Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Ingrid Heggø, Hilde Magnusson Lydvo og Tone Merete Sønsterud fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til behandlingen i Stortinget av Ot.prp. nr. 51 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 110 (2004-2005), og er tilfreds med at man nå har fått lovforslag for gjennomføring og oppfølging av Stortingets vedtak.

Komiteen registrerer at det fremlagte lovforslaget representerer en vesentlig opprydding og samkjøring av begrepsbruk i en rekke lover, og komiteen støtter disse endringene.

Komiteen vil fremheve at en vesentlig del av målsettingen bak den nye tvisteloven er en mer effektiv rettsprosess, samtidig som man opprettholder og bedrer kvaliteten innen rettspleien.

Komiteen viser til at dommerens rolle i stor grad vil endres ved at dommeren får en langt mer aktiv rolle enn tidligere. Dette gjelder blant annet i forhold til styring av prosess og fremdrift. Komiteen forventer at dette vil gi en raskere og mer effektiv prosess.

Komiteen mener det er viktig at de som nå skal forvalte loven, får tilstrekkelig opplæring. Dette er av stor betydning for å få en smidig overgang til den nye lovgivningen; at brukere og forvaltere av loven er oppdatert i forhold til de endringer som blir gjort. Komiteen fremhever at dette gjelder private aktører, men også det offentlige og ikke minst dommerstanden. Komiteen viser i denne sammenhengen til at Domstoladministrasjonen har en egen post for opplæring på sitt budsjett. Det bør kunne forventes at en så stor reform som det endringene i tvisteloven representerer, må prioriteres høyt når det gjelder Domstoladministrasjonens kurs og opplæring i tiden som kommer.

Komiteen vil fremheve viktigheten av en stadig utbedring og videreutvikling av domstolenes IKT- og teknisk utstyr for øvrig. Komiteen mener dette er viktig for å øke effektiviteten i rettspleien. Det bør kunne forenkle og lette arbeidsbyrden til dem som har sitt virke i domstolene. Komiteen forutsetter at man jevnlig rullerer IKT-planer samt at man sikres tilstrekkelig ressurser i de årlige budsjettene til å følge opp vedtatte planer og satsninger på dette området.

Komiteen registrerer at departementet av hensyn til blant annet de momenter som er nevnt ovenfor, har satt ikrafttredelsen av loven til 1. januar 2008 og støtter denne ikrafttredelsesdato.

Komiteen mener en slik reform som den tvisteloven representerer, krever en meget grundig evaluering. Komiteen er tilfreds med at man får en slik evaluering etter at loven har virket i tre år. Komiteen slutter seg til at man i hovedsak bør la loven, slik den er vedtatt, være i funksjon en tid før den evalueres. Ved evalueringen kan eventuelle behov for nye endringer fremmes der dette er hensiktsmessig, eller dersom en ser uheldige eller utilsiktede virkninger av loven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepari, har merket seg de innspill som er kommet fra SNF om endringen i tvisteloven, men vil peke på at mange av disse momentene er blitt nøye vurdert i behandlingen av Ot.prp. nr. 51 (2004-2005). Flertallet vil på generelt grunnlag påpeke at man som ledd i evalueringen av loven vil se på de erfaringer man har høstet med reglenes funksjonalitet og effektivitet, og på denne bakgrunn vurdere eventuelle justeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at komiteen har mottatt brev fra SNF (Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn) som har kommet med innspill disse mener er viktige momenter i forbindelse med innfasing av ny tvistelov. Disse medlemmer ber Justisdepartementet ved evaluering av den nye loven også vurdere de innspill som er mottatt fra SNF.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til brev fra Si­vil­ombudsmannen datert 17. oktober 2006 hvor det fremkommer en rekke anførsler knyttet det til det fremlagte lovforslag. Disse medlemmer legger til grunn at den etablerte praksis med mulighet for innsyn i forvaltningens dokumenter videreføres. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til behandlingen av ny lov for Riksrevisjonen, jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om lov om Riksrevisjonen hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viste til at

"en klar forutsetning for at Riksrevisjonen skal kunne utføre sine oppgaver, er at den får tilgang på den informasjon som er nødvendig, innenfor rammen av lov og instruks."

Flertallet la her til grunn at det er Riksrevisjonens behov for opplysninger som kontrollorgan på vegne av Stortinget som må være avgjørende for vurderingen av retten til å kunne kreve opplysninger.

Disse medlemmer viser til at de samme prinsipielle hensyn gjør seg gjeldende i forhold til Sivilombudsmannen og har dannet grunnlaget for Si­vil­ombudsmannens virke på vegne av Stortinget. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn ikke til forslaget om å endre sivilombudsmannsloven § 7, men foreslår at bestemmelsen i § 7 annet ledd strykes og legger til grunn merknadene gitt av Sivilombudsmannen i ovennevnte brev. Dette innebærer at nåværende annet ledd går ut, mens tredje ledd blir nytt annet ledd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endring:

§ 7 annet ledd oppheves."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil forbeholde seg retten til å kunne fremme forlag til endringer, også før en eventuell evaluering, dersom disse medlemmer finner det åpenbart nødvendig eller hensiktsmessig.

Disse medlemmer er prinsipielt uenig i at Fylkesnemnden for barnevern og sosiale saker skal fungere omtrent som en særdomstol, slik ordningen fremstår i Ot.prp. nr. 76 (2005-2006). Disse medlemmer ønsker at disse sakene, som nå behandles i fylkesnemnd, legges inn under det ordinære dom­stolapparatet for å trygge rettssikkerheten for partene i slike saker. Dette gjelder også bruk av fagkyndige og advokater. Stiller en part med fagkyndig, må det også åpnes for at andre parter kan gjøre det samme. Dette for å sikre likebehandling og reell kontradiksjon.

Disse medlemmer støtter ikke at forslaget avveier hensynet mellom ressursbruk og rettssikkerhet, fordi det er fundamentalt galt å vurdere ressursbruk opp mot rettssikkerhet.

Disse medlemmer har merket seg at man i Ot.prp. nr. 76 (2005-2006) Fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker velger å legge seg opp til tvisteloven, når det gjelder innholdet i flere av elementene i fylkesnemndene. Disse medlemmer vil advare mot en slik tilnærming, all den tid fylkesnemndene ikke er en domstol, men et forvaltningsorgan.

Disse medlemmer mener det er vesentlig forskjell mellom en administrativ behandling og en domstolsbehandling. Det er slik disse medlemmer ser det, ønskelig med en mulighet for en totrinns domstolsprøving. Man kan her se en likhet med andre alvorlige tvangsinngrep som for eksempel tvistelovens kapittel 39 om tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, selv om ikke sakene kan sammenlignes direkte. Kapittel 36 gir en mulighet for en totrinns domstolsprøving og for at tingretten kan settes med fagkyndig utvalg.

Disse medlemmer mener en domstolsprøving med fagkyndige meddommere vil gi en god og forsvarlig behandling av sakene. Disse medlemmer er i utgangspunktet imot fylkesnemnder og ønsker at disse sakene går for de ordinære domstoler, men finner det riktig å fremme de konkrete endringer i denne sak. Disse medlemmer vil for øvrig vise til behandlingen av Ot.prp. nr. 76 (2005-2006) Fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker som er under behandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.