1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Justisdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lovgivningen i forbindelse med ikraftsetting av tvisteloven. Departementet foreslår også når loven bør tre i kraft, og hvilke forutsetninger som da bør være oppfylt. Proposisjonen er en oppfølging av Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) og utgjør en del av en betydelig reform som legger til rette for et kulturskifte i rettspleien og en tidsmessig behandling av sivile rettstvister. Hovedformålet med reformen er å gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning og bidrar til rettsavklaring.

Den øvrige lovgivningen har svært mange lovbestemmelser om behandling av sivile tvister. Departementet foreslår lovendringer som er helt nødvendige som følge av tvisteloven, og har tatt sikte på at de nye synspunktene som tvisteloven hviler på, i størst mulig grad skal få gjennomslag i den øvrige lovgivningen.

Tvistelovens begrepsbruk og struktur utløser behov for endringer i andre lover. Departementet har gjennomgått den øvrige lovgivningen - både straffeprosessloven og nærmere 150 andre lover - med sikte på at den nye terminologien i størst mulig grad får gjennomslag.

Departementet mener at spørsmålet om eventuelt å gjøre endringer i tvisteloven, bør utstå til den evaluering som skal skje når loven har virket i tre år. Det foreslås likevel enkelte endringer som i hovedsak gjelder tidsfristen for småkravprosessen og reglene om bevisforbud for betroelser til særlige yrkesutøvere.

Departementet behandler i proposisjonen konsekvensanalyser for den nye tvisteloven og skisserer de viktigste målene som ønskes oppnådd ved loven. Departementet er også i gang med å planlegge en evaluering av loven, og det redegjøres for på hvilken måte departementet tar sikte på å få utført en analyse av om sentrale mål ved loven blir oppnådd. I tillegg vurderes nærmere økonomiske og administrative konsekvenser for domstolene og partene ved den nye loven. Departementet gir også uttrykk for hvilke foreløpige måltall som bør settes for økt effektivitet i domstolene (gevinstrealisering) som følge av tvisteloven.

I proposisjonen behandles også faktiske forutsetninger for at tvisteloven kan tre i kraft m.m. Det gjøres rede for opplæringsbehov for advokater, dommere mv. som følge av loven. Departementet mener det bør være en prioritert oppgave å skaffe domstolene tilstrekkelige midler til at Domstoladministrasjonen får rom for å prioritere et opplæringsopplegg.

Tvisteloven må føre til endring av rutinene for saksbehandling og samhandling i domstolene. Departementet anser det nødvendig at saksflyt og maler i saksbehandlingssystemet for tingrett og lagmannsrett (LOVISA) blir tilpasset den nye loven før den trer i kraft. Den nye loven forutsetter også anskaffelse av teknisk utstyr. Etter departementets syn bør ikke anskaffelse av slikt utstyr gjøres til absolutt forutsetning for iverksetting av loven. Det gjelder også for restansenedarbeiding før loven settes i verk, selv om nedarbeiding av restanser er viktig.

Selv om forutsetningene for iverksetting begrenses til opplæring og til ajourføring av saksbehandlingssystemet, mener departementet at langt den største delen av det samlede gevinstpotensialet kan tas ut når dommerne og de øvrige aktørene har gjort erfaringer med loven. Usikkerhet om hvor mye ekstra midler domstolene blir tilført, bør etter departementets mening ikke føre til at det går lang tid før fastsetting av ikraftsettingstidspunktet. I proposisjonen går departementet inn for 1. januar 2008 som ikraftsettingsdato.

Forslag om endringen i tvisteloven § 37-3 pkt. 126 i proposisjonen er tatt ut i innstillingen. Forslaget har blitt overflødig etter forslag fra Helse- og omsorgsdepartementet om endring i pasientskadeloven § 18 i Ot.prp. nr. 103 (2005-2006) om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. Nummereringen av de etterfølgende forslag er endret i tråd med dette.

I tillegg er det i forhold til forslaget i proposisjonen inntatt et tillegg i departementets forslag til § 37-3 nr. 137 (om endringer i voldgiftsloven).

1.2 Bakgrunnen for lovforslaget og proposisjonen

Tvisteloven inneholder alminnelige saksbehandlingsregler for sivile rettstvister i domstolene og vil avløse tvistemålsloven fra 1915. Det var bred oppslutning i Stortinget om de viktigste punktene i den nye loven. Den bygger på Tvistemålsutvalgets utredning 2001:32 Rett på sak.

Under lovbehandlingen ble det pekt på at særlige prosessformer som skal gjelde for materielle rettsforhold regulert i flere forskjellige lover, naturlig kan få sin plass i tvistelovens åttende del. Som det mest aktuelle eksempel på dette ble nevnt skjønnsprosessen. Tvistelovens åttende del om særlige prosessformer inneholder foreløpig et kapittel om gruppesøksmål og ett om saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren.

Selv om det ikke er endelig avklart hvor mange regelsett som bør tas inn i tvistelovens åttende del, utgjør tvisteloven en helhet. Under lovbehandlingen ble det forutsatt at det må fremmes en egen proposisjon om ikraftsetting, uavhengig av om flere særlige prosessformer tas inn i tvisteloven.

Departementet har sendt ut to høringsbrev om ikraftsetting av tvisteloven.

1.3 Endring av tvisteloven og tilpassing av andre lover

1.3.1 Generelt om behovet for endringer

Departementet foreslår i proposisjonen en rekke endringer i lovgivningen for å tilpasse reglene til tvisteloven. Endringene foreslås gjennomført ved tilføyelser i tvisteloven § 37-3 om endring i andre lover.

Den øvrige lovgivningen har svært mange lovbestemmelser om behandling av sivile tvister. Det er lovregler som innen sitt virkefelt viser til bestemmelsene i tvistemålsloven, eller som supplerer eller korrigerer dem. En del av disse bestemmelsene utgjør større regelkomplekser, og departementet mener at tvisteloven kan lede til en mer generell revisjon av flere av lovene med omfattende regelsett om tvisteløsning. For disse mener departementet at det i denne omgang bør utvises en viss tilbakeholdenhet med å foreslå lovendringer ut over det som er helt nødvendig som følge av tvisteloven. Strukturen og oppbyggingen i slik prosesslovgivning er derfor beholdt.

Det er behov for å samordne straffeprosessloven med nye regler i tvisteloven. Forskjellene mellom reg­lene for straffesaker og for sivile saker bør ikke være større enn nødvendig.

1.3.2 Lovbestemmelser som viser til regler som oppheves ved tviste­loven

Når en lovbestemmelse viser til en regel i tvistemålsloven, bør henvisningen endres slik at det vises til den tilsvarende regel i tvisteloven. I departementets høringsbrev om tilpassing av andre lover er det framholdt som et klart utgangspunkt at det bør vises til den nye regelen også når denne i hovedsak, men ikke fullt ut, har samme innhold som tilsvarende bestemmelse i tvistemålsloven. Det samme gjelder når det i en lov vises til regelkompleks i tvistemålsloven, for eksempel bestemte deler eller kapitler.

Høringsinstansene har ikke reist innvendinger mot disse utgangspunktene. Departementet finner grunn til å følge opp utgangspunktene i høringsbrevet ved utformingen av lovforslaget i proposisjonen.

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) har imidlertid framholdt at henvisningen til tvistemålsloven §§ 204-209 i lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 7 annet ledd alltid har hatt en mer begrenset rekkevidde og betydning enn det ordlyden isolert sett har kunnet tyde på. Sivilombudsmannen understreker hvilken begrenset betydning reglene i tvistemålsloven § 204 i dag har for ombudsmannens virksomhet, og viser til at forvaltningen nærmest unntaksfritt har besvart spørsmål selv om det har nødvendiggjort bruk av taushetsbelagte opplysninger.

Departementet finner ikke grunn til å oppheve hele § 7 annet ledd, slik Sivilombudsmannen har foreslått. Det vil ligge utenfor rammen for denne proposisjonen å foreta en generell revisjon av de prosess- og saksbehandlingsregler i andre lover som må endres som følge av opphevelsen av tvistemålsloven, eller å vurdere de prosessuelle reglene for Sivilombudsmannens virksomhet.

Når andre lover viser til regler i tvistmålsloven som ikke er blitt videreført, er det som oftest kommet til uttrykk en annen løsning i tvisteloven. I noen tilfeller er regelen ikke videreført fordi det ikke lenger skal være noen uttrykkelig lovregulering av det som regelen omhandler, slik at løsningen i stedet må søkes i mer generelle prinsipper for saksbehandlingen. Departementet tok i høringsbrevet som utgangspunkt at slike endringer bør få gjennomslag også i annen lovgivning, enten ved å vise til en ny regel i tvisteloven, eller ved å oppheve henvisningen til tvistemålsloven. I noen tilfeller kan dette utgangspunktet passe dårlig med særlige hensyn som skal ivaretas ved den lov som inneholder henvisningsbestemmelsen. Det er også aktuelt å fravike utgangspunktet i de tilfellene hvor tvisteloven ikke viderefører en generell regulering av visse forhold fordi en vil være tilstrekkelig hjulpet med regler på spesielle områder.

Høringsinstansene har ikke kommet med innvendinger mot disse synspunktene, og departementet har fulgt dem opp ved utformingen av sitt lovforslag.

1.3.3 Nye regler i tvisteloven kan utløse behov for endring av andre lover

Om en regel i særlovgivningen bør oppheves fordi den samme regelen framgår av tvisteloven, vil avhenge mye av hvilken lovgivningsteknikk som bør velges. Det kan være ønskelig at særloven gir mest mulig informasjon om de prosessuelle regler som ofte har aktualitet, det kan være at lovteksten bør gjøres så kort som mulig, slik at leseren må falle tilbake på den alminnelige regel i tvisteloven, eller det kan være ønskelig at særregelen endres slik at den viser til den nye bestemmelsen i tvisteloven.

Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger mot disse utgangspunktene, og departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve noen av de prosessuelle særreglene som er omtalt i proposisjonen.

1.3.3.1 Bestemmelser i annen lov som bygger på en regel i tvistemålsloven

Når en annen lov gjengir eller omformulerer en regel i tvistemålsloven, og ikke bare nøyer seg med en ren henvisning til den, tar høringsbrevet som utgangspunkt at denne lovgivningsteknikken videreføres. Det innebærer at særregelen bør bli stående uendret når regelen i tvistemålsloven fullt ut er videreført i tvisteloven. Men når tvistemålslovens regel er kommet til uttrykk med et endret innhold i tvisteloven, ble det i høringsbrevet tatt som utgangspunkt at særregelen bør endres tilsvarende. Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger mot disse synspunktene, og departementet har utarbeidet lovforslaget i samsvar med dem. Det vises til proposisjonen for omtale av de enkelte lovendringene.

1.3.3.2 Lovregler som avviker fra enkelte hovedprinsipper

Lovregler om avvikende instansrekkefølge

Lovreglene om avvikende instansrekkefølge omfatter regler som går ut på direkte anke eller kjæremål til Høyesterett, og regler om at søksmål skal tas ut for lagmannsretten.

I høringsnotatet er det tatt utgangspunkt i at tvisteloven legger best mulig til rette for at Høyesterett kan ivareta sin funksjon med å bidra til rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.

Høringsinstansene har ikke kommet med innvendinger mot dette hovedsynspunktet, men Gulating lagmannsrett har avgitt en felles høringsuttalelse fra de seks lagmannsrettene i landet der de går imot departementets høringsforslag for så vidt som det går ut på at søksmål om lovligheten av Trygderettens kjennelser fortsatt skal bringes inn for lagmannsrettene som første instans.

Departementet fastholder de generelle synspunktene i høringsnotatet. Om disse bør lede til at søksmål om Trygderettens kjennelser bør bringes inn for ting­retten eller lagmannsretten, er en vurdering som departementet har funnet tvilsom. Hvilken instans søksmål bør fremmes for, bør bli gjenstand for en grundigere vurdering enn departementets høringsbrev har gitt grunnlag for. En videre oppfølging av spørsmålet vil bli vurdert i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Lovregler om flere enn to skjønnsmedlemmer eller meddommere

De nåværende generelle regler om meddommere i sivile saker går ut på at det skal delta meddommere dersom en av partene krever det eller retten finner det ønskelig. Da skal tingretten settes med to meddommere, mens det i lagmannsretten skal være med fire med mindre partene erklærer at de ikke ønsker mer enn to. For behandlingen i lagmannsretten er det gitt en ny regel om at retten kan settes med to meddommere. Ordningen med fire meddommere er med andre ord ikke videreført i tvisteloven, verken som hovedregel eller som en sammensetning retten kan beslutte.

I høringsbrevet ga departementet utrykk for at reduksjonen av antall meddommere i lagmannsretten harmonerer godt med tvistelovens vekt på proporsjonalitetsprinsippet i sivilprosessen, og stilte spørsmål om dette bør føre til endring i andre lovregler om antall meddommere eller skjønnsmedlemmer. Det er vist til reglene om dette i skjønnsprosessloven, som flere andre lovregler viser til. Disse reglene åpner ikke bare for flere skjønnsmedlemmer enn antall meddommere etter tvisteloven, men også for flere enn antall meddommere etter tvistemålsloven.

Når det gjelder lovregler om antall meddommere, ga departementet i høringsbrevet uttrykk for at det ville bli vurdert å endre dem i tråd med det syn tvisteloven hviler på. Denne vurderingen ledet til et høringsforslag om ikke å ha mer enn to meddommere i lagmannsretten i tvister om arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven.

Departementet opprettholder forslaget om hvordan de øvrige reglene om antall meddommere og skjønnsmedlemmer bør tilpasses det syn som tvisteloven hviler på.

1.3.3.3 Lovregler om behandling av tvister i søksmåls former

Når tingretten behandler saker som behandles etter de særlige prosessformer for skifte, konkurs eller tvangsfullbyrdelse, er det åpnet for at en tvist kan bringes inn gjennom søksmål. Om tingretten ikke treffer avgjørelse om denne behandlingsformen, vil tvisten bli avgjort på grunnlag av en saksbehandling som på flere punkter er mindre regelbundet enn den som følger av tvistemålsloven. Som vilkår for behandling i søksmåls former er satt at faktiske eller rettslige spørsmål som tvisten reiser, gjør en slik behandling mest hensiktsmessig. Om reglene om dette videreføres, vil det innebære at tingretten må velge mellom småkravprosess eller allmennprosess når det treffes avgjørelse om å bringe inn tvisten gjennom søksmål.

I lovutkastet vedlagt høringsbrevet ble dette synspunktet fulgt opp med forslag om å endre de aktuelle bestemmelsene i konkursloven og tvangsfullbyrdelsesloven, mens det ikke ble foreslått tilsvarende endring i skifteloven. Departementet opprettholder forslagene også etter høringsrunden.

1.3.3.4 Verneting i utlendingssaker

Søksmål om gyldigheten av Utlendingsnemndas vedtak må etter gjeldende rett reises for Oslo tingrett, der staten har hjemting. For det tilfellet at saksøkeren kan sies å ha bopel her i landet, har tvisteloven innført en ny regel om at søksmål mot staten også kan anlegges der saksøkeren bor. I høringsnotatet har departementet ikke foreslått noe unntak fra denne nye regelen for så vidt gjelder utlendingssaker. Departementet anser det for å ligge utenfor rammen for proposisjonen å foreslå unntak i andre lover fra tvistelovens vernetingsregler. Hvordan disse slår ut for utlendingsakene, er et spørsmål som i første hånd bør vurderes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har ansvaret for denne lovgivningen.

1.3.3.5 Jordskifteloven

Departementet tok med høringsbrevet ikke sikte på noen revisjon av hvordan de generelle prosessreg­lene er innpasset i jordskifteloven. Det er vist til at dette spørsmålet bør ses i sammenheng med den innføying av skjønnsprosessloven i tvisteloven som kan være aktuell. Ellers tok departementet som utgangspunkt at jordskifteprosessen bør endres så langt den i dag følger av regler i tvistemålsloven som er blitt endret ved tvisteloven.

Departementet bemerker innledningsvis at Landbruks- og matdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som innen 1. juli 2007 skal utarbeide et utkast til en jordskiftelov som fyller dagens behov. De lovendringer som foreslås i proposisjonen, vil derfor sannsynligvis gjelde i forholdsvis kort tid. Departementet går derfor inn for at de lovendringene som foreslås nå skal gjøre minst mulig inngripen i jordskiftelovens struktur. Samtidig fastholder departementet at de forhold som i dag er regulert gjennom henvisninger til tvistemålsloven, i størst mulig grad bør bli regulert av de nye reglene i tvisteloven. Lovfestingen av endringene av gjeldende rett foreslås gjennomført ved at henvisningene til tvisteloven gjøres så oversiktlige og lite kompliserte som råd.

1.3.3.6 Forliksrådene som domstol

I nåværende domstollov inngår forliksrådene i oppregningen av de alminnelige domstolene. Tvisteloven endrer denne bestemmelsen, slik at forliksrådene holdes utenfor oppregningen. Derimot er de i nytt annet ledd definert som "meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet som angitt i tvisteloven § 6-10".

I en rekke deler av lovgivingen er "domstol" og "alminnelige domstoler" benyttet, og det beror på en tolking av den enkelte bestemmelse om også forliksrådet er omfattet. Tvistelovens endring i domstolloven er her ikke ment å endre gjeldende rett. Etter departementets syn er det ikke nødvendig å endre tvangsfullbyrdelsesloven eller andre lover fordi forliksrådene er gitt en ny betegnelse.

1.3.3.7 Enkelte spørsmål om organiseringen av Høyesteretts virksomhet

Tvisteloven gjør flere endringer i reglene om Høyesterett. Tvisteloven gjør også endringer i reglene i andre lover om Høyesteretts organisatoriske oppbygging. Høyesteretts kjæremålsutvalg skal ikke lenger regnes som en egen domstol og skifter navn til Høyesteretts ankeutvalg. Videre er det innført en ordning med mulighet for at noen av sakene behandles i storkammer og noen i plenum.

Derimot gjorde ikke tvisteloven endringer i reg­lene om antallet høyesterettsdommere eller adgangen til å dele Høyesterett inn i avdelinger. Disse reglene ble sist endret ved lov 16. juni 2001 nr. 62. Ved den loven ble adgangen til å fastsette antall dommere og antallet avdelinger overført fra Kongen til Domstol­administrasjonen. Høringsbrevet berørte ikke disse problemstillingene.

Under arbeidet med proposisjonen her har Høyesterett i brev til departementet foreslått endringer i disse reglene.

Departementet er enig i Høyesteretts vurderinger, og forslaget bør etter departementets syn følges opp som en del av tvistelovreformen. Ifølge Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) er Høyesteretts hovedoppgave å bidra til rettsenhet, rettsavklaring og i noen grad rettsutvikling. For at disse oppgavene skal bli løst best mulig, er antall dommere og avdelingsinndelingen av betydning. Etter departementets syn bør Kongen være ansvarlig for disse to spørsmålene. Høyesterett står i en særstilling som landets øverste domstol.

1.3.4 Tvistelovens begrepsbruk og struktur utløser behov for endring i andre lover

For den som ikke har evnen til å opptre i rettssak, for eksempel mindreårige, og for upersonlige rettssubjekter er det behov for at en person ivaretar deres rettigheter og plikter i rettssaken. I dag betegnes denne personen som "lovlig stedfortreder". I tvisteloven omtales personen som "stedfortreder". Departementet foreslår at denne begrepsendringen gjennomføres i hele lovgivningen.

Hjemting er i tvistemålsloven definert som den rettskrets hvor noen har bopel. For juridiske personer er hjemtinget som hovedregel der hvor styret har sitt sete. Hjemting er av stor betydning for hvor en sak skal reises. Reglene er innholdsmessig i hovedtrekk videreført i tvisteloven, men det er ikke begrepet "hjemting". I stedet er brukt begrepet "alminnelig verneting". Departementet fremmer forslag om at hjemting erstattes med alminnelig verneting i lovgivningen ellers.

Tvisteloven viderefører ikke begrepet "tvistemål". Departementet foreslår at begrepet tvistemål erstattes, og departementet har fulgt dette opp i sitt lovforslag.

Rettens formann er brukt i tvistemålsloven. Tvisteloven bruker i stedet rettens leder. I høringsbrevet gikk departementet inn for at dette bør gjennomføres i andre lover som bruker rettens formann, og at tilsvarende endringer også bør gjøres for en del andre betegnelser som ikke er kjønnsnøytrale. Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger mot forslaget om slike endringer, og departementet har utformet lovforslaget i samsvar med dette.

Betegnelsen prosesskrift brukes i tvistemålsloven. Tvisteloven bruker i stedet prosesskriv. Departementet har utformet lovforslaget i samsvar med dette.

Motsøksmål, hovedkrav/motkrav og motanke, er begreper som er brukt i tvistemålsloven, men som ikke er videreført i tvisteloven. Det samme gjelder motanke (aksessorisk motanke), som er erstattet med avledet anke. I departementets lovforslag er motsøksmål omskrevet i en del lover.

Tvisteloven viderefører ikke begrepene intervensjonssøksmål, hjelpeintervensjon og hjelpeintervenient. I stedet for hjelpeintervensjon og hjelpeintervenient er brukt partshjelp og partshjelper, mens reglene om sterk hjelpeintervensjon ikke er videreført. Departementet foreslår at disse nye betegnelsene bør brukes i den øvrige lovgivningen.

Tvistemålsloven bruker begrepene gyldig forfall, uteblivelsesdom og oppreisning for å beskrive virkningene av at prosesshandlinger ikke foretas ret­tidig. Begrepene er ikke videreført i tvisteloven. Departementet legger disse synspunktene til grunn for lovforslaget.

1.3.5 Borgerlige krav

Tvistemålsloven bruker i noen bestemmelser begrepet borgerlige krav. Begrepet er ikke helt entydig, men brukes i tvistemålsloven som motsetning til offentligrettslige krav. I de tilsvarende bestemmelser i tvisteloven er begrepet erstattet med sivile krav. I høringsnotatet går departementet inn for tilsvarende endring i andre lover som bruker borgerlige krav. Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger mot dette, og departementet har fulgt opp disse endringene i lovforslaget.

1.3.6 Dom, kjennelse og beslutning

Både tvistemålsloven og tvisteloven skiller mellom de tre avgjørelsesformene dom, kjennelse og beslutning. I begge lovene knytter det seg ulike rettsvirkninger til avgjørelsesformene, først og fremst når det gjelder reglene om grunngiing og overprøving. I tvisteloven er sondringene mellom formene gjort mer konsekvente. I høringsbrevet gikk departementet inn for at dette som et utgangspunkt også bør gjennomføres i den øvrige lovgivningen.

Departementet har fulgt opp dette ved utarbeidelsen av lovforslaget.

1.3.6.1 Hjemmelsmann

Uttrykket hjemmelsmann er ikke kjønnsnøytralt. Betegnelsen er brukt i tvistemålsloven, men er erstattet med kilde i tvisteloven, i lovens bestemmelse om kildevern som bevisfritaksgrunn. I høringsbrevet gikk departementet inn for samme endring i tilsvarende bestemmelse i straffeprosessloven.

Ingen av høringsinstansene har gått imot, og departementets lovforslag er utarbeidet i samsvar med synspunktene foran.

1.3.6.2 Adgang til bevis og regler om vitner, dokumenter og gransking

Tvistemålsloven bruker uttrykksformen adgang til bevis, mens tvisteloven bruker bevistilgang. I høringsbrevet gikk departementet inn for at denne språkbruken avspeiles i de andre lovene. Det er videre påpekt at tvisteloven også har innført realbevis og forbud og fritak for bevistilgang som nye begreper, og at undersøkelse av realbevis er brukt i stedet for gransking.

Ingen av høringsinstansene har kommet med innvendinger mot synspunktene foran. Departementet har utarbeidet lovforslaget i samsvar med synspunktene i høringsbrevet.

1.3.6.3 Bevisopptak

Det er flere bestemmelser i andre lover som viser til tvistemålslovens regler om bevisopptak. I tvisteloven har begrepet bevisopptak fått et noe annet innhold.

Etter departementets syn er verken tvisteloven kapittel 27 eller 28 helt tilpasset de situasjoner hvor Statens havarikommisjon, Rikstrygdeverket, Kredittilsynet, mv. kan kreve bevisopptak. Tvisteloven tar sikte på å sikre bevis for en rettssak som er ventet, eller for den som vil avklare sin rettslige situasjon, og reglene er dermed bygd etter mønster av en partsprosess. Disse prinsippene passer dårlig med de situasjoner hvor offentlige organer har behov for rettslig bistand til bevissikring.

Slik tvisteloven er bygd opp, kan departementet slutte seg til at de fire nevnte lovene bør markere at det dreier seg om bevissikring som ikke har tilknytning til noen rettssak. Det kan derfor være naturlig at disse hjemmelslovene viser til tvisteloven kapittel 28.

Departementet ser imidlertid betenkeligheter med at det i disse lovene blir vist generelt til kapittel 28. En slik generell henvisning reiser tre spørsmål som bør vurderes: For hvilken domstol skal krav om bevissikring fremmes, hvilke varslingsregler bør gjelde, og om de nye erstatningsreglene bør gjelde. Som i dag vil det ikke bli henvist til alle regler som vil gjelde når andre lover gir hjemmel for bevissikring utenfor rettssak. De generelle reglene om bevisfritak og bevisforbud vil for eksempel gjelde ved all rettslig bevissikring.

I tvistemålsloven er spørsmålet om hvilken ting­rett som krav om bevissikring skal fremmes, regulert i kapitlet om bevisopptak utenfor rettssak. Etter den bestemmelsen skal krav om bevisopptak fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller hvor ting skal granskes. Verken tvisteloven kapittel 27 eller 28 har gjentatt denne regelen. Krav om bevissikring skal fremmes for den domstol der sak i tilfelle kunne vært reist. Etter departementets syn er en slik regel ikke treffende når det offentlige har behov for rettslig hjelp til bevissikring i de situasjoner som er omtalt foran. Da vil regelen i tvistemålsloven § 268 passe bedre. I lovforslaget er derfor inntatt en tilsvarende regel i de aktuelle lovbestemmelsene.

Tvistemålsloven har regler om varsling i anledning bevisopptak. Det kan holdes nytt avhør når en part som ikke er blitt varslet, krever det. Retten skal oppnevne en advokat for motparten dersom det ikke har vært mulig å tilkalle denne til bevisopptaket. Disse to reglene er i hovedtrekk videreført i tvisteloven Någjeldende regel om at varsel i visse tilfeller kan unnlates, er ikke videreført. Men annet ledd tredje punktum forutsetter at det kan være nødvendig, idet unnlatt varsel gir rett til å kreve nytt bevisopptak.

Særskilte varslingsregler er gitt i tvistemålsloven § 271 a som gjennomfører den såkalte TRIPS-avtalen - Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights. Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2004 og er videreført i tvisteloven § 28-3 fjerde til sjette ledd. Ifølge Ot.prp. nr. 33 (2003-2004) var hensikten med lovhjemmelen å legge til rette for bevisopptak uten at motparten varsles på forhånd der det er fare for at formålet med bevisopptaket ellers vil forfeiles, for eksempel fordi det er grunn til å mistenke motparten for å ville ødelegge de aktuelle bevisene før bevisopptaket iverksettes.

Etter departementets mening bør det vises til reg­lene om varsling i tvisteloven § 28-3 tredje ledd når andre lover gir hjemmel for å be om bevissikring utenfor rettssak og det i dag er vist til reglene i tvistemålsloven eller reglene om bevisopptak. Departementet går ikke nærmere inn på når det er grunnlag for å utpeke noen som motpart der det gjennomføres bevissikring som ledd i offentlig gransking, undersøkelse eller saksutredning. Ved å vise til § 28-3 tredje ledd er det tatt sikte på å videreføre gjeldende rett.

Om offentlige organer som Statens havarikommisjon, Kredittilsynet og Rikstrygdeverket bør gis særlige prosessuelle rettigheter overfor den som mistenkes å ødelegge bevis, reiser mange vanskelige avveiningsspørsmål som ikke er blitt særskilt vurdert ved utarbeidelsen av de nye reglene. Om det eventuelt er ønskelig at de gis slike særlige prosessuelle rettigheter, bør rettighetene trolig utformes på annen måte enn i de nye reglene i tvistemålsloven og tvisteloven. Utforming av slike nye regler ligger etter departementets syn utenfor rammene for denne proposisjonen. Eventuelle nye bestemmelser bør vurderes i tilknytning til hver av de aktuelle lovene.

I tvisteloven er det gitt en særskilt regulering om dekning av kostnadene ved bevissikring. Departementet fastholder synspunktene om dette i høringsbrevet. Det innebærer at det i andre lover ikke er henvist til tvisteloven § 28-5. Bestemmelsen passer dårlig når det skjer rettslig bevissikring som ledd i offentlig gransking eller saksutredning. Dersom det for noen av disse situasjonene er ønskelig å lovregulere erstatningsansvar for kostnadene med bevissikringen, bør det tas inn regel om det i den loven som gir hjemmelsgrunnlaget for bevissikringen. Disse spørsmålene ligger utenfor rammen for denne proposisjonen.

Tvistemålsloven opererer på samme måte som straffeprosessloven med to ordinære rettsmidler: Angrep på de fleste realitetsavgjørelser skal skje ved anke, mens angrep på øvrige avgjørelser - for det meste avgjørelser om saksbehandlingen - skal skje ved kjæremål. Tvisteloven sløyfer kjæremål som betegnelse på bruk av rettsmiddel, slik at anke blir det eneste ordinære rettsmidlet.

Departementet foreslår å endre begrepsbruken i straffeprosessen, slik at en også der går over til én felles betegnelse for de ordinære rettsmidler. Hensynet til å lette allmennhetens forståelse av saksgangen i domstolene har vært et viktig hensyn for å bruke ett felles begrep. For andre enn de profesjonelle aktørene sier begrepet kjæremål lite om det særmerkte ved dette rettsmidlet, både om hvilken type avgjørelse som er angrepet, og om hvilke saksbehandlingsregler som skal følges. Det er enkelt å forstå hva anke betyr. På denne bakgrunn har det vært avgjørende for departementet at det vil virke forvirrende å bruke andre begrep i straffeprosessen enn i sivilprosessen, og det vil kunne bli tyngre å innarbeide tvistelovens nye begrepsbruk hos allmennheten. Tvisteloven fjernet også kjæremål fra de generelle reglene i domstolloven, slik at Høyesteretts kjæremålsutvalg har skiftet navn til Høyesteretts ankeutvalg. Det er etter dette ønskelig med et felles rettsmiddelbegrep for alle sakene i domstolene.

Uttrykket "påkjente krav" brukes i tvistemålsloven mens tvisteloven i stedet bruker "avgjort krav". I høringsbrevet er det gitt uttrykk for at påkjent krav i dag virker gammelmodig, og at det derfor bør endres i de andre lovene. Høringsintansene har ikke hatt innvendinger, og begrepsendringen er gjennomført i departementets lovforslag.

Både tvistemålsloven og straffeprosessloven bruker betegnelsen gjenopptakelse, mens tvisteloven i stedet bruker gjenåpning. Departementet mener det er ønskelig at betegnelsen endres samtidig i begge prosessordninger, dels ut fra det generelle ønske om å gjøre forskjellene mellom prosessformene minst mulig, dels for å legge forholdene best mulig til rette for at endringen får gjennomslag hos allmennheten.

Departementet er enig med Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at den har måttet bruke ressurser for å innarbeide sitt rette navn. Departementet foreslår derfor ingen endring i straffeprosessloven eller i vitnegodtgjøringsloven, som inneholder de eneste bestemmelser som angir kommisjonens navn og/eller kortformen (gjenopptakelseskommisjonen). Om innføring av begrepet gjenåpning i straffeprosessen skulle føre til at gjenåpningskommisjonen blir den mest brukte kortformen i omtale av kommisjonen, vil bestemmelsen senere kunne endres i samsvar med dette.

1.3.7 Behov for å endre tvisteloven

Departementet har i høringsbrevet påpekt at nye vurderinger eller innspill kan vise behov for endring av loven, og at det også kan tenkes at enkelte endringer i loven vil kunne gjøre harmoniseringen med prosessregler i andre lover enklere. Om mulige endringer er det vist til at loven uansett skal evalueres etter tre år. For øvrig er det åpnet for endring av åpenbare feil og en ny vurdering av muligheten til å få overprøvd avgjørelse om å nekte en anke fremmet.

Departementet har fulgt opp synspunktene i høringsbrevet om endring av åpenbare feil og uheldige formuleringer. Det vises om dette til merknadene til de enkelte endringsforslagene i kapittel 6 i proposisjonen.

Tvisteloven kapittel 10 omhandler de særlige reg­lene for småkravprosess. § 10-4 første ledd lyder slik:

"Hvis ikke saken avsluttes på annen måte, skal den være avsluttet med dom innen tre måneder etter at stevning ble inngitt."

Departementet vil foreslå å endre ordlyden i § 10-4 om saksbehandlingsfristen i småkravsaker. Det er ikke knyttet umiddelbare rettsvirkninger til denne fristen. Men både denne fristen og fristen for starten på hovedforhandling i allmennprosessen vil utgjøre et viktig og godt begrunnet mål. Når lovens frist for gjennomføring av småkravprosessen er gjort mindre enn halvparten så lang som den tilsvarende fristen i allmennprosessen, har ikke departementet med det ment å gi uttrykk for noen prioritering av småkravsaker framfor sakene etter allmennprosessen. Derimot avspeiler de ulike fristlengdene at lovens opplegg for saksbehandling etter småkravprosessen vil kreve et langt kortere tidsrom for gjennomføring enn det saksbehandlingsopplegg som normalt vil følge av reglene for allmennprosessen. For begge prosessformene gjelder at lengden på fristene utgjør realistiske mål i de fleste sakene. Trolig gjelder det oftere i småkravprosessen, der det ikke vil være aktuelt med forlenging av normal saksbehandlingstid fordi saken i særlig grad er komplisert eller omfattende eller det er behov for å framskaffe særlig tidkrevende sakkyndige utredninger. Skal fristene være realistiske, må imidlertid vedkommende domstol ikke ha en stor mengde ubehandlede saker. Departementet antar på denne bakgrunn at det bør tas inn en modifisering av påbudet om å overholde fristen for småkravprosess i § 10-4 første ledd, slik det også er gjort i fristregelen for allmennprosessen.

Tvisteloven oppstiller videre et forbud mot å ta imot forklaring fra særlige yrkesutøvere om noe som er betrodd dem i deres stilling, og utstrekker forbudet til også å gjelde underordnede og medhjelpere som i stillings medfør får slike opplysninger. Etter tvisteloven § 22-5 første ledd gjelder forbudet bevis som er betrodd de oppregnede personene. Barneombudet tar opp spørsmålet om forbudet også omfatter personer som senere har fått tilgang til opplysninger som er gitt disse særlige yrkesutøverne.

Departementet tilsiktet ikke noen slik realitetsendring som Barneombudet har reist spørsmål om. Det skal fortsatt være slik at for eksempel barnevernet ved en senere rettssak om omsorgsovertakelse skal kunne gjøre rede for de opplysninger som barnevernet har fått fra helsepersonell. Men departementet er enig med Barneombudet i at tvisteloven § 22-5 første ledd kan gi grunn for en viss tolkingstvil. Departementet foreslår derfor å endre bestemmelsen, slik at denne uklarheten blir ryddet av veien.

I tvisteloven er det innført en ny regel som sier at anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Nektelsen kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.

Disse nye reglene vil bare få praktisk betydning for saker som ikke gjelder formuesverdier, eller der ankegjenstandens verdi utgjør minst kr 125 000. Der uenigheten knytter seg til lavere formuesverdier, vil det fortsatt gjelde en regel om at det er nødvendig med lagmannsrettens samtykke for å få anken fremmet. Tvisteloven hevet det øvre taket for denne samtykkeregelen fra kr 50 000 til kr 125 000.

Under forberedelsen av tvisteloven var det uenighet om innføringen av denne silingsregelen i sivilprosessen. Ved behandlingen av tvisteloven gjorde Stortinget derfor slikt vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere og utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om mulighet for å anke avslått henvisning på grunnlag utover saksbehandling i saker som dreier seg om verdier over 125 000 kroner."

Under henvisning til dette vedtaket ble det i høringsbrevet fremmet forslag om at muligheten til å overprøve ankenektelse ikke skal være begrenset til feil ved saksbehandlingen, men at tvistelovens generelle regel om overprøving av beslutninger skal gjelde i stedet. Det vil si en noe snevrere adgang til å overprøve saksbehandlingen, men en mulighet til å prøve om avgjørelsen om ankenektelse er "åpenbart uforsvarlig eller urimelig". Departementet antok at endringen ikke vil få store konsekvenser.

Departementet har etter nærmere overveielse kommet til at det ikke er ønskelig å fremme lovforslag i samsvar med høringsbrevet. Departementet finner det vanskelig å se bort fra de konsekvenser som Høyesterett mener forslaget i høringsbrevet vil gi for arbeidssituasjonen i Høyesterett. Selv om lagmannsrettene praktiserer sikringsordningen slik som forutsatt ved vedtakelsen av tvisteloven, må man regne med at en god del avsilte parter ikke vil akseptere dette uten videre, men søke å få avsilingen omgjort etter anke til Høyesterett. Det vil påføre ankeutvalget nye oppgaver med å vurdere tingrettens dom, slik Høyesterett gjør rede for i sin høringsuttalelse.

Det må også legges vesentlig vekt på at det er et mål med tvistelovreformen å effektivisere rettspleien. Regelen om å nekte en anke fremmet må ses på som ett av virkemidlene for å oppnå dette.

Departementet mener fortsatt at tvistelovens silingsordning gir tilstrekkelig rettssikkerhet. Forutsetningen for nektelse etter § 29-13 annet ledd er at alle de tre dommerne i lagmannsretten er enige om at det strenge vilkåret for nektelse er oppfylt. I merknadene til bestemmelsen er det presisert at "det kreves en høy grad av sikkerhet" for at resultatet ville blitt stående etter en full ankebehandling. Det er vanskelig å finne en begrunnelse for at disse rettssikkerhetsgarantiene ikke bør anses gode nok i sivile saker når de er gode nok i de fleste straffesakene.

1.4 Konsekvensanalyser

I Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) er det varslet at departementet vil komme tilbake til spørsmålet om administrative og økonomiske konsekvenser i denne proposisjonen, særlig med hensyn til IKT, og at det her vil bli redegjort for den planlagte innfasing av bevilgninger til iverksetting av tvistelovreformen. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette i samband med departementets budsjettforslag.

I Innst. O. nr. 110 (2004-2005) har justiskomiteen påpekt at de tilsiktede endringer ved loven ikke vil kunne inntre kun ved lovforslaget. Effekten vil også være avhengig av andre faktorer, blant annet ressurser, kunnskaper og arbeidskultur i domstolene. På denne bakgrunn fattet Stortinget dette vedtaket:

"Stortinget ber Regjeringen om å evaluere tvisteloven i løpet av tre år etter at loven er trådt i kraft."

På denne bakgrunn har departementet konsentrert oppmerksomheten i proposisjonen om hvilke opplegg for evaluering av loven som det tas sikte på og hvilke forutsetninger som bør foreligge for at loven kan tre i kraft.

Bakgrunnen for at departementet har skilt ut temaet konsekvensanalyser som eget kapittel i proposisjonen, er at det nå framstår som svært vanskelig å anslå de økonomiske og administrative virkninger for domstolene av loven. Det er særlig usikkert om etterspørselen etter domstolenes tjenester vil øke, men også i hvilken grad domstolene vil øke sin effektivitet.

Departementet tar sikte på at det om alle saker - både før og etter ikraftsetting - blir nedtegnet opplysninger om tvistesum og sakstype, og om saken er forsøkt løst i minnelighet på noen av de tre måtene som er oppregnet i tvisteloven, det vil si i forliksråd, ved utenrettslig mekling eller i utenrettslig tvisteløsningsnemnd. Varigheten på de ulike typer rettsmøter og størrelsen på de sakskostnader som blir krevd erstattet av motparten, bør også nedtegnes. Allerede i dag registreres tidspunktet for inntreden av flere milepæler under saksbehandlingen, blant annet mottak av stevning, start på hovedforhandling og avslutning av saken. Det gjelder også om parten har prosessfullmektig. Videre bør idømte sakskostnader registreres i et representativt utvalg av forliksrådsdommer som ikke er uteblivelses-/fraværsdommer.

Som nå bør det registreres antall saker som avvises og hvor mange som henholdsvis heves, avsluttes ved rettsforlik og ved dom. De ulike prosessformer og typer rettsmøter bør registreres. Det vil gi informasjon om antall saker etter småkravprosess, antall rettsmeklinger og antall saker behandlet etter forenk­let domsbehandling, skriftlig behandling, delvis skriftlig behandling og med hovedforhandling.

Samlet sett vil slike registreringer gi verdifulle indikasjoner på om de viktigste mål med loven blir nådd, om flere tvister blir løst uten at det tas ut søksmål, om småkravprosessen har senket domstolsterskelen, om partenes sakskostnader blir redusert, og om prosessen blir raskere gjennomført.

Partenes kostnader til rettshjelp bør også undersøkes ved bruk av spørreskjema til et utvalg parter og/eller advokater for å få avklart i hvilken grad det er ulikhet mellom det parten faktisk blir avkrevd av advokaten, og det som blir krevd erstattet av motparten.

Uten bruk av nevneverdige ressurser bør det også være mulig å hente ut verdifull kunnskap fra domstolenes saksbehandlingssystem om hvordan andre av de nye reglene slår ut, for eksempel om økt grad av skriftlighet og mindre umiddelbar bevisførsel.

Ressursbruken per behandlet sak er avhengig av mange faktorer, særlig av sakenes kompleksitet, men også av domstolsstrukturen, som vil endre seg noe i de første årene etter ikraftsetting. Når forannevnte data sammenholdes med den type tidsstudier av dommerne som Domstoladministrasjonen DA har gjennomført i 2005-2006, og som vil kunne gjentas noen år etter ikraftsetting, vil en likevel ha et rimelig godt grunnlag for å anslå i hvilken grad loven har ført til produktivitetsvekst.

En billigere og mer effektiv tvistebehandling er ikke bare et mål i seg selv, men skal også fremme det mer overordnede mål om lettere tilgang til domstolene når det er behov for slik tvisteløsning. Dette er i sin tur en forutsetning for at den materielle rett i størst mulig grad skal slå gjennom. For at evalueringen av loven også skal kunne si noe om disse målene blir nådd, vil det blant annet være aktuelt å bygge på erfaringer som forbrukerorganisasjoner og lavterskeltilbud for rettshjelp gjør etter at loven trer i kraft. Men det dreier seg her om effekter som er vanskelige å måle, blant annet hvordan ressursulikhet mellom parter slår ut i ulike forhandlingssituasjoner, og hvordan risikoen for å svare for sakskostnader slår ut for viljen til å inngå forlik. Økt innsikt i slike komplekse spørsmål kan vanskelig nås uten at det blir gjort mer omfattende og vitenskapelige undersøkelser.

En evaluering av loven kan ikke bare konsentreres om tvistebehandling er blitt billigere og mer kostnadseffektiv. Loven skal også legge til rette for en rettferdig, forsvarlig og tillitskapende behandling av rettstvister. Kvaliteten på domstolenes arbeid kan tenkes målt på ulike måter. Én mulighet er å sammenholde ankehyppigheten med hvor ofte den påankede avgjørelsen blir opphevet eller ankeinstansen kommer til et annet resultat. En annen mulighet er at det før og etter ikraftsetting blir delt ut spørreskjemaer til aktørene i et utvalg saker. Dette for å få belyst hvordan dommere, advokater og parter opplever kvaliteten på prosessen og sin rolle under denne.

Loven inneholder ellers en lang rekke nye ordninger som bør analyseres særskilt med bakgrunn i et utvalg av saker. Her nevnes for eksempel opptak av forklaringer. Der nødvendig utstyr ikke er tilgjengelig, kan det etter ikraftsetting undersøkes hvor mye tid som går med til å føre forklaringer inn i rettsboka, og hvor mye tid som går med til å gå gjennom disse innføringene når de skal brukes. Når opptaksutstyr er tilgjengelig, kan det undersøkes hvor mye tid som går med til opptak og innføringer og til å gå gjennom disse når de skal brukes, hvor ofte de blir lånt ut, og hvor ofte de blir påberopt i ankeinstansen.

Departementet vil forberede en evaluering med bakgrunn i de momenter som er nevnt foran.

Departementet har fortsatt ikke grunnlag for å angi forventet endring i sakstilgangen på en måte som gir et brukbart grunnlag for at det i budsjettsammenheng blir forutsatt endringer i domstolenes ressursbehov. Det samme gjelder for gebyrinngangen, som også er avhengig av sakstilgangen. Med domstolenes ressursbehov tenkes her bare på de løpende driftsutgifter etter at loven har trådt i kraft, slik at det ses bort fra de investeringsbehov som vil være knyttet til iverksettingen.

Det er så betydelig usikkerhet knyttet til det framtidige ressursbehovet at departementet ikke finner det faglig forsvarlig å anslå noen økonomiske gevinster. DA har anslått at lovens viktigste økonomiske virkninger for domstolene vil gå ut på at behovet for dommerårsverk i lagmannsrettene vil bli redusert med om lag det samme som behovet for dommerårsverk i tingretten vil øke. Anslaget går ut på at reduksjonen er noe større enn økingen.

Departementet må på denne bakgrunn fastslå at det iallfall ikke er grunnlag for å frykte noen vesentlig øking av domstolenes løpende driftsutgifter på grunn lovens iverksetting. Før det er vunnet erfaringer med loven, ser departementet heller ikke grunn til å vente noen reduksjon av driftsutgiftene.

Selv om det ikke er grunnlag for å fastslå reduksjon i domstolenes driftsutgifter som følge av loven, gir høringsinstansenes svar grunnlag for en antakelse om at loven vil føre til en bedret produktivitet i domstolene, i den forstand at gjennomsnittskostnaden per sak vil bli redusert. Det vises til det forhold at saker etter småkravprosessen kanskje vil utgjøre om lag en tredel av sakene for tingretten. Departementet antar også at loven vil føre til bedret produktivitet ved at den i mange saker vil lede til sikrere og bedre avgjørelsesgrunnlag, særlig ved at det muntlige under hovedforhandlingen kan bli supplert med skriftlige framstillinger, utredninger og forklaringer.

Høringsinstansene har ikke tatt uttrykkelig stilling til i hvilken grad partenes kostnader med tvisteløsning vil bli betydelig redusert. Flere domstoler synes likevel forutsetningsvis å slutte seg til en slik konklusjon. Departementet mener en ganske betydelig reduksjon er en sannsynlig virkning av loven, men antakelsen er usikker. I tråd med dette antar departementet at loven vil bidra til at den materielle rett oftere slår gjennom.

Departementet mener at det er behov for å utvikle måltall for hvordan loven skal virke. De synliggjør for aktørene i hvilken grad det tas sikte på endring. På denne bakgrunn er departementet kommet til at det foreløpig bør settes disse måltallene:

• Når det ses bort fra saker som vil gå etter småkravprosessen, bør partenes faktiske sakskostnader i gjennomsnitt bli redusert med 30 prosent.

• Et gjennomsnittlig dommerårsverk bør gjennomføre to og en halv ganger så mange saker etter småkravprosessen som det i dag gjennomfører saker som behandles etter tvistemålsloven.

• Når det ses bort fra saker som vil gå etter småkravprosessen, skal hovedforhandling og ankeforhandling i gjennomsnitt ta 30 prosent kortere tid enn i dag.

• Når det ses bort fra saker som vil gå etter småkravprosessen, bør et gjennomsnittelig dommerårsverk gjennomføre 15 prosent flere saker enn i dag.

Ved fastsettingen av disse tallene er det lagt vekt på de innspill som er kommet fra høringsinstansene, samtidig som departementet ikke ser betenkeligheter ved at det settes ambisiøse måltall. Uansett vil en etterfølgende analyse gi verdifull kunnskap om hvilke faktorer som har bidradd til at målene eventuelt ikke er blitt nådd. Departementet finner grunn til å understreke at måloppnåelsen i en viss utstrekning vil avhenge av domstolenes budsjettmessige situasjon. Det kan også være aktuelt at det i samråd med DA blir formulert flere mål som kan være egnet til å bli tallfestet og etterprøvd.

1.5 Forutsetninger for ikraftsetting

I høringsbrevet har departementet drøftet hvilke forutsetninger som bør foreligge for at tvisteloven kan settes i verk. Dette munnet ut i en drøftelse av når loven bør tre i kraft. De mulige forutsetningene er gruppert, slik at forskrifter, opplæring, utviklingsarbeid, teknisk utstyr, konsekvensanalyser og restansenedarbeiding er viet særskilt oppmerksomhet.

Før tvisteloven trer i kraft, må Kongen i god tid ha gitt overgangsregler. I høringsbrevet er det redegjort for et utkast til slike regler. I korthet går utkastet ut på at loven skal tre i kraft samtidig i alle instanser, slik at den i sin helhet skal gjelde for alle saker som kommer inn til vedkommende instans etter ikraftsettingsdatoen. Når det gjelder behovet for å gi forskrifter før loven trer i kraft, er det gitt uttrykk for at flere av de forskriftene som nå gjelder, kan videreføres, og at det for øvrig i stor grad er ønskelig at det gis forskrifter i henhold til de nye hjemlene, men at det ikke er strengt nødvendig. Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger på vesentlige punkter. Departementet ser ikke grunn til å gå nærmere inn på disse spørsmålene i denne proposisjonen.

Departementet mener det er en prioritert oppgave å skaffe domstolene tilstrekkelige midler til at DA får rom for å prioritere gjennomføring av et opplæringsopplegg av et slikt omfang som er skissert foran. En omfattende reduksjon i opplegget vil lett føre til at lovens intensjoner får vesentlig mindre gjennomslag i praksis.

Departementet er enig med DA i at det må utarbeides et opplæringsopplegg for dommerne i jordskifterettene. Tvisteloven får likevel mindre betydning for disse, slik at opplegget ikke behøver å være så omfattende som for dommerne i de ordinære domstoler. Det må også arrangeres kurs for forliksrådene om de nye reglene i tvisteloven.

Tvisteloven må føre til endring av flere av rutinene for saksbehandling og samhandling i domstolene. Det skaper i sin tur behov for å gjøre betydelige endringer i saksbehandlingssystemet for tingrett og lagmannsrett (LOVISA). Departementet anser det som nødvendig at saksflyt og maler i dette systemet blir tilpasset den nye loven før den trer i kraft.

Det kan neppe anses som like nødvendig at all ledelsesinformasjon før ikraftsettingen blir tilpasset loven, men det er sterkt ønskelig. Slik tilpassing er ikke bare viktig for at ledelsesoppgavene kan bli dekkende utført i den enkelte domstol, men også for at sentrale myndigheter og forskere skal gis best mulig grunnlag for å vurdere virkningene av den nye loven.

Det bør ikke være noen nødvendig forutsetning for iverksetting av tvisteloven at det er lagt til rette for elektronisk utveksling av prosesskriv eller for opptak av forklaringer.

Flere av reglene i tvisteloven vil bare bli virksomme dersom nødvendig teknisk utstyr er anskaffet. Det gjelder først og fremst fjernmøter, elektronisk samhandling og opptak av forklaringer, men også i betydelig utstrekning fjernavhør. Loven bør kunne settes i verk uten at alle disse reglene blir virksomme.

Departementet fastholder synspunktene i høringsbrevet om at anskaffelse av teknisk utstyr ikke gjøres til absolutt forutsetning for iverksetting av loven. Men det bør forutsettes at det før iverksettingen er lagt en plan for investeringer i teknisk utstyr som nevnt for de alminnelige domstolene. En slik plan bør i særlig grad prioritere at det i løpet av kort tid blir anskaffet utstyr som gir langt de fleste rettssalene god lydkvalitet ved fjernavhør; dernest utstyr som i en god del rettssaler gir god bildeoverføring. Dette er investeringer som vil føre til betydelig færre reiser til der retten befinner seg. Det vil gi besparelser for det offentlige i de sakene hvor det er det offentlige som dekker den ene partens kostnader med sakførsel, og i de sakene der det offentlige er part. Vel så viktig er det å framheve at slik teknologi i mange saker i vesentlig grad vil redusere partenes kostnader med å føre sak, slik at lovens mål om lettere tilgang til rettsapparatet der det er behov for det, vil bli bedre oppfylt. Det er i denne sammenheng vesentlig at denne teknologien ikke bare vil bidra til flere fjernavhør; den vil også legge forholdene til rette for hyppige fjernmøter. Uavhengig av de mål tvisteloven skal fremme, kan det også være andre grunner til å prioritere anskaffelse av slikt utstyr høyt. Det er grunn til å tro at det også vil kunne føre til betydelige reduksjoner i det offentliges kostnader med straffesaker.

Snarlig anskaffelse av opptaksutstyr i en del rettssaler bør også prioriteres, slik at en vinner erfaringer med hvilken nytte det er knyttet til slike opptak. Det gjelder både opptak av alle forklaringer i hovedforhandling og opptak av forklaringer utenfor hovedforhandling.

Departementet mener det er viktig med restansenedarbeiding før loven settes i verk, men det bør ikke gjøres til noen absolutt forutsetning.

Departementet fastholder i hovedsak sine betraktninger i høringsbrevet om iverksettingstidspunkt, men går nå inn for en annen ikraftsettingsdato. Ved avveiningen av hvilken dato som skal velges, er det to hovedhensyn som står mot hverandre:

• Det vil i vesentlig grad hemme oppnåelsen av lovens mål om den settes i verk uten at det er gjennomført de tiltak som er beskrevet som nødvendige, eller som det er påpekt bør prioriteres høyt.

• Lovens iverksetting vil utløse en endringsprosess som vil føre til de positive virkninger først og fremst at parters kostnader med tvisteløsning blir betydelig redusert, og at produktiviteten i domstolene øker.

Ved avveiningen av de to hovedmomentene er departementet kommet til at det bare er aktuelt å utsette iverksettingen til etter 1. juli 2007 dersom det er en betydelig sjanse for at effekten av loven derved vil øke vesentlig. Samtidig legger departementet til grunn at iverksettingsdatoen bør fastsettes lang tid i forveien, slik at aktørene har god tid til å innrette seg etter de nye reglene.

DA mener at de vesentlige forberedelsene med iverksettingstiltakene ikke kan komme i gang "før de økonomiske rammene er kjent". Utsagnet må ses i sammenheng med at DA mener at iverksettingstiltak ikke kan settes i gang før domstolene blir tilført "friske midler", slik at det til dette formålet unngås å ta midler "fra domstoldriften". Departementet er enig med DA og domstolene i at gjennomføring av iverksettingstiltak utløser et behov for økte økonomiske rammer til domstolene, men dette må det tas stilling til i det løpende budsjettarbeidet. DA har i svar på høringsbrevet anslått behov for en lengre tidsperiode enn først antatt for å kunne gjennomføre de omhandlede tiltak knyttet til endring av saksbehandlingssystemet.

På denne bakgrunn mener departementet at datoen for lovens iverksetting bør være 1. januar 2008.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Ingrid Heggø, Hilde Magnusson Lydvo og Tone Merete Sønsterud fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til behandlingen i Stortinget av Ot.prp. nr. 51 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 110 (2004-2005), og er tilfreds med at man nå har fått lovforslag for gjennomføring og oppfølging av Stortingets vedtak.

Komiteen registrerer at det fremlagte lovforslaget representerer en vesentlig opprydding og samkjøring av begrepsbruk i en rekke lover, og komiteen støtter disse endringene.

Komiteen vil fremheve at en vesentlig del av målsettingen bak den nye tvisteloven er en mer effektiv rettsprosess, samtidig som man opprettholder og bedrer kvaliteten innen rettspleien.

Komiteen viser til at dommerens rolle i stor grad vil endres ved at dommeren får en langt mer aktiv rolle enn tidligere. Dette gjelder blant annet i forhold til styring av prosess og fremdrift. Komiteen forventer at dette vil gi en raskere og mer effektiv prosess.

Komiteen mener det er viktig at de som nå skal forvalte loven, får tilstrekkelig opplæring. Dette er av stor betydning for å få en smidig overgang til den nye lovgivningen; at brukere og forvaltere av loven er oppdatert i forhold til de endringer som blir gjort. Komiteen fremhever at dette gjelder private aktører, men også det offentlige og ikke minst dommerstanden. Komiteen viser i denne sammenhengen til at Domstoladministrasjonen har en egen post for opplæring på sitt budsjett. Det bør kunne forventes at en så stor reform som det endringene i tvisteloven representerer, må prioriteres høyt når det gjelder Domstoladministrasjonens kurs og opplæring i tiden som kommer.

Komiteen vil fremheve viktigheten av en stadig utbedring og videreutvikling av domstolenes IKT- og teknisk utstyr for øvrig. Komiteen mener dette er viktig for å øke effektiviteten i rettspleien. Det bør kunne forenkle og lette arbeidsbyrden til dem som har sitt virke i domstolene. Komiteen forutsetter at man jevnlig rullerer IKT-planer samt at man sikres tilstrekkelig ressurser i de årlige budsjettene til å følge opp vedtatte planer og satsninger på dette området.

Komiteen registrerer at departementet av hensyn til blant annet de momenter som er nevnt ovenfor, har satt ikrafttredelsen av loven til 1. januar 2008 og støtter denne ikrafttredelsesdato.

Komiteen mener en slik reform som den tvisteloven representerer, krever en meget grundig evaluering. Komiteen er tilfreds med at man får en slik evaluering etter at loven har virket i tre år. Komiteen slutter seg til at man i hovedsak bør la loven, slik den er vedtatt, være i funksjon en tid før den evalueres. Ved evalueringen kan eventuelle behov for nye endringer fremmes der dette er hensiktsmessig, eller dersom en ser uheldige eller utilsiktede virkninger av loven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepari, har merket seg de innspill som er kommet fra SNF om endringen i tvisteloven, men vil peke på at mange av disse momentene er blitt nøye vurdert i behandlingen av Ot.prp. nr. 51 (2004-2005). Flertallet vil på generelt grunnlag påpeke at man som ledd i evalueringen av loven vil se på de erfaringer man har høstet med reglenes funksjonalitet og effektivitet, og på denne bakgrunn vurdere eventuelle justeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at komiteen har mottatt brev fra SNF (Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn) som har kommet med innspill disse mener er viktige momenter i forbindelse med innfasing av ny tvistelov. Disse medlemmer ber Justisdepartementet ved evaluering av den nye loven også vurdere de innspill som er mottatt fra SNF.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til brev fra Si­vil­ombudsmannen datert 17. oktober 2006 hvor det fremkommer en rekke anførsler knyttet det til det fremlagte lovforslag. Disse medlemmer legger til grunn at den etablerte praksis med mulighet for innsyn i forvaltningens dokumenter videreføres. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til behandlingen av ny lov for Riksrevisjonen, jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om lov om Riksrevisjonen hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viste til at

"en klar forutsetning for at Riksrevisjonen skal kunne utføre sine oppgaver, er at den får tilgang på den informasjon som er nødvendig, innenfor rammen av lov og instruks."

Flertallet la her til grunn at det er Riksrevisjonens behov for opplysninger som kontrollorgan på vegne av Stortinget som må være avgjørende for vurderingen av retten til å kunne kreve opplysninger.

Disse medlemmer viser til at de samme prinsipielle hensyn gjør seg gjeldende i forhold til Sivilombudsmannen og har dannet grunnlaget for Si­vil­ombudsmannens virke på vegne av Stortinget. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn ikke til forslaget om å endre sivilombudsmannsloven § 7, men foreslår at bestemmelsen i § 7 annet ledd strykes og legger til grunn merknadene gitt av Sivilombudsmannen i ovennevnte brev. Dette innebærer at nåværende annet ledd går ut, mens tredje ledd blir nytt annet ledd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endring:

§ 7 annet ledd oppheves."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil forbeholde seg retten til å kunne fremme forlag til endringer, også før en eventuell evaluering, dersom disse medlemmer finner det åpenbart nødvendig eller hensiktsmessig.

Disse medlemmer er prinsipielt uenig i at Fylkesnemnden for barnevern og sosiale saker skal fungere omtrent som en særdomstol, slik ordningen fremstår i Ot.prp. nr. 76 (2005-2006). Disse medlemmer ønsker at disse sakene, som nå behandles i fylkesnemnd, legges inn under det ordinære dom­stolapparatet for å trygge rettssikkerheten for partene i slike saker. Dette gjelder også bruk av fagkyndige og advokater. Stiller en part med fagkyndig, må det også åpnes for at andre parter kan gjøre det samme. Dette for å sikre likebehandling og reell kontradiksjon.

Disse medlemmer støtter ikke at forslaget avveier hensynet mellom ressursbruk og rettssikkerhet, fordi det er fundamentalt galt å vurdere ressursbruk opp mot rettssikkerhet.

Disse medlemmer har merket seg at man i Ot.prp. nr. 76 (2005-2006) Fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker velger å legge seg opp til tvisteloven, når det gjelder innholdet i flere av elementene i fylkesnemndene. Disse medlemmer vil advare mot en slik tilnærming, all den tid fylkesnemndene ikke er en domstol, men et forvaltningsorgan.

Disse medlemmer mener det er vesentlig forskjell mellom en administrativ behandling og en domstolsbehandling. Det er slik disse medlemmer ser det, ønskelig med en mulighet for en totrinns domstolsprøving. Man kan her se en likhet med andre alvorlige tvangsinngrep som for eksempel tvistelovens kapittel 39 om tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, selv om ikke sakene kan sammenlignes direkte. Kapittel 36 gir en mulighet for en totrinns domstolsprøving og for at tingretten kan settes med fagkyndig utvalg.

Disse medlemmer mener en domstolsprøving med fagkyndige meddommere vil gi en god og forsvarlig behandling av sakene. Disse medlemmer er i utgangspunktet imot fylkesnemnder og ønsker at disse sakene går for de ordinære domstoler, men finner det riktig å fremme de konkrete endringer i denne sak. Disse medlemmer vil for øvrig vise til behandlingen av Ot.prp. nr. 76 (2005-2006) Fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker som er under behandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

I lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endring:

§ 7 annet ledd oppheves.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosess­loven og andre lover)

§ 2-4 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

For mindreåriges rett til innsyn i dokumenter gjelder § 14-1 første ledd.

§ 6-2 første ledd ny bokstav c skal lyde:

c) saker om patenter, kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design,

Nåværende bokstav c til e blir bokstav d til f.§ 6-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Når en sak skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes utleggsbegjæringen som forliksklage.

Nåværende fjerde ledd blir femte ledd.§ 6-4 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Når en sak er tatt til behandling etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes nedtegningen av saksøktes innvendinger som tilsvar.

§ 6-13 første ledd bokstav a skal lyde:

a) gebyr for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7

§ 6-13 første ledd bokstav d skal lyde:

d) et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og

§ 10-4 første ledd skal lyde:

(1) Hvis ikke saken avsluttes på annen måte, skal den normalt være avsluttet med dom innen tre måneder etter at stevning ble inngitt.

§ 14-1 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Mindreårige parter over 15 år har samme rett til innsyn. Parter under 15 år kan gis innsyn når deres alder og modenhet tilsier det, men skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

§ 19-1 annet ledd bokstav b skal lyde:

b) som hever en sak som av andre grunner enn nevnt i bokstav a bortfaller uten realitetsavgjørelse,

§ 22-3 første ledd skal lyde:

Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke lovbestemt taushetsplikt for den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor, postoperatør, tilbyder eller installatør av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, teknisk kontroll­organ eller statens lufthavnselskap.

§ 22-5 første ledd skal lyde:

(1) Retten kan ikke ta imot bevis fra prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklere i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer.

§ 28-5 annet ledd første punktum skal lyde:

Dersom begjæringen om bevissikring er nødvendiggjort av at en motpart etter § 28-3 annet ledd uten rimelig grunn har motsatt seg å medvirke til bevissikring og bevistilgang eller uten rimelig grunn har bestridt begjæringen, kan plikten etter første ledd helt eller delvis falle bort.

§ 32-7 annet ledd skal lyde:

(2) Dersom det er fare ved opphold, kan kjennelse som beslutter midlertidig sikring treffes uten muntlig forhandling.

§ 32-11 første ledd tredje punktum skal lyde:

Ved midlertidige forføyninger til sikring av hovedkrav som bygger på at bestemmelser som ivaretar miljøhensyn, er overtrådt, og som er besluttet på grunnlag av at kravet er sannsynliggjort, jf. § 34-2 første ledd, og etter muntlig forhandling, jf. § 32-7 første ledd, plikter saksøkeren bare å erstatte skade som nevnt i første punktum, dersom denne visste eller burde vite at kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.

§ 36-10 tredje ledd bokstav d skal lyde:

d) dommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda.

§ 37-3 skal lyde:

§ 10 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Det kan gis oppfriskning mot oversitting av fristen.

§ 10 tredje ledd første punktum skal lyde:

Gjelder søksmål i samsvar med annet ledd størrelsen av bergelønn, og er eieren framleis ukjent, reises det mot staten.

§ 2 annet til fjerde ledd skal lyde:

Denne skal bestaa av sorenskriveren - eller, hvor der i tingretten er flere dommere, en av disse - som leder samt to av forliksrådsmedlemmene efter rækkefølgen i oppnævnelsen. Er nogen av disse ved forfald eller ugildhet forhindret fra at gjøre tjeneste, indtræder det tredje forliksrådsmedlemmet og derefter varamedlemmene.

For tjeneste i retten og for skyss- og kostutgifter i den forbindelse har forliksrådsmedlemmene krav på godtgjørelse av staten etter forskrifter gitt av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens leder. Fastsettingen kan ankes til lagmannsretten etter reglene i rettshjelploven § 27.

Rettens leder er tillike dens skriver.

§ 8 første ledd femte punktum skal lyde:

Udebliver han uden lovligt fravær, kan Retten, hvor den finder hans Afhørelse nødvendig til Sagens Oplysning, lade ham afhente ved Politiet enten til samme eller et senere Retsmøde.

§ 12 annet punktum skal lyde:

Iøvrig gjælder med hensyn til vidner og sakkyndige samme regler som for sivile tvister.

§ 13 første og annet punktum skal lyde:

Kan der ikke uden øiensynlig Skade eller Fare for Vedkommendes Velfærd udsættes med at fatte Beslutning om Umyndiggjørelse, indtil Undersøgelsen er tilendebragt, kan Retten eller, om ei heller dennes Beslutning kan oppebies, dens leder foreløbig beslutte Anordning af Værgemaal. Denne Beslutning, der ei kan ankes, forbliver gjældende, indtil Sagen af Retten endelig er afgjort, hvilket bør ske snarest muligt.

§ 14 første ledd skal lyde:

Rettens avgjørelse træffes ved dom.

§ 15 første ledd skal lyde:

Rettens avgjørelse, hvorved vergemaal besluttes anordnet eller begjæringen derom avslaaes, kan paaankes til lagmandsret efter de regler, som gjælder for sivile tvister.

§ 16 skal lyde:

Foruten i de tilfælde, som nævnes i tvisteloven§§ 29-12, 29-13, 30-3 og 30-4, kan anken avgjøres uten ankeforhandling, hvis den paaankede avgjørelse gaar ut paa anordning av vergemaal, og ankedomstolen enstemmig finder det utvilsomt, at den bør ophæves som urigtig i sit indhold.

§ 17 oppheves.§ 18 skal lyde:

Blir anken ikke avgjort etter § 16, skjer den videre behandling etter reglene i tvisteloven kapittel 29 og 30.

§ 21 skal lyde:

Blir en avgjørelse, hvorved vergemaal er besluttet anordnet, ophævet, kan ankedomstolen bestemme, at det anordnede vergemaal som foreløbig fremdeles skal forbli i kraft, indtil saken paany er avgjort.

§ 26 annet og tredje ledd skal lyde:

Ellers kan anke anvendes saavel av den, hvem erstatningspligt er paalagt - for den umyndiggjorte av vergen - som av overøvrigheten paa det offentliges vegne, dog kun paa det grundlag, at erstatningsspørsmaalet er avgjort i strid med loven.

Øvrige avgjørelser kan ankes etter reglene som gjelder for sivile tvister.

§ 34 første punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse, hvorved vergemaalet ophæves eller negtes ophævet, træffes ved dom.

§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dog skal ved anke ogbegjæring omgjenåpning ikke tages Hensyn til Bestemmelser, der først er blevne gjældende, efterat den Afgjørelse blev truffen, i Anledning af hvilken der ankes eller begjæres gjenåpning.

§ 39 a sjette ledd skal lyde:

Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven kapittel 36.

§ 110 første ledd skal lyde:

En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmedlem, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.

§ 249 nr. 4 bokstav b skal lyde:

b) dersom retten enstemmig finner det utvilsomt at beskyldningen er utilbørlig uansett dens sannhet og at nektelse av bevisførsel er ønskelig av hensyn til den fornærmede. Sådan bevisførsel må aldri nektes dersom påtalemyndigheten eller saksøkeren på forhånd har tilkjennegitt at der vil bli påstått straff efter § 248 eller at der bare vil bli gjort sivile krav gjeldende.

§ 19 første ledd annet punktum skal lyde:

Han er i dette øyemed berettiget til å gjøre seg kjent med sakens akter, å rette begjæringer til retten, å stille spørsmål til vitnene, direkte eller gjennom rettens leder, og å gjøre de protokolltilførsler han måtte finne nødvendig.

§ 28 første ledd første punktum skal lyde:

Skjønnsmedlemmenes antall er to.

§ 31 skal lyde:

Det er ikke adgang til overskjønn, anke eller gjenåpning.

§ 1 skal lyde:

De alminnelige domstoler er:

1. Høyesterett

2. lagmannsrettene

3. tingrettene

Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet som angitt i tvisteloven § 6-10.

§ 4 skal lyde:

Når saksmengden gjør det påkrevd, kan Høyesterett, for saker som skal avgjøres av fem dommere, deles i flere avdelinger etter bestemmelse av Kongen. For saker som skal avgjøres av tre dommere, kan Høyesterett nedsette ett eller flere utvalg, som betegnes som Høyesteretts ankeutvalg. Høyesteretts domstolleder leder behandlingen i avdelinger og utvalg og behandlingen av saker i storkammer eller plenum, som hun eller han er med i. Ellers ledes behandlingen av eldste dommer som er med.

§ 5 skal lyde:

I saker som etter lov skal avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg, settes Høyesterett med tre dommere. Det kan bestemmes at slike saker skal avgjøres i avdeling med fem dommere.

I andre saker enn etter første ledd første punktum settes Høyesterett med fem dommere.

I særlig tidkrevende saker kan det bestemmes at ytterligere en eller to dommere følger forhandlingene og deltar i avgjørelsen i tilfelle forfall.

I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres av Høyesterett i plenum, som da består av alle Høyesteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall.

Får noen av rettens medlemmer forfall i saker etter fjerde ledd, kan retten avgjøre saken så lenge det er minst fem dommere tilbake. Er det ved avgjørelsen et like antall dommere, fratrer yngste dommer.

§ 6 skal lyde:

Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5 første ledd første punktum, treffes før saken er fordelt til forberedende dommer, av Høyesteretts domstolleder. Etter fordeling treffes avgjørelsen av ankeutvalget, men slik at domstollederen treffer eventuell avgjørelse om at saken skal behandles i storkammer. eller plenum.

Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5 annet ledd, treffes av domstollederen før den muntlige ankeforhandling er begynt, eller i skriftlige saker før partene har inngitt sitt siste skriftlige innlegg. Etter dette tidspunkt, kan to av avdelingens fem dommere kreve at avgjørelsen skal treffes med en sammensetning etter § 5 fjerde ledd. Domstollederen avgjør da om retten skal settes med 11 eller med alle Høyesteretts dommere.

Når det er truffet avgjørelse om at Høyesterett skal settes i storkammer, kan Høyesteretts domstolleder i stedet bestemme at avgjørelsen skal treffes av Høyesterett i plenum. Det skal gjøres hvis minst seks av Høyesteretts dommere krever det. Vedtak etter første punktum og krav etter annet punktum må i tilfelle settes fram før ankeforhandlingen eller den avsluttende skriftlige behandlingen i den forsterkede rett påbegynnes.

§ 7 skal lyde:

Når Høyesterett skal treffe avgjørelser som ikke gjelder de enkelte rettssaker, skal fem dommere være med ved avgjørelsen hvis ikke annet er bestemt ved lov.

I de avgjørelser som er nevnt i § 8 annet punktum, skal alle dommere være med, men avgjørelse kan treffes selv om noen av dommerne har forfall.

§ 8 skal lyde:

Høyesteretts domstolleder leder rettens forretninger, fastsetter tiden for dens møter og for behandlingen av sakene og fordeler forretningene mellom rettens medlemmer og i tilfelle dens avdelinger og utvalg. Alminnelige regler om dette kan fastsettes i en forretningsorden.

Har domstollederen forfall, gjør eldste dommer tjeneste så lenge ingen annen er oppnevnt.

§ 12 første ledd annet punktum skal lyde:

Istedenfor førstelagmannen eller en lagmann kan en av lagdommerne gjøre tjeneste som rettens leder.

§ 14 skal lyde:

I straffesaker sættes lagmandsretten med lagrette eller med meddommere og i sivile saker med meddommere i de tilfælde, som straffeprosessloven og tvisteloven bestemmer.

§ 15 første ledd annet punktum skal lyde:

Både i sivile tvister og straffesaker må en dommer som etter § 12 første ledd kan gjøre tjeneste som rettens leder, alltid være med.

§ 20 annet ledd skal lyde:

Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter tvisteloven§ 4-5 første ledd, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn. For skjønn, ekspropriasjonssaker og saker etter tvisteloven§ 4-5 første ledd kan domstol­administrasjonen oppnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og tre inn i retten om formannen får forfall.

§ 21 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Retten settes med meddommere i de tilfelle som tvisteloven og straffeprosessloven bestemmer.

§ 30 skal lyde:

Naar en overordentlig domstol nedsættes eller naar en særskilt dommer opnævnes efter § 20 til at utføre forretninger i flere domssogn, skal det, hvis ikke loven gir regler om det, tillike bestemmes, hvilken domstol skal behandle anke og begjæring om gjenåpning.

§ 33 c annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

For Høyesterett fastsetter Kongen antall dommerstillinger.

§ 36 annet ledd første punktum skal lyde:

Ved denne prøvelse lægger retten i sivile tvister og private straffesaker saksøkerens fremstilling til grund, saalænge det ikke er godtgjort, at den er urigtig.

§ 37 skal lyde:

Har en domstol tat en sak til behandling, og saken ikke hører under norsk domsmyndighet, kan vedkommende regjeringsdepartement paa det offentliges vegne fremsætte indsigelse og erklære anke til Høiesteret for at faa saksbehandlingen og avgjørelsen kjendt ugyldig. For denne anke gjælder ingen tidsfrist eller ankesum.

§ 38 tredje til femte punktum skal lyde:

Dersom den domstol som i tilfelle skal overta saken, motsetter seg overføring, avgjøres spørsmålet av den domstol som er nærmest overordnet den domstol som saken er brakt inn for, eller av Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står for lagmannsretten. Søknad om overføring har bare oppsettende virkning når retten bestemmer det. Beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes.

§ 39 oppheves.§ 43 første ledd annet punktum skal lyde:

I andre saker end straffesaker foregaar bevisoptagelsen efter reglerne i tvisteloven.

§ 43 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Også i de her nevnte tilfelle gjelder reglene om bevisopptak i sivile tvister når ikke annet er bestemt ved lov.

§ 45 første ledd annet punktum skal lyde:

Anke kan erklæres baade av parterne og av den ret, som har stillet anmodningen.

§ 46 annet ledd annet punktum skal lyde:

Når hensiktsmessighetsvurderinger tilsier at flere domstoler er kompetente, avgjør departementet ved hvilken rett handlingen skal finne sted.

§ 46 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse kan ankes av vedkommende regjeringsdepartement.

§ 47 annet ledd skal lyde:

Før beslutningen treffes, skal retten i sivile tvister gi motparten høve til å uttale seg og i straffesaker påtalemyndigheten, siktede og forsvareren dersom forsvarer er oppnevnt.

§ 51 a første ledd annet punktum skal lyde:

Rettens beslutning om at et tolkningsspørsmål skal eller ikke skal forelegges for EFTA-domstolen, kan ikke angripes ved anke.

§ 53 første ledd annet punktum skal lyde:

For meddommere og skjønnsmedlemmer gjelder ikke krav om statsborgerskap forutsatt at de fyller vilkårene i § 65.

§ 60 første punktum skal lyde:

Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter.

§ 63 a tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Taushetsplikten gjelder heller ikke om det som er framkommet i de deler av et saksdokument som allmennheten kan gis innsyn i etter reglene i tvisteloven kapittel 14.

Overskriften til 4de kapittel skal lyde:

Utvalg av lagrettemedlemmer, meddommere og skjønnsmedlemmer.

§ 71 første ledd annet punktum skal lyde:

Til hvert av utvalgene velges to ganger så mange meddommere som det antas at det i løpet av ett år vil falle rettsdager i sivile tvister og straffesaker med meddommere fra disse utvalgene.

§ 86 a fjerde ledd skal lyde:

Rettens avgjørelse etter denne paragraf kan ikke angripes.

§ 87 første ledd første punktum skal lyde:

Meddommere av de særlige utvalg i lagsognet eller rettskretsen oppnevnes av rettens leder blant dem som er særlig kyndige i den bedrift eller i den gren av bedriften som det er spørsmål om, idet reglene i § 86 a får tilsvarende anvendelse.

§ 91 første ledd første punktum skal lyde:

Treffer loddet et lagrettemedlem eller en meddommer, som etter § 106 eller § 107 ville være utelukket fra å gjøre tjeneste i noen av sakene, eller som har meldt eller vites å ha gyldig fravær, skal han forbigås.

§ 91 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Avgjørelsen treffes av rettens leder eller en annen dommer.

§ 95 første ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder sørger for at de lagrettemedlemmer eller meddommere som er trukket ut, får meddelse om det.

§ 95 tredje ledd skal lyde:

Viser det seg at et lagrettemedlem eller en meddommer har gyldig fravær eller at vedkommende skulle vært slettet av fortegnelsen etter § 81 første, annet eller tredje ledd, eller er siktet for en straffbar handling som kan antas å medføre frihetsstraff eller tap av offentlig stemmerett, eller melder forfall eller nekter å møte, trekkes et nytt lagrettemedlem eller ny meddommer i vedkommendes sted.

§ 97 første punktum skal lyde:

Er antallet av de lagrettemedlemmer som møter og kan gjøre tjeneste i en sak, mindre enn 12, eller når lagretten skal settes med flere enn 10 lagrettemedlemmer, mindre enn 14, varamedlemmene iberegnet, uten at lagrettelisten i sin helhet er ugyldig, tilkaller rettens leder det nødvendige antall blant de utvalgsmedlemmer som hurtigst kan komme til stede.

§ 98 skal lyde:

Varamedlemmene for meddommere kan etter omstendighetene innkalles til rettsmøtet eller varsles om å holde seg ferdige til å møte. Møter alle meddommere, kan varamedlemmene straks fritas for å være til stede.

Uteblir en meddommer, eller må han fratre, kan rettens leder i ethvert tilfelle tilkalle en av de meddommere som bor nærmest rettstedet.

§ 99 tredje ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder lar snarest mulig sette opp en liste over de lagrettemedlemmer eller meddommere som har gjort tjeneste.

§ 100 første ledd skal lyde:

Første gang nogen gjør tjeneste som meddommer, skal rettens leder foreholde ham de pligter, som paahviler en meddommer, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter.

§ 101 annet ledd første punktum skal lyde:

Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110 eller har gyldig fravær.

§ 105 skal lyde:

Hvis et lagrettemedlem, en meddommer eller et retsvidne har gyldig fravær, pligter han at melde det i tide.

Til gyldig fravær medregnes omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. Som gyldig fravær kan også godtas særlig lang reisetid eller reiselengde mellom bopel og rettssted. For lagrettemedlemmer og meddommere regnes ingen andre offentlige verv som gyldig fravær enn vervet som medlem av fylkesting, militærtjeneste og tjeneste ved høyere rett.

§ 105 a første ledd første punktum skal lyde:

Godtgjørelsen til lagrettemedlem, jordskiftemeddommer og meddommer fastsettes av rettens leder etter forskrifter gitt av Kongen.

§ 105 a tredje ledd skal lyde:

Avgjørelser om godtgjørelse etter paragrafen her kan ankes etter reglene i lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12.

§ 107 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Beslutningen kan ikke angripes.

§ 112 skal lyde:

Naar en enedommer eller leder av retten er i et tilfælde, som er nævnt i § 106 eller § 107, skal han selv træffe de nødvendige forføininger.

Andre tjenestemænd som er i et saadant tilfælde, skal i tide si fra til rettens leder.

§ 113 første ledd annet punktum skal lyde:

Har retten flere medlemmer, bør han si fra til rettens leder, som beslutter, hvad der videre skal foretages.

§ 113 annet ledd skal lyde:

Er et lagrettemedlem, et rettsvitne, en protokollfører eller en annen embets- eller tjenestemann i sådan stilling, skal han si fra til rettens leder.

§ 115 skal lyde:

Før forhandlingen i den enkelte sak begynner, skal rettens leder gjøre lagrettemedlemmene eller meddommerne opmerksom på, at de er utelukket fra å gjøre tjeneste, hvis de er i noget tilfelle som er nevnt i § 106 eller § 107, eller hvis der for deres vedkommende foreligger sådanne omstendigheter som omhandlet i § 108, og han skal opfordre dem og partene til å si fra, hvis det måtte være tilfellet.

§ 117 skal lyde:

Reises spørsmål om utelukking forut for det rettsmøte i Høyesterett hvor saken skal behandles, kan det settes rett til å avgjøre spørsmålet.

Også i andre domstoler kan spørsmål om utelukking avgjøres forut for det rettsmøte hvor saken skal behandles. I så fall kan rettens leder treffe avgjørelsen alene dersom retten har flere medlemmer, men det kan også settes alminnelig rett til å avgjøre spørsmålet på forhånd når det kan gjøres uten vesentlig ulempe eller utgift. Er det spørsmål om å utelukke en enedommer eller domstolens leder eller to av domstolens faste medlemmer, kan enedommeren eller lederen beslutte at spørsmålet isteden skal forelegges for den nærmest overordnede domstol, eller for Høyeste­retts ankeutvalg dersom saken står for lagmannsretten.

§ 119 første ledd skal lyde:

Har en part krevd at alle eller de fleste dommerne ved en domstol skal vike sete som ugilde til å delta i behandlingen av en sak, kan den nærmest overordnede domstol, eller Høyesteretts anke utvalg dersom saken står for lagmannsretten, etter søknad fra domstolens formann beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden. Den overordnede domstolens avgjørelse kan ikke angripes.

§ 120 skal lyde:

Hvis den myndighet, som skal opnævne stedfortræder for en utelukket tjenestemand, finder, at utelukkelsen savner grund, kan den anke kjendelsen med opsættende virkning. Avsiges kjendelsen under hovedforhandling, gjælder dette bare, naar saken allikevel utsættes.

Ellers kan en kjendelse, som avgjør, at nogen er ugild, ikke angripes.

En kjendelse, som negter utelukkelse i de tilfælde, som er nævnt i § 110 tredje led, kan heller ikke angripes.

§ 122 første ledd skal lyde:

Ved retsmøter forstaaes de møter, som en ret holder til forhandling mellem parter eller for at avhøre parter, vidner eller sakkyndige eller undersøke realbevis, eller som loven særskilt har betegnet som retsmøter.

§ 123 første ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder aapner, leder og slutter forhandlingen.

§ 123 annet ledd skal lyde:

Har retten flere medlemmer, avgjør den samlede ret indsigelser mot lederens procesledelse.

§ 129 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Forbud etter annet ledd skal oppheves når det antas at grunnen til forbudet ikke lenger er til stede og kan ankes av dem som har vært til stede under forhandlingen.

§ 130 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Enhver kan anke et forbud eller en nektelse av å oppheve et forbud etter leddet her.

§ 132 annet ledd skal lyde:

Rettens leder kan begrænse antallet av tilhørere for at hindre, at rummet blir overfyldt.

§ 133 første ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet.

§ 133 annet ledd skal lyde:

Naar en part eller hans stedfortræder, procesfuldmægtig eller forsvarer er tilrettevist, kan retten beslutte at frata ham ordet, hvis han fremdeles optræder utilbørlig.

§ 133 fjerde ledd skal lyde:

Naar det regnes like med fravær i saken, at en part eller hans stedfortræder eller procesfuldmægtig vises ut eller fratages ordet, bør han først være gjort opmerksom paa denne følge.

§ 140 annet ledd første punktum skal lyde:

I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser.

§ 140 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Beslutningen kan ikke angripes.

Overskriften til 8de kapittel skal lyde:

Frister

§ 145 skal lyde:

Naar denne lov eller lovene om rettergangsmaaten for sivile tvister og i straffesaker eller loven om tvangsfuldbyrdelse har fastsat en frist, som maa gives ved indkaldelse til retsmøte eller til møte for dommer, skal til fristen lægges den tid, som antagelig vil gaa med til at reise fra opholdsstedet til retsstedet og til at forberede reisen.

§ 151 tredje ledd oppheves.§§ 153 til 158 oppheves.§ 163 a fjerde ledd skal lyde:

Advokater som skal innkalle vitner etter tvisteloven § 13-3 ved forkynning av vitnestevning, kan forkynne vitnestevningen gjennom posten, enten i vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller i rekommandert brev.

§ 193 annet ledd første punktum skal lyde:

Forkynnelser og meddelelser om anke mot avgjørelser som avslutter en sak eller en selvstendig del av en sak, eller om oppfriskning eller gjenåpning kan ikke rettes til prosessfullmektigen, med mindre prosessfullmakten uttrykkelig hjemler det eller tillike bemyndiger til å foreta de nevnte rettergangsskritt.

§ 195 første ledd annet punktum skal lyde:

Rettens beslutning kan ikke angripes.

§ 200 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

Erstatningssøksmål om en tjenestemanns eller det offentliges ansvar i anledning av rettslige avgjørelser kan ikke reises uten at

a) avgjørelsen er opphevet eller forandret,

b) avgjørelsen er bortfalt med den virkning at rettidig anke mot den ikke kunne tas under behandling eller avgjøres, eller

c) tjenestemannen ved dom er kjent skyldig i straffbart forhold ved avgjørelsen.

For krav om at staten erstatter sakskostnader på grunn av feil ved rettens behandling, gjelder tvisteloven § 20-12.

§ 202 første til tredje ledd skal lyde:

En part som åpenbart uten grunn har anlagt søksmål eller latt det komme til søksmål eller erklært anke over dom eller begjært opfriskning eller gjenåpning, skal pålegges å erstatte det offentlige helt eller delvis utgiftene ved saken; ved siden herav kan han straffes med bøter.

Det samme gjælder en partshjelper, stedfortreder, procesfuldmægtig eller retslig medhjælper.

Straff av bøter kan også ilegges en part, partshjelper, stedfortreder, prosessfullmektig eller rettslig medhjelper, når han unødig vidløftiggjør saken, eller når han ved falske eller åpenbart intetsigende påstander eller påskudd eller ved annen uredelighet har søkt å hindre sakens rette oplysning eller å trekke den utilbørlig i langdrag.

§ 203 skal lyde:

Den, som aapenbart uten grund har erklært anke over kjennelse eller beslutning, kan straffes med bøter. Hvis anken efter loven har opsættende virkning, kan det ogsaa paalægges ham helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt ved utsættelsen. § 202 andet led faar tilsvarende anvendelse.

§ 205 skal lyde:

Uteblir et vidne uten gyldig fravær, eller har det forsømt at melde sit fravær i tide, eller forlater det retsstedet uten tilladelse, før møtet er slut, kan det straffes med bøter og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.

Har vidnet faat ny indkaldelse eller opfordring til at møte, og det uteblir igjen, kan det ilægges straf og erstatningsansvar én gang til.

Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det, at et vidne maa vises bort, fordi det er beruset.

§ 207 skal lyde:

Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme et pålegg fra retten om å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev eller andre ting eller å gjøre og ta med seg opptegnelser, regnes det likt med uteblivelse uten gyldig fravær.

§ 208 skal lyde:

Negter en sakkyndig eller en retstolk at overta hvervet, og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, eller uteblir han fra et retsmøte uten gyldig fravær eller uten at melde sit fravær i tide, eller forlater han retsstedet uten tilladelse, før møtet er slut, eller gjør han sig skyldig i andet forsømmelig eller utilbørlig forhold, kan han straffes med bøter og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.

§ 209 skal lyde:

Undlater nogen, som ikke er part, at efterkomme et paalæg fra retten om at fremlægge eller gi tilgang til realbevis, og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan han ilægges straf og erstatningsansvar efter samme regler som for negtet vidnesbyrd.

§ 210 første punktum skal lyde:

Straf og erstatningsansvar efter §§ 205, 206, 207 og 209 kan ogsaa ilægges parter og stedfortredere, naar de efter tvisteloven § 23-1 eller § 23-2 pligter at møte, avgi forklaring eller forsikring, eller naar de efter samme lovs § 26-8 annet ledd pligter at fremlægge eller gi tilgang til realbevis.

§ 213 første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Forliksrådet kan ikke ilegge straff eller erstatning etter dette kapitlet. Spørsmål om ansvar i anledning en sak for forliksrådet kan bringes inn for tingretten.

§ 217 første ledd skal lyde:

Avgjørelser, som ilægger straf eller erstatning paa den maate, dette kapitel tillater, eller som forkaster en begjæring om at ilægge erstatning eller straf i andre tilfælde, end §§ 202 og 203 nævner, kan ankes. Hvis saken er avgjort ved dom, er bevisbedømmelsen i hovedsaken bindende for ankedomstolen.

§ 217 tredje ledd skal lyde:

Ankes en kjendelse, som ilægger nogen straf, fordi han har negtet at efterkomme en retsavgjørelse, kan ankedomstolen ogsaa prøve rigtigheten av den avgjørelse, som ikke er efterkommet.

§ 221 annet ledd skal lyde:

Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts domstolleder erklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om at vedkommende kan få tillatelse hvis prøven bestås. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker. Minst en av disse må være en sivil sak for den ankende part med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet. For statsadvokat og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd nr 1 og 2 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet.

§ 223 første ledd skal lyde:

Enhver advokat har rett til å ha en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter § 221 eller § 220 til å være advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.

§ 230 første ledd tredje punktum oppheves. Fjerde punktum blir nytt tredje punktum.§ 238 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Bestemmelsene i tvisteloven om vitneplikt og vitneførsel gjelder så langt de passer.

§ 239 tredje ledd fjerde punktum oppheves.

§ 1 første ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder for ledsagere for barn, alvorlig sinnslidende eller betydelig psykisk utviklingshemmede vitner og for vitner og sakkyndige som møter eller på annen måte avgir forklaring for gjenopptakelseskommisjonen, jf straffeprosess­loven kapittel 27.

§ 10 annet ledd skal lyde:

I andre saker end sivile saker og private straffesaker kan ogsaa sakkyndige, som ikke er opnævnt, efter omstændighetene tilkjendes saadan godtgjørelse som ovenfor nævnt.

§ 11 første punktum skal lyde:

Naar en, som ikke er part i en sivil sak maa fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting, som er i hans besiddelse, skal vedkommende part erstatte ham de utgifter, som er forbundet med det.

§ 12 innledningen og nr. 1 og 2 skal lyde:

Avgjørelser om godtgjøring etter denne lov kan ankes eller påklages på følgende måte:

1. Avgjørelser truffet av en domstol kan ankes til overordnet domstol etter reglene i rettshjelploven § 27. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten og gjenopptakelseskommisjonen kan ikke ankes. Avgjørelser truffet ved norsk konsulrett kan ankes til Borgarting lagmannsrett.

2. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan ankes til Borgarting lagmannsrett etter reglene i retts­hjelp­loven § 27.

§ 2 første ledd skal lyde:

De bestemmelser, som er git i tvistelovenførste, annen, fjerde, femte og sjette del, med unntak for kapittel 6 og 16 III, samt § 9-6, faar tilsvarende anvendelse paa skjønssaker, forsaavidt dertil er anledning og ikke andet er bestemt ved lov.

§ 3 oppheves.§ 5 første ledd skal lyde:

Når ikke annet er bestemt ved lov, skal skjønnsforretninger holdes av tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer.

§ 5 annet ledd annet punktum skal lyde:

Bemyndigelse gis av domstoladministrasjonen eller av domstolens leder etter bestemmelser gitt av domstoladministrasjonen.

§ 8 første ledd skal lyde:

Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved prosesskriv eller muntlig for den rett eller den lensmann som skal styre forretningen.

§ 8 annet ledd annet punktum skal lyde:

Videre bør opplyses om det kreves skjønnsmedlemmer med særlige kvalifikasjoner og i tilfelle hvilke.

§ 11 skal lyde:

Antall skjønnsmedlemmer skal være fire når skjønnet styres av en dommer, og to når det styres av en lensmann, dersom ikke annet er bestemt ved lov. Skjønn som styres av en dommer, settes med to skjønnsmedlemmer dersom en av partene krever det og skjønnsstyreren finner det ubetenkelig. I særlig vanskelige og omfattende saker settes retten med seks skjønnsmedlemmer dersom partene krever det og skjønnsstyreren finner det påkrevet.

I vidtløftige saker kan skjønnsstyreren bestemme at en eller to varamedlemmer skal følge forhandlingene for å tre inn i retten om noen av skjønnsmennene får forfall.

Får høyst et skjønnsmedlem forfall etter at forhandlingene er begynt i sak, hvor antallet skjønnsmedlemmer er minst 4, kan de gjenværende medlemmer av retten ved enstemmig kjennelse beslutte at behandlingen av saken skal fortsette. Slik beslutning kan bare treffes når det ikke finnes betenkelig av omsyn til rettens sammensetning, jfr. § 12. Kjennelsen kan omgjøres dersom det senere likevel finnes betenkelig av omsyn som nevnt.

Kjennelse ettertredje ledd første punktum kan bare angripes ved anke som erklæres innen tre dager. Anken har oppsettende virkning.

§ 12 skal lyde:

Skjønnsmedlemmer tas av det utvalg som omhandles i § 14 første ledd. Styres skjønnet av lensmannen, foretar tingretten oppnevnelsen. Ellers foretas oppnevnelsen av skjønnsstyreren.

Skjønnsmedlemmer oppnevnes blant dem som har kyndighet i det skjønnet gjelder, med sikte på å få en sammensetning som sikrer en allsidig vurdering og tilstrekkelig kjennskap til lokale forhold.

Er det nødvendig for å få skjønnsmedlemmer med særlig kyndighet på et eller flere områder, kan det oppnevnes medlemmer fra utvalg i andre fylker eller utenfor utvalgene.

Er partene blitt enige om hvilke skjønnsmedlemmer de vil ha, skal som regel disse oppnevnes.

§ 13 skal lyde:

Når det etter § 7 eller etter lov om domstolene § 20 er oppnevnt en særskilt skjønnsstyrer for en forretning som strekker seg gjennom flere kretser, skal de samme skjønnsmedlemmer gjøre tjeneste i alle kretser. Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmedlemmer i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn som styres av lensmannen, av den tingrett som vedkommende lensmannsdistrikt hører under.

§ 14 første ledd første punktum skal lyde:

I hvert fylke skal det være et utvalg av skjønnsmedlemmer som oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og fra kommunestyrene.

§ 14 tredje ledd første punktum skal lyde:

Fylkesrådmannen skal sende oppgave over alle skjønnsmedlemmer i det fylkesvise utvalg til tingrettene og jordskifterettene i fylket og til vedkommende lagmannsrett.

§ 15 skal lyde:

Sletting av skjønnsmedlemmer fra utvalget, jf § 14, foretas av fylkesrådmannen når et skjønnsmedlem flytter fra fylket eller for øvrig vilkårene for sletting foreligger etter reglene i domstolloven § 81. Før avgjørelse treffes, skal vedkommende skjønnsmedlem så vidt mulig få høve til å uttale seg, og han skal om mulig gis meddelelse om resultatet. Reglene i domstolloven § 82 om klage over urettelig føring m m i fortegnelsen gjelder tilsvarende. Klagen går til lagmannsretten. Istedenfor et skjønnsmedlem som er slettet, oppnevner fylkesrådmannen en annen.

Beslutning om endringer i skjønnsmedlemutvalget meddeles tingrettene og jordskifterettene i fylket og vedkommende lagmannsrett.

§ 16 skal lyde:

Ektefeller, foreldre og barn, søsken eller noen, som er i like så nært svogerskap, må ikke ta del i samme forretning som bestyrer eller skjønnsmedlemmer.

§ 17 første ledd skal lyde:

Om ugildhet for skjønsbestyrere og skjønnsmedlemmer gjælder de samme regler som for dommere.

§ 17 annet ledd annet punktum skal lyde:

Istedenfor kjendelse træder en begrundet beslutning og istedenfor anke klage til retten efter § 31.

§ 18 skal lyde:

Bestyreren sørger for, at de skjønnsmedlemmer, som skal gjøre tjeneste, faar meddelelse om det.

Så vidt mulig bør skjønnsmedlemmene få tre dagers varsel hvis de bor i den by hvor forretningen holdes, og ellers en ukes varsel. I innkallingen skal de gjøres kjent med hvor lang tid forretningen med skjønnskonferansen kan antas å ville ta. Skjønnskonferansene bør holdes i umiddelbar tilknytning til skjønnsforretningen.

Varamedlemmer kan efter omstændighetene tilsiges til at møte eller til at holde sig færdige til at møte. Møter alle skjønnsmedlemmene, kan varamedlemmene straks fritages for at være tilstede.

Uteblir et skjønnsmedlem, eller maa medlemmet fratræde, kan bestyreren i ethvert tilfælde tilkalde et av de skjønnsmedlemmene, som bor nærmest forretningsstedet.

§ 19 skal lyde:

Hvis et skjønnsmedlem har gyldig fravær, pligter vedkommende at melde det i tide.

Til gyldig fravær medregnes saadanne omstændigheter som, at skjønnsmedlemmet ikke uten fare for helbred eller velfærd eller uten at forsømme vigtige og uopsættelige forretninger eller pligter kunde ha møtt. Av offentlige hverv regnes bare hvervet som medlem avfylkesting samt militær tjeneste og tjeneste ved høiere ret som gyldig fravær.

§ 20 skal lyde:

Første gang nogen gjør tjeneste som skjønnsmedlem, skal bestyreren foreholde medlemmet de pligter, som paahviler et skjønnsmedlem, og ta imot medlemmets forsikring om, at medlemmet saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil utføre sit hverv som skjønnsmedlem samvittighetsfuldt og efter bedste overbevisning.

§ 20 a skal lyde:

Godtgjørelse til skjønnsmedlemmer fastsettes av skjønnsbestyreren etter forskrifter gitt av Kongen. Ved skjønn som styres av en lensmann, kan fastsettingen påklages til tingretten etter reglene i § 31. Ved skjønn som holdes av en domstol kan fastsettingen ankes etter reglene i rettshjelploven § 27.

§ 21 første og annet ledd skal lyde:

En skjønnsbegjæring som er tatt til følge, skal straks sendes til forkynning for den annen part med en kort frist for å gi uttalelse. Retten skal aktivt styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig saksbehandling ved å ha kontakt med partene og gi nødvendig veiledning. Det skal særlig legges vekt på om det er grunnlag for en minnelig ordning. Etter utløpet av fristen etter første punktum oppnevnes skjønnsmedlemmer. Innen en måned etter fristen skal skjønnsstyreren fastsette tid og sted for hovedforhandling eller et møte til muntlig saksforberedelse. Hovedforhandlingen eller saksforberedelsesmøtet skal holdes så snart som mulig, likevel slik at det som regel gis minst to ukers frist. Omberammelse som medfører utsetting, kan bare finne sted når det foreligger særlige grunner. Etter forhandlinger under muntlig saksforberedelse kan retten avsi skjønn eller avgjøre tvist som nevnt i § 26 dersom den har forsvarlig grunnlag for det og partene har samtykket i slik behandling. Retten kan i samsvar med tvisteloven § 9-9 tredje og fjerde ledd pålegge partene å avgi skriftlige redegjørelser som inngår i avgjørelsesgrunnlaget.

Fører ikke saksforberedelsesmøtet til at saken i sin helhet blir avgjorteller hevet, fastsettes snarest og senest en måned deretter tid og sted for hovedforhandling. Retten kan fastsette et tidspunkt for avslutning av saksforberedelsen.

§ 22 første ledd skal lyde:

Under skjønnsforretningen skal skjønnsstyreren avklare skjønnsforutsetningene og partenes standpunkter om verdsettingen, og partene skal gjøre rede for sitt syn og føre bevis. Saksøkeren gis som regel ordet før saksøkte. For skjønnsforretningen får tvisteloven §§ 9-11, 9-13 og 9-14 tilsvarende anvendelse. Om innføring i rettsbok og opptak av forklaringer gjelder tvistelovens regler for hovedforhandling tilsvarende under skjønnsforretningen. Etter avsluttet saksforberedelse gjelder reglene i tvisteloven § 9-16 for tilbud av nye bevis.

§ 23 skal lyde:

Har en part fravær i saken, og det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig fravær, skal forretningen utsættes, enten motparten møter eller ikke møter. Dog skal den fremmes, hvis der er fare eller uforholdsmæssig ulempe ved ophold, eller hvis motparten møter, og den som ikke møter har samtykket i, at forretningen fremmes.

Har saksøkeren fravær i saken, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig fravær, skal saken avvises, dersom ikke saksøkte møter og kræver saken fremmet.

Har saksøkte fravær i saken, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig fravær, men saksøkeren møter, skal forretningen efter hans forlangende fremmes eller utsættes.

§ 24 skal lyde:

Når skjønnsforretningen styres av lensmann, kan denne be stedets tingrett om å avgjøre tvist om bevistilgang.

§ 27 første ledd skal lyde:

I alle avgjørelser under forretningen tar saavel bestyreren som skjønnsmedlemmene del.

§ 30 skal lyde:

Kjendelser og beslutninger som træffes under en retslig skjønsforretning kan ikke ankes av parterne uten i følgende tilfælde:

1. naar de avviser saken eller hæver, stanser eller utsætter den, eller naar de forkaster en avvisningspaastand i tilfælde, hvor retsmøtet paa forhaand er begrænset til avvisningsspørsmaalet;

2. naar de angaar straf-, omkostnings- eller erstatningsansvar eller tredjemands pligt til at avgi forklaring eller forsikring, at gi tilgang til realbevis eller at gjøre tjeneste som sakkyndig.

3. Når kjennelsen tillater fortsatt behandling av saken i forfallstilfelle, jfr. § 11 tredje og fjerde ledd.

§ 31 annet ledd annet punktum skal lyde:

Retten kan gi oppfriskning på de samme vilkår som ville gjelde om avgjørelsen var truffet under rettergang.

§ 32 tredje og fjerde ledd skal lyde:

For samtykke til fremme av overskjønn for lagmannsretten gjelder bestemmelsene i tvisteloven § 29-13 første, tredje og femte ledd jf. kapittel 17 tilsvarende så langt de passer.

Når den ene part begjærer overskjønn over deler av et skjønn, får også den annen part rett til å begjære overskjønn, selv om kravet til ankegjenstandens verdi ikke er oppfylt eller fristen til å begjære overskjønn er oversittet. Slik aksessorisk begjæring må framsettes innen den frist som fastsettes etter § 33 a første ledd. Bestemmelsene i tvisteloven § 29-7 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 33 skal lyde:

Begjæring om overskjønn må nevne:

1) den rett overskjønnet hører under, partene i overskjønnssaken og i tilfelle deres lovlige stedfortredere,

2) det underskjønn som kreves overprøvd,

3) om det er hele underskjønnets avgjørelse eller bare deler av den som kreves overprøvd,

4) de feil ved avgjørelsen som begjæringen om overskjønn grunnes på, og

5) de omstendigheter som er avgjørende for retten til å kreve overskjønn.

§ 33 a første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

Så vel i dette tilfelle som når begjæringen framsettes for tingretten, forkynnes begjæringen for motparten, og det settes samtidig frist for uttalelse. Fristen bør normalt være tre uker.

§ 33 a annet ledd og tredje ledd tredje punktum oppheves. Nåværende tredje ledd første og annet punktum blir annet ledd. § 34 tredje ledd skal lyde:

Under skjønnsforretningen tiltrer skjønnsmedlemmer i samme antall som ved underskjønnet. Når en part krever det og rettens leder finner det påkrevet, kan antallet skjønnsmedlemmer økes til fire ved overskjønn over skjønn med to skjønnsmedlemmer og til seks ved overskjønn over skjønn med fire skjønnsmedlemmer. Når tre dommere deltar, avgjør rettens leder om det skal være med to eller fire skjønnsmedlemmer.

§ 36 skal lyde:

For øvrig får de regler som foran er gitt om rettslig skjønn, også anvendelse på overskjønn så langt de passer. Tvistelovens bestemmelser om anke i §§ 29-6, 29-10 første ledd, 29-16 annet til fjerde ledd og 29-19 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 37 annet ledd skal lyde:

Er underskjønnet avsagt av feil skjønnsmyndighet, kan saken fremmes til avgjørelse dersom retten er rett domstol for overprøving og hensynet til partene ikke tilsier ny prøving av rett skjønnsmyndighet. Ellers skal skjønnet oppheves på grunn av feilen. Etterpå sendes da saken til rett skjønnsmyndighet, eller skjønnet avvises dersom det ikke er adgang til fortsatt behandling.

§ 38 første ledd skal lyde:

Et overskjønn kan bare ankes på grunn av feil i rettsanvendelsen eller den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen. Anken behandles etter reglene om anke over dommer i tvisteloven kapittel 29 eller 30.

§ 39 første punktum skal lyde:

Ved fortsatt behandling av et opphevet skjønn skal skjønnsmyndigheten sammensettes med annen skjønnsstyrer og andre skjønnsmedlemmer med mindre partene erklærer at de ikke ønsker dette.

§ 40 skal lyde:

En skjønsforretning kan forlanges gjenåpnet efter reglerne i tvisteloven kapittel 31. Er skjønet styrt av en lensmann, settes begjæringen fram for tingretten.

Det, som der er bestemt om dommere og domme, faar tilsvarende anvendelse paa skjønsmedlemmer og skjøn.

§ 41 annet punktum skal lyde:

Tvisteloven § 19-13 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 43 første ledd skal lyde:

I andre saker enn de som er nevnt i § 42, avgjøres spørsmålet om dekning av omkostningene etter reg­lene i tvisteloven kapittel 20. Feil begått av en lensmann kan ikke kreves erstattet etter reglene i tvisteloven § 20-12.

§ 45 første ledd skal lyde:

De bestemmelser, som er git i lov om domstolene § 200 første og annet ledd og § 204, faar tilsvarende anvendelse paa skjøn, som styres av lensmanden.

§ 48 annet ledd skal lyde:

En kjennelse hvorved saken som følge av en slik tvist nektes fremmet, er gjenstand for anke etter reg­lene for anke over dommer.

§ 49 første ledd skal lyde:

Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48 første ledd under en skjønnsforretning som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, skal avgjørelse som går ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmedlemmene.

§ 49 tredje ledd skal lyde:

Rettens kjennelse etter annet ledd er gjenstand for anke etter reglene for anke over dommer.

§ 54 b første ledd skal lyde:

Ved anke fra saksøkerens side gjelder bestemmelsene i § 54. Tilsvarende gjelder når det er saksøkte som anker, dersom han helt eller i det vesentlige får medhold. Ellers avgjøres spørsmålet om erstatning av saksomkostninger etter reglene i tvisteloven kapittel 20.

§ 58 første ledd annet punktum oppheves.

1. Skjønnsmedlemmer bør fortrinnsvis oppnevnes blant dem som har kjennskap til sådanne jord- og skogbruksforhold som er av særlig betydning i vedkommende distrikt.

Lovens tittel skal lyde:

Lov om utdrag i sivile saker og straffe­saker.

§ 1 skal lyde:

Når det skal avholdes muntlig ankeforhandling i Høyesterett, påhviler det den advokat eller part som først skal ha ordet, å bringe i stand et utdrag av saken til bruk under bevisførselen. Retten kan gi pålegg om å bringe i stand utdrag når det skal holdes rettsmøte etter tvisteloven § 30-9 tredje ledd.

§ 2 første ledd skal lyde:

Utdraget skal i tidsfølgende orden indeholde alle avgjørelser, paastande, skriftlige fremstillinger om faktiske spørsmål og skriftlige bevis, som kan være gjenstand for prøvelse av Høiesteret, samt ankeerklæringen og i tilfælde senere forberedende indlæg.

§ 4 annet ledd skal lyde:

Indleveringen skal ske inden en frist, som rettens leder fastsætter.

§ 6 første ledd første punktum skal lyde:

I sivile saker plikter den part som har istandbragt utdrag, å betale utgiftene ved mangfoldiggjørelsen.

§§ 9, 10, 11, 95, 97, 103 og 105 oppheves.

§ 10 første og annet ledd skal lyde:

Skjønn i ekspropriasjonssaker avgis av tre skjønnsmedlemmer. Overskjønn avgis av fem skjønnsmedlemmer og styres av sysselmannen.

Er saken særlig viktig, kan Kongen etter begjæring av en part bestemme at en skjønnsstyrer som oppnevnes av Kongen og to skjønnsmedlemmer skal avgi skjønnet. Overskjønn avgis i så fall av fem skjønnsmedlemmer og styres av en skjønnsstyrer som Kongen oppnevner.

§ 11 annet ledd skal lyde:

Skjønnsmedlemmer og rettsvitner oppnevnes av retten.

12. Lov 26. juni 1926 nr. 2 om forandring i lovgivningen om Høiesterett oppheves.

§ 8 annet ledd skal lyde:

Medlem eller underavdeling som etter første ledd ikke har søksmålsrett, kan heller ikke opptre som partshjelper medmindre den som har søksmålsrett gir sitt samtykke.

§ 19 nr. 4 annet punktum skal lyde:

Tvisteloven § 22-9 gjelder tilsvarende.

§ 19 nr. 4 tredje og fjerde punktum oppheves.§ 20 skal lyde: § 20. Partenes fravær.

Hvis noen av partene uteblir, og det er oplyst eller sannsynlig, at han har gyldig fravær, skal saken utsettes.

Er det ikke oplyst eller sannsynlig, at han har gyldig fravær, og den annen part møter, kan han kreve saken fremmet. Saken skal i så fall så vidt gjørlig behandles, som om den fraværende part hadde vært til stede.

Hvis ingen part møter, og det ikke er oplyst eller sannsynlig, at noen av dem har gyldig fravær, skal saken heves.

§ 21 nr. 1 skal lyde:

1. Enhver plikter efter innkallelse fra rettens leder å møte som vidne for Arbeidsretten, når han bor eller opholder sig i Norge. Ved innkallingen skal det bestemmes om forklaringen skal gis direkte for Arbeidsretten eller ved fjernavhør.

§ 26 overskriften og nr. 1 til 3 skal lyde:

Anke.

1. Kjennelse hvorved Arbeidsretten avviser en sak fra Arbeidsretten eller fra tingrett, kan ankes til Høiesteretts ankeutvalg. Ankefristen er en måned.

2. Den, som ikke er part, kan anke en kjennelse eller beslutning som pålegger ham å avgi forklaring eller forsikring, fremlegge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting eller gjøre tjeneste som sakkyndig, eller som ilegger ham straff- eller omkostningsansvar. Partene kan anke kjennelser, som ilegger dem selv straff- og omkostningsansvar efter §§ 41 og 43.

Anken må erklæres straks, hvis vedkommende er til stede i retten, men ellers senest tre dager, efterat han har fått meddelelse om avgjørelsen. Såfremt noen har optrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, bør han underrettes om anken. Den har opsettende virkning for den ankende.

3. Rettens leder sender uten ophold ankeerklæringen med de nødvendige dokumenter og utskrifter til Høiesteretts ankeutvalg. Retten, den ankende og andre, som anken har betydning for, kan gi skriftlig uttalelse om saken. Påberopes kjennsgjerninger, som ikke tidligere er nevnt, skal uttalelsen alltid sendes gjennem retten.

§ 26 b nr. 1 skal lyde:

1. For saker som efter § 7, nr. 3 og 4 hører under ting­rett gjelder denne lovs regler om rettergangsmåten for Arbeidsretten.

§ 26 b nr. 3 til 5 skal lyde:

3. Anke over dom i sak som nevnt i nr. 1 går til Arbeidsretten. For ankeretten gjelder ingen verdigrense. Anke over kjennelse som avviser en sådan sak fra tingrett, hører også under Arbeidsretten.

Ankefristen er en måned.

4. For anke til Arbeidsretten gjelder reglene i tvisteloven kapittel 29 med de endringer som følger av denne lov. Anken behandles av Arbeidsretten efter de regler som gjelder for andre arbeidsrettssaker.

5. For anke over andre kjennelser enn i nr. 3 nevnt og for anke over beslutninger gjelder reglene i tvisteloven kapittel 29.

§ 39 overskriften og første ledd skal lyde:

Anke.

Sådanne kjennelser, som § 26 nr. 2 nevner, kan ankes efter de regler, som der er gitt.

§ 43 overskriften og nr. 1 skal lyde:

Fravær m.v.

1. Hvis et vidne eller noen, som ellers har fått særlig pålegg om å møte personlig, uteblir uten gyldig fravær eller ikke i tide har meldt forfall eller uten lov forlater møtet før det er slutt, kan han ved kjennelse under saken ilegges bøter og pålegges helt eller delvis å erstatte de omkostninger, som han har voldt.

Uteblir han efter ny innkallelse eller opfordring til å møte, kan han enda en gang ilegges bøter og omkostningsansvar.

Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det, at en sakkyndig uten gyldig grunn nekter å overta sitt hverv eller forsømmer sin plikt, og at noen må avvises fordi han møter beruset.

§ 44 skal lyde: § 44. Ansvar for anke.

For åpenbartgrunnløsanke kan Høiesteretts ankeutvalg ilegge bøter og omkostningsansvar.

§ 22 første ledd skal lyde:

Bestemmelsene i tvisteloven første, annen, fjerde, femte og sjette del, med unntak for kapittel 5, 6 og 16 III, samt § 9-6 får, for så vidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister for tingretten under offentlig skiftebehandling, dog således at det med hensyn til bevis og bevisførsel gjelder samme regler som under hovedforhandling i tvistemål. For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvisteloven § 3-3 første til fjerde ledd. Ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke gjelder tvisteloven § 3-3 første til tredje ledd.

§ 23 skal lyde:

Rettens avgjørelser er dommer når de avgjør en rettstvist. De er kjennelser når avgjørelsen efter lov om domstolene eller tvisteloven vilde ha vært kjennelse om avgjørelsen var truffet under søksmål.

§ 24 skal lyde:

Før retten avsier en dom efter § 23 første punktum, skal den så vidt mulig gi den eller dem som den angår, anledning til å uttale sig enten muntlig eller skriftlig.

I forhold til loddeiere kan oplesning av dommen i skiftesamling tre istedenfor forkynnelse.

§ 25 skal lyde:

Retten avgjør om en avgjørelse som er avsagt under behandlingen av boet, skal legges til grunn for den videre behandling før den er blitt rettskraftig.

§§ 26 og 27 oppheves.§ 28 skal lyde:

Fristen for anke overfor en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende regnes fra den dag avgjørelsen blev truffet. Skal en avgjørelse meddeles vedkommende, regnes fristen for anke fra den dag meddelelsen er avsendt, såfremt den gis i brev.

Oppfriskning mot forsømmelse av frister eller rettsmøter under skiftebehandling gis ikke efterat boet er utloddet. Efter dette tidspunkt kan gjenåpning ikke kreves.

§ 29 første ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 20 får tilsvarende anvendelse når rettens avgjørelser angripes ved anke. Retten opnevner i disse tilfelle en prosessfullmektig hvis der ikke er bestyrer som saken overlates til.

§ 30 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Rettens beslutning om å samtykke i eller henvise til søksmålsbehandling kan ikke angripes ved anke.

§ 31 annet ledd annet punktum skal lyde:

Men ellers kommer de almindelige regler om søksmål i tvisteloven til anvendelse, hvis ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.

§ 31 fjerde ledd skal lyde:

Rettens beslutninger efter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.

§ 35 skal lyde:

Boets deling foretas ved utlodning, som fastsettes ved kjennelse.

§ 40 første ledd skal lyde:

Fristen for å anke over kjennelse om utlodning er en måned regnet fra utlodningsdagen. For slik anke gjelder reglene om ankesumgrense i tvisteloven § 29-13 tilsvarende.

§ 88 annet ledd annet punktum skal lyde:

Bestemmelsene i tvisteloven §§ 32-5 til 32-8 og 34-2 til 34-7 får tilsvarende anvendelse.

§ 91 f annet ledd skal lyde:

Kjennelsen er gjenstand for anke.

§ 96 skal lyde:

For fordringer som er fastslått ved dom eller annet tvangsgrunnlag overfor avdøde eller samtlige ansvarlige loddeiere eller som er avgjort av retten i medhold av § 95, kan tvangsfullbyrdelse søkes både i de under rettens forvaltning stående midler og i lodd­eiernes formue for øvrig.

§ 125 annet ledd skal lyde:

Skiftetakst hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar i taksten dersom noen gjør gjeldende rett til på skifte å overta eiendom i kraft av odels- eller åsetesrett eller dommeren ellers finner grunn til det. I så fall settes retten med to eller fire skjønnsmedlemmer etter dommerens bestemmelse. Ellers holdes taksten av tre skjønnsmedlemmer alene, med påfølgende avhjemling i rettsmøte.

§ 125 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Ved overtakst deltar fire skjønnsmedlemmer.

§ 125 fjerde ledd femte punktum skal lyde:

Spørsmålet om betaling av omkostningene ved overtaksten avgjøres etter reglene i tvisteloven kapittel 20.

§ 18 nr. 1 første punktum skal lyde:

1. Svensk innvåner som fløter i Norge og ikke representeres gjennem en norsk fløtningsforening plikter å ha en fullmektig bosatt her i riket som på hans vegne svarer for domstolene og andre myndigheter og mottar meddelelser i sivile tvister og andre anliggender som vedrører fløtningen.

§ 27 første punktum skal lyde:

Den som har tillatelse til et foretagende og som ikke har bopel her i riket kan av vedkommende departement pålegges å opnevne en av dette godkjent fullmektig som skal være bosatt innen riket og som på hans vegne svarer for domstolene og andre myndigheter og mottar meddelelser i sivile tvister og andre anliggender som vedrører foretagendet.

§ 9 annet ledd skal lyde:

Retten kan dog beslutte at et bevis skal føres gjennem særskilt bevisoptagelse, som i så fall foretas ved tingretten på vedkommende sted efter reglene i tvisteloven. Anke mot tingrettens avgjørelser går til Riksretten.

§ 9 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Dette utvalg som velges av retten skal i tilfelle ha tre medlemmer, derav én høiesterettsdommer, som tjenestegjør som leder, og to medlemmer av Lagtinget.

§ 10 tredje ledd første punktum skal lyde:

For øvrig gjelder om vidneplikten og plikten til å gjøre tjeneste som sakkyndig, og om fremgangsmåten ved innkallelse og avhøring av vidner og sakkyndige, reglene i tvisteloven.

Vekselforeldelsen avbrytes

ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til forliksrådet, eller ved at vekselkravet under rettssak gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i saken (jf. tvisteloven § 15-1 ) eller

ved at vekselfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller

ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en formann varsel om søksmålet (tvisteloven § 15-9 ). Den som har mottatt sådan innvarsling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin formann prosessvarsel.

Sjekkforeldelse avbrytes

ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til forliksrådet, eller ved at sjekkravet under rettssak gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i saken (jf. tvisteloven § 15-1 ) eller

ved at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller

ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en formann varsel om søksmålet (tvisteloven § 15-9). Den som har mottatt sådan innvarsling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin formann prosessvarsel.

Tvistelovens regler om bevisopptak i rettssak får i så fall anvendelse.

§ 3 skal lyde:

Avgjørelser av registerføreren kan ankes av enhver som har rettslig interesse.

For anke etter første ledd gjelder reglene i tvisteloven og domstolloven dersom ikke annet følger av § 10. Anken hører under lagmannsretten i det lagdømme der registerføreren har sete, og behandles etter reglene om anke over kjennelser og beslutninger. Reglene i tvisteloven § 29-3 om begrensninger i ankegrunnene gjelder ikke.

§ 9 første ledd annet punktum skal lyde:

Den som har forlangt tinglysingen, skal straks i rekommandert brev underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til anke og fristen for det.

§ 10 første ledd første punktum skal lyde:

For den som har fått underretning etter § 9, er fristen for å anke en måned fra den dag da underretningen ble sendt.

§ 10 annet og tredje ledd skal lyde:

Om oversitting av ankefristen gjelder forvaltningsloven § 31 tilsvarende, jf. likevel §§ 10 a og 10 b.

Registerføreren skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for ankedomstolen.

§ 10 a skal lyde:

Erklæres anke over at et dokument er nektet tinglyst etter utløpet av fristen etter § 10 første ledd første punktum eller i tilfelle tredje punktum, kan anken ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har fått dagbokført et dokument etter at det dokument som ble nektet tinglyst, var innført i dagboken.

Er det senere dagbokførte dokument en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan en anke heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av fristen i § 10 første ledd første punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon som er dagbokført etter det dokument som anken gjelder, plikter etter pålegg av registerføreren å innlevere obligasjonen til påtegning om anken eller til oppbevaring under saken. Registerføreren kan nedlegge forbud mot at innehaveren avhender obligasjonen før påtegning er gitt eller anken er endelig avgjort. Anken kan ikke tas til følge uten at obligasjonen er gitt påtegning eller oppbevares hos registerføreren eller på annen betryggende måte.

§ 10 b skal lyde:

Anke over at en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, er blitt tinglyst, kan ikke tas til følge dersom obligasjonen etter utløpet av fristen i § 10 første ledd første punktum er ervervet av noen i god tro.

Innehaveren av obligasjonen plikter etter pålegg av registerføreren å innlevere den til påtegning om anken eller til oppbevaring under saken. § 10 a annet ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

2. Rikstrygdeverket kan, når det finnes nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov la innhente forklaringer gjennom bevissikring etter reg­lene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

2. Rikstrygdeverket kan, når det finnes nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov la innhente forklaringer gjennom bevissikring etter reg­lene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

§ 6 skal lyde:

Prisedomstol er i fyrste instans tingretten.

§ 8 skal lyde:

For sakfyrehavinga gjeld reglane i tvisteloven, med dei avvik som er fastsett i denne lov.

§ 9 første ledd skal lyde:

Fylkesmannen avgjer kven som skal føra saki for staten, anten ein advokat eller ein embetsmann i påtalemakti.

§ 11 annet ledd oppheves.§ 12 tredje ledd første punktum skal lyde:

Last som ikkje toler liggja, kan retten taka ved skal seljast gjennom namsmyndigheten etter reglane om tvangssal så langt dei høver eller på annen forsvarleg måte.

§ 13 første punktum skal lyde:

Når skip eller last vert oreigna eller selde etter reg­lane i § 12 andre til fjorde leden, skal retten setja salssumen inn i Noregs Bank eller um det ikkje let seg gjera, setja pengane fast på annan måte etter beste skyn.

§ 13 skal lyde:

Anke over kjennelse eller beslutning har ikke i noe tilfelle oppsettende virkning med mindre vedkommende rett eller ankedomstolen bestemmer det.

§ 14 skal lyde:

Når forholdene er slik som nevnt i § 7 og det på grunn av særlige forhold vil medføre uforholdsmessig eller skadelig forsinkelse av rettergangen å bringe saker inn for Høyesterett, kan Kongen med virkning for hele riket eller for deler av det bestemme at lagmannsretten skal gjøre tjeneste som domstol i siste instans. Slik bestemmelse har den virkning at adgangen til å anvende anke mot avgjørelser av lagmannsrett faller bort, og avgjørelser som allerede er truffet, blir endelige, selv om anke er erklært.

Tvister som måtte oppstå mellom trygdekontorer innbyrdes om krav og forpliktelser etter denne lov, avgjøres av Rikstrygdeverket.

Ved skjønn etter denne lov skal sakkyndige skjønnsmedlemmer oppnevnes hvis oppnevningsmyndigheten finner det ønskelig.

Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av fristen på de vilkår som er fastsatt i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

Er det reist sak om eit spørsmål som har noko å seia for retten til å selja eller kasta tingen, kan retten ikkje nyttast før saka er endeleg avgjort.

§ 6 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Reglene i tvisteloven §§ 28-3 til 28-5 gjelder tilsvarende.

§ 12 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Oppfriskning kan gis etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

Kongen kan bestemme at skjønnet i stedet skal avgis av de nemnder som er oppnevnt etter lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951, § 13, jfr. § 14, eller at to skjønnsmedlemmer som fylkesmannen oppnevner til disse, skal være medlemmer av de nemnder som oppnevnes etter denne paragraf.

2. Finner Rikstrygdeverket det påkrevd, kan bevis opptas i samsvar med tvisteloven.

Som ledd i sitt tilsynsarbeid kan Kredittilsynet kreve bevissikring ved domstolene etter domstol­loven § 44. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.For øvrig gjelder tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4.

Skjønnsnemnd som nevnt i første ledd skal ha 1 leder og 4 medlemmer, som alle med personlige varamedlemmer oppnevnes av Høyesteretts domstolleder. Lederen og varamedlem for lederen skal ha ut­øvet virksomhet som embetsdommer. De øvrige medlemmer og varamedlemmer skal fylle vilkårene etter domstollovens § 53.

Nemndas avgjørelser er ikke gjenstand for overskjønn, men kan påankes til Høyesterett på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. For øvrig gjelder skjønnslovens regler om rettslige skjønn så langt de passer når ikke annet framgår av denne lov.

To av medlemmene med varamedlemmer skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre medlemmer med varamedlemmer skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i lov om arbeidstvister § 11 nr. 1 annet og tredje punktum, nr. 2 og nr. 3.

Rikstrygdeverket kan, dersom det finner det nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov, innhente forklaring gjennom bevissikring etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28 4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

§ 4 første og annet ledd skal lyde:

I mortifikasjonssak som høyrer under norsk domstol, gjeld vernetingsreglane i denne lova og i tvisteloven §§ 4-3, 4-4 og 4-7.

Krav om mortifikasjon lyt søkjaren bera fram for tingretten i den rettskrinsen der han har det alminnelege vernetinget sitt, men der dokumentet er underskrive, om søkjaren ikkje har alminneleg verneting i riket. Når to eller fleire som har rett eller skyldnad etter eit dokument, saman krev mortifikasjon, kan kravsmålet berast fram for retten i den rettskrinsen der ein av dei har alminneleg verneting.

§ 4 fjerde ledd skal lyde:

Kravsmål om mortifikasjon av atkomstdokument til leigerett til bustad med tilhøyrande dokument kan berast fram anten for retten i den rettskrinsen der søkjaren har det alminnelege vernetinget sitt eller for retten i rettskrinsen der bustaden er.

§ 6 annet ledd annet punktum skal lyde:

Reglane i tvisteloven om opptak av prov i rettssak, gjeld då på tilsvarande måte så langt dei høver.

§ 8 annet ledd skal lyde:

Melder nokon seg før fristen er ute og gjer motmæle mot at dokumentet vert mortifisert, held saka fram etter dei vanlege reglane i tvisteloven.

§ 14 annet punktum oppheves.

§ 11 tredje til femte punktum skal lyde:

Kjennelsen kan ankes i samsvar med reglene i straffeprosessloven kap 26. Fristen for å anke beslutningen er dog 3 dager. Anke har alltid oppsettende virkning.

§ 16 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Kjennelsen kan ankes etter straffeprosessloven kap 26.

§ 21 b annet ledd skal lyde:

Første ledd gjelder tilsvarende dersom Patentstyret antar at en eldre søknad som blir gjenopptatt etter § 19 tredje ledd eller tatt under behandling etter § 60, ville utgjort registreringshinder for en yngre søknad som allerede er imøtekommet.

§ 44 skal lyde:

Retten sender Patentstyret utskrift av dommer i sivil sak som er reist etter loven her.

§ 60 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom en som søker om registrering av et varemerke, oversitter en frist fastsatt i eller i medhold av kapittel 2 slik at søknaden av den grunn ikke kan imøtekommes, skal søknaden på begjæring likevel tas under behandling såfremt det godtgjøres at søkeren selv og i tilfelle også dennes fullmektig har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves.

§ 60 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:

Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre begjæringer etter første ledd. Avslag på begjæringen kan påklages til Patentstyrets annen avdeling.

§ 1 annet ledd skal lyde:

Kjennelsen kan foruten av den som avgjørelsen går imot, ankes av påtalemyndigheten som skal få melding om en avgjørelse om godtaking av beviset.

§ 6 første ledd annet punktum skal lyde:

Saken reises i den rettskrets hvor den forsvunne hadde sitt alminnelige verneting.

§ 9 skal lyde:

Dom i sak om dødsformodning kan påankes og begjæres gjenåpnet av enhver som etter § 5 er eller ville ha vært rett saksøker, av vergen eller fullmektigen til den forsvunne samt av påtalemyndigheten.

§ 16 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Om skjønskostnaden elles gjeld det som er fastsett i tvisteloven kapittel 20.

§ 17 første ledd tredje punktum skal lyde:

Føresegna i tvisteloven § 19-13 tredje og fjerde stykket gjeld tilsvarande.

Når avgjerda er endeleg, skal leiaren av retten tinglysa opplysning om erstatningsskyldnaden eller vederlagsskyldnaden og panteretten.

Reglene i tvisteloven kapittel 22, med unntak for §§ 22-2, 22-6 og 22-7, får tilsvarende anvendelse for Ombudsmannens rett til å kreve opplysninger.

Ombudsmannen kan kreve bevisopptak ved domstolene etter reglene i domstolslovens § 43 annet ledd. Rettsmøtene er ikke offentlige.

§ 28 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Opplysningsplikt som påhviler noen som ikke er eller ikke antas å være, yter eller mottaker av avgiftspliktige midler, eller loddeier i boet, er begrenset som bestemti tvisteloven §§ 22-9 til 22-11.

§ 37 annet punktum skal lyde:

Skjønnsbestyreren kan gi oppfriskning mot oversittelse av fristen.

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Saken behandles etter reglene i tvisteloven for så vidt ikke annet følger av bestemmelsene nedenfor.

§ 6 annet ledd skal lyde:

Hvis den vernepliktige uten gyldig fraværunnlater å møte når han er innkalt til å møte personlig i retten, kan retten bestemme at han skal hentes av politiet til samme eller et senere rettsmøte.

§ 7 skal lyde:

Erklæring om anke og begjæring om gjenåpning kan uansett avgjørelsens utfall fremsettes av staten.

Gjenåpning kan kreves så lenge plikten til militær eller sivil verneplikt er til stede, og også på grunn av forhold som først er oppstått etter at saken er avgjort ved rettskraftig dom. Tvisteloven § 31-6 gjelder ikke.

Er fritaking innvilget, kan avgjørelsen omgjøres hvis det foreligger slike omstendigheter som kan begrunne gjenåpning. Reglene i §§ 4 flg. gjelder i så fall tilsvarende.

§ 8 annet ledd første punktum skal lyde:

Har den vernepliktige erklært anke eller begjært gjenåpning uten at resultatet blir endret til hans fordel, kan retten beslutte at han helt eller delvis skal erstatte omkostningene ved behandlingen i høyere instans eller ved gjenåpning, hvis retten finner at han ikke hadde rimelig grunn til å anvende vedkommende rettsmiddel.

§ 9 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Departementet avgjør i det enkelte tilfellet hvorvidt begjæring om gjenåpning av dom i sak om fritaking skal ha tilsvarende virkninger.

§ 31 a fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:

Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan ankes.

§ 47 annet ledd skal lyde:

Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal under­søkes.

§ 6 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Avgjerda kan ankast.

§ 15 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Avgjerda høyrer under tingretten og skal takast i orskurd som kan ankast.

§ 11 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Skjønnsmedlemene bør så langt råd er vere dei same ved dei to skjønna.

§ 12 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Leiaren av skjønnet fastset tid og stad for forretninga og kallar inn partane. Dersom ein part ikkje møter, og det er opplyst eller truleg at han har gyldig fråvere, skal forretninga til vanleg utsettast.

§ 12 annet og tredje ledd skal lyde:

Skjønnsmedlemene skal gå over eigedomen og gi ei skriftleg utgreiing om dei einskilde jorde, gjerde, grøfter, vegar, bruer, vassleidningar m.m. Dei skal òg gje skriftleg utgreiing om forpaktarbustad eller husvære, driftsbygningar og andre bygningar eller innretningar som forpaktinga omfattar. Over skjønnsforretninga skal det utferdast eit dokument som blir underskrive av skjønnsmedlemene. Rettkjend utskrift av forretninga skal snarast sendast til kvar av partane.

Vidare skal skjønnsmedlemene i tilfelle halde takst over buskap i samsvar med § 14 og over reiskap i samsvar med § 15.

§ 8 nr. 3 bokstav b skal lyde:

b) som vitneprov eller ved dokumenttilgang under rettergang.

§ 39 første ledd første punktum skal lyde:

I midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter etter tvisteloven § 34-7 skal det angis hvilke varer tollvesenet skal holde tilbake og i hvor lang tid tollvesenet skal søke å avdekke slike varer.

§ 39 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Er forføyningen besluttet uten innkalling til muntlig forhandling, kan vareeieren og enhver annen som er rammet av forføyningen, kreve etterfølgende muntlig forhandling som nevnt i tvisteloven § 32-8.

§ 39 sjette ledd annet punktum skal lyde:

I tilfeller som nevnt i tvisteloven § 34-6 kan tollvesenet anmode retten om å treffe avgjørelse om at forføyningen er falt bort.

§ 8 annet ledd femte punktum skal lyde:

Er det på tale å utelukke Trygderettens leder eller to av Trygderettens faste medlemmer kan Trygderettens leder beslutte at saken skal forelegges for Høyesteretts ankeutvalg.

§ 15 nr. 2 annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde:

Forklaring kan foruten av retten selv, opptas av en av dens medlemmer, saksforberedere, ved de alminnelige domstoler etter reglene om bevissikring i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28 4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den ting­rett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

§ 15 nr. 3 annet og tredje punktum skal lyde:

For øvrig plikter enhver å avgi forklaring og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis, med de begrensninger som er nevnt i tvisteloven §§ 22-1 til 22-12. Den som opptar forklaringer etter reglene i nr. 2, kan gi fritak som nevnt i tvisteloven § 22-8 annet ledd og påbud som nevnt i tvisteloven § 22-10 annet punktum.

§ 15 nr. 4 oppheves, og nåværende nr. 5–7 blir nr. 4–6. Nr. 4 første ledd skal lyde:

4. Retten kan kreve at besitteren legger fram eller gir tilgang til bevis når reglene i tvisteloven kapittel 22 ikke utelukker eller fritar for dette. Tvisteloven § 26-7 gjelder tilsvarende.

§ 15 nr. 6 skal lyde:

6. Avgjørelser som nevnt under nr. 1-5 kan også treffes av rettens administrator.

§ 18 skal lyde:

En part har rett til å la seg bistå av prosessfullmektig etter samme regler som fastsatt i tvisteloven kapittel 3 i søksmål for lagmannsrett og for tingrett.

§ 23 annet ledd skal lyde:

Søksmål kan av partene bringes inn uten forliksmegling for lagmannsretten i det lagdømme hvor den ankende part for Trygderetten har sitt alminnelige verneting.

§ 23 tredje ledd fjerde punktum oppheves.§ 23 femte ledd annet punktum skal lyde:

Det kan gis oppfriskning mot oversitting av søksmålsfristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

§ 25 fjerde ledd skal lyde:

Rettens avgjørelser om saksomkostninger kan ankes separat. Bestemmelsene i tvisteloven §§ 20-9 og 20-10 gjelder tilsvarende. Ankedomstol er den lagmannsrett som er nevnt i § 23 andre ledd i loven her. Ankefristen er én måned fra den dag vedkommende mottok underretning om avgjørelsen.

§ 4 første ledd bokstav b skal lyde:

b) saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, skifteloven og gjeldsordningsloven), eller jordskifteloven eller rettsgebyrloven.

§ 27 tredje ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

Er det etter § 27 b i loven her eller etter særskilt lovbestemmelse et vilkår for søksmål at klageadgangen er nyttet, eller at søksmålet anlegges innen en viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres oppmerksom på dette. I motsatt fall kommer slike vilkår for søksmål ikke til anvendelse overfor parten.

Ny § 27 b skal lyde:§ 27 b (vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket).

Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, kan bestemme at søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak eller krav om erstatning som følge av vedtaket ikke skal kunne reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen. Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger.

§ 14 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Tvisteloven § 18-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 15 annet ledd annet punktum skal lyde:

Retten kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen.

§ 15 femte ledd tredje punktum skal lyde:

Tvisteloven § 18-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 22 annet ledd annet punktum skal lyde:

Er søknaden henlagt eller avslått, skal dokumentene likevel ikke holdes tilgjengelige med mindre søkeren begjærer gjenopptakelse, påklager avgjørelsen eller begjærer søknaden tatt under behandling i medhold av § 72 eller § 73.

§ 50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Begjæring om foregrepet tvangskraft må fremsettes før forhandlingene forut for dommen er avsluttet.

§ 52 femte ledd oppheves. § 53 annet ledd skal lyde:

Søksmålsfristene i § 52 fjerde ledd kommer tilsvarende til anvendelse på søksmål som her omhandlet.

§ 72 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom en patentsøker, bortsett fra i de tilfelle som er nevnt i annet ledd, har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av denne lov, og som følge av dette har lidt rettstap, skal saken likevel tas under behandling såfremt han godtgjør at han og hans fullmektig har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves.

§ 72 annet ledd annet punktum skal lyde:

Begjæringen må likevel være framsatt og årsavgiften betalt senest seks måneder etter fristens utløp.

§ 73 første ledd innledningen skal lyde:

Har søkeren i de tilfelle som er omhandlet i §§ 31 eller 38, sendt dokument eller avgift med postoperatør og sendingen ikke kommer frem til Patentstyret i rett tid, skal søknaden tas under behandling dersom handlingen blir foretatt innen to måneder fra søkeren innså eller burde ha innsett at fristen var overskredet, likevel senest innen ett år fra fristens utløp, og

§ 73 annet ledd skal lyde:

Vil søkeren kreve søknaden tatt under behandling etter første ledd, må han innen den frist som der er nevnt, fremsette skriftlig begjæring om det til Patentstyret.

§ 74 første ledd skal lyde:

Er en patentsøknad som etter § 22 er tilgjengelig for enhver, henlagt eller avslått eller er et patent bortfalt, og får søkeren saken tatt under behandling på grunn av hva som foreskrives i § 72 eller § 73, skal Patentstyret utferdige kunngjøring om det.

§ 75 første punktum skal lyde:

Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre begjæringer i henhold til §§ 72 og 73.

Ny § 3-8 skal lyde:§ 3-8 (adgang til ny sak)

Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter, kan kreves opptatt til ny behandling hvis en forverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning.

§ 3-9 tredje punktum skal lyde:

Når det finnes grunn til det, kan tingretten i den rettskrets der skadelidte har alminnelig verneting, etter begjæring av en part ved kjennelse helt eller delvis omgjøre terminbeløp til engangserstatning.

§ 3-10 tredje ledd skal lyde:

Avgjørelse etter denne paragraf treffes ved kjennelse av tingretten i den rettskrets der skadelidte har sitt alminnelige verneting med mindre spørsmålet bringes inn for den dømmende rett eller Pasientskadenemnda til avgjørelse i samband med avgjørelsen av erstatningskravet eller ved kjennelse forut for dette.

54. I lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere skal § 14 annet ledd oppheves.

§ 6 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dersom vedkommende er lite å bebreide for oversittelse av fristen, kan retten likevel tillate prøving.

§ 6 annet ledd skal lyde:

Om anke og om saksbehandlingen ellers gjelder straffeprosesslovens regler, dog er fristen for anke 3 dager.

§ 7 tredje ledd skal lyde:

Om anke og saksbehandlingen ellers gjelder straffeprosesslovens regler.

§ 20 a første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Departementet kan forlenge denne fristen, og kan også gi oppfriskning for oversittelse av fristen. Reg­lene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder her så langt de passer.

§ 20 b fjerde punktum skal lyde:

Reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder så langt de passer.

Retten skal ta avgjerd om tap av arverett etter første og andre ledd i dom.

2. Er atomulykken skjedd utenfor riket, kan søksmål bare reises i den rettskrets der vedkommende atomanlegg her i riket ligger, eller - når saken gjelder ansvar for innehaver av atomanlegg i utlandet - i samsvar med tvisteloven § 4-3 annet ledd.

§ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Ved overskjønn kommer tvisteloven kapittel 20 til anvendelse for behandlingen i den høyere instans.

§ 37 tredje ledd femte punktum skal lyde:

Ved overskjønn kommer tvisteloven kapittel 20 til anvendelse for behandlingen i den høyere instans.

§ 59 skal lyde:

For odelsløysingssaker gjeld føresegnene i tvisteloven, så langt ikkje anna er fastsett i dette kapitlet.

§ 61 første ledd første punktum skal lyde:

Om stemninga gjeld føresegnene i tvisteloven § 9-2.

§ 64 annet punktum skal lyde:

I så fall held saka fram etter dei vanlege reglane i tvisteloven.

§ 65 første ledd første punktum skal lyde:

Når saka ikkje sluttar med frifinningsdom etter § 64 eller med forlik og heving, og domaren ikkje finn grunn til vidare saksførebuing med mekling, fastset han tid og stad for eit rettsmøte til førehaving av løysingssaka.

§ 69 tredje ledd skal lyde:

Har saksøkte motsegner mot løysingskravet, som ikkje er avgjorde tidlegare, held saksførehavinga fram etter dei vanlege reglane for sivile tvistar. Skal retten setjast med meddommarar, kan desse etter loddtrekning takast mellom dei som har vore skjønnsmedlemer i saka.

§ 74 tredje ledd sjuende punktum skal lyde:

Mot oversitjing av fristen etter dette stykket kan det ikkje gjevast oppfrisking.

§ 41 femte ledd skal lyde:

Et krav som er foreldet, kan heller ikke gjøres gjeldende overfor en saksøker eller til motregning under rettergang.

§ 42 tredje ledd skal lyde:

Ved innenriks befordring kan søksmål foruten i rettskrets hvor det etter tvisteloven kapittel 4 er verneting, også reises i rettskrets hvor godset ble overtatt til befordring eller hvor bestemmelsesstedet ligger.

§ 43 annet ledd første punktum skal lyde:

Dom, herunder fraværsdom, avsagt av domstol i en konvensjonsstat, og forlik inngått eller bekreftet for slik domstol, kan fullbyrdes her i riket når dommen eller forliket kan kreves fullbyrdet i den stat der dommen er avsagt eller forliket inngått.

§ 47 første punktum skal lyde:

Bortsett fra når krav mot saksøkeren eller motregningsinnsigelse gjøres gjeldende i søksmål om krav som grunnes på samme fraktavtale, kan søksmål om ansvar for tap, skade eller forsinket utlevering bare reises mot den første eller den siste fraktfører eller mot fraktføreren ved den del av befordringen hvorunder den hending inntraff som voldte tapet, skaden eller forsinkelsen.

§ 1 tredje ledd skal lyde:

Reglane i straffeprosesslova og tvisteloven om innkalling og avhøyr av vitne gjeld tilsvarande, når ikkje anna følgjer av denne lova.

§ 3 skal lyde:

Ingen må påleggast å gje vitneforklaring i strid med reglane i straffeprosessloven §§ 117 til 125 eller tvisteloven kapittel 22 (jf likevel barnelova § 21), eller med lovgjevinga i det landet der vitnet er busett.

§ 4 annet ledd skal lyde:

Reglane i straffeprosesslova § 115 første ledd og tvisteloven § 24-5 første alternativ, om avhenting av vitne som ikkje møter, kan ikkje brukast mot vitne så lenge det oppheld seg utanfor Norge.

§ 7 femte ledd skal lyde:

Fastsetting av godtgjersle etter denne lova kan ankast til høgare domstol etter reglane i rettshjelpsloven § 27.

§ 8 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Ein part som ikkje møter og som oppheld seg her i landet, kan avhentas etter reglane i tvisteloven § 23-1 fjerde leden.

§ 8 fjerde ledd skal lyde:

Elles gjeld reglane om partar i tvisteloven og barnelova tilsvarande.

§ 20 nr. 2 annet punktum skal lyde:

Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 får tilsvarende anvendelse.

§ 50 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 får tilsvarende anvendelse.

§ 17 nr. 3 skal lyde:

3. Kjennelsen kan ankes i samsvar med reglene i straffeprosessloven kapittel 26. Fristen for å anke kjennelsen er 3 dager. Anke har alltid oppsettende virkning.

§ 19 nr. 2 fjerde punktum skal lyde:

Kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter straffeprosessloven kapittel 26.

§ 20 nr. 1 fjerde punktum skal lyde:

Rettens kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter reglene i straffeprosessloven kapittel 26.

c) en vernetingsavtale som ikke fyller kravene i tvisteloven § 4-6, såframt avgjørelsen gjelder en saksøkt som på avtaletidspunktet hadde alminnelig verneting i Norge og framleis har det.

Søksmål kan reises i rettskrets hvor det er verneting etter tvisteloven kapittel 4 II, og dessuten i rettskrets på avreise- eller bestemmelsesstedet.

§ 11 første ledd annet punktum skal lyde:

Er en sak for domstolene stanset etter § 15 annet ledd, må prosesskriv med begjæring om fortsettelse avgis innen samme frist.

§ 11 annet ledd skal lyde:

Stevning, eventuelt prosesskriv, sendes Forbrukertvistutvalget som videresender dokumentet til ting­rett.

§ 11 fjerde ledd skal lyde:

Ved oversittelse av fristen i første ledd kan Forbrukertvistutvalget etter reglene i forvaltningsloven § 31 vedta at saken tas til (fortsatt) behandling i ting­retten. Vedtaket om fristoversittelsen kan ankes til tingretten.

§ 12 skal lyde: § 12. Gjenåpning.

Reglene om gjenåpning i tvisteloven kapittel 31 gjelder tilsvarende for saker ved Forbrukertvistutvalget i den utstrekning de passer.

Anerkjennelsesspørsmålet kan også avgjøres av domstolene etter reglene i ekteskapsloven kapittel 5.

Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten, for å bistå rettens leder med faglige vurderinger. Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med, foruten den som har krevet skjønn. Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av rein kan rettens leder avvise saken av eget tiltak.

§ 10 nr. 3 skal lyde:

3. Dersom skyldneren har forlatt landet etter at fordringen oppsto, og fordringshaveren bare kan avbryte foreldelse ved skritt etter § 23, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at skyldneren igjen har alminnelig verneting her i riket, eller om at foreldelsen kan avbrytes ved andre skritt enn etter § 23.

§ 15 nr. 1 nytt fjerde punktum skal lyde:

Foreldelse avbrytes også ved at fornærmede begjærer at påtalemyndigheten fremmer kravet i straffesak etter straffeprosessloven § 427.

§ 15 nr. 2 ny bokstav c skal lyde:

c) når fornærmede fremmer krav til pådømmelse i straffesak etter straffeprosessloven § 428.

§ 15 nr. 3 første og annet punktum skal lyde:

Er det avtalt at tvist om en fordring skal avgjøres ved voldgift, avbrytes foreldelse når voldgiftsak er innledet etter voldgiftsloven § 23. Er det ellers hjemmel for annen særskilt avgjørelsesmåte, avbrytes foreldelse ved at fordringshaveren gjør det som fra dennes side trengs for å sette saken i gang.

Nåværende § 15 nr. 3 annet punktum blir tredje punktum.Ny § 15 a skal lyde:§ 15 a. (Gruppesøksmål)

(1) Ved stevning i gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for de krav som faller innenfor rammen av søksmålet. Godkjennes ikke gruppesøksmålet, får avbrytelsen bare virkning for krav hvor det innen én måned etter at avvisningskjennelsen er endelig, er tatt nytt skritt til avbrytelse av foreldelsesfristen.

(2) Ved godkjenning av gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for krav som omfattes av godkjenningen, om avbrytelse ikke allerede har skjedd etter første ledd. I gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-6 blir avbrytelsen bare virksom dersom fordringshaveren registreres som gruppemedlem.

(3) For den som trer ut som gruppemedlem, fortsetter foreldelsesfristen å løpe fra det tidspunkt retten mottar melding om uttreden.

§ 19 nr. 1 skal lyde:

1. Er forfølgning i samsvar med §§ 15 eller 16 nr. 1 i rett tid innledet mot en av flere skyldnere, skal fordringen anses rettidig påtalt overfor de øvrige når fordringshaveren, før foreldelse er inntrådt, har gitt dem varsel om forfølgningen på den måten som er fastsatt i tvisteloven § 15-9, og senere forfølger sin fordring mot vedkommende innen 1 år etter at saken er avsluttet ved forlik, dom eller på annen måte.

§ 22 nr. 1 nytt femte punktum skal lyde:

Når fornærmede trekker sin begjæring om å få pådømt krav i straffesak, varer virkningen av rettidig påtale etter § 15 i ett år fra fornærmede meddelte domstolen eller påtalemyndigheten om tilbaketrekkingen.

§ 6 b tredje og fjerde ledd skal lyde:

I saker etter § 6 første, andre og tredje ledd der både skjønnsmedlemer frå skjønnsmedlemutvalet og jordskiftemeddommarar frå jordskiftemeddommarutvalet tek del, jf. § 9 siste ledd første, andre og tredje punktum, skal alle ha godtgjersle etter reglane for skjønnsmedlemer, jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 20 a.

Ved krav om skjønn etter § 6 første, andre og tredje ledd gjeld tvisteloven §§ 18-1 og 18-2.

§ 9 første ledd skal lyde:

I den einskilde saka er jordskifteretten samansett av ein jordskiftedommar som leiar og 2 oppnemnde jordskiftemeddommarar, og jordskifteoverretten av ein jordskifteoverdommar som leiar og 4 oppnemnde jordskiftemeddommarar.

§ 9 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Jordskiftedommaren nemner opp jordskiftemeddommarane frå dei utvala som er nemnde i § 8, ubunden av kommunegrensene.

§ 9 sjette ledd første punktum skal lyde:

Når nokon av dei oppnemnde ikkje møter, eller ikkje kan gjere teneste, og heller ikkje nokon av dei oppnemnde varamedlemmer kan kome tilstades på rimeleg tid, kan jordskiftedommaren nemne opp andre for møtet.

§ 11 første punktum skal lyde:

Første gongen nokon gjer teneste som jordskiftemeddommar, skal jordskiftedommaren gjere han kjend med dei pliktene ein jordskiftemeddommar har.

§ 12 annet ledd skal lyde:

Jordskiftedommaren kan avvise kravet av eige tiltak etter reglane i tvisteloven § 16-5.

§ 13 første ledd første punktum skal lyde:

Jordskiftedommaren fastset kva tid saka skal behandlast på åstaden.

§ 15 annet punktum skal lyde:

Retten kan sette frist for partane til å leggje fram dei endelege krava sine, jf. tvisteloven § 9-16.

§ 17 fjerde ledd skal lyde:

Dommen skal grunngivast i samsvar med tvisteloven § 19-6.

§ 17 b annet ledd skal lyde:

Reglane om dommar, orskurder og andre rettslege avgjerder i tvisteloven kapittel 19 I–III gjeld tilsvarande for vedtak, med unntak av § 19-4 femte ledd og § 19-5.

§ 18 første punktum skal lyde:

Partar og vitne har plikt til å møte og forklare seg i samsvar med reglane i tvisteloven kapittel 22–24.

§ 22 første ledd skal lyde:

Partane skal få melding om avgjerder under saka. Dommar, orskurder og vedtak som vert sett til påanke, skal forkynnast.

§ 22 tredje ledd første punktum skal lyde:

For rettsboka og føringa av den gjeld reglane i tvisteloven kapittel 13 II og 14.

§ 24 skal lyde:

Så snart råd er etter at saka er rettskraftig, skal jordskiftedommaren ta eit rettskjent utdrag av rettsboka og få dette tinglyst. Alt av varig verdi skal takast med i utdraget. Dersom det er oppretta nye matrikkeleiningar i saka, må dette vere ført inn i matrikkelen før utdraget blir sendt til tinglysing. Etter tinglysinga skal utdraget oppbevarast på jordskiftekontoret.

Så snart saka er rettskraftig, skal jordskiftedommaren gi melding til kommunen i samsvar med lov om eigedomsregistrering.

Når jordskiftedommaren finn grunn til det, kan melding om reglar i medhald av §§ 23 og 60, avgjerd etter § 62 siste ledd og om anna som gjeld rettshøva i skiftefeltet, tinglysast på dei eigedomane det gjeld. Det same gjeld når eit avslutta jordskifte ikkje trår i kraft på grunn av anke.

§ 29 tredje ledd skal lyde:

I samband med jordskifte kan jordskiftedom­maren gi attest for samanslåing i samsvar med lov om eigedomsregistrering § 18.

§ 60 annet ledd første punktum skal lyde:

Blir dom etter § 17 anka til lagmannsrett etter at jordskiftet er avslutta, kan jordskiftedommaren endre vedtak som nemnt i første ledd i tida fram til ankesaka er endeleg avgjort, når føremålet for reglane har falle bort eller kan oppnåast på annan måte enn opphavleg fastsett.

§ 61 annet ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje til sjette punktum blir annet til femte punktum. Tredje til femte punktum skal lyde:

Det same gjeld for vedtak etter § 62 fjerde og femte ledd i saker der jordskifteretten held skjønn etter § 6 første til tredje ledd. I saker som nemnt i § 6 b andre ledd første punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av jordskifteretten i saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd, kan berre ankast etter tredje ledd.

§ 61 tredje ledd innledningen skal lyde:

Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten:

§ 61 tredje ledd bokstav c skal lyde:

c) Avgjerd om godtgjersle til vitne og sakkunnige m.m. som etter særleg lovregel kan ankast til høgare domstol.

§ 61 tredje ledd bokstav e og f skal lyde:

e) Avgjerd i spørsmål om oppfrisking mot fristforsøming.

f) Avgjerd om gjenopning etter § 73 første ledd.

§ 61 tredje ledd bokstav h skal lyde:

h) Andre avgjerder om saksbehandlinga eller rettsbruken som jordskifteretten i særlege høve fastset kan ankast særskilt.

§ 61 nytt femte ledd skal lyde:

Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd etter tvisteloven § 29-16 og anke etter tredje ledd etter tvisteloven § 29-15.

§ 62 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til femte ledd. Tredje ledd skal lyde:

Avgjerder som nemnt i § 61 tredje ledd kan ankast straks. Opplysning om dette, om frist etter § 63 første ledd og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn i avgjerda.

§ 63 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd. Annet og tredje ledd skal lyde:

Anke skal givast inn til den jordskifteretten som har tatt den avgjerda som anken gjeld. Jordskiftedommaren skal snarast råd gjere alle interesserte partar kjende med anken.

For anke til lagmannsrett gjeld elles tvisteloven kapittel 29, så langt reglane høver.

§ 64 skal lyde:

Slutting eller iverksetting av jordskiftet må utsettast dersom det i rett tid er anka etter § 61 andre ledd første til fjerde punktum eller etter § 61 fjerde ledd. Overjordskifte kan ikkje fremmast så lenge anke til lagmannsrett som nemnt i første punktum, ikkje er endeleg avgjort.

Om anke etter § 61 tredje ledd skal ha oppsetjande verknad på same måten, skal avgjerast etter tvisteloven § 19-13 andre og tredje ledd.

§ 65 første ledd skal lyde:

Så snart råd er etter at anke til lagmannsrett er endeleg avgjort, skal jordskifteretten halde fram med eller ta opp att og gjere om skiftet i den mon det følgjer av den endelege avgjerda.

§ 70 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Orskurdene som har ført til vedtak om tilbakevising, får rettskraft om dei ikkje blir anka innan fristen er ute.

§ 71 første ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:

Dommar og rettsfastsettande vedtak etter § 17 a kan ankast til lagmannsretten. For andre avgjerder i jordskifteoverretten gjeld reglane i § 61 tredje ledd tilsvarande.

§ 71 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd. Annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Om fristar, frå kva tid det er høve til anke og om saksbehandlinga gjeld same reglar som for anke i samband med jordskifte.

Lagmannsretten skal behandle anke etter første ledd første og andre punktum etter tvisteloven § 29-16 og anke etter første ledd tredje punktum etter tvisteloven § 29-15.

§ 73 første og annet ledd og tredje ledd første punktum skal lyde:

Avgjerder teke av jordskifteretten eller jordskifteoverretten kan bli gjenopna etter reglane i tvisteloven kapittel 31.

Vidare kan eit jordskifte bli gjenopna dersom føresetnader som er lagde til grunn for skiftet, blir endra på ein slik måte at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje kan gjennomførast og det er tvillaust at vilkåret i § 3 bokstav a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel ikkje krevjast gjenopning etter dette leddet når fristen etter § 59 for gjennomføring av tiltaket er ute.

Jordskifteretten utfører dei endringar som gjenopning etter første og andre ledd fører med seg.

§ 74 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:

For anke til lagmannsrett gjeld reglane i lov 17. desember 1982 nr. 86 § 8 tilsvarande. Når anken etter denne lov skal behandlast etter reglane for anke over dommar, gjeld same lov § 8 første ledd tredje punktum.

§ 74 sjette ledd første punktum skal lyde:

For krav om gjenopning skal ein betale 5 gonger rettsgebyret.

§ 75 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Blir krav om gjenopning tatt til følgje, skal kostnadene utliknast på partane etter nytten av heile skiftet.

§ 81 første ledd skal lyde:

Vederlag for kostnader til sakkunnig hjelp i tvistar blir avgjorde etter reglane i tvisteloven kapittel 20.

§ 81 annet ledd tredje punktum skal lyde:

I sak etter § 6 første, andre eller tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 42, 54-54 b og 58 ved avgjerd i jordskifteretten og ved anke jf. § 61.

§ 87 annet punktum skal lyde:

Ved anke gjeld reglane i § 61 andre og fjerde ledd.

§ 97 første ledd første punktum skal lyde:

Etternemnde reglar i tvisteloven gjeld i jordskifte-, rettsutgreiingssaker og grensegangssaker, enten

a) på tilsvarande måte så langt dei høver, for kapittel 2 og 3, § 4-5 første ledd, kapittel 8 I, § 9-6 første og andre ledd, § 9-16, kapittel 11, § 13-3, § 15-2 første ledd bokstav b, §§ 15-6 til 15-8, kapittel 16 I og III, § 18-1, kapittel 19, kapittel 21–28, § 29-6 og § 29-10 første ledd, eller

b) slik det er vist til i ymse paragrafar i loven her, for § 9-16, kapittel 13 II og 14, § 16-5, §§ 18-1 og 18-2, kapittel 19 I–III, kapittel 20, kapittel 22–24, kapittel 29 og kapittel 31.

§ 97 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

I dei same sakene gjeld lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift kapittel 9 tilsvarande så langt dei høver.

§ 97 annet ledd skal lyde:

For rettsutgreiingssak og grensegangssak etter kap. 11 gjeld også tvisteloven § 18-2.

I så fall kan retten også fastsette en godtgjørelse for skjønnsmedlemmene som fraviker fra de satsene som ellers gjelder ved skiftetakst.

b. som vitneprov eller dokumenttilgang under rettergang.

74. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer: § 16 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kap. 36.

§ 23 første ledd skal lyde:

Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal saksomkostninger etter tvisteloven kap. 20 i tilfelle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp.

§ 27 skal lyde:§ 27. Anke

Avgjørelser etter denne lov som er truffet av en domstol, kan ankes til overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke ankes. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan ankes til Borgarting lagmannsrett.

For anke etter første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her.

For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å erklære anke én måned fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen én måned fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.

Domstolen skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for ankedomstolen.

Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.

Reglene i tvisteloven §§ 22-1, 22-2, 22-4 til 22-11 får tilsvarende anvendelse for Ombudets rett til å kreve opplysninger.

Søksmål om erstatning eller krav som gjelder fast eiendom kan samlet reises i enhver rettskrets hvor det er verneting for ett av kravene, såfremt grunnlaget for kravene er det samme eller vesentlig likeartet.

§ 14 skal lyde:

For farskapssaker gjeld reglane i dette kapittel, domstolloven og tvisteloven.

§ 15 skal lyde:

Saka skal reisast ved det alminnelege vernetinget til barnet. Lever ikkje barnet eller bur det utanfor riket, skal saka reisast ved det alminnelege vernetinget til mora. Er også ho død eller busett utanfor riket, skal saka reisast ved det alminnelege vernetinget til den oppgjevne faren.

§ 17 tredje ledd skal lyde:

Kjem det fram opplysningar som tyder på at nokon annan kan vere faren, skal retten ved prosesskriv gjere han til saksøkt.

§ 19 annet ledd oppheves.§ 21 tredje ledd skal lyde:

I farskapssaker kan ingen nekte å svare på spørsmål fordi svaret kan føre til vesentleg tap av sosialt omdøme eller anna vesentleg velferdstap for vedkomande, jf. tvisteloven § 22-9.

§ 24 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Elles gjeld tvangsfullbyrdelsesloven § 13-8 på tilsvarande måte.

I § 28 skal overskriften lyde:

Særreglar for ankesaker

§ 28 annet ledd oppheves.§ 28 a skal lyde:§ 28 a. Særreglar om gjenopning

Dersom det ikkje låg føre ein DNA-analyse i saka, kan ei rettskraftig avgjerd krevjast gjenopna utan omsyn til vilkåra i tvisteloven§§ 31-3 til 31-6. Vert det kravd gjenopning, skal retten gje pålegg om blodprøve og DNA-analyse. Når DNA-analysen ligg føre, gjeld regelen i § 25 første stykket.

I andre farskapssaker gjeld ikkje fristen i tviste­loven § 31-6 andre stykket for å krevje gjenopning av saka.

Nytt kapittel 4 A skal lyde: Kapittel 4 A. Rettargang i andre slektskapssaker enn farskapssaker. § 29 a. Verkeområdet og tilhøvet til allmenne rettargangsreglar

Reglane i dette kapitlet gjeld sak for domstolane om ein slektskap i rett opp- eller nedstigande line (slektskapssak), anna enn farskap.

I ei slektskapssak kan andre tvistar berre takast opp når dei følgjer av slektskapen eller slektskapssaka.

Reglane i domstolloven og tvisteloven gjeld så langt ikkje anna er sagt.

§ 29 b. Kven som kan vere part i slektskapssak

Berre dei som det er påstått er i slekt, kan reise slektskapssak seg imellom. Saka må reisast mot den eller dei som er påstått nærast i slekt.

For å vareta offentlege interesser har fylkestrygdekontoret rett til å møte i ei slektskapssak og til å anke eller krevje gjenopning av saka. Retten skal gje melding til fylkestrygdekontoret om saka og om nokon av partane ikkje møter.

Dersom nokon som påstår å vere lengre ute i slekt har reist sak, har livsarvingane etter ein slektning som ikkje lenger er i live, rett til å gå inn i saka og til å anke eller krevje gjenopning av saka.

Døyr ein part før dom er sagt, kan dei næraste slektningane i rett opp- eller nedstigande line til den avlidne halde fram med saka. Døyr ein part etter at dom er sagt, kan dei som er nemnde i første punktum, dødsbuet eller arvingar om dommen rører ved interessene deira, anke eller krevje at saka vert gjenopna.

§ 29 c. Stillinga til verja

Verja kan ikkje reise slektskapssak for ein umyndig som har fylt 15 år, utan samtykke frå den umyndige med mindre den umyndige er alvorleg psykisk sjuk eller utviklingshemma.

§ 29 d. Utvida rettskraft

Rettskraftig dom i ei slektskapssak gjeld for og mot alle og skal leggjast til grunn i alle høve der slektskapen har noko å seie.

Er saka reist mellom nokon som det er påstått er lengre ut i slekt, gjeld dommen berre mot ein nærare slektning eller livsarvingane hans eller hennar dersom vedkommande er gått inn i saka eller varsla om ho.

Det same gjeld for den som sjølv krev å vere forelder eller den som slektskapssaka gjeld.

§ 29 e. Gjenopning

Fristen for gjenopning av saka etter tvisteloven § 31-6 andre ledd gjeld ikkje i slektskapssaker.

§ 55 tredje ledd skal lyde:

Saka må bringast inn for den fylkesmannen der barnet har alminneleg verneting på den tida saka vert reist.

§ 57 første og annet punktum skal lyde:

Sak etter § 56 må reisast for den domstolen der barnet har alminneleg verneting på den tida saka vert reist. Dersom saka gjeld søsken med ulikt alminneleg verneting, kan felles sak for barna reisast der eitt av barna har alminneleg verneting.

§ 59 tredje ledd skal lyde:

Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her.

Overskriften til § 62 skal lyde:

Anke over avgjerder under saksførebuinga

§ 62 første ledd første punktum skal lyde:

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast.

§ 3 tredje ledd skal lyde:

De krav som er nevnt i første og annet ledd anses som sivile krav og behandles etter reglene i kap 29.

§ 6 nr. 1 skal lyde:

1) anke i saker som er behandlet ved tingretten og

§ 6 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nr. 2.§ 7 nytt annet punktum skal lyde:

Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg.

§ 8 skal lyde:

Med samtykke av Høyesteretts ankeutvalg kan en anke over dom som hører under lagmannsrett, bringes direkte inn for Høyesterett når anken gjelder et spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, eller det er særlig viktig å få saken hurtig avgjort.

Søknad om samtykke fremsettes sammen med ankeerklæringen og sendes med sakens dokumenter til ankeutvalget. Før samtykke gis, skal motparten ha fått adgang til å uttale seg.

§ 9 oppheves.§ 13 første ledd tredje punktum skal lyde:

En avgjørelse om å foreta eller unnlate forening av forfølging mot samme person for flere straffbare handlinger kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 30 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Ved dom avgjøres også anke over dom når saken ikke blir avvist, eller når anken ikke blir avvist eller nektet fremmet.

§ 31 annet ledd skal lyde:

Bare protokollføreren har adgang til å overvære rådslagningen og stemmegivningen om ikke rettens leder gir særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske utdanning eller av liknende grunner ønsker å være til stede.

§ 32 skal lyde:

Lederen leder forhandlingene, stiller spørsmålene og teller opp stemmene. Avstemningen foregår muntlig i den rekkefølge lederen fastsetter.

En dommer som er blitt overstemt, skal ta del i de følgende avstemninger som saken gir grunn til, om ikke annet er bestemt ved lov.

I Høyesterett foregår stemmegivningen offentlig i den orden rettens leder bestemmer. Lederen stemmer alltid sist. Hver av dommerne grunngir den avgjørelsen han stemmer for.

§ 39 tredje ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder skriver dommen, om ikke retten bestemmer noe annet.

§ 43 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegivning etter § 31, kan retten enstemmig beslutte at bare rettens leder behøver å være til stede når dommen blir avsagt. I så fall underskrives dommen av de øvrige dommerne før rettens leder avsier dommen ved underskriving eller avlesing.

§ 47 skal lyde:

Mot beslutninger etter §§ 44–46 kan anke bare erklæres på grunn av feil ved saksbehandlingen eller fordi en retting går videre enn loven hjemler.

Når det er begjært retting etter §§ 44 eller 45, løper ingen frist for anke over dommen før spørsmålet er avgjort. Er det anket, skal den overordnede domstol underrettes.

Er det foretatt retting etter § 45, løper en ny frist for anke over dommen. Dette skal siktede gis opplysning om når rettingen blir forkynt.

§ 52 annet ledd skal lyde:

Retten sørger for at en kjennelse snarest mulig blir meddelt siktede eller andre som den angår. Er det adgang til anke, skal retten gi vedkommende opplysning om frist og fremgangsmåte.

§ 52 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Forsvareren kan anke avgjørelsen på den siktedes vegne.

§ 67 første ledd skal lyde:

Politiet kan etterforske og reise siktelse i alle saker, herunder begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler etter kap 14–17 og anke slike avgjørelser.

§ 68 første ledd skal lyde:

Den myndighet som har besluttet tiltale, gjør vedtak om anke over dom.

§ 68 fjerde og femte ledd skal lyde:

Anke mot kjennelse om avvisning erklæres av den som har myndighet til å anke en dom. Den som utfører saken, erklærer anke over øvrige kjennelser og beslutninger.

Riksadvokaten gjør vedtak om å begjære gjenåpning.

§ 74 sjette ledd skal lyde:

Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny ved omgjøring av overordnet myndighet etter § 75 annet ledd, ved avgjørelse i klagesak etter § 59 a eller når vilkårene for gjenåpning er oppfylt.

§ 78 annet ledd annet punktum skal lyde:

Rettens fastsetting kan ankes etter reglene i rettshjelploven § 27.

§ 88 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom en siktet som er stevnet i samsvar med § 42 annet ledd jf domstolloven § 159 a eller § 86 og § 87 første eller tredje ledd, uteblir fra rettsmøtet eller fra fremmøteforkynnelsen uten at det er opplyst at han har gyldigfravær, kan retten beslutte at han skal pågripes for straks å fremstilles eller for å holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt.

§ 91 første ledd og annet ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder spør siktede om han er villig til å forklare seg og oppfordrer ham i så fall til å forklare seg sannferdig.

Siktede avhøres først av rettens leder.

§ 93 annet ledd skal lyde:

Nekter siktede å svare, eller forklarer han seg forbeholdent, kan rettens leder gjøre ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale mot ham.

§ 107 c fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Advokaten skal videre gis adgang til å uttale seg om sivile krav som tilkommer fornærmede også når kravet fremmes av påtalemyndigheten.

§ 112 skal lyde:

Vitne som antar at det har gyldig fraværsgrunn, skal uten ugrunnet opphold meddele dette til retten.

§ 115 første ledd første punktum skal lyde:

Retten kan bestemme at et vitne som uteblir eller forlater rettsstedet uten gyldig fravær, skal avhentes til samme eller senere rettsmøte.

§ 115 tredje ledd første punktum skal lyde:

Er det grunn til å frykte at et vitne vil utebli uten gyldig fravær fra en hovedforhandling som han er lovlig innkalt til, og uteblivelse vil føre til en ikke uvesentlig forsinkelse av saken, kan retten straks treffe beslutning etter første ledd.

§ 118 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Denne redegjørelsen skal meddeles partene.

§ 121 første punktum skal lyde:

Selv om forholdet ikke går inn under § 119, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettshjelp i medhold av domstolloven § 218 annet ledd eller liknende virksomhet.

§ 123 første ledd skal lyde:

Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i § 122 første eller annet ledd for straff. Retten kan likevel pålegge et vitne å forklare seg når det er rimelig etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og følgene for vitnet av å gi forklaring. Retten kan frita for forklaring ved vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art for vitnet eller noen av dets nærmeste etter § 122 første eller annet ledd når det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være urimelig å pålegge vitnet å forklare seg.

§ 125 første, annet og tredje ledd skal lyde:

Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet.

Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet.

§ 125 femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.

§ 128 første ledd første punktum skal lyde:

Før avhøringen skal rettens leder formane vitnene til å forklare den fulle sannhet uten å skjule noe.

§ 130 skal lyde:

Rettens leder spør vitnet om navn, fødselsdato, stilling, bopel og forhold til siktede og fornærmede. Er det særlig grunn til det, spørres vitnet også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen.

I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Oppgir vitnet arbeidsstedet, kan rettens leder dersom det er behov for det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi bopelen skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122, kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art, kan lederen beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten.

§ 130 a femte ledd annet punktum skal lyde:

I tingretten tar rettens leder avgjørelsen.

§ 131 skal lyde:

Før forklaring avgis, spør rettens leder vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»

§ 135 skal lyde:

Hver part avhører de vitner som er innkalt etter hans begjæring. Når han er ferdig med å avhøre et vitne, kan motparten avhøre det videre, og deretter kan ytterligere spørsmål fra begge sider rettes til vitnet, om rettens leder tillater det. Når partene er ferdige med sin avhøring, kan rettens medlemmer stille spørsmål.

Møter verken påtalemyndighet eller forsvarer, foretar rettens leder avhøringen. Dersom enten påtalemyndighet eller forsvarer ikke møter, foretar rettens leder avhøring i hans sted.

Vitner som retten har innkalt av eget tiltak, avhøres av rettens leder, når han ikke finner grunn til å overlate avhøringen til partene.

§ 136 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens leder skal overta avhøringen dersom den foregår på en utilfredsstillende måte eller andre grunner taler for det.

§ 187 første ledd første punktum skal lyde:

Er siktede i varetektsfengsel når det avsies ubetinget dom på frihetsstraff eller dom som forkaster anke over slik dom, kan han fortsatt holdes fengslet i inntil 4 uker etter domsavsigelsen om ikke retten treffer annen bestemmelse.

§ 187 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Blir det på stedet avgitt erklæring om anke over dom, eller om at det vil bli innstilt på slik anke, kan den rett som har avsagt dommen, når særlige grunner taler for det, ved kjennelse bestemme at siktede kan holdes fengslet i et bestemt tidsrom.

§ 213 annet ledd annet punktum skal lyde:

Retten kan bestemme at beslag av bevismidler skal opprettholdes også etter at det foreligger rettskraftig dom i saken, såfremt og så lenge det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenåpnet eller andre særlige forhold tilsier det.

§ 217 annet ledd skal lyde:

En avgjørelse av retten kan ikke ankes av siktede.

§ 230 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Påtalemyndigheten kan beslutte at en mistenkt eller et vitne skal avhentes for straks å fremstilles dersom den mistenkte eller vitnet har fått innkallingen lovlig forkynt for seg eller på annen måte har fått kjennskap til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig fravær.

§ 242 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den siktedes vegne.

§ 242 a tredje ledd annet punktum skal lyde:

Den siktede og hans forsvarer kan bare gjøres kjent med prosesskriv fra påtalemyndigheten og delta i rettsmøter i den utstrekning det kan skje uten at opplysninger som er begjært unntatt fra innsyn, gjøres kjent.

§ 242 a femte ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse etter paragrafen her kan ikke brukes som ankegrunn ved anke over dom.

§ 261 første ledd første og annet punktum skal lyde:

Begjæring om gjenåpning av sak som er avgjort ved forelegg, settes frem for tingretten. Begjæringen må angi grunnlaget for gjenåpning og de bevis som vil bli påberopt.

§ 261 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 261 fjerde ledd første til tredje punktum skal lyde:

Retten avgjør ved kjennelse om gjenåpning skal tillates. Reglene i § 54 kommer ikke til anvendelse. Blir gjenåpning besluttet, behandles saken av tingretten.

§ 262 første ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens leder kan om han finner behov for det, be om utlån av sakens dokumenter.

§ 264 femte ledd tredje punktum skal lyde:

Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den tiltaltes vegne.

§ 266 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dens avgjørelse kan ikke ankes.

§ 272 annet ledd skal lyde:

Slik beslutning kan ikke ankes.

§ 272 femte ledd annet punktum skal lyde:

Er spørsmålet etter anke avgjort i høyere instans, kan avgjørelsen ikke omgjøres under hovedforhandlingen uten på grunnlag av nye opplysninger.

§ 272 a tredje ledd annet punktum skal lyde:

Rettens beslutning om ikke å omgjøre en kjennelse kan ikke ankes.

§ 274 første ledd annet punktum skal lyde:

I tingretten tar rettens leder avgjørelsen.

§ 276 annet ledd annet punktum skal lyde:

Beslutningen kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 276 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Domstolens leder avgjør hvem som skal være rettens leder.

§ 276 femte ledd skal lyde:

I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller to varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall.

§ 277 annet ledd skal lyde:

I andre saker hvor det er behov for det, kan rettens leder beslutte å oppnevne fagkyndige meddommere etter reglene i domstolloven § 87 eller § 88.

§ 278 annet ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder sørger for at forhandlingen så vidt mulig blir gjennomført uten avbrytelse.

§ 281 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. er uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort at han har gyldig fravær eller

§ 282 første ledd første punktum skal lyde:

Den som er domfelt når hovedforhandling er fremmet etter § 281 første ledd nr. 2, kan begjære saken behandlet på ny, når han gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide.

§ 282 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Avgjørelsen kan tas av rettens leder.

§ 282 fjerde ledd femte punktum skal lyde:

Avgjørelsen kan tas av rettens leder.

§ 282 femte ledd skal lyde:

Uteblir domfelte ved den nye hovedforhandling uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, heves saken, og den avsagte dom blir stående ved makt.

§ 283 første ledd annet punktum skal lyde:

Bevisopptaket foretas av rettens leder.

§ 288 annet ledd nr. 2 siste punktum skal lyde:

2. Kjennelsen trenger ikke grunner og kan ikke ankes.

§ 289 første ledd annet punktum skal lyde:

Rettens leder spør så tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet.

§ 297 første ledd annet punktum skal lyde:

Opplesing kan alltid skje når tiltalte uteblir uten gyldig fravær i sak hvor forelegg er utferdiget eller som bare gjelder inndragning.

Overskriften til kapittel 23 skal lyde:

Anke over dommer

§ 306 tredje ledd skal lyde:

Når det gjelder dom av lagmannsrett i sak som er behandlet med lagrette, kan det til skade for siktede heller ikke ankes over lovanvendelsen vedkommende skyldspørsmålet, med mindre anken grunnes på at den protokollerte redegjørelsen fra rettens leder om rettssetningene har vært uriktig.

§ 315 tredje ledd skal lyde:

Ved prøving av saksbehandlingen er ankedomstolen ikke bundet av avgjørelser truffet etter anke over kjennelser og beslutninger. Likevel er lagmannsretten bundet av den rettsoppfatning som ligger til grunn for avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg.

§ 320 skal lyde:

Ved anke til Høyesterett treffer Høyesteretts ankeutvalg avgjørelser etter §§ 317-319.

§ 321 sjette ledd skal lyde:

Nektelse etter paragrafen her eller avslag på begjæring om omgjøring av slik nektelse kan ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. For øvrig kan avgjørelser etter paragrafen her ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 323 første ledd første punktum skal lyde:

Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts ankeutvalg.

§ 325 annet punktum skal lyde:

Henvisningsavgjørelsen kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 327 annet ledd skal lyde:

Avgjørelser som nevnt i § 54, med unntak av bevisopptak etter § 338 annet ledd, kan under saksforberedelsen for Høyesterett treffes av den dommer som forbereder ankeforhandlingen eller etter dennes innstilling av Høyesteretts ankeutvalg.

§ 329 tredje ledd skal lyde:

Om utarbeidelse av utdrag gjelder lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i sivile saker og straffesaker.

§ 332 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller flere varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen av meddommerne får forfall. I saker hvor det er behov for det, kan rettens leder beslutte at to av meddommerne skal være fagkyndige.

§ 333 femte ledd skal lyde:

Beslutning om skriftlig behandling kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 336 første ledd første punktum skal lyde:

Er siktede stevnet i samsvar med § 335 første punktum og uteblir uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, skal hans anke over bevisbedømmelsen avvises.

§ 336 tredje ledd skal lyde:

Skal retten ikke prøve bevisene under skyldspørsmålet, kan saken alltid fremmes i siktedes fravær, med mindre han er innkalt eller skal innkalles til ankeforhandlingen og det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær.

§ 336 fjerde ledd første punktum skal lyde:

En ankesak kan heves dersom det har gått mer enn to år siden siktede erklærte anke og ankeforhandling ikke er holdt fordi det har vært umulig å innkalle siktede eller fordi siktede har hatt gyldig fravær.

§ 336 fjerde ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

Ankefristen løper fra det tidspunktet kjennelsen er avsagt. Dersom siktede har forsvarer, har også forsvareren rett til å anke kjennelsen.

§ 337 første ledd første punktum skal lyde:

Kjennelse om avvisning etter § 336 første ledd første punktum kan omgjøres dersom siktede gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide.

§ 337 annet ledd første punktum skal lyde:

Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av ankefristen.

§ 338 annet ledd skal lyde:

Begjæring om bevisopptak fremsettes for Høyesteretts ankeutvalg, som avgjør om begjæringen skal tas til følge.

§ 345 annet ledd skal lyde:

Dersom retten i andre tilfelle ikke finner grunn til å endre eller oppheve den påankede dom, forkastes anken. I motsatt fall avsier retten ny dom dersom de nødvendige forutsetninger er til stede; ellers oppheves den angrepne dom.

§ 346 oppheves. § 355 annet ledd første punktum skal lyde:

I vidløftige saker kan rettens leder beslutte at 11 eller 12 lagrettemedlemmer skal følge forhandlingene.

§ 355 tredje ledd skal lyde:

Før forhandlingen begynner, bringer rettens leder på det rene om noen av lagrettemedlemmene eller varamedlemmene er ugilde, jf domstolsloven § 115.

§ 359 skal lyde:

Rettens leder gjør lagrettens medlemmer kjent med gangen i rettsforhandlingene og lagrettens oppgaver og ansvar. Han skal særskilt foreholde lagrettens medlemmer at de inntil lagrettekjennelsen er endelig avgitt, ikke må ha samtale eller forbindelse med noen annen enn retten når det gjelder saken, og at de ikke uten tillatelse av rettens leder må forlate rådslagningsrommet etter at de har trukket seg tilbake for å svare på de spørsmål som er stilt.

§ 360 første ledd skal lyde:

Deretter spør rettens leder lagrettens medlemmer: «Forsikrer du at du vil gi vel akt på alt som forhandles i retten og svare på de spørsmål som blir forelagt deg, slik som du vet sannest og rettest å være etter loven og bevisene i saken?» Lagrettens medlemmer skal stående og hver for seg svare: «Det forsikrer jeg.»

§ 361 første ledd første punktum skal lyde:

Under ledelse av rettens leder velger lagretten ved lukkede sedler en ordfører.

§ 363 annet ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder utarbeider spørsmålene og forelegger dem for partene.

§ 368 første og annet ledd skal lyde:

Når spørsmålene er fastsatt, leser rettens leder dem opp. Hvert lagrettemedlem får en avskrift av spørsmålene.

Rettens leder gjennomgår i et kort foredrag bevisene i saken og forklarer spørsmålene og de rettssetninger som skal legges til grunn.

§ 369 første ledd annet punktum skal lyde:

Den skal ta med seg spørsmålsskriftet som rettens leder har undertegnet.

§ 370 annet ledd skal lyde:

Finner lagretten at den trenger ytterligere klargjøring av spørsmålene, av de rettssetninger som skal legges til grunn, eller av den fremgangsmåte som skal følges, eller finner den at spørsmålene bør forandres eller nye spørsmål stilles, vender den tilbake til rettssalen for at rettens leder kan foreta det som er påkrevd. Lagretten kan tilkalle rettens leder for å få veiledning vedrørende de spørsmål som er nevnt i første punktum.

§ 376 a tredje ledd annet punktum skal lyde:

Beslutningen kan ankes på grunn av feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen.

§ 376 d skal lyde:

Når ny behandling er besluttet etter § 376 c, kan tiltalte ikke dømmes etter strengere straffebestemmelser enn han ville blitt dømt etter dersom lagrettens kjennelse i den første behandlingen av saken var lagt til grunn, med mindre vilkårene for gjenåpning foreligger.

I kapittel 26 skal overskriften lyde:

Anke over kjennelser og beslutninger

§ 377 første ledd skal lyde:

Kjennelse eller beslutning kan ankes etter dette kapittel av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre den kan ankes etter kapittel 23 eller vedkommende kan bruke den som ankegrunn mot en dom eller den etter sin art eller etter særskilt lovregel er uangripelig.

§ 378 innledningen skal lyde:

Kjennelser og beslutninger under hovedforhandlingen kan ikke ankes uten i følgende tilfelle:

§ 379 skal lyde:

Ankefristen er to uker, når ikke annet er bestemt. Reglene i § 310 tredje ledd og § 318 første ledd gjelder tilsvarende.

Anke fra den som er pålagt å gi forklaring eller forsikring, underkaste seg gransking, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, må erklæres straks om vedkommende er til stede i retten, og ellers innen tre dager.

§ 380 skal lyde:

Anke erklæres skriftlig eller muntlig for den rett hvis avgjørelse angripes. Reglene i § 312 annet ledd og § 319 annet ledd gjelder tilsvarende.

Anke over avgjørelser om hvorvidt en siktet skal varetektsfengsles, skal behandles snarest mulig.

§ 381 skal lyde:

Finner retten anken grunnet, skal den forandre sin avgjørelse, såfremt det er adgang til det. Ellers oversender den uten opphold erklæringen med tilhørende dokumenter til ankedomstolen.

Finner retten at det ikke er adgang til å anke, eller at anken er erklært for sent, skal den gjøre den ankende oppmerksom på det, men saken oversendes likevel, om ikke anken blir tatt tilbake.

Senest ved oversendelsen gir retten motparten melding om anken, såfremt noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart. Melding gis likevel ikke når påtalemyndigheten anker et avslag på begjæring om bruk av tvangsmiddel, såfremt det er fare for at slik melding vil forspille formålet med forføyningen.

§ 382 skal lyde:

Anke har ikke oppsettende virkning uten når loven bestemmer det, eller den rett hvis avgjørelse angripes eller ankedomstolen bestemmer det.

Anke fra tredjemann som er pålagt å avgi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, har oppsettende virkning for ham.

§ 383 første ledd skal lyde:

Den ankende og andre som anken har betydning for, kan inngi skriftlig uttalelse om saken. Det samme kan den rett som har truffet den angrepne avgjørelse.

§ 384 første punktum skal lyde:

Ankedomstolen kan innhente ytterligere opplysninger og beslutte bevisopptak.

§ 385 skal lyde:

Anken avgjøres ved kjennelse uten muntlig forhandling.

Finnes anken grunnet, treffer ankedomstolen ny avgjørelse når den har grunnlag for det; ellers oppheves den angrepne avgjørelse. Fører anken ikke fram, forkastes den.

Er det påberopt feil ved saksbehandlingen, gjelder reglene i § 343 tilsvarende. Foreligger det en saksbehandlingsfeil som ikke er påberopt, kan ankedomstolen etter omstendighetene oppheve den ankede avgjørelsen såfremt den antar at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, eller feilen hører til dem som er nevnt i § 343 annet ledd.

I stedet for å oppheve etter reglene i tredje ledd kan ankedomstolen selv treffe avgjørelse i saken når det nødvendige grunnlag er til stede og retten finner det ubetenkelig.

§ 386 skal lyde:

Når anken er avgjort, sendes saksdokumentene med kjennelsen til påtalemyndigheten, som sørger for melding til siktede eller andre som kjennelsen angår og til den rett som har truffet den angrepne avgjørelse.

§ 387 skal lyde:

Når særlige grunner taler for det, kan retten beslutte å holde muntlig forhandling om anken og herunder avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn. Føring av rettsboken under den muntlige forhandling foregår etter reglene i § 21.

Holdes muntlig forhandling, skal siktede alltid ha forsvarer når anken berører ham. Retten kan oppnevne prosessfullmektig for en tredjemann som er part i ankesaken etter dette kapittel. For prosessfullmektigen gjelder reglene i kap 9 så langt de passer.

Når det etter første ledd blir holdt muntlig forhandling i Høyesteretts ankeutvalg eller i Høyesterett etter beslutning etter domstolloven § 5 første eller fjerde ledd, gjelder de samme begrensninger for bevisførselen som følger av § 340 i denne lov.

§ 387 a skal lyde:

Dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at en anke til Høyesteretts ankeutvalg ikke kan føre frem, kan det avvise eller forkaste anken uten annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her. Avgjørelsen kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.

En anke fra påtalemyndigheten, som ikke er til gunst for siktede, kan utvalget på tilsvarende måte avvise når det enstemmig finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning eller at det ellers ikke er grunn til at anken tas under behandling.

§ 388 skal lyde:

Lagmannsrettens avgjørelse av en anke over en kjennelse eller beslutning kan ikke ankes videre uten i følgende tilfelle:

1. når den avviser en sak fra den underordnede rett fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den allerede er rettskraftig avgjort,

2. når anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten,

3. når anken gjelder tolking av en lovforskrift,

4. når anken gjelder avgjørelse om vitneplikt etter § 125.

Dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at en anke mot lagmannsrettens avgjørelse av en ankesak tas under behandling, kan det avvise anken. Avgjørelsen om avvisning treffes ved beslutning, som kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.

Overskriften til kapittel 27 skal lyde:

Gjenåpning

§ 389 skal lyde:

En sak som er avgjort ved rettskraftig dom, kan etter begjæring av en part gjenåpnes til ny prøving når vilkårene i §§ 390–393 foreligger. Er dommen avsagt av lagmannsretten og den omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, kan saken gjenåpnes selv om dommen ikke er rettskraftig.

Reglene i §§ 307–309 gjelder tilsvarende.

Avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon kan gjenåpnes særskilt når vilkårene etter tvisteloven § 31-3 første ledd bokstav a til d og §§ 31-4 og 31-5 er oppfylt. Om behandlingen av saken gjelder reglene i dette kapittel.

§ 390 skal lyde:

Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen.

Gjenåpning kan likevel ikke kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken.

§ 391 innledningen skal lyde:

Til gunst for siktede kan gjenåpning kreves:

§ 391 nr. 2 bokstav b skal lyde:

b. saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er nødvendig for å bøte på den skade som feilen har medført.

§ 392 første ledd skal lyde:

Selv om vilkårene i §§ 390 eller 391 ikke er til stede, kan gjenåpning til gunst for siktede besluttes når Høyesterett har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på.

§ 393 første ledd innledningen skal lyde:

Til skade for siktede kan påtalemyndigheten kreve gjenåpning:

§ 393 annet ledd skal lyde:

Dersom den straffbare handling som påstås forøvd, etter loven ikke kan medføre fengsel i mer enn 3 år, kan gjenåpning bare finne sted på det grunnlag at siktede har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken.

§ 394 skal lyde:

Begjæringen settes frem for kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (gjenopptakelseskommisjonen). Begjæringen må angi den avgjørelsen som angripes, grunnlaget for gjenåpning og bevis av betydning for saken.

Dersom særlige grunner taler for det, kan kommisjonen bestemme at en avgjørelse som retter seg mot en avdød person, skal gjenåpnes uten at noen har begjært det.

§ 395 tredje ledd skal lyde:

Kommisjonens avgjørelser kan bare ankes eller brukes som ankegrunn der det er uttrykkelig sagt i loven. Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall hvis den ikke tas av kommisjonens leder eller nestleder.

§ 397 første ledd skal lyde:

Kommisjonen har plikt til å veilede den som begjærer gjenåpning, slik at han eller hun kan vareta sitt tarv best mulig. Kommisjonen skal av eget tiltak vurdere om siktede har behov for veiledning.

§ 397 tredje ledd første punktum skal lyde:

Gjelder begjæringen en avgjørelse som etter sin art ikke kan gjenåpnes, eller inneholder den ingen grunn som etter loven kan føre til gjenåpning, kan kommisjonen uten nærmere behandling forkaste begjæringen etter reglene om kjennelse.

§ 398 a annet ledd femte punktum skal lyde:

Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall, og kan bringes inn for lagmannsretten etter reglene om anke over kjennelser og beslutninger.

§ 399 første punktum skal lyde:

Reglene om kjennelse gjelder for kommisjonens avgjørelse av om gjenåpning skal tillates.

§ 400 første ledd første punktum skal lyde:

Er gjenåpning besluttet, skal saken henvises til ny fullstendig behandling ved en domstol som er sideordnet den rett som har avsagt den angrepne dom.

§ 400 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

Er dommen som skal gjenåpnes avsagt av ting­retten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen. Er dommen avsagt av lagmannsretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til Høyesteretts ankeutvalg, som peker ut en lagmannsrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen.

§ 400 sjette ledd skal lyde:

Beslutninger etter paragrafen her kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 401 skal lyde:

Overfor kjennelse som avviser en sak, eller som avviser en anke over dom, kommer reglene om gjenåpning av dommer til anvendelse så langt de passer. Det samme gjelder for beslutning som nekter en anke over dom fremmet.

Overskriften til sjuende del skal lyde:

Private straffesaker og sivile krav

§ 407 femte ledd fjerde punktum skal lyde:

For øvrig gjelder reglene om anke over dom fra en saksøker.

§ 410 annet ledd skal lyde:

Ellers kan saksøkeren opptre personlig eller ved prosessfullmektig etter reglene i tvisteloven kapittel 3.

§ 419 første ledd skal lyde:

Om megling og forlik i retten gjelder tvisteloven kapittel 8 I og 19 IV.

§ 419 tredje ledd første punktum skal lyde:

Uteblir saksøkeren fra rettsmøte som nevnt i § 412 tredje ledd eller § 414 eller fra hovedforhandlingen, uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, og heller ikke noen prosessfullmektig møter for ham, betraktes han som trådt tilbake.

§ 420 annet punktum skal lyde:

Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av fristen for å anke kjennelsen.

§ 421 første ledd første punktum skal lyde:

Vil saksøkeren anke dommen til lagmannsrett, må han anta en advokat til å utføre saken.

§ 422 første punktum skal lyde:

Møter ingen advokat for saksøkeren ved sakens behandling i Høyesterett eller lagmannsretten eller under rettsmøte som nevnt i § 412 siste ledd eller § 414, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig fravær, avvises saken.

§ 423 første punktum skal lyde:

Når saksøkte anker dommen i sak som ikke gjelder ærekrenkelse, overtar påtalemyndigheten forfølgningen og sørger for at ankeerklæringen blir forkynt for saksøkeren.

§ 424 første ledd skal lyde:

Når saksøkte anker dommen i sak om ærekrenkelse, gjelder reglene i § 421 og § 422 første og annet punktum tilsvarende for ham.

§ 425 skal lyde:

Når en anke over dom er avvist etter § 422 eller § 424 første ledd, eller saken er hevet etter § 424 annet ledd, gjelder reglene i § 420 tilsvarende.

Overskriften til kapittel 29 skal lyde:

Sivile krav

§ 427 første ledd første punktum skal lyde:

I offentlig sak kan påtalemyndigheten på begjæring fremme sivile krav som nevnt i § 3.

§ 427 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Når sivilt krav fremmes mot en annen enn siktede, får vedkommende stilling som part for dette spørsmåls vedkommende.

§ 427 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Er dette ikke gjort, kan det sivilekravet bare fremmes i den utstrekning saksøkte samtykker eller retten finner at han likevel har hatt gode nok muligheter til å forberede sitt forsvar.

§ 428 første ledd første punktum skal lyde:

Den som har et sivilt krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt.

§ 429 skal lyde:

I private straffesaker kan saksøkeren gjøre sivile krav gjeldende på samme måte som påstand om straff.

§ 431 skal lyde:

Retten kan bestemme at forhandlingen om et sivilt krav skal utsettes til straffesaken er pådømt.

§ 432 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan sivile krav bare pådømmes i den utstrekning retten finner dem utvilsomme.

Om frist for oppfyllelse m.m. gjelder reglene i tvisteloven § 19-7.

Den som mener å ha ytterligere krav enn det han har fått dom for etter første eller annet ledd, kan reise sak om restkravet etter reglene i tvisteloven.

§ 433 skal lyde:

Etter at hovedforhandling er begynt, kan begjæring om pådømmelse av det sivile kravet ikke tas tilbake uten at kravet samtidig frafalles, med mindre saksøkte eller retten samtykker.

§ 434 første ledd innledningen skal lyde:

Ved anke over dom i straffesaken kan partene kreve ny behandling også av de sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder

§ 434 tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

Ved gjenåpning av straffesak kan en part på samme vilkår som nevnt i første ledd kreve ny behandling av de sivile krav dersom fristen i tvisteloven § 31-6 ikke er utløpt.

Begjæring om behandling av sivile krav sammen med straffesaken må sammen med opplysning om de bevis som vil bli ført, settes fram så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen.

Dersom et sivilt krav ikke avgjøres i straffesaken, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har krevd ny behandling av spørsmålet. Parten skal samtidig orienteres om adgangen til fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen i tredje punktum. Parten må innen én måned etter at slik melding ble forkynt for ham, gi retten melding om at han krever fortsatt behandling av det sivile kravet. Om slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

§ 435 skal lyde:

Særskilt anke mot avgjørelsen av sivile krav finner sted etter tvistelovens regler. Det samme gjelder gjenåpning.

§ 436 annet ledd første punktum skal lyde:

Når avgjørelsen ved anke eller begjæring om gjenåpning fra siktede går ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende.

§ 438 tredje ledd skal lyde:

Dersom en sak som har blitt gjenåpnet ender med frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning av omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig betydning for at saken ble gjenåpnet.

§ 439 første ledd skal lyde:

Når fornærmede under en offentlig forfølging selv fremmer sivile krav, gjelder bestemmelsene om erstatning for saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 tilsvarende for omkostninger vedkommende disse krav.

§ 440 første ledd skal lyde:

I privat sak etter denne lov gjelder bestemmelsene om erstatning for saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 tilsvarende.

§ 442 annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde:

Ellers kan det ankes på det grunnlag at omkostningsavgjørelsen er avgjort i strid med loven. Slik anke behandles etter reglene i kapittel 26.

§ 444 annet ledd skal lyde:

En domfelt har også rett til erstatning for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenåpning.

§ 449 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Saken behandles etter reglene i tvisteloven.

§ 450 annet ledd skal lyde:

Om sakskostnader ved behandling for retten gjelder reglene i tvisteloven kapittel 20, likevel slik at saksøkeren kan pålegges å erstatte statens sakskostnader bare dersom søksmålet var grunnløst.

§ 450 tredje ledd oppheves. § 452 annet ledd skal lyde:

Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en begjæring om gjenåpning tatt til følge, kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.

§ 470 første ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder eller en dommer skal i tilstrekkelig tid før hovedforhandlingen i saken ta ut militære meddommere ved loddtrekking fra de listene som er nevnt i § 468.

§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:

Den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt dekker også alle utgifter til meddommere, skjønnsmedlemmer, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter.

§ 2 annet ledd nye tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

Når retten har funnet det nødvendig med oversettelser til og fra samisk, dekkes utgiftene av staten. Sideutgifter som må ses som en følge av at saken har prinsipiell betydning for den ene parten, kan denne parten pålegges å betale. Godtgjøring til rettsmekler og hjelper som er fastsatt etter tvisteloven § 8-4 tredje ledd dekkes med lik andel av partene.

§ 3 nye sjette og sjuende ledd skal lyde:

Er det ikke betalt tilstrekkelig forskudd når erklæring om et rettergangsskritt blir satt fram, skal retten sette en kort frist for betalingen. Skjer betaling ikke innen utløpet av denne fristen, skal erklæringen avvises med mindre reglene i § 5 får anvendelse. Skjer betaling innen utløpet av fristen, har det ikke betydning for bedømmelsen av spørsmålet om når erklæringen ble satt fram, at betaling først fant sted etterpå.

Ved manglende betaling for rettergangsskritt som skal betales av en part etter § 2 annet ledd femte punktum, kan rettergangsskrittet likevel foretas. § 5 annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

§ 4 første punktum skal lyde:

Gebyrplikten for sivile tvister, skjønn, tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring inntrer når saken er ført inn i sakslisten og for overprøving ved høyere instans innføring i denne saksliste.

§ 5 nye annet og tredje ledd skal lyde:

Hvis en part som har begjært et rettergangsskritt, har fått henstand etter første ledd eller slik henstand kan påregnes, skal domstolen tillate at vedkommende rettergangsskritt foretas. I andre tilfeller kan domstolen tillate at et rettergangsskritt foretas dersom den parten som har begjært det, ikke kan betale straks, og det vil være til skade eller vesentlig ulempe for parten om rettergangsskrittet ikke foretas. Krever rettergangsskrittet utbetalinger, kan pengene legges ut av det offentlige.

Når rettergangsskritt er foretatt med henstand, skal retten sette en frist for betalingen. Inntil betaling har skjedd, eller fristen er utløpt, skal retten bare foreta slike skritt i saken som den finner nødvendige. Skjer betaling ikke innen utløpet av fristen, avsies fraværsavgjørelse etter tvisteloven § 16-9 eller § 16-10.

§ 5 a innledningen og nr. 1, 4 og 5 skal lyde:

Avgjørelser etter denne lov eller etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov kan ankes eller påklages på følgende måte:

1. Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 2, 3, 4 og 5 hos en domstol kan ankes til overordnet domstol etter de regler som gjelder for anke i forbindelse med forretningen. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke ankes.

4. Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 6 og 7 kan ankes eller påklages etter de regler som gjelder for overprøving av tinglysings- og registreringsavgjørelser under forretningen.

5. Avgjørelser etter § 27 a kan ankes etter de regler som gjelder for anke mot avgjørelser under vedkommende forretning.

§ 5 b første og annet ledd skal lyde:

Anke eller klage etter § 5 a har ikke oppsettende virkning.

For anke eller klage etter § 5 a betales ikke gebyr. For anke mot en domstols avgjørelse av en anke eller en klage etter § 5 a betales 6 ganger rettsgebyret.

§ 7 skal lyde:

For behandling av en sak ved forliksrådet betales rettsgebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist. Dersom samme sak bringes inn for forliksrådet på ny etter å ha vært behandlet i utenrettslig tvistenemnd som omhandlet i tvisteloven § 6-2 annet ledd bokstav c, betales ikke nytt gebyr.

Trekkes en forliksklage før pålegg om tilsvar eller innkalling er sendt innklagede, påløper ikke gebyr. Betalt gebyr tilbakebetales.

Blir en forliksklage avvist på grunn av mang­lende gebyrbetaling, påløper ikke gebyr.

§ 8 første ledd tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde til sjette punktum blir tredje til femte punktum.§ 8 annet ledd første punktum skal lyde:

Det betales inngangsgebyr som for særskilt sak når saksøkte har brakt inn krav til pådømming, og for regressøksmål.

§ 8 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning mot fraværsavgjørelse eller gjenåpning er tatt til følge, betales også som for særskilt sak.

§ 8 tredje ledd skal lyde:

Er avgjørelse i en sak opphevet og sendt til videre behandling fra ankeinstansen, betales ikke nytt gebyr for behandlingen.

§ 8 femte ledd annet punktum skal lyde:

Trekkes saken tilbake eller forlik inngås på et senere tidspunkt eller under hovedforhandling, eller fraværsdom avsies, betales halvparten av fullt gebyr.

§ 8 sjuende og nye åttende og niende ledd skal lyde:

For behandling av anke mot kjennelser og beslutninger og krav om gjenåpning betales 6 ganger rettsgebyret. Blir anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir anke avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, betales ikke gebyr. For anke til tingrett over beslutninger i forliksrådet betales 2 ganger rettsgebyret. For anke over avgjørelser om avslag på fri sakførsel etter lov om fri rettshjelp § 27 betales ikke gebyr.

For saker som behandles etter tvisteloven kapittel 10 betales 3,5 ganger rettsgebyret. Ved anke mot slik dom gjelder første ledd, men slik at det bare betales 4 ganger rettsgebyret hvis lagmannsretten opphever dommen etter tvisteloven § 29-12 annet ledd.

Når saken først har vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen etter første ledd første punktum og etter åttende ledd med rettsgebyret.

§ 10 nr. 12 skal lyde:

12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.

§ 11 første ledd annet punktum skal lyde:

Ved gebyrberegningen tas ikke med dager da bare skjønnsmedlemmene er samlet til gransking eller verdsettelse.

§ 14 første ledd siste punktum skal lyde:

Det betales ikke gebyr etter første punktum når det første gang fremmes ny begjæring om utlegg for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter behandling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvangs­fullbyrdelses­loven § 7-7 tredje ledd.

§ 23 a skal lyde:

For anke mot tinglysings- og registreringsavgjørelser betales 6 ganger rettsgebyret.

§ 27 a skal lyde:

For følgende særlige anker betales 6 ganger rettsgebyret:

1. anke etter rettshjelploven § 27 eller etter bestemmelser som viser til rettshjelploven § 27.

2. anke mot avgjørelser under notarialforretninger.

§ 19 nr. 4 første punktum skal lyde:

4. For søksmål gjelder domstolloven og tvisteloven, med de særregler som følger av denne paragraf og arbeidsmiljøloven §§ 17-1 fjerde ledd, 17-6 og 17-7.

§ 19 nr. 5 annet ledd annet punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse etter foregående punktum kan ikke angripes.

§ 5 første ledd bokstav b skal lyde:

b) reises mot en part som har alminnelig verneting her;

§ 7 annet ledd skal lyde:

Reises det tvist mot en konferanse som har et linjerederi med alminnelig verneting her i riket som medlem, kan forkynnelse foregå for linjerederiet.

§ 8 skal lyde:

Et internasjonalt meglingsforslag som er bindende vedtatt, anses som utenlandsk offentlig forlik i forhold til reglene i tvisteloven § 19-16 og tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav f.

§ 3 annet ledd skal lyde:

Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 4 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:

En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ankes innen tre dager.

§ 10 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Retten kan gi oppfriskning under de samme vilkår som om avgjørelsen var tatt under rettergang.

§ 16 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse av spørsmålet om forlengelse av fristen kan ikke ankes.

§ 31 annet ledd femte punktum skal lyde:

I særlige tilfeller kan retten fravike satsene for godtgjørelse av skjønnsmedlemmer som ellers gjelder ved skiftetakst.

§ 39 skal lyde:§ 39. Skyldnerens møteplikt

Skyldneren plikter å være til stede på fordringshavermøter og et eventuelt avstemningsmøte, hvis ikke skyldneren har gyldig fravær eller har fått tillatelse av gjeldsnemnda til å være fraværende.

§ 46 annet ledd femte punktum skal lyde:

Skyldneren plikter å være til stede i møtet dersom han eller hun ikke har gyldig fravær, eller har fått rettens tillatelse til å være fraværende.

§ 46 fjerde ledd skal lyde:

Rettens avgjørelse etter denne paragraf er ikke gjenstand for anke.

§ 47 første ledd tredje punktum skal lyde:

Avgjørelsen tas i forbindelse med avgjørelsen av spørsmålet om stadfestelse og kan bare ankes sammen med denne.

Overskriften i § 52 skal lyde:

Stadfestelseskjennelsen. Anke

§ 52 annet og tredje ledd skal lyde:

En kjennelse som stadfester akkorden, kan ankes av skyldneren og av enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden. Skyldneren vedblir å stå under gjeldsnemndas tilsyn inntil kjennelsen er blitt rettskraftig.

Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfestelse, skal den samtidig treffe de avgjørelser som er nevnt i § 57.

§ 54 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan innen tre dager ankes av skyldneren. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ikke ankes.

§ 57 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Ved anke over kjennelsen gjelder § 72 annet ledd tilsvarende.

§ 67 annet ledd skal lyde:

Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 71 overskriften og første ledd første punktum skal lyde:

Utsettelse av rettsmøtet. Utveksling av prosesskriv

Retten kan ved kjennelse utsette behandlingen av en konkursbegjæring til et senere rettsmøte når den finner det nødvendig for at det kan bli innhentet ytterligere opplysninger, fordi det er grunn til å tro at skyldneren har gyldig fravær, eller av andre lignende grunner.

§ 71 annet og tredje ledd skal lyde:

Dersom retten finner at en begjæring om åpning av konkurs reiser faktiske eller rettslige spørsmål som bør utredes nærmere, kan den ved kjennelse beslutte at partene skal gis adgang til å inngi prosesskriv. Fristen for å inngi prosesskriv må normalt ikke være over fire dager, og samtlige prosesskriv bør være kommet inn til retten innen to uker.

Rettens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.

Overskriften i § 72 skal lyde:

Kjennelse om konkursåpning. Anke

§ 72 annet ledd skal lyde:

Ved anke over kjennelse om åpning av konkurs skal også boet være part. Anken har ikke oppsettende virkning, men før en kjennelse om åpning av konkurs er blitt rettskraftig, bør det som regel ikke foretas andre disposisjoner over skylderens eiendeler enn de som trengs for å hindre tap for boet.

§ 75 første ledd første punktum skal lyde:

Er begjæring om konkurs fremsatt, kan tingretten eller den domstol som etter anke behandler begjæringen, på anmodning av en fordringshaver eller etter eget tiltak bestemme at skyldnerens rådighet over eiendeler som omfattes av beslagsretten i konkurs, helt eller delvis skal oppheves inntil konkursbegjæringen er avgjort, dersom det finnes sannsynlig at skyldneren ellers ville forføye over eiendelene til skade for fordringshaverne.

§ 75 femte ledd tredje punktum skal lyde:

Anke har ikke oppsettende virkning med mindre retten bestemmer det.

§ 76 tredje ledd skal lyde:

Dersom krav etter første og annet ledd bringes inn for retten, treffer den sin avgjørelse ved dom som er gjenstand for anke.

§ 82 skal lyde:

§ 82. Anke

Rettens avgjørelser etter § 77 annet ledd og §§ 78 til 80 kan ikke angripes ved anke.

§ 83 fjerde ledd skal lyde:

Rettens avgjørelser etter første ledd kan ikke angripes ved anke.

§ 97 tredje punktum skal lyde:

Avgjørelsen har bare virkning for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett og kan ikke ankes.

§ 103 skal lyde:§ 103. Skyldnerens plikt til å møte på skiftesamlinger

Skyldneren plikter å være til stede på alle skiftesamlinger når denne ikke har gyldig fravær eller har fått tillatelse av bostyreren til å være fraværende.

§ 105 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

En avgjørelse om frihetsinnskrenkninger som er tatt uten muntlig forhandling, kan ikke ankes særskilt.

§ 117 a fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse kan ikke ankes.

§ 124 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

En kjennelse som nekter behandling, kan ankes innen tre dager. Går kjennelsen ut på at forslaget skal behandles, er den ikke gjenstand for anke.

§ 125 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Rettens kjennelse kan ankes av skyldneren og enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden.

§ 132 annet ledd skal lyde:

Dersom en utlodning blir påklaget eller anket, kan retten bestemme at utbetaling skal skje i den utstrekning utlodningen antas ikke å ville bli berørt av klagen eller anket.

§ 143 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Anke kan gis oppsettende virkning av den rett som har fått sin kjennelse anket, eller av ankedomstolen.

§ 145 femte ledd skal lyde:

Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler.

§ 146 første ledd annet punktum skal lyde:

I andre tilfeller hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sitt alminnelige verneting.

§ 148 tredje ledd skal lyde:

Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil i samme utstrekning som i sivile saker.

§ 149 første ledd skal lyde:

Bestemmelsene i tvisteloven første, fjerde, femte og sjette del, kapittel 8 og §§ 9-6, 9-11 og 9-16 får tilsvarende anvendelse så langt de passer og ikke annet er bestemt. Med hensyn til vitners og sakkyndiges møteplikt gjelder samme regler som under hovedforhandling i sivile tvister.

§ 149 annet ledd første punktum skal lyde:

For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under gjeldsforhandling og konkurs gjelder tvisteloven § 3-3 første til fjerde ledd.

§ 149 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Ved begjæring om konkurs, ved behandling av tvister ved allmennprosess etter tvisteloven og ved anke gjeldertvisteloven § 3-3 første til tredje ledd.

§ 149 tredje ledd første punktum skal lyde:

Retten kan ved konkursbehandling i særlige tilfeller beslutte bevisopptak etter tvisteloven kapittel 27 til avklaring av boets rettigheter eller forpliktelser.

§ 150 skal lyde:§ 150. Tingrettens avgjørelser

Foruten i de tilfeller som domstolloven og tvisteloven bestemmer, er tingrettens avgjørelser kjennelser når denne lov kaller dem så eller de avgjør en rettstvist som ikke skal avgjøres ved dom.

§ 152 første ledd annet punktum skal lyde:

Etter at partene har fått anledning til å uttale seg, kan retten bestemme at anke over kjennelse i tvist om anmeldte fordringer skal behandles etter reglene om anke over kjennelser.

§ 152 tredje ledd skal lyde:

Overfor kjennelser som åpner konkurs, kan gjenåpning kreves etter reglene for dommer i tvisteloven kapittel 31.

§ 153 skal lyde: § 153. Frister for rettsmidler

Fristen for anke er en måned, hvis ikke annet følger av §§ 4 tredje ledd, 54 annet ledd og 124 første ledd.

Fristene for anke over en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende, regnes fra den dag avgjørelsen ble tatt. Skal avgjørelsen meddeles vedkommende, regnes fristen fra den dag meddelelsen er avsendt. For utlodninger regnes fristen alltid fra utlodningsdagen. For anke over kjennelser som nevnt i §§ 52 annet ledd og 125 første ledd regnes fristen fra avsigelsen.

Etter at stadfestelse av tvangsakkord eller sluttutlodning er blitt rettskraftig, kan oppfriskning mot forsømmelser under bobehandlingen ikke gis og gjenåpning ikke kreves.

§ 154 overskriften og første ledd skal lyde:

Behandling av tvist ved allmennprosess

En tvist som hører under tingretten etter denne lov, kan behandles ved allmennprosess, dersom denne behandlingsformen anses mest hensiktsmessig på grunn av rettsspørsmålets art eller de opplysninger som kreves, og retten gir samtykke.

§ 154 fjerde og femte ledd skal lyde:

Skal en tvist behandles ved allmennprosess, fastsetter retten hvem som skal reise søksmålet, og innen hvilken frist det må anlegges.

Megling i forliksrådet foretas ikke. Ellers gjelder reglene for allmennprosess hvis ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.

§ 154 sjuende ledd skal lyde:

Rettens beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.

§ 155 første og nytt annet punktum skal lyde:

Tvisteloven § 16-16 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende hvor skyldneren er part i en voldgiftssak i Norge som er begynt før konkursåpningen. Gjelder saken krav mot skyldneren, kan boet trekkes inn som part dersom kravet gjøres gjeldende mot boet.

Nåværende § 155 annet punktum blir tredje punktum.

83. Lov 7. juni 1985 nr. 51om utmarkskommisjon for Nordland og Troms oppheves.

§ 58 første ledd skal lyde:

Søksmål for å prøve lovligheten av refusjonsvedtaket må anlegges innen 2 måneder fra det er meddelt. Det kan ikke gis oppfriskning for fristoversittelse.

§ 60 annet ledd skal lyde:

Lederen i skjønnsretten med personlig varamedlem oppnevnes av departementet, de øvrige medlemmer med varamedlem oppnevnes av tingretten. Oppnevningen gjelder for 4 år. Lederen og dennes varamedlem skal ha de egenskaper som er foreskrevet for tingrettsdommere.

Det kan ikke gis oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen, som skal nevnes i meldingen om vedtaket.

Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse som kan ankes.

§ 3-4 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker.

§ 3-4 første ledd nr. 4 og 5 skal lyde:

4. Når en part begjærer det, kan rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende.

5. Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk.

Gjelder tvisten fordringshaverens krav på å få dekket kostnadene ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn etter tvistelovens regler til behandling for de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet.

Søksmål etter tvisteloven kan bare reises når klageadgangen er uttømt.

§ 36 første ledd skal lyde:

Utlending kan kreve at opplysninger som ikke kan fremlegges på annen tilfredsstillende måte i sak etter loven, innhentes ved rettslig avhør etter fremgangsmåten i tvisteloven kapittel 28 om bevissikring utenfor rettssak. Utlendingsmyndighetene har tilsvarende adgang. Retten avgjør om bevissikring er nødvendig.

§ 42 femte ledd fjerde punktum skal lyde:

Dersom retten tar til følge begjæring om å holde rettslig avhør etter § 36 i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd, skal også utgiftene til juridisk bistand under bevissikring dekkes etter lov om fri rettshjelp.

Begjæring om fullbyrding av en avgjørelse som nevnt i § 6 skal være ledsaget av en kopi av avgjørelsen, og dersom det framgår at avgjørelsen er truffet under saksøktes fravær i saken, et dokument som viser om saksøkte har fått forkynt eller på annen tilbørlig måte er blitt gjort kjent med stevningen eller tilsvarende dokument.

§ 7 bokstav e annet ledd femte og sjette punktum skal lyde:

Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan anke kjennelsen.

§ 25 nytt tredje ledd skal lyde:

Har bevillingsvedtaket vært gjenstand for klage, regnes ikke vedtaket som endelig før etter utløpet av søksmålsfristen i § 29 femte ledd.

I kapittel 5 skal ny § 25 a lyde:§ 25 a. Virkeområde

Reglene i dette kapitlet kommer til anvendelse i saker:

a) om separasjon og skilsmisse som reises for fylkesmannen, eller

b) om et ekteskap består eller ikke består, om oppløsning av ekteskap og om separasjon som reises for domstolene (ekteskapssak).

For spørsmål som bringes inn i saken etter § 30 d første ledd bokstav a og c, gjelder § 30 b om norske domstolers kompetanse og § 30 c om verneting tilsvarende. For spørsmål som bringes inn i saken etter § 30 d første ledd bokstav b, gjelder barnelova § 82 om norske domstolers kompetanse og denne lov § 30 c om verneting tilsvarende.

Ny § 28 skal lyde:§ 28. Partsrettigheter for umyndig ektefelle mv.

Sak for fylkesmannen om separasjon eller skilsmisse og ekteskapssak for domstolene reises av eller mot en ektefelle personlig også når han eller hun er umyndig. Når sak er reist, kan vergen opptre til støtte for den umyndige. Vergen skal varsles om saken av fylkesmannen. Er sak reist for domstolene, skal stevning også forkynnes for vergen.

En verge kan fremme sak på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne, dersom det er påtrengende nødvendig av hensyn til denne ektefellen. Disse sakene behandles i alle tilfeller av domstolene, som også avgjør om det er grunnlag for saksanlegget.

Dersom en myndig ektefelle har fått oppnevnt hjelpeverge i medhold av vergemålsloven §§ 90 a flg., og det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å opptre i eller fremme sak om separasjon eller skilsmisse eller ekteskapssak, gjelder reglene i første og annet ledd tilsvarende for hjelpevergen.

For behandling av spørsmål om bidrag og andre økonomiske spørsmål i forbindelse med ekteskapssak gjelder tvisteloven § 2-3. Dette gjelder også for en hjelpeverge hvis det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å tre inn i saken.

§ 29 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Begjæring om oppreisning for oversittelse av klagefristen må settes fram så snart som mulig, og senest én måned etter at klagefristen løp ut. Er det gitt skilsmissebevilling, er oppreisning utelukket dersom en av ektefellene i mellomtiden har inngått nytt ekteskap.

Nåværende tredje og fjerde punktum blir femte og sjette punktum. § 29 fjerde ledd skal lyde:

Dør en av partene under saken, gjelder § 30 f tilsvarende ved klage over fylkesmannens avgjørelser.

§ 29 nytt femte ledd skal lyde:

Søksmål om gyldigheten av et vedtak om separasjon eller skilsmisse kan bare reises når parten fullt ut har benyttet sin adgang til å klage over avgjørelsen. Søksmål må reises innen én måned etter det endelige vedtaket ble forkynt for parten, og må rettes både mot staten ved departementet og den andre ektefellen. Er det gitt skilsmissebevilling, kan det ikke gis oppfriskning for oversittelse av søksmålsfristen dersom den ene av ektefellene i mellomtiden har inngått nytt ekteskap. § 30 e annet ledd gjelder tilsvarende. Inngår en av ektefellene ekteskap etter at søksmål er reist, skal saken heves.

§ 30 skal lyde: § 30. Partene i en ekteskapssak

Ekteskapssak kan bare reises for domstolene av en av ektefellene selv eller av den som påstår å være eller ikke være saksøktes ektefelle, når ikke annet framgår av loven.

Reises slik sak av den ene ektefellen, stevnes den andre ektefellen som motpart. Blir saken reist av andre, stevnes begge ektefeller som motparter. Blir sak om oppløsning reist på grunn av tidligere ekteskap, skal også ektefellen i det tidligere ekteskapet stevnes som motpart.

Nye §§ 30 a til 30 f skal lyde:§ 30 a. Fylkesmannens adgang til å opptre for å ivareta offentlige interesser

I saker som anlegges for å få dom for at et ekteskap består eller ikke består, eller for å få det oppløst etter § 24 første ledd, kan fylkesmannen opptre for å ivareta offentlige interesser. Retten skal gi ham melding om saken. Fylkesmannen kan erklære anke og begjære gjenåpning. Ellers er inntreden i saken bare tillatt etter § 30 f.

§ 30 b. Når ekteskapssak kan anlegges i Norge

Dersom ikke annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed stat, kan ekteskapssak reises ved norsk domstol:

a) når saksøkte har bopel i riket, eller

b) når saksøkeren har bopel i riket og enten har bodd her de siste to år eller tidligere har hatt bopel her, eller

c) når saksøkeren er norsk statsborger og det godtgjøres at hun eller han på grunn av sitt statsborgerskap ikke vil kunne reise sak i det land hvor vedkommende har bopel, eller

d) når begge ektefeller er norske statsborgere og saksøkte ikke motsetter seg at saken reises for norsk domstol, eller

e) når det blir søkt om skilsmisse på grunnlag av separasjon som er meddelt her i riket, i løpet av de fem foregående år.

§ 30 c. Verneting

Ekteskapssak anlegges ved saksøktes alminnelige verneting etter tvisteloven § 4-4. I saker som nevnt i § 30 annet ledd annet og tredje punktum, anlegges saken der en av de saksøkte har alminnelig verneting.

Hører saken under norsk domsmyndighet uten at saksøkte har alminnelig verneting i riket, kan saken anlegges i den rettskrets hvor ektefellene hadde sin siste felles bopel eller saksøkeren har bopel.

Blir saken reist av fylkesmannen, kan den anlegges i den rettskretsen hvor en av ektefellene kunne vært saksøkt.

§ 30 d. Inndragning av andre krav i en ekteskapssak

I ekteskapssak kan også behandles:

a) spørsmål om bidrag,

b) spørsmål etter barnelova om felles barn,

c) spørsmål etter ekteskapslovens øvrige bestemmelser med mindre det er begjært offentlig skifte, og

d) krav som er en følge av søksmålet.

Hvis ikke spørsmål som nevnt i første ledd bokstav a og b er trukket inn i saken, skal retten av eget tiltak undersøke om partene er uenige om slike spørsmål, og i tilfelle treffe avgjørelse i saken. Det gjelder likevel ikke hvis partene er enige om å holde spørsmålet utenfor, eller den ene parten uteblir, og den møtende ønsker å holde spørsmålet utenfor, eller hvis en av partene er bosatt utenfor riket.

Når spørsmål etter barnelova om felles barn trekkes inn i saken etter første ledd, får saksbehandlingsreglene i barnelova kap. 7 anvendelse for behandlingen av disse spørsmålene.

Ellers kan en ekteskapssak bare forenes med sivile tvister om andre rettsforhold så langt vilkårene i tvisteloven § 15-1 er til stede, og kun i den utstrekning retten tillater det.

§ 30 e. Rettskraft, oppfriskning og gjenåpning

En rettskraftig dom om spørsmål som nevnt i § 25 a første ledd bokstav b (ekteskapssak), virker for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor spørsmålet har betydning. Går dommen ut på skilsmisse eller på separasjon, gjelder det samme selv om dommen ikke er rettskraftig, hvis ikke annet er bestemt.

Er et ekteskap erklært for ikke å bestå, eller er det oppløst, er oppfriskning for oversittelse av ankefristen og gjenåpning utelukket hvis en av ektefellene har inngått nytt ekteskap før avgjørelsen om oppfriskning eller henvisning til hovedforhandling er forkynt for ham eller henne.

§ 30 f. Parten dør. Barns og arvingers rett til å tre inn i saken

Dør en part før dom er avsagt i en sak om hans eller hennes eget ekteskap, heves saken. Gjelder saken oppløsning av ekteskap etter § 24 første ledd eller spørsmålet om et ekteskap består, eller om en separasjon er uten rettsvirkning etter § 20 annet ledd, kan den likevel fortsettes så vel av som mot den avdødes barn eller arvinger hvis avgjørelsen har rettslig betydning.

Dør parten etter at dom er avsagt, kan under samme betingelse anke og gjenåpning anvendes av eller mot barna eller arvingene hvis dommen går ut på oppløsning av ekteskapet eller på separasjon, eller saken gjelder spørsmålet om ekteskapet består, eller om en separasjon er uten rettsvirkning etter § 20 annet ledd.

Har flere søksmåls- eller ankeberettigede trådt inn i saken, må de opptre i fellesskap. Har en enkelt trådt inn, kan andre søksmåls- eller ankeberettigede slutte seg til.

§ 57 første ledd bokstav c tredje punktum skal lyde:

Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under.

§ 57 første ledd bokstav c fjerde punktum oppheves. Femte og sjette punktum blir fjerde og femte punktum og skal lyde:

Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.

§ 91 første punktum skal lyde:

Er det etter at separasjon er krevd eller søksmål om skilsmisse er reist, grunn til å frykte at en ektefelle vil unndra eiendeler fra delingen eller på annen måte gjøre det vanskelig å oppfylle den andre ektefellens rettigheter etter kapitlene 12 til 14, kan vedkommende ektefelle kreve midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34.

§ 93 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom det pågår sak om kravet eller sak for domstolene etter kapittel 5, treffes midlertidig avgjørelse etter § 92 av den retten som behandler saken.

Avgjørelse etter gyldighetskonvensjonen art. 39 nr. 2 første punktum treffes ved kjennelse, som kan ankes etter reglene om anke over dommer.

§ 4A-12 første ledd første punktum skal lyde:

Vedtak i klagesak etter § 4A-11 annet ledd kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36.

§ 4A-12 fjerde og femte ledd oppheves. § 9-8 tredje ledd skal lyde:

Om vitneplikt og vitneførsel og om plikt til å tilby dokumentbevis, gjelder bestemmelsene i tvisteloven så langt de passer.

§ 9-9 første ledd annet punktum skal lyde:

Vedtaket skal begrunnes etter reglene i tvisteloven om begrunnelse av dommer.

§ 9-10 skal lyde: § 9-10. Overprøving av fylkesnemndas vedtak.

Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 8-3 annet ledd.

Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis oppfriskning etter tvisteloven mot oversittelse av fristen.

Kommunen dekker sine egne omkostninger i saken.

§ 9-10 a oppheves.

Reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder så langt de passer.

§ 1-7 tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for varsel om bevisopptak etter tvisteloven § 27-3 annet ledd første punktum og for øvrig for andre underretninger til parter i forbindelse med rettergang.

§ 1-8 tredje ledd skal lyde:

Ved anvendelse av rettsmidler (anke, oppfriskning, gjenåpning ) mot bruksberettigede som nevnt i første ledd gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende, slik at de ordinære rettsmiddelfrister alltid forlenges med syv dager, jfr. § 1-7 annet ledd.

Lovens tittel skal lyde:

Lov om tvangsfullbyrdelse.

I § 1-1 fjernes ordene «og midlertidig sikring».§ 1-2 første ledd annet punktum oppheves. I annet ledd fjernes ordene «eller sikres etter kapittel 14».I følgende bestemmelser fjernes uttrykket «eller midlertidig sikring»:§§ 1-3 første ledd, 1-6 tredje ledd, 2-1 annet ledd, 2-2 tredje ledd og 3-7 i nåværende tredje ledd. I følgende bestemmelser fjernes uttrykket «og midlertidig sikring»:§§ 1-5 første til tredje ledd, 1-6 første ledd første og annet punktum, 1-7 første og annet punktum, 2-8 første ledd og 3-6 første ledd. § 1-8 femte ledd skal lyde:

Med en persons alminnelige verneting menes i denne loven den rettskrets eller det namsmannsdistrikt hvor vedkommende har bopel eller slik tilknytning som nevnt i tvisteloven § 4-4 tredje til femte ledd. Den som har bopel i flere rettskretser eller namsmannsdistrikter, har alminnelig verneting i alle disse.

§ 1-9 bokstav b til d skal lyde:

b) Et krav som gjelder bruksrett eller servitutt over løsøre, anses for å være både der løsøregjenstanden er og der rettighetshaveren har alminnelig verneting. Dersom rettighetshaveren ikke har alminnelig verneting i riket, anses kravet dessuten for å være der eieren av løsøret har alminnelig verneting.

c) Et krav som er knyttet til verdipapir, anses for å være der verdipapiret er.

d) Et krav av annen art anses for å være der kravs­haveren har alminnelig verneting. Dersom kravshaveren ikke har alminnelig verneting i riket, anses et krav som en bestemt person er forpliktet til å oppfylle, for å være der den forpliktede har alminnelig verneting. Dersom rettighetshaveren ikke har alminnelig verneting i riket, anses en immaterialrettighet som er registrert i et særskilt register, for å være der den registrerte fullmektig har alminnelig verneting. Finnes ingen registrert fullmektig med alminnelig verneting i riket, anses immaterialrettigheten for å være der registeret føres.

§ 2-7 annet punktum skal lyde:

Om oppfriskning for oversittelse av frist for å klage til tingretten etter § 5-16 gjelder tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 tilsvarende.

§ 2-12 skal lyde:

Om rettsmidler mot rettens avgjørelser gjelder tvisteloven sjette del og kapittel 17. Gjenåpning kan bare begjæres når avgjørelsen rettskraftig avgjør et krav, eller hever eller avviser en sak, eller når det ellers er bestemt i denne lov.

§ 3-2 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder tilsvarende.

§ 3-3 første punktum skal lyde:

Tvisteloven kapittel 20 gjelder for partenes ansvar for sakskostnader ved rettens behandling av tvister og klage etter § 5-16 og ved rettsmidler mot rettens avgjørelser.

§§ 3-4, 3-5 og 3-7 annet ledd oppheves. Nåværende §§ 3-6 og 3-7 blir §§ 3-4 og 3-5. Nåværende § 3-7 tredje ledd blir § 3-5 annet ledd. § 4-1 annet ledd bokstav a skal lyde:

a) dom eller kjennelse av en norsk domstol, og andre avgjørelser av en norsk domstol som har virkning som dom eller kjennelse eller som avgjør krav om erstatning for sakskostnader.

§ 4-1 annet ledd bokstav g skal lyde:

g) avgjørelse av utenlandsk domstol som vil være bindende her i riket etter tvisteloven § 19-16 annet og tredje ledd.

§ 4-1 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Når krav på erstatning for sakskostnader i rettergang er fastsatt i et alminnelig tvangsgrunnlag etter annet ledd bokstav a, b, d og e, omfatter grunnlaget også forsinkelsesrente av kravet etter forsinkelsesrenteloven.

(4) Et alminnelig eller særlig tvangsgrunnlag for krav på forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven gir for den del av kravet som har oppstått etter grunnlaget, fordringshaveren rett til dekning etter den rentesats som gjelder etter §§ 3 og 4 i loven. Er det ikke sannsynliggjort om grunnlaget gir rett til alminnelig forsinkelsesrente eller forsinkelsesrente i forbrukerforhold, beregnes kravet etter laveste sats.

Nåværende tredje ledd blir femte ledd. § 4-6 skal lyde: § 4-6 Hvem som kan begjære tvangsfullbyrdelse

Tvangsfullbyrdelse kan bare begjæres av den som i tvangsgrunnlaget er nevnt som berettiget, herunder gruppemedlem som er omfattet av avgjørelse i gruppesøksmål, eller som lovlig har ervervet kravet.

Når tvangsgrunnlaget er avgjørelse i gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-7, og slutningen angir framgangsmåten for direkte oppfyllelse overfor gruppemedlemmene, kan tvangsfullbyrdelse også begjæres av den som var grupperepresentant i saken.

§ 5-1 første ledd og annet ledd første punktum skal lyde:

Om partsevne, prosessdyktighet og stedfortredere gjelder tvisteloven kapittel 2 tilsvarende.

Om prosessfullmektig gjelder tvisteloven kapittel 3 tilsvarende.

§ 5-1 annet ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje til femte punktum blir annet til fjerde punktum. Fjerde punktum skal lyde:

For prosessfullmektig etter tredje punktum gjelder tvisteloven § 12-1 på tilsvarende måte som for advokater.

§ 5-8 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dersom saksøkeren uteblir uten at det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, kan saken heves.

§ 5-15 annet punktum skal lyde:

Om retting av namsmannens avgjørelser gjelder tvisteloven § 19-8 første ledd tilsvarende.

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Tvisteloven første, fjerde og femte del, med unntak for kapittel 4, 16 III og IV og 20, samt kapittel 8 gjelder for tingretten.

§ 6-1 tredje ledd skal lyde:

Om rettsbøker for tingrettens rettsmøter gjelder tvisteloven kapittel 13 II og 14. Om innføring i rettsbok og opptak av forklaringer gjelder samme regler som under hovedforhandling.

§ 6-2 skal lyde:

Inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, kan være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassatoren har for parten. Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten. For prosessfullmektig etter annet punktum gjelder tvisteloven § 12-1 på tilsvarende måte som for advokater. Reglene i første til tredje punktum gjelder ikke ved behandling av tvister ved allmennprosess.

§ 6-3 første ledd første punktum skal lyde:

Tingrettens avgjørelser treffes ved kjennelse når fullbyrdelsen nektes fremmet, heves eller utsettes, ved avgjørelse av tvist eller når det ellers er bestemt i tvisteloven eller loven her.

§ 6-5 første ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens avgjørelser etter denne paragrafen kan ikke angripes.

§ 6-6 overskriften og første ledd første punktum skal lyde:

Behandling av tvister ved allmennprosess.

Reiser saksøkte innvending mot at tvangsfullbyrdelsen gjennomføres, kan retten beslutte at tvisten skal behandles ved allmennprosess dersom det er hensiktsmessig på grunn av de faktiske og rettslige spørsmål som tvisten reiser.

§ 6-6 annet og tredje ledd skal lyde:

Partene i tvisten skal gis adgang til å uttale seg før retten beslutter at en tvist skal behandles ved allmennprosess. I beslutningen skal retten fastsette innen hvilken frist søksmålet må reises. Beslutningen kan ikke angripes.

Ved behandling ved allmennprosess kan det krav innvendingen bygger på, bringes inn til avgjørelse dersom kravet kan bringes inn for norsk domstol. Megling i forliksrådet foretas ikke.

§ 7-3 første ledd skal lyde:

Begjæring om utlegg skal settes fram for namsmannen i det distriktet der saksøkte har alminnelig verneting.

§ 7-3 annet ledd første punktum bokstav a og d og annet punktum skal lyde:

a) det er sannsynlig at det ikke vil være tilstrekkelige eller hensiktsmessige formuesgoder å ta utlegg i i det distrikt der saksøkte har alminnelig verneting,

d) saksøkte ikke har kjent alminnelig verneting i riket,

For saksøkte som har kjent alminnelig verneting i riket, kan utleggstrekk bare besluttes av namsmannen i det distrikt der saksøkte har alminnelig verneting.

§ 7-5 annet ledd første punktum skal lyde:

En begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal i tillegg oppfylle kravene til forliksklager i tvisteloven § 6-3.

§ 7-7 nytt tredje ledd skal lyde:

Avsluttes en sak som er behandlet i forliksrådet etter annet ledd, med en kjennelse eller dom i forliksrådet som pålegger innklagede en betalingsplikt overfor klageren, kan klageren innen en måned etter utløpet av dennes frist for å overprøve avgjørelsen uten oppfriskning ved begjæring til namsmannen kreve at utleggssaken skal fortsette. Avsluttes saken med rettsforlik i forliksrådet, kan slikt krav fremmes innen en måned etter at forliket er inngått.

§ 7-12 første ledd femte punktum skal lyde:

Tvisteloven kapittel 22 gjelder tilsvarende.

Overskriften til § 7-23 skal lyde:

Endring av utleggstrekk og skifte av arbeidsgiver eller alminnelig verneting.

§ 8-20 annet ledd femte punktum skal lyde:

Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.

§ 8-21 første ledd tredje punktum skal lyde:

Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.

§ 8-21 annet ledd femte punktum skal lyde:

Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.

§ 9-12 annet ledd annet punktum skal lyde:

Tvisteloven kapittel 17 og § 29-13 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 9-12 fjerde ledd skal lyde:

Foretar retten ny verdsetting, skal to skjønnsmedlemmer ta del i verdsettingen. Når en part krever det og retten anser det påkrevd, skal fire skjønnsmedlemmer delta.

Overskriften til § 9-13 skal lyde:

Begrensning iankeadgangen.

§ 10-9 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Reiser saksøkeren søksmål til innkreving, skal saksøkeren underrette saksøkte om søksmålet med oppfordring om å tre inn i saken som partshjelper.

§ 11-3 annet og tredje ledd skal lyde:

Begjæring om tvangsdekning i skip og luftfartøy skal settes fram for tingretten i den krets der skipet eller luftfartøyet er eller ventes å komme i nær fremtid. Dersom begjæringen gjelder tvangsbruk av norsk skip eller luftfartøy, skal begjæringen isteden settes fram for tingretten ved alminnelig verneting til den som er registrert som eier, eller til en representant som kan motta søksmål på vedkommendes vegne.

Begjæring om tvangsdekning i akvakulturtillatelsen skal settes fram for tingretten ved det alminnelige vernetinget til den som er registrert som innehaver, eller ved den rettskrets hvor akvakulturtillatelsen er registrert dersom innehaver av tillatelsen ikke har alminnelig verneting i Norge.

§ 11-33 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Er det begjært oppfriskning mot oversittelse av fristen for å påanke stadfestelseskjennelsen før skjøte er utstedt, skal utstedelsen utstå til angrepet er rettskraftig avgjort.

§ 11-34 annet ledd skal lyde:

Ankefristen er en måned regnet fra avsigelsen. Det kan ikke begjæres oppfriskning for oversittelse av ankefristen etter at skjøte er registrert eller kjøpesummen er utbetalt. Begjæres det oppfriskning etter at skjøte er utstedt, skal retten straks sørge for at det anmerkes i realregisteret at stadfestelsen er angrepet.

§ 11-35 sjette ledd annet punktum skal lyde:

For øvrig gjøres krav etter fjerde og femte ledd gjeldende ved ordinært søksmål etter tvistelovens reg­ler.

§ 11-37 første punktum skal lyde:

Fordelingskjennelsen kan angripes ved anke og gjenåpning.

§ 11-38 første ledd femte punktum skal lyde:

Er det begjært oppfriskning mot oversittelse av fristen for å anke stadfestelseskjennelsen før kjøpesummen er utbetalt, skal utbetalingen utstå til angrepet er rettskraftig avgjort.

§ 11-39 annet ledd femte punktum skal lyde:

Søksmålet reises for den tingrett som har behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.

§ 11-40 første ledd tredje punktum skal lyde:

Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.

§ 11-40 annet ledd femte punktum skal lyde:

Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.

§ 13-3 tredje ledd første punktum skal lyde:

Begjæring om tvangsfullbyrdelse av andre krav settes fram for tingretten i det distrikt hvor saksøkte har alminnelig verneting.

Tredje del, kapittel 14 og 15 oppheves. Nåværende fjerde del blir tredje del. Nåværende kapittel 16 blir kapittel 14. §§ 16-1 til 16-3 blir §§ 14-1 til 14-3.

§ 3-1 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Namsmyndighetens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling på vilkår kan også påklages eller ankes av skyldneren.

§ 3-7 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Klage og anke etter denne paragraf har oppsettende virkning.

§ 5-1 femte ledd første punktum skal lyde:

Dersom det benyttes rettsmidler mot en avgjørelse om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning eller dersom en kjennelse om tvungen gjeldsordning blir opphevet av ankeinstansen, skal gjeldsforhandlingsperioden anses å løpe inntil rettskraftig avgjørelse foreligger i saken.

§ 5-4 annet ledd tredje punktum skal lyde:

En kjennelse som nekter stadfestelse kan bare ankes av skyldneren.

§ 7-1 (i) oppheves. § 7-1 (j) og (k) blir § 7-1 (i) og (j). Ny § 7-6 skal lyde:§ 7-6. Rettslig prøving av fylkesnemndas vedtak

Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 6-3 annet ledd.

Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen.

Kommunen dekker sine egne kostnader med saken.

Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning.

Nærmere bestemmelser om søknader om planteforedlerrett, om behandlingen av dem, om offentlighet for dokumentene i den enkelte sak og om å få sin sak tatt under behandling ved oversittelse av frister m.m. gis i forskrift.

Uavhengig av bestemmelsen i ekteskapsloven § 30 b kan sak om oppløsning av registrert partnerskap som er inngått her i landet, alltid reises for norsk domstol.

§ 3-21 fjerde ledd skal lyde:

De innskrenkninger i adgangen til å ta anke til følge som er fastsatt i tinglysingslovens §§ 10 a og 10 b, gjelder tilsvarende ved klage over registreringsmyndighetens avgjørelser.

§ 3-22 annet ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder beslutning om en midlertidig forføyning i medhold av tvisteloven kapittel 32 og 34.

§ 7-18 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Regelen om oppfriskning i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder tilsvarende.

§ 10-28 annet ledd nr. 2 skal lyde:

2. fraktføreren også i den staten utøver lufttransportvirksomheten i lokaler som eies eller leies av fraktføreren selv, eller av en annen fraktfører som denne har en forretningsavtale med. Søksmål etter første punktum må reises ved passasjerens alminnelige verneting på ulykkestidspunktet.

§ 10-36 annet ledd skal lyde:

Blir søksmål reist mot bare den ene fraktfører og vil denne gjøre regresskrav gjeldende mot den annen, kan han dra regresskravet inn i saken i samsvar med tvisteloven § 15-2 annet og tredje ledd uten hensyn til om det hører under norsk domsmyndighet.

§ 12-17 skal lyde:§ 12-17. Bevissikring

Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

§ 13-2 fjerde ledd skal lyde:

Reglene i første og andre ledd får anvendelse i den grad de ikke kommer i konflikt med lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse, tvisteloven sjuende del og Overenskomst om innføring av visse ensartede regler om arrest i luftfartøyer av 29. mai 1933.

104. Lov 25. mars 1994 nr. 6 om granskingskommisjon for gransking av påstander om ulovlig overvåking av norske borgere oppheves.

§ 19 tredje ledd første punktum skal lyde:

Klage som gis etter utløpet av klagefristen, kan tas til behandling etter reglene i forvaltningsloven § 31, jf likevel paragrafen her fjerde ledd.

§ 19 fjerde ledd skal lyde:

Reglene i tinglysingsloven §§ 10 a og 10 b om enkelte innskrenkinger i adgangen til å ta en anke til følge gjelder tilsvarende.

§ 19 femte ledd annet punktum skal lyde:

Forvaltningsloven § 27 b annet punktum gjelder likevel tilsvarende.

§ 19 sjette ledd skal lyde:

Vedkommende forvaltningsorgan kan bestemme at mulig søksmål må reises innen 3 uker fra det tidspunkt da melding om fristfastsettingen kom fram til vedkommende part. Ved oversittelse av fristen kan retten likevel tillate søksmålet fremmet dersom særlige grunner taler for det og det ikke foreligger forhold som er til hinder for å ta en klage til følge, jf paragrafen her fjerde ledd.

§ 35 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Kjennelsen kan ankes.

§ 35 femte ledd første punktum skal lyde:

Melder noen seg før fristens utløp og påstår å ha bedre rett til skipet enn saksøkeren, fortsetter saken etter de vanlige regler i tvisteloven.

§ 91 første ledd skal lyde:

Reglene her gjelder for arrest i skip etter tvisteloven kapittel 32 og 33. Reglene gjelder tilsvarende for midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34 når forføyningen går ut på tilbakehold av et skip.

§ 91 annet ledd annet punktum skal lyde:

For disse tilfellene gjelder reglene i tvisteloven kapittel 32 til 34 fullt ut.

§ 95 annet ledd første punktum skal lyde:

Et skip som er arrestert etter tvisteloven § 33-2 tredje ledd, må ikke forlate det sted det ligger før tvangssalg er holdt eller tvangsbruk iverksatt.

§ 95 tredje ledd skal lyde:

For realregistrerte skip som er arrestert etter tvisteloven § 33-2 første ledd eller holdt tilbake etter tvisteloven kapittel 34, kan det gis pålegg som nevnt i annet ledd og for øvrig iverksettes tiltak som der bestemt dersom retten finner det nødvendig for å sikre arresten.

§ 98 overskriften og innledningen skal lyde:

Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven

For øvrig gjelder reglene i tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven sjuende del, herunder reglene om

§ 117 annet punktum skal lyde:

Søksmålet reises i den rettskrets hvor partrederiet har alminnelig verneting.

§ 118 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Er det uenighet om stedet for salget, avgjøres spørsmålet av tingretten ved partrederiets alminnelige verneting. Avgjørelsen treffes i form av kjennelse, som kan ankes.

§ 118 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Avgjørelsen hører under tingretten og treffes i form av kjennelse, som kan ankes.

§ 231 annet ledd skal lyde:

Reglene i tvisteloven får tilsvarende anvendelse med mindre annet følger av kapitlet her.

§ 234 fjerde ledd skal lyde:

Kjennelsen kan ankes.

§ 245 annet punktum skal lyde:

Gjenåpning kan bare finne sted for så vidt gjelder retten til ansvarsbegrensning.

§ 454 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Retten skal forene sakene til felles behandling og avgjørelse i den utstrekning det er adgang til det, jf tvisteloven § 15-6 første punktum.

§ 474 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Videre kan foretas besiktelse av skipet og det sted der hendelsen fant sted, og foretas annen undersøkelse av realbevis for så vidt det hensiktsmessig kan skje i forbindelse med vitneavhøringen.

§ 476 fjerde ledd annet til fjerde punktum skal lyde:

Godtgjørelsen fastsettes av rettens leder. Fastsettelsen kan ankes til lagmannsretten etter reglene i rettshjelploven § 27. For fastsettelser foretatt av norsk konsulrett i utlandet er Borgarting lagmannsrett ankeinstans.

§ 481 første ledd første punktum skal lyde:

Avhøringen av skipsføreren og de andre vitnene finner sted etter reglene i tvisteloven §§ 21-5 og 21-10 og kapittel 22 og 24 for så vidt ikke annet er bestemt i det følgende.

§ 481 annet ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder foretar avhøringen, dersom denne ikke finner å kunne overlate den til sjøfartsinspektøren eller en annen representant for påtalemyndigheten eller til rederen, lasteierne, assurandørene eller andre interesserte.

§ 481 tredje ledd skal lyde:

Undersøkelse av realbevis finner sted etter reglene i tvisteloven kapittel 26 og 27.

§ 488 skal lyde: § 488. Rettens sammensetning m.m.

Skjønnsmedlemmenes antall er to. Dersom rettens leder finner det ønskelig, skal antallet være fire.

Skjønnsmedlemmene gis så vidt mulig en dags varsel.

I særlige tilfelle kan lederen unnlate å delta i skjønnet og overlate til skjønnsmedlemmene å holde det alene med påfølgende avhjemling i rettsmøte.

§ 490 skal lyde: § 490. Avhør, dokumentasjon, gransking

Skjønnsmedlemmene har rett til å stille spørsmål til de personer som blir avhørt.

Forklaringer som blir gitt under skjønnet, skal dokumenteres for så vidt en part eller annen fremmøtt interessert krever det, eller retten antar at forklaringene har betydning for vurderingen av en skades årsak eller omfang eller ansvarsforholdet, eller retten ellers finner grunn til det. Dokumentasjonen foretas etter reglene i tvisteloven § 13-9 første ledd.

I den utstrekning det er forsvarlig og ikke uforenlig med lederens deltakelse i skjønnsavgjørelsen, kan lederen overlate den nærmere gransking til skjønnsmedlemmene alene, dersom det ville kreve uforholdsmessig lang tid for lederen å delta fullt ut i hele grans­kingsarbeidet.

§ 491 første ledd skal lyde:

Det er ikke adgang til overskjønn, anke eller gjenåpning.

§ 5-7 annet ledd annet punktum skal lyde:

Reglene i tvisteloven om dommers innhold og begrunnelse gjelder tilsvarende.

§ 5-9 skal lyde: § 5-9. Overprøving av tvangsvedtak

Smittevernnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Dette gjelder også hastevedtak etter § 5-8.

Søksmål kan reises av den vedtaket retter seg mot eller vedkommendes nærmeste, av fylkeslegen eller statens helsetilsyn. En mindreårig kan opptre som part og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom vedkommende er fylt 12 år og forstår hva saken gjelder.

Tvisteloven §§ 22-1 og 22-3 gjelder ikke.

Departementet kan ved forskrift også fastsette reg­ler om konsekvensene av at nemndas virksomhet opphører.

Ved oversittelse av fristen i annet ledd kan klageinstansen etter reglene i forvaltningsloven § 31 vedta at tingretten tar saken til behandling. Vedtak om fristoversittelsen kan ankes til tingretten.

§ 36 annet ledd skal lyde:

Er kravet sett fram seinare, kan Kongen gje oppfrisking om oversitjinga er orsakande. Når innløysingsvilkåra vert fastsett ved skjønn etter § 37 andre ledd, høyrer også spørsmål om oppfrisking under skjønnet.

§ 43 annet ledd annet punktum skal lyde:

Det skal vere to skjønnsmedlemmer både ved skjønn og overskjønn.

Trygdens organer har videre rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevissikring etter reg­lene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

Rettens avgjørelser etter tredje og fjerde ledd er kjennelser og kan ankes etter tvistelovens regler.

Forbrukeren kan ikke vedta annet verneting for tvist om forhold som er regulert i denne lov enn de lovbestemte, med unntak av sitt alminnelige verneting.

§ 5-12 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse etter tredje punktum kan ikke ankes.

§ 18-3 annet og tredje ledd skal lyde:

Kjennelser og beslutninger som tingretten treffer etter denne loven, kan ankes.

Anke etter annet ledd kan ikke grunnes på at avgjørelsen er uhensiktsmessig eller uheldig. Dette gjelder ikke kjennelse etter §§ 5-25 til 5-27 og § 8-4.

§ 5-12 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse kan ikke ankes.

§ 18-3 annet og tredje ledd skal lyde:

Kjennelser og beslutninger som tingretten treffer etter denne loven, kan ankes.

Anke etter annet ledd kan ikke grunnes på at avgjørelsen er uhensiktsmessig eller uheldig. Dette gjelder ikke kjennelse etter §§ 5-25 til 5-27 og § 8-4.

§ 12-2b annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning.

§ 14-2 tredje ledd sjette punktum skal lyde:

Saken følger lov om mekling og rettergang i sivile tvister.

b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11 eller konkursloven § 102;

§ 34 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse som kan ankes.

§ 34 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

Deltaker hvis representanter ikke representerer flertallet i sak om fordeling av likvidasjonsutbytte, kan bringe spørsmålet om fordelingen inn for tingretten som fastsetter fordelingen i kjennelse som kan ankes.

§ 12-2 tredje ledd femte punktum skal lyde:

Retten kan gi oppfriskning for oversittelse av frist som nevnt i annet punktum.

§ 12-2 fjerde ledd sjette punktum skal lyde:

Partene kan anke kjennelsen innen fjorten dager.

§ 12-2 femte ledd skal lyde:

Blir saken brakt inn for retten etter tredje ledd, kan retten avgjøre spørsmålet om ansvar for kostnadene med takstnemnd etter tvisteloven kapittel 20.

§ 12-3 annet punktum skal lyde:

Saksbehandlingsreglene i tvisteloven kapittel 32 og 34 gjelder tilsvarende.

§ 12-5 annet og tredje punktum skal lyde:

Departementet kan fastsette regler om saklig myndighetsområde, oppnevning, sammensetning, organisering, saksbehandling, vedtak, tvangskraft, sakskostnader, gebyr, gjenåpning, forholdet til voldgiftsklausuler, bransjenemnder og de alminnelige domstolene og andre forhold av betydning for tvisteløsningen. Departementet kan også bestemme at reg­lene i § 12-2 ikke skal gjelde i områder hvor Husleie­tvistutvalget gjelder.

§ 13-2 annet ledd bokstav e fjerde punktum skal lyde:

For dommer forkynt etter lovens ikrafttredelse gjelder ankefristene i tvisteloven § 29-5.

Bestemmelsen i første punktum er likevel ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven eller midlertidig sikring etter tvisteloven.

§ 6-4 annet ledd annet punktum skal lyde:

Enhver har plikt til å møte for kommisjonen som vitne eller sakkyndige etter reglene itvisteloven kapittel 24 og 25.

§ 6-4 åttende ledd nytt annet punktum skal lyde:

Har saken vært prøvd for retten etter reglene i tvisteloven kapittel 36, kan det ikke framsettes slik klage for kontrollkommisjonen før det er gått minst seks måneder etter at dommen ble rettskraftig.

§ 7-1 første punktum skal lyde:

Kontrollkommisjonens vedtak i sak om videre undersøkelse, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern etter §§ 3-8 og 3-9, kan av pasienten eller vedkommendes nærmeste bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36.

Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger.

123. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell (helsepersonelloven) oppheves § 71 annet ledd første punktum. Nåværende annet punktum blir annet ledd.

Ved begjæring om midlertidig forføyning mot overtredelser under anskaffelsesprosedyrer innenfor sektorene vannforsyning, energi, transport og telekommunikasjon kan det heller ikke før kontrakt er inngått, besluttes midlertidige forføyninger som nevnt i tvisteloven § 34-3 første ledd.

Dersom ikke annet følger av lov, kan forbrukeren ikke vedta annet verneting enn de lovbestemte, med unntak av sitt alminnelige verneting.

Anke

Dersom ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov, kan avgjerd under notarialforretningar ankast til lagmannsretten. For anke gjeld reglane i tvisteloven og domstollova dersom ikkje anna følgjer av andre til sjette leddet.

Anken høyrer under lagmannsretten i lagdømet der notarius publicus har sete. For avgjerd teken av norsk notarius publicus i utlandet er Borgarting lagmannsrett ankeinstans. For avgjerd teken av Sysselmannen på Svalbard som notarius publicus, er Hålogaland lagmannsrett ankeinstans.

For den som har fått underretning om avgjerda, er fristen for å anke avgjerda ein månad frå den dag vedkomande mottok meldinga. For andre er fristen ein månad frå den dag då vedkomande har fått eller burde ha skaffa seg kjennskap til avgjerda, likevel ikkje ut over tre månader frå tidspunktet avgjerda blei teken.

Er fristen for anke gått ut, gjeld forvaltningslova § 31 tilsvarande.

Notarius publicus skal leggje saka til rette for ankeinstansen og gjere greie for saka på forsvarleg måte.

Utsendt utenrikstjenestemann, andre utsendinger og utsendt administrativt personell, som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste har alminnelig verneting i Oslo hvis vedkommende ikke har bopel annet sted i riket.

Styringsorgan som har gjort vedtak etter denne lova, kan fastsetje at fristen for å reise søksmål skal vere to månader frå det kom fram melding om vedtaket til vedkommande part.

129. I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endringer:I § 15–5 skal overskriften lyde:

Beregning av frister. Oversittelse

§ 15–5 fjerde ledd skal lyde:

(4) Melding, erklæring eller klage som gis etter utløpet av frist etter denne lov, kan bare tas til behandling hvis fristoversittingen skyldes forhold den som plikter å overholde fristen, ikke hadde herredømme over og heller ikke kunne forutse.

§ 36 fjerde ledd skal lyde:

Avgjørelsen om å avvise eller avslå et krav om

1. gjenopptakelse etter § 19 fjerde ledd,

2. unntak fra offentlighet etter §§ 21 fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd,

3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her,

4. fornyelse av en designregistrering etter § 24, eller

5. at en sak skal tas under behandling etter § 50,

kan påklages til Patentstyrets annen avdeling av den som har fremsatt kravet.

§ 39 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Det kan ikke gis oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen.

§ 48 skal lyde:

Retten skal sende Patentstyret utskrift av dommer i sivil sak etter loven her.

I § 50 skal overskriften lyde:

Fristoversitting

§ 50 første ledd første punktum skal lyde:

Den som overfor Patentstyret har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel 2, 4 eller 6, og som følge av dette har lidt rettstap, skal når denne krever det, likevel få en sak tatt under behandling hvis det godtgjøres at vedkommende selv og eventuelt fullmektigen har vist den aktsomhet som med rimelighet kan forventes.

§ 50 annet ledd annet punktum skal lyde:

Heller ikke kan klage på avgjørelser som nevnt i § 36 annet ledd, tas til behandling dersom fristen i § 37 er oversittet.

§ 5-12 første ledd tredje punktum skal lyde:

Har tingretten innkalla generalforsamlinga, skal retten peike ut den som skal opne møtet, og den avgjerda kan ikke ankast.

§ 12-2 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Orskurdar og vedtak som tingretten gjer etter lova her, kan ankast.

(3) Anke etter andre ledd kan ikkje grunnast på at avgjerda er utenleg eller uheldig. Dette gjeld ikkje orskurd etter §§ 5-24 til 5-26.

(2) Orskurdar og vedtak som retten gjer etter lova her, kan ankast.

(3) Ein ankeetter andre ledd kan ikkje grunnast på at avgjerda er utenleg eller uheldig. Dette gjeld ikkje orskurd etter §§ 7-14 til 7-16.

§ 11-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke.

§ 11-2 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke.

§ 11-3 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke.

Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes i forhold til bestemmelsene i tvisteloven kapittel 20.

135. I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) gjøres følgende endringer:§ 25 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning.

§ 29 fjerde ledd sjette punktum skal lyde:

Tvisteloven gjelder så langt den passer.

§ 6 tredje ledd første punktum skal lyde:

Reglene i tvisteloven gjelder for domstolenes befatning med saken dersom ikke annet fremgår av loven her.

§ 6 tredje ledd siste punktum skal lyde:

Søksmål om å sette til side en voldgiftsdom etter kapittel 9 behandles etter de alminnelige reglene i tvisteloven.

§ 8 skal lyde:§ 8 Midlertidig sikring

Domstolene kan beslutte bruk av midlertidig sikring etter tvisteloven kapittel 32 til 34 selv om en tvist hører under voldgift.

§ 13 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Oppnevningen kan ikke ankes.

§ 15 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Kjennelsen kan ikke ankes.

§ 16 første ledd tredje punktum skal lyde:

Kjennelsen kan ikke ankes.

§ 4 første ledd første punktum skal lyde:

Dommer, fraværsdommer og rettsforlik, som er avsagt av en kompetent domstol i en konvensjonsstat med grunnlag i overenskomsten, og som etter konvensjonsstatens rett gir adgang til tvangsfullbyrdelse, kan fullbyrdes her i riket.

§ 5 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Enhver transportør som ønsker å gjøre sin regressrett gjeldende kan reise søksmål ved domstol i Norge om en av transportørene som har deltatt i transporten har alminnelig verneting i Norge.

Når søksmål skal reises mot flere transportører som har alminnelig verneting i Norge, har den regressøkende transportør rett til å velge i hvilken av disse kretser den vil anlegge saken.

Overskriften til § 481 skal lyde:

Bevissikring

§ 481 første ledd skal lyde:

Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28 4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller skip skal undersøkes. Krav kan også fremmes for tingretten for en havn skipet kommer til, eller tingretten for en havn mannskapet oppholder seg i.

§ 481 tredje ledd første punktum skal lyde:

For skipsføreren, rederen, skadelidte og andre berørte gjelder tvistelovens alminnelige vilkår for bevissikring utenfor rettssak.

Fjerde ledd oppheves. Femte ledd blir fjerde ledd.

En anke over kjennelse om oppløsning når et europeisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i SE-forordningen artikkel 7, har oppsettende virkning.

Rektor er institusjonens rettslige representant, stedfortreder og institusjonens talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten.

Bidrag som blir krevd inn før en dom er rettskraftig, eller etter at en farskapssak er gjenåpnet eller det er reist sak om endring av farskapet, skal avsettes og gjøres opp først når saken er endelig avgjort.

§ 3 femte ledd skal lyde:

Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.

§ 64 tredje ledd skal lyde:

Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven kapittel 36.

§ 12 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke i saker for Høyesterett.

§ 12 fjerde ledd skal lyde:

En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt som nevnt i tvisteloven § 3-4 annet ledd til samme tid fremlegge skriftlig orientering fra organisasjonen om prosessfullmektigens kvalifikasjoner.

§ 15. Bevissikring

Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

§ 11 første ledd annet til fjerde punktum skal lyde:

Slike opplysninger kan også kreves av andre som har vitneplikt etter tvisteloven. Tvisteloven § 24-8 tredje ledd gjelder tilsvarende. Avgjørelse som nevnt i tvisteloven § 22-6 første ledd annet punktum, § 22-7, § 22-8 annet ledd, § 22-9 annet til fjerde ledd, § 22-10 annet punktum og § 22-11 annet ledd treffes av tingretten.

§ 12 første ledd tredje punktum skal lyde:

Forvaltningsloven § 27 b annet punktum gjelder tilsvarende.

Gjenopning

Ei sak kan bli gjenopna av dei som er nemnde i § 5 bokstav a til d, dersom det kjem til nye opplysningar.

§ 17-1 første ledd skal lyde:

I søksmål om rettigheter eller plikter etter denne lov gjelder domstolloven og tvisteloven, med de særregler som går fram av dette kapittel.

§ 17-1 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse etter forrige punktum kan ikke angripes.

Overskriften til § 17-5 skal lyde:

Fristforlengelse og oppfriskning ved oppsigelse under sykdom, svangerskap, foreldrepermisjon, militærtjeneste mv.

§ 17-5 tredje ledd skal lyde:

Ved oppsigelse under permisjon ved svangerskap, fødsel, adopsjon eller omsorg for små barn etter §§ 12-1 til 12-6 eller under permisjon ved militærtjeneste mv. etter § 12-12 kan retten gi oppfriskning for oversittelse av fristene for å kreve forhandlinger eller for søksmål, dersom arbeidstaker krever det og retten finner det rimelig.

§ 17-7 første ledd skal lyde:

Under hovedforhandling og under ankeforhandling i lagmannsrett settes retten med to meddommere.

§ 17-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:

Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

I § 19-3 nr. 11 skal endringen av lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 11-1 nr. 4 tredje punktum lyde:

Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

§ 38 annet ledd annet punktum skal lyde:

Avgjørelser etter leddet her kan ikke angripes.

§ 39 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Avvisning etter paragrafen her kan ikke angripes.

§ 40 fjerde ledd skal lyde:

Beslutninger etter paragrafen her kan ikke angripes.

§ 42 skal lyde:§ 42 Anke

Utmarksdomstolens avgjørelser kan påankes til Høyesterett når anke ikke er avskåret etter loven her.

§ 43 tredje ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:

En part kan også bli pålagt å erstatte motpartens sakskostnader så langt disse er pådradd ved partens forsømmelser eller rettsstridig atferd. Tilsvarende gjelder når en part har trukket saken i langdrag eller gjort den utilbørlig vidløftig.

§ 43 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

For anke over utmarksdomstolens avgjørelser gjelder lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8.

§ 46 annet ledd skal lyde:

Domstolloven og tvisteloven gjelder så langt de passer for utmarksdomstolens virksomhet, dersom ikke annet er bestemt i loven her.

Oslo, i justiskomiteen, den 7. november 2006