10.1 Samandrag

Ved endring av petroleumsskatteloven 21. desember 2001 ble det gitt særlige avskrivningsregler for investeringer i driftsmidler knyttet til utbygging av gassfelt basert på bygging av nytt storskala nedkjølingsanlegg for gass (LNG). Reglene ble ved lovendring 28. juni 2002 begrenset til storskala nedkjølingsanlegg som ligger i Finnmark fylke eller i kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms fylke. Særreglene gjelder for driftsmidler når formålet i henhold til godkjent plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven er produksjon, rørledningstransport og behandling av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg, jf. petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum. Bestemmelsen omfatter LNG-anlegget på Snøhvit, og innebærer at driftsmidlene på Melkøya avskrives med en særlig sats på 33 1/3 pst.

Lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen (CO2-avgiftsloven) bestemmer at det skal svares CO2-avgift til statskassen av petroleum som brennes og naturgass (og utskilt CO2) som slippes ut til luft fra innretning som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum. Loven gjelder utslipp fra innretningene på kontinentalsokkelen, inkludert sjøområdene helt inn til fastlandet. Utslipp fra anlegg som ligger på land, er derimot ikke omfattet. Det betyr at gjeldende regler i CO2-avgiftsloven ikke gir hjemmel for avgift på utslipp fra anlegget på Melkøya.

Departementet foreslår lovendring ved at hjemmel for CO2-avgift på anlegget på Snøhvit, jf. forutsetningen i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 33 (2004-2005), tas inn i lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Det foreslås at virkeområdet for CO2-avgiftsloven utvides til å gjelde utslipp fra anlegg på land som avskrives etter særreglene i petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum, jf. ovenfor. I dag er det bare anleggene på Snøhvit som omfattes av disse særreg­lene. Utslippene av CO2 på Melkøya vil først og fremst skrive seg fra energianlegget for nedkjøling av gassen til LNG. Av praktiske grunner foreslås det at hjemmelen for å pålegge CO2-avgift omfatter de samme anleggene som faller innenfor særreglene i petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum, jf. også departementets vedtak av 31. januar 2002. CO2 som skilles ut fra brønnstrømmen og reinjiseres, er ikke avgiftspliktig etter CO2-avgiftsloven.

Avgiftsprovenyet fra CO2-avgiften vil inngå som inntekt for Statens pensjonsfond-Utland, jf. lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd andre strekpunkt.

Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2007.

Klimakvoteloven er innrettet mot perioden 2005-2007, og det vil måtte foretas endringer i loven ved utløpet av denne perioden. I den sammenhengen vil det også være aktuelt å vurdere den foreslåtte hjemmelen i CO2-avgiftsloven.

Departementet viser til vedlagte forslag til § 2 første ledd ny bokstav d) i CO2-avgiftsloven.

Avgiftssatsen må fastsettes særskilt i Stortingets årlige vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Det vises til forslag til CO2-avgiftsvedtak for budsjetterminen 2007 i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

10.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endring av CO2-avgiftslova.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til endring av CO2-avgiftsloven. Forslaget må ses i sammenheng med de kommende endringer i klimakvoteloven. Bruken av CO2-avgift må reduseres, og aktuelle næringer innlemmes i klimakvoteregime. Slike tiltak bør i størst mulig grad omfattes av lovgivning, ikke av avgifter.

Disse medlemmer mener dessuten ingen deler av norsk næringsliv bør være pålagt både CO2-avgift og kvotekjøp gjennom CO2-kvoteordningen.