2. Formål med kapitaldekningsregelverket
Kapitaldekningsreglene innebærer at finansinstitusjonene og verdipapirforetakene skal ha en buffer i form av ansvarlig kapital for å stå imot den risiko for tap som de påtar seg gjennom sin virksomhet. Den ansvarlige kapitalen tjener som et vern for innskytere, de forsikrede og andre kreditorer og kunder mer generelt, og skal stimulere eierne til forsvarlig bankdrift ved at de selv kan tape egenkapital. Soliditeten til finansinstitusjonene er også viktig for å dempe medsykliske svingninger i utlånene som igjen kan bidra til å forsterke konjunktursvingninger i økonomien.
Kapitaldekningsreglene bygger på at sannsynligheten for at en finansinstitusjon eller et verdipapirforetak ikke skal klare å oppfylle sine betalingsforpliktelser, vil være stigende med gjeldsgraden. Et krav til begrensning av gjeldsgrad innebærer at den ansvarlige kapitalen skal være i et fast forhold til eiendeler og poster utenom balansen. Dette uttrykkes som en brøk der institusjonens ansvarlige kapital inngår i telleren, mens nevneren, som utgjøres av et beregningsgrunnlag der de ulike eiendelspostene veies etter den risikoen de regnes for å representere, skal være et uttrykk for den totale risikoposisjonen en institusjon har. Kravet til ansvarlig kapital kan virke begrensende på plassering i eiendeler og poster utenom balansen med høy risikovekt, ettersom slike plasseringer krever mer ansvarlig kapital enn plasseringer med lavere risikovekt. Kapitaldekningskravet skal ikke hindre institusjonene i å ta risiko, men skal bidra til at risikoen står i forhold til nivået på den ansvarlige kapitalen. Kapitalkostnader knyttet til den ansvarlige kapitalen vil også stimulere institusjonene til å prise risiko.
Kapitaldekningsreglene skal underbygge den finansielle stabiliteten ved at de bidrar til å sikre soliditeten i institusjonene og dermed også soliditeten i det finansielle systemet samlet sett. Bankene og andre finansielle institusjoner utgjør sammen med verdipapirmarkedene og betalings- og oppgjørssystemene det finansielle system. En økonomi er avhengig av at dette systemet fungerer som det skal. En ustabil finansiell situasjon kan forstyrre tilgangen på kreditt eller flyten av penger, med fare for konsekvenser for produksjon, sysselsetting og prisstigning. Det finansielle system har en sterk innebygd systemrisiko, dvs. at problemer hos enkelte aktører raskt kan spre seg til å ramme hele det finansielle system. Gode kapitalbuffere i institusjonene bidrar til å hindre et problem i å spre seg i systemet.
Komiteen tar dette til orientering.