Vedrørende Ot.prp. 61 (2005-2006) Lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.

Jeg viser til energi- og miljøkomiteens brev av 18. mai 2006 vedrørende ovennevnte.

Komiteen ber departementet utarbeide forslag til en formulering eller endring/tillegg til § 4-7 som åpner for og eventuelt ivaretar hensynet til at en konsernsjef kan sitte i datterselskapenes styrer for både nett og konkurranseutsatt virksomhet.

Jeg vil innledningsvis vise til at disse spørsmålene er grundig omtalt og vurdert i proposisjonen under punkt 3.3.7.3 på s. 40 - 41 "Krav til ledelsen". Som det der fremgår er bakgrunnen for lovforslaget § 4-7 annet ledd bestemmelsene i eldirektiv II artikkel 10 nr. 1 bokstav a og artikkel 15 nr. 1 bokstav a.

Direktivet oppstiller uavhengighetskrav på personplan gjennom forbud for personer som inngår i ledelsen i nettvirksomheten i en vertikalt integrert virksomhet mot samtidig å ha andre verv eller stillinger. De nevnte bestemmelsene i direktivet fastslår at de personer som tilhører ledelsen i nettvirksomheten ikke kan inngå i virksomhetsstrukturer innenfor den vertikalt integrerte virksomheten som direkte eller indirekte er ansvarlig for den daglige driften av produksjon og omsetning av elektrisk energi.

Hvem som har et slikt ansvar gir ikke direktivet noe klart svar på. Som påpekt i proposisjonen er direktivets bestemmelser ikke klare og entydige på dette punktet, og de etterlater flere tolkningsspørsmål. EU-kommisjonen har utarbeidet flere fortolkningsnotater om direktivets bestemmelser om unbundling, som heller ikke gir noen klare svar. Departementet har i utarbeidelsen av lovforslaget basert seg på tilgjengelige kilder, formålet bak bestemmelsene, norsk selskapslovgivning og tilgjengelig informasjon om gjennomføringen av disse bestemmelsene i direktivet i nordiske EU-land.

Styret og det enkelte styremedlem i norske selskaper har en betydelig mulighet til å øve innflytelse på driften og andre forhold i et selskap. Styret kan blant annet fastsette retningslinjer og gi instrukser med hensyn til den daglige ledelse. Plikten til å innføre forbud mot at personer i ledelsen i vertikalt integrerte virksomheter innehar dobbeltroller må derfor gjelde de personer som inngår i den daglige ledelse og i styret.

På denne bakgrunn har departementet kommet frem til at "ledelsen" i direktivet og lovforslagets forstand er de personer som har reell beslutningsmyndighet i selskapene eller virksomhetene. I lys av norsk selskapslovgivning omfatter dette de personer som inngår i den daglige ledelsen og i styret til virksomhetene. Departementets lovforslag er på disse punktene i full overensstemmelse med den forståelse av direktivet som er lagt til grunn ved gjennomføringen i Sverige og Finland, jf. blant annet SOU 2003:113.

Departementet har i proposisjonen drøftet hvorvidt direktivet legger noen begrensninger på konsernledelsens deltagelse i datterselskapenes styrer. Som det fremkommer av proposisjonen vil lovforslaget ikke være til hinder for at personer i ledelsen i morselskapet eller fra kontrollerende eier i den vertikalt integrerte virksomheten kan inngå i ledelsen i datterselskaper, herunder i styret. Direktivet og lovforslaget innebærer likevel den begrensning på deltakelse i ledelsen at personer i ledelsen i nettvirksomheten ikke samtidig kan inngå i ledelsen i konkurranseutsatt virksomhet innenfor den vertikalt integrerte virksomheten. Dette er et generelt prinsipp og gjelder for alle personer både utenfor og innenfor den vertikalt integrerte virksomheten. Lovforslaget inneholder på denne bakgrunn heller ingen særregel for representanter for de ansatte.

Dette betyr at hver enkelt person i ledelsen i morselskapet eller hos kontrollerende eier kun kan inngå enten i ledelsen i nettvirksomheten eller i konkurranseutsatt virksomhet. Dersom en person fra konsernledelsen inngår i styret i nett, følger det av direktivet og av departementets lovforslag at vedkommende samtidig ikke kan inngå i ledelsen (inkludert styret) i datterselskapene for produksjon og omsetning av elektrisk energi.

Som det er redegjort for i proposisjonen har enkelte i høringsuttalelser til lovforslaget tatt til orde for at det kun er styret som kollegialt organ som kan sies å ha indirekte ansvar for daglig drift, og ikke det enkelte styremedlem.

Bestemmelsen i direktivet retter seg mot enkeltpersoner og ikke mot styret som enhet. Direktivet er slik departementet ser det til hinder for en gjennomføring som åpner for at eksempelvis en konsernsjef er styreleder eller styremedlem i både nettvirksomheten og de konkurranseutsatte virksomhetene samtidig. Dette punktet fra høringen ble derfor ikke fulgt opp.

Departementet har i proposisjonen lagt til grunn at styret og den administrative ledelsen i et holding­selskap ikke anses som en selskapsstruktur med indirekte ansvar for daglig drift av produksjons- og omsetningsvirksomheten som utøves av datterselskapene, gitt at holdingselskapet og konsernledelsen kun utøver overordnet styring av underliggende virksomheter uten innblanding i dag-til-dag beslutninger.

I forarbeidene til forslag til endringer i den finske elmarknadslagen er det imidlertid uttrykkelig uttalt at også ledelsen i morselskapet ikke skal kunne ha sentrale posisjoner i nettvirksomheten.

Ved vurderingen av lovforslaget må det ses hen til at nettselskapets selvstendighet er et sentralt formål bak de nye bestemmelsene i direktivet. Dersom personer i ledelsen av morselskapet også sitter i eksempelvis nettselskapets styre, kan dette være med på svekke nettvirksomhetens selvstendighet. Ut fra formålet med direktivet kunne det argumenteres for at forbudet i § 4-7 burde omfatte styret og den administrative ledelsen i morselskapet i sin helhet.

Jeg har imidlertid som nevnt kommet til at en løsning som fremmet i proposisjonen er i samsvar med minimumskravet i direktivet, gitt at holdingselskapet og konsernledelsen ikke i for sterk grad detaljstyrer nettvirksomheten og samtidig sprer sin deltagelse i datterselskapene på forskjellige personer. Slik departementet ser det, synes det heller ikke som spesielt byrdefullt for de selskapene som kravene skal gjelde for at oppfølgingen av datterselskapene i noen grad må spres på forskjellige personer i ledelsen til morselskapet eller den kontrollerende eieren. Det må åpenbart være mulig for en konsernledelse å finne andre, minimum en annen person, til kunne ivareta styreverv enten i nettvirksomheten eller i de konkurranseutsatte virksomhetene.

Et forslag som skissert i komiteens brev vil etter min vurdering være direktivstridig. Etter min vurdering er det lite tilrådelig for Norge å legge opp til en endring som skissert i komiteens brev.