5. Minimumskrav til ansvarlig kapital (pilar I)
Departementet foreslår en videreføring av kravet i gjeldende regelverk til at en finansinstitusjons ansvarlige kapital til enhver tid skal utgjøre minst åtte pst. av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt i forskrift, jf. lovforslaget del III (finansieringsvirksomhetsloven § 2-9a første ledd og del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10a første ledd.
Det beregnede kravet til ansvarlig kapital for kredittrisiko og markedsrisiko vil variere med risikoen i porteføljen, slik at plasseringer i aktiva med høyere risiko, og dermed høyere risikovekt, krever mer ansvarlig kapital enn plasseringer med lavere risikovekt. Dette har også vært situasjonen under gjeldende regelverk (og er også et sentralt formål), men kapitalkravet under det nye rammeverket er mer sensitivt for risiko. For kredittrisiko og markedsrisiko vil beregningsgrunnlaget være risikovektede eiendeler og poster utenfor balansen. For operasjonell risiko vil kapitalkravet i den grunnleggende metoden og standardmetoden i utgangspunktet være knyttet til inntekt etter en nærmere definisjon som inntas i forskrift.
Departementet foreslo i høringsnotatet å fastsette at beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og annen risiko. Når det gjelder beregningsgrunnlag for annen risiko, skrev departementet i spesialmerknadene i høringsutkastet at det kan diskuteres om det er nødvendig å angi et beregningsgrunnlag for eventuell annen risiko, eller om de tre øvrige risikokategoriene (kredittrisiko, markedsrisiko eller operasjonell risiko) kan tolkes slik at de dekker all risikoen som skal reguleres under pilar I. Departementet vil bemerke at det i utgangspunktet her dreier seg om risiko som skal være dekket under pilar I, men som ikke åpenbart faller inn i en av de tre brede risikokategoriene. Departementet har merket seg Sparebankforeningens høringsmerknad om at det for norske banker som opererer i det internasjonale penge- og kapitalmarkedet er viktig at det ikke innføres regler som kan misforstås av utenlandske investorer. Departementet har videre merket seg at de tre kategoriene kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko etter FNHs vurdering er dekkende i forhold til direktivforpliktelsene.
Departementet er enig med FNH og Sparebankforeningen i at det vil være uheldig dersom den norske lovteksten kan gi inntrykk av at reguleringen på dette området avviker fra det som gjelder i andre land det kan være naturlig å sammenligne seg med. Departementet foreslår å ta ut begrepet annen risiko fra lovteksten og understreker at risikokategoriene etter dette skal tolkes vidt, jf. lovforslaget del III (finansieringsvirksomhetsloven § 2-9a andre ledd og del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10a tredje ledd.
Videre foreslår departementet en nærmere spesifisering av hvordan beregningsgrunnlaget for henholdsvis kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko skal fremkomme, jf. lovforslaget del III (finansieringsvirksomhetsloven § 2-9a tredje, fjerde og femte ledd og del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10a fjerde, femte og sjette ledd.
Når det gjelder modellene for beregning av operasjonell risiko, har departementet merket seg høringsinstansenes innvendinger på bruken av begrepene grunnleggende metode, standardmetode og avanserte metoder. Tilsvarende innvendinger har vært reist i høringen av Kredittilsynets utkast til forskrift om operasjonell risiko. Departementet har i samråd med Kredittilsynet endret begrepene i lovforslaget til basismetode, sjablongmetode og AMA (avanserte metoder), jf. lovforslaget del III (finansieringsvirksomhetsloven § 2-9a femte ledd og del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10a sjette ledd.
Departementet har merket seg FNHs innvendinger til omtalen av tillatelse i konsernforhold i høringsnotatet. Departementet er enig med FNH i at artikkel 129 i direktivet synes å regulere tillatelse både for morselskap og datterselskaper enten disse er i samme land som morselskapet eller i andre EØS-land, og at det således ikke skilles mellom godkjennelse av institusjoners bruk av interne målemetoder på konsolidert nivå og på selskapsnivå i konsernet.
I brev fra EU-kommisjonen til CEBS av 27. februar 2006 fremgår det at tilsynsmyndigheten i konsernspissens hjemland etter kommisjonens tolkning har beslutningsrett også for datterbanker i vertslandet i tilfeller av uenighet om godkjennelse av bruk av interne modeller. Videre mener EU-kommisjonen at regelverket i konsernspissens hjemland skal gjelde for alle deler av gruppen og på alle nivåer i slike tilfeller. Avslutningsvis i brevet skriver EU-kommisjonen at gjennomføringen av direktivet i medlemslandene/EØS må ta hensyn til muligheten for at tilsynsmyndigheten i konsernspissens hjemland kan treffe beslutning om godkjennelse av bruk av interne risikostyringsmodeller, og mulige konsekvenser av slike beslutninger.
EU-kommisjonens tolkning kan innebære at andre lands regler kan komme til anvendelse også i tilfeller der det ikke er direkte uenighet. Dette som følge av at tilsynsmyndighetene kan måtte inngå kompromisser om hvilke regler som skal gjelde for hele gruppen, og på de ulike nivåer, som følge av at forskjeller i landenes regler kan vanskeliggjøre søknadsbehandlingen og beslutningen om eventuell tillatelse.
Departementet foreslår å fastsette i loven at interne risikostyringsmodeller kun kan benyttes for fastsettelse av kapitaldekningskravet etter særskilt tillatelse fra tilsynsmyndigheten, jf. lovforslaget del III (finansieringsvirksomhetsloven § 2-9a sjette ledd og del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10a åttende ledd.
For å ta høyde for usikkerhet knyttet til hvem som skal gjennomføre beslutningen i tilfeller av uenighet, foreslår departementet å fastsette i loven at tilsynsmyndigheten gir tillatelse til bruk av interne modeller, uten å spesifisere om dette vil være hjemlandets eller vertslandets tilsynsmyndighet for grensekryssende konsern.
Når det gjelder mulig anvendelse av andre lands regler for norske finansinstitusjoner og verdipapirforetak, antar departementet at lovforslaget del III (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-9 a åttende ledd og del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10 a tiende ledd, som gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om bruk av interne målemetoder, også kan hjemle bestemmelser om anvendelse av andre lands regler.
Dispensasjonshjemmelen fra kravet til ansvarlig kapital i gjeldende bestemmelser om kapitaldekning foreslås videreført, men myndighet til å dispensere, foreslås lagt til Kredittilsynet (og ikke til departementet som i dag) for å skape symmetri, slik at tilsynet på individuell basis kan bestemme både at kapitalkravet skal være lavere og høyere enn det beregnede kravet som følger av samme paragraf, jf. lovforslaget del III (finansieringsvirksomhetsloven § 2-9a syvende ledd og del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10a niende ledd.
Videre foreslås hjemmel for departementet til å fastsette nærmere forskrifter som utfyller de hovedprinsippene som følger av bestemmelsene om beregnede kapitaldekningskrav, jf. lovforslaget del III (finansieringsvirksomhetsloven § 2-9a åttende ledd og del IV (verdipapirhandelloven) § 8-10a tiende ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 a og verdipapirhandelloven § 8-10 a.