Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
Vis hele publikasjonen på en side

23. Endringar i skattebetalings­lova 2005

Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav er ikke satt i kraft. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer og vil erstatte lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt og en rekke regler om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav i annet regelverk.

Gjeldende skattebetalingslov § 47 nr. 4 lyder:

"Beløp som arbeidsgiver pålegges å betale ved vedtak om summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8 innkreves etter reglene i denne lov. Departementet gir forskrift om gjennomføringen av innkreving, fordeling i skatteregnskapet m.v."

Forskriftshjemmelen er ikke videreført i ny skattebetalingslov, da det ikke er behov for forskriftshjemmel der i tillegg til hjemlene i ligningsloven § 9-5 nr. 8 og folketrygdloven § 23-2 siste ledd.

For å unngå tvil om at det er skatteoppkreveren som innkrever krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør, og at innkrevingen skal skje etter reglene i skattebetalingsloven, foreslår departementet at slike krav tas inn i lovens innledende bestemmelser om lovens virkeområde.

Det vises til forslag til endring av § 1-1 annet ledd bokstav a og d.

Ved en inkurie er ikke tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven flyttet fra merverdiavgiftsloven til skattebetalingsloven. Det foreslås at dette rettes opp ved at tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven tas inn i lovens anvendelsesområde i § 1-1 tredje ledd bokstav c, og at forfall for disse kravene reguleres i § 10-51 bokstav g. Videre må merverdiavgiftsloven § 52 tredje ledd oppheves.

Det vises til forslag til endringer i § 1-1 tredje ledd bokstav c, § 10-51 bokstav g og § 19-3 nr. 8.

I § 2-2 første ledd er det bestemt hvem som er betalingsmottaker og innkrevingsmyndighet for merverdiavgift. Arveavgift reguleres i annet ledd. I første punktum reguleres det hvor arveavgift skal betales, men ved en inkurie er det ikke sagt hvem som er innkrevingsmyndighet for kravet i de tilfellene som ikke omfattes av bestemmelsens annet punktum. Dette foreslås rettet opp ved at det tas inn i lovteksten at det er skattefogdkontoret (skattekontoret, jf. forslag i kapittel 3 ovenfor) som er innkrevingsmyndighet for krav på arveavgift.

Det vises til forslag til endring av § 2-2 annet ledd første punktum.

Skattebetalingsloven § 4-1 første ledd bokstav c definerer arbeidsgiver som den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk i. Bestemmelsen er ment å tilsvare gjeldende skattebetalingslov § 3 første ledd bokstav b.

I gjeldende lov omfattes også den som utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som "kan gjøres til gjenstand for trekk etter pålegg" av begrepet arbeidsgiver. Utleggstrekk er ved en inkurie ikke videreført i den nye lovteksten. Det foreslås derfor at utleggstrekk tas inn i § 4-1 første ledd bokstav c.

Som følge av den foreslåtte endringen av definisjonen av "arbeidsgiver" i § 4-1 første ledd bokstav c, er det ikke nødvendig å bruke begrepet "trekkpliktig" eller "trekkansvarlig" om den som utbetaler lønn eller annen godtgjørelse som kan gjøres til gjenstand for utleggstrekk. For å unngå unødvendige forskjeller i språkbruken, foreslås det derfor at "trekkpliktige" erstattes med "arbeidsgivere" i § 14-5, og at "den trekkansvarlige" erstattes med "arbeidsgiveren" i § 16-20 tredje ledd.

Det vises til forslag til endringer i § 4-1 første ledd bokstav c, § 14-5 annet og tredje ledd og § 16-20 tredje ledd.

Gjeldende skattebetalingslov § 21 regulerer skattyters rett til å betale tilleggsforskudd innen 30. april i det året ligningen foretas. Denne regelen er forutsatt i den nye loven § 7-1 ved at slike innbetalinger skal medtas ved avregningen. Departementet er kommet til at regelen bør fremgå eksplisitt i en egen bestemmelse tilsvarende dagens § 21. Regelen foreslås inntatt i § 4-7. Det vises for øvrig til avsnitt 20.5 i proposisjonen, tilsvarende kapittel 20 i denne innstillingen der det foreslås endringer i reglene om tilleggsforskudd. Nåværende § 4-7 blir ny § 4-8.

Det vises til forslag til endringer i § 4-7.

§ 5-1 regulerer skattekort. § 5-1 tredje ledd bestemmer at trekktabeller og skjemaer fastsettes av Skattedirektoratet. Det er behov for ytterligere forskriftsbestemmelser med utfyllende regler om skattekort. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel i § 5-1 tredje ledd som gir departementet myndighet til å gi regler til utfylling av paragrafen.

§§ 5-2 til 5-4 har ikke forskriftshjemler. Det er behov for utfyllende bestemmelser også til disse paragrafene. Det foreslås en forskriftshjemmel i hver av paragrafene som gir departementet myndighet til å gi regler til utfylling av paragrafene.

Det vises til forslag til endringer i § 5-1 tredje ledd, § 5-2 nytt fjerde ledd, § 5-3 nytt tredje ledd og § 5-4 nytt fjerde ledd.

Skattebetalingsloven § 5-7 omhandler ytelser som det ikke skal foretas forskuddstrekk i. § 5-7 første ledd bokstav b bestemmer at det ikke skal foretas forskuddstrekk i "livrente, pensjon og vartpenger for desember måned". Bestemmelsen viderefører forskrift 14. september 1956 nr. 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk § 17 nr. 9.

Introduksjonsstønad i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 80 er nå tatt inn den ovennevnte forskriften § 17 nr. 9 og skal behandles på linje med livrente, pensjon og vartpenger. Det foreslås derfor at introduksjonsstønad tas inn i skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav b.

Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personer med kort butid i Noreg trådte i kraft 1. januar 2006. Supplerende stønad skal skattlegges som pensjonsinntekt. Regelen om forskuddstrekk for stønaden følger av § 5-6 første ledd bokstav b. Det er naturlig at også unntaket for trekkplikt i desember, jf. § 5-7 første ledd bokstav b, skal gjelde på samme måte som for pensjon. Det foreslås derfor at supplerende stønad tas inn skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav b.

Det vises til forslag til endring av § 5-7 første ledd bokstav b.

§ 10-41 regulerer forfallstidspunktet for toll, merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel. Av bestemmelsens første ledd fremgår det at krav som oppstår på innførselstidspunktet skal betales ved fortolling. Det følger av omtalen av bestemmelsen i Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) at "kravet forfaller til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår, dvs. ved fortolling." Toll- og avgiftsplikten oppstår på innførselstidspunktet, og som hovedregel skal også fortollingen skje på dette tidspunktet. Det finnes imidlertid eksempler på at tollplikten oppstår uten fortolling. I smuglingstilfeller skjer det for eksempel ikke noen fortolling knyttet til innførselen. Videre kan en tollekspedisjon som ikke er fortolling, utløse tollplikten. Departementet foreslår derfor at ordlyden presiseres slik at forfall er "samtidig med at tollplikten oppstår".

Det vises til forslag til endring av § 10-41 første ledd.

Forfallsbestemmelsene for dagsoppgjørsordningen fremgår ikke direkte av skattebetalingsloven, men departementet er i § 10-41 tredje ledd gitt hjemmel til i forskrift å gi slike bestemmelser. Departementet finner det imidlertid ønskelig at reglene om forfall fremgår direkte av loven. Nærmere bestemmelser om betalingsmåte er tatt inn i § 9-1 annet ledd.

Det vises til forslag til § 10-41 nytt tredje ledd og § 9-1 nytt annet ledd. Nåværende § 9-1 annet ledd blir nytt tredje ledd.

Bestemmelsen regulerer forfall for andre skatte- og avgiftskrav og har i bokstav f en oppramsing av særskilte tilleggskrav. De ordinære hjemlene for ileggelse av administrative tillegg til særavgiftene og merverdiavgift er ved en inkurie ikke innarbeidet i bestemmelsen. Det foreslås at dette rettes opp ved at henvisninger til særavgiftsloven § 3, motorvognavgiftsloven § 3 og merverdiavgiftsloven § 64 tas inn i oppramsingen i § 10-51 bokstav f.

Det vises til forslag til endringer i § 10-51 bokstav f.

§ 10-52 regulerer betalingsfristen for ansvarskrav. Ansvarskrav etter kapittel 16 skal betales to uker etter at melding om kravet er sendt.

Det følger av § 4-1 annet ledd at "Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter denne lov oppfylles." Solidaransvaret etter § 4-1 omfatter både ansvar for forskuddstrekk og utleggstrekk og ansvar for arbeidsgiveravgift. At bestemmelsen også gjelder for arbeidsgiveravgift følger av henvisningen i folketrygdloven § 24-3 tredje ledd. Ansvar for arbeidsgiveravgift er imidlertid ikke regulert i kapittel 16. Det fremgår derfor ikke av loven slik den lyder i dag, hva som er betalingsfristen for den solidaransvarlige når man gjør ham ansvarlig for arbeidsgiveravgift. Det foreslås at det tas inn en henvisning til § 4-1 annet ledd i § 10-52 slik at betalingsfristen for ansvar for arbeidsgiveravgift blir den samme som for trekkansvar.

Det vises til forslag til endring av § 10-52.

§ 10-60 regulerer betalingsfristen for tilbakebetaling av tilgodebeløp. Det følger av § 10-60 første ledd annet og tredje punktum at tilbakebetalingen også skal omfatte forsinkelsesrenter som er betalt av refusjonsbeløpet. Forsinkelsesrenter som er påløpt, men ikke betalt, bortfaller. Det kan også være innbetalt renter etter § 11-2 og § 11-5 som skal tilbakebetales. Ordlyden slik den er utformet er derfor for snever. Departementet foreslår å endre ordlyden fra "forsinkelsesrenter" til "renter", slik at også renter etter § 11-2 og § 11-5 omfattes.

Det vises til forslag til endring av § 10-60 første ledd, annet og tredje punktum.

Den nye skattebetalingsloven inneholder felles renteregler for alle de skatte- og avgiftskravene loven gjelder for. § 11-2 regulerer rente ved vedtak om endring mv.

Den objektive renteregelen i § 11-2 er ment å gjelde også for arveavgift, og skal blant annet erstatte dagens regel om renteplikt i arveavgiftsloven § 22 første ledd annet punktum.

Skattefogdkontoret mottar ikke alltid melding om en avgiftspliktig overføring innen den fristen som følger av arveavgiftsloven § 25. Dersom skattefogdkontoret ikke har kjennskap til overføringen, blir det ikke fattet noe foreløpig vedtak eller vedtak etter skjønn, jf. aal. § 30 A. Når skattefogdkontoret på et senere tidspunkt får informasjon om overføringen, er det således ikke et endringsvedtak som fattes, men et førstegangsvedtak.

§ 11-2 gjelder renter ved "vedtak om endring mv." For å klargjøre at bestemmelsen også gjelder i de tilfellene der arveavgiftsvedtak fattes etter lovens ordinære forfallsregler, foreslås at disse tilfellene reguleres uttrykkelig i sjette ledd. Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd, og henvisningen i annet ledd til unntak som følger av tredje til sjette ledd endres til unntak som følger av tredje til syvende ledd.

Det vises til forslag til endringer i § 11-2 annet og nytt sjette ledd.

I forslaget til ny skattebetalingslov som ble sendt på høring var det foreslått å gi tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 tilsvarende anvendelse så langt det passer ved innkrevingsmyndighetenes gjennomføring av utleggsforretninger.

I høringsrunden ble det fremsatt motforestillinger mot å gi kapittel 3 anvendelse, fordi kapittelet vil gi innkrevingsmyndighetene hjemmel til å få dekket omkostninger som man ved innkreving av skatt og avgift hittil ikke har tatt seg betalt for. Dette gjelder omkostninger tilsvarende et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen, hjemlet i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1, jf. § 2 første ledd nr. 2 i forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse.

Med denne begrunnelsen ble tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 ikke gitt tilsvarende anvendelse, jf. § 14-2, se Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) avsnitt 18.2. Departementet la til grunn at kapittel 3 ikke ville ha betydning for særnamsmyndighetenes gjennomføring av utleggsforretninger. Det ble imidlertid presisert at bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 likevel vil ha betydning "når det gjelder kreditors rett til å få dekket sakskostnader".

Departementet er komme til at unntaket i praksis innebærer at innkrevingsmyndighetene ved bruk av særnamskompetansen ikke vil kunne kreve dekket rettsgebyr og andre faktiske kostnader på den måten som følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1. Dette er ikke tilsiktet. Departementet mener at det er behov for at tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 gis anvendelse også når innkrevingsmyndighetene benytter sin særnamskompetanse etter skattebetalingsloven kapittel 14. Departementet foreslår derfor at § 14-2 endres slik at kapittel 3 ikke lenger unntas fra de regler som gis tilsvarende anvendelse. Departementet legger opp til å videreføre praksis med at innkrevingsmyndighetene ikke krever dekning av saksomkostninger med hjemmel i § 2 første ledd nr. 2 i forskrift 4. desember 1992 nr. 898. Endringen er således ikke ment som en utvidelse av hvilke omkostninger som skal kreves dekket av skyldner.

Det vises til forslag til endring av § 14-2.

I skattebetalingsloven § 14-11 fjerde ledd er det henvist til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 annet ledd og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 6 annet ledd. Disse bestemmelsene er opphevet ved ny skattebetalingslov og videreført i henholdsvis § 16-41 og § 16-40. Det foreslås at henvisningene rettes i tråd med dette.

Det vises til forslag til endring av § 14-11 fjerde ledd.

Folketrygdloven § 24-1 femte ledd bestemmer at Skattedirektoratet beregner tilskudd fra kommunen og fylkeskommunen når ligningen er avsluttet og henviser til skattebetalingsloven § 43 nr. 3. Lovhenvisningen må endres slik at den viser til den nye skattebetalingsloven § 8-2 første og femte ledd.

Folketrygdloven § 24-3 tredje ledd viser til skattebetalingsloven § 3 annet ledd. Henvisningen må endres til § 4-1 annet ledd.

Det vises til forslag til endringer i § 19-3 nr. 15.

Endringsloven til den nye, ikke ikraftsatte, skattebetalingsloven foreslås satt i kraft straks. Virkningen av det er at de enkelte endringer blir en del av ny skattebetalingslov med en gang. Disse enkelte endringene får imidlertid først virkning gjennom senere vedtak i statsråd om ikraftsetting av den nye skattebetalingsloven.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i den nye skattebetalingslova I §§ 1-1 andre ledd bokstav a og d og tredje ledd bokstav c, 2-2 andre ledd første punktum, 4-1 første ledd bokstav c, 5-1 tredje ledd, 5-2 nytt fjerde ledd, 5-3 nytt tredje ledd, 5-4 nytt fjerde ledd, 5-7 første ledd bokstav b, 9-1 nytt andre ledd, 10-41 første ledd og nytt tredje ledd, 10-51 bokstav f og ny bokstav g, 10-52, 10-60 første ledd, 11-2 overskrifta og andre ledd og nytt sjette ledd, 14-2, 14-5 andre ledd første punktum og tredje ledd, 14-11 fjerde ledd andre punktum, 16-20 tredje ledd, 19-3 nr. 8 og 15 nytt første og tredje avsnitt, og har slutta seg til framlegg om den nye skattebetalingslova § 4-7 ovanfor under kapittel 20.

Forrige kapittelNeste kapittel