming av bestemmelsene som er mer treffsikre i forhold til de disposisjoner som søkes rammet, og som ikke på en unødig måte vanskeliggjør gjennomføringen av legitime transaksjoner. Departementet går ikke inn for å begrense bestemmelsenes anvendelsesområde til å bli en regel om "etterstiftelse", og viderefører dermed hovedprinsippene i § 3-8. Det foreslås imidlertid visse endringer i bestemmelsene, som innebærer dels en utvidelse og dels en innskrenkning av bestemmelsenes anvendelsesområde.
Det foreslås også visse endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens regulering av konsernfusjoner og konsernfisjoner. På bakgrunn av en grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan foreslås det endringer som skal klargjøre at kravet i lovene om 90 pst. eierandel også gjelder ved ikrafttredelse av fusjonen eller fisjonen. Det foreslås en endring som innebærer at allmennaksjeloven skal få anvendelse i et tilfelle hvor vederlagsaksjene utstedes av et allmennaksjeselskap, selv om de fusjonerende selskaper er aksjeselskaper. Til slutt foreslås det at aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelser om forenklet fusjon mellom konsernselskaper skal komme til anvendelse dersom selskapene er eid fullt ut av samme eier, uavhengig av eierens nasjonalitet eller organisasjonsform.
Det foreslås videre en endring i allmennaksjeloven, som regulerer fra hvilket tidspunkt erververen av en aksje kan utøve de organisatoriske rettighetene som er knyttet til aksjen. Det foreslås at det innføres en adgang for avhenderen og erververen til å avtale at avhenderen skal kunne utøve stemmerett for aksjene frem til denne går over på erververen.
Det foreslås også endringer i aksjelovens regulering av forkjøpsretten ved at forkjøpsrett etter loven først skal utløses når en aksje har skiftet eier, og ikke allerede når en aksje skal overføres.
Det foreslås en regel om at selskapet skal ha adgang til å gjøre opp et aksjonærlån med utbytte fra selskapet.
Det foreslås videre endringer i anvendelsesområdet til aksjeloven og allmennaksjelovens bestemmelse, som setter forbud mot at et selskap stiller midler til rådighet eller yter lån eller stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet. Forslaget innebærer at forbudet bare skal gjelde for erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, og ikke i selskapets søsterselskap eller datterselskap.
Det foreslås en endring i aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelse som etter gjeldende rett er til hinder for at et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selskapet kan motta godtgjørelse fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet. Den foreslåtte endringen innebærer at bestemmelsen begrenses til å gjelde godtgjørelse fra andre i anledning av rettshandel for selskapet.
Det foreslås nye saksbehandlingsregler for fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i allmennaksjeselskaper. Forslaget går i hovedsak ut på at selskapets styre skal utarbeide en erklæring som skal inneholde retningslinjer for fastsettelsen av lønn og godtgjørelse til selskapets ledelse for det påfølgende regnskapsåret, en oversikt over den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregående regnskapsåret samt en redegjørelse for virkningene for selskapet og for aksjeeierne av avtaler som har vært inngått med ledelsen om bonusordninger, opsjonsordninger, etterlønns- og pensjonsordninger mv. Denne erklæringen skal behandles på generalforsamlingen og skal offentliggjøres i noter til selskapets årsregnskap eller i årsberetningen. Formålet med lovforslaget er aksjonærinnflytelse, åpenhet og innsyn i prosessene rundt lederlønnsfastsettelsen, i tråd med rådende prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, samt å legge forholdene til rette for langsiktige og prinsipielle vurderinger i selskapene når det gjelder lederlønnspolitikken.
I proposisjonen vurderes endringer i erstatningsbestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven. Det foreslås en viss utvidelse og justering av den alminnelige bestemmelsen om erstatningsansvar for styremedlemmer, daglig leder og aksjeeiere mv. for tap påført selskapet.
Det drøftes om det bør opprettes et tilsyn som skal ha hjemmel til å gi pålegg om retting ved overtredelse av aksjeloven og allmennaksjeloven og adgang til å ilegge tvangsmulkt dersom pålegget ikke følges. Justisdepartementet går ikke inn for at det opprettes et slikt tilsynsorgan med en slik kompetanse. Det foreslås en regel som åpner for at Kongen av eget tiltak kan gripe inn mot en forestående tvangsoppløsning dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.
Endelig inneholder proposisjonen en utredning av spørsmålet om adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004-2005).
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, frå Framstegspartiet, Torill Ø. Hanssen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, frå Høgre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og frå Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til proposisjonen og framlegg om endring i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskap. Komiteen er tilfreds med at ein her får ei opprydding, klargjering og forenkling av gjeldande rett.
Komiteen meinar det er riktig med ei lovregulering for å gje grunnleggande prinsipp tilstrekkeleg gjennomslagskraft, og det er eit viktig uttrykk for samfunnet sine krav og verdiar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner beste praksis koder ikkje kan erstatte den rollen som lovgjevinga har ved å oppstille grunnleggande obligatoriske krav.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at endringene i det fremlagte lovforslag i det vesentlige kommer som følge av den forhåndsbestemte etterkontrollen av aksjelovene. Disse medlemmer har merket seg at flere høringsinstanser har påpekt den manglende fremdriften i dette arbeidet og betydningen av at aksjelovgivningen til enhver tid er oppdatert blant annet av hensynet til næringsvirksomhet i Norge. Disse medlemmer viser til forslaget om opprettelse av en egen selskaps- og næringsrettkommisjon og begrunnelsen gitt for dette i kapittel 17.
Disse medlemmer viser imidlertid til at lover og forskrifter på enkelte områder vil bære preg av å være minimums- ellers maksimumsreguleringer og anerkjenner derfor i motsetning til flertallet betydningen av den "Best practice" som for eksempel er nedfelt i "Norsk anbefaling om Eierstyre og selskapsledelse" og som kontinuerlig revideres.